karelsk

På måten de røk sammen på kunne det fort ha blitt veldig stygt. Er jo størrelsesforskjell på de to. Poenget her er å løse det før de ryker sammen. Har ikke lyst på en intens slåsskamp der blodet flyter, og en eller begge blir kraftig skadet. Og når de først henger i nakkeskinnet på hverandre og "går i svart" er eneste løsningen å skille dem fysisk. Begge to er fullstendig klar over hvem om er sjef i familien, og det er ikke en sjef med fire ben. Svarthunden hadde en oppførsel vi aldri har sett noe i nærheten av før. Vi får vel prøve ut ulike løsninger og se hva som funker.

Vi har nå kommet hjem med et nytt familiemedlem. En liten karelsk bjørnehund på 8 uker. Men vi har fått en stor utfordring. Vi har to voksne hannhunder fra før. En kareler og en svart elghund. De har gått utmerket sammen før, litt knuffing har det vært, men ikke noe plagsomt. Det vi opplevde da vi kom hjem med nyvalpen var at svarthunden (han er eldst og har alltid vært sjef), ikke tåler synet på kareleren på 3,5 år. Han oppførte seg helt rabiat. Lå under sofaen, kjøkkenbordet eller sto ute og bjeffet, knurret og flekket tenner så det holdt, både når de andre to hundene var i nærheten eller han bare så snurten av dem. Hjalp ikke at vi ga klar beskjed på om at oppførselen er uakseptabel. Svarthunden tolererer valpen rimelig greit, men altså ikke den andre voksne hunden. Han er veldig oppmerksomhetssøkende mot meg og samboeren så tydelig at han slåss for å opprettholde plassen i familien. Er det noen som har godt råd om hvordan vi kan opprette roen i heimen igjen? Regner med svarthunden blir lei av å være grinete i lengden, men vi vil gjerne unngå at de to voksne flyr i synet på hverandre og slåss så inventaret spretter rundt dem. Nå er svarthunden på ferie hos naboen mens vi prøver å finne en løsning på hvordan få ham tilbake igjen. At det skulle bli noe knuffing mellom de voksne hundene regnet vi med, men ikke at det skulle være så ille. Sist gang vi introduserte valp i familien og vi hadde to voksne hunder fra før gikk det veldig greit. Noen som har opplevd det samme, eller kan gi gode tips og råd?

Som fersk og uerfaren jeger etter mange herrens år som driver, synes jeg dette med informasjon av jaktleder på post er veldig viktig. Jeg spør alltid en ekstra gang om skytesoner, avstander og hvor andre jegere sitter. Gjør at jeg føler meg sikrere når jeg setter meg ned. Jeg mener det er viktig at man føler seg komfortabel med å kunne spørre erfarne jegere om alt mulig før, under og etter jakta. Med en samboer som er jaktleder vet man litt om hvilke dilemmaer som kan dukke opp.