Jump to content

Rettssikkerhet i våpensaker- erfaringer!


20mm cannon

Recommended Posts

"men vi må faktisk akseptere noen tap i et fritt samfunn"

"hvor mange "små ubeleiligheter" ett liv er verdt"

Synes ærlig talt at et liv er mer verdt enn om noen mister muligheten til å få noen poeng på et skytestevne.

Men at våpen er et "must" - i vår tid??

Der er jeg ikke!!

Helt enig i at et liv er uvurderlig, og mer viktig enn at noen går glipp av et stevne eller to, men kan ikke se hvordan disse to henger sammen i praksis da det blir å ta mange for å kansje berge en i "tilfelle" noen skulle tippe over.
Samlivsbrudd, barnefordelingsaker, sjalusi osv med en historie med gjensidige beskyldninger,"trusler" mv er klare faresignal som også i saker med " solide personer "har medført tragiske episoder med skytevåpen.

Dette er faresignal som skal prioriteres når man ser at personen er våpeneier.

Vi kan like det over eller ikke , men etter loven skal her Politimesteren reagere.

Noe eksempler der rutiner sviktet, en betrodd politimann og en høyere marineoffiser:

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.6446266

http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/02/03/422353.html

Og dessverre det er flere saker der solide sindige menn gjør tragiske ting i dype livskriser.

Det er grenser for hva man beskytte seg mot med innføring av lover og byråkrati, det er vel også svært lite realistisk at etaten kan håndheve dette, når gjeldende regler ikke blir håndhevet tilstrekkelig.
Link to comment
Share on other sites

Synes ærlig talt at et liv er mer verdt enn om noen mister muligheten til å få noen poeng på et skytestevne

Vi snakker om litt mer enn å miste et par stevnepoeng, hva om du gikk glipp av all jakt ett år? For mange er jakta ett av årets store lyspunkter, noe de lever og ånder for hver dag. For andre er konkurranse livet, trening mental terapi og stevner det som motiverer en gjennom en kjedelig arbeidsuke.

 

Det er veldig mye i vårt samfunn som har diskutable fordeler og åpenbare ulemper, ikke bare for en selv men også for andre. Faktum er at vi godtar et og annet unngåelig dødsfall, fordi prisen vi måttet betale ville vært friheten vår. Noen ofre må man gjøre i et samfunn, men det bør gjøres av streng nødvendighet og ikke "for sikkerhets skyld" hver gang det kan være en liten økt risiko.

Link to comment
Share on other sites

"For "Bare" 22 år siden, kunne du ta trikken ned til oslo sentrum, kjøpe en hagle (uten å søke eller noe).. og ta trikken hjem med haglen i en pose.... Uten at noen reagerte."

 

Hmm!

 

Nå er det ca. 30 år siden jeg jobbet i Oslo - men husker godt at vi "tok vare" på en person som satt på Grorud-banen - med en lite skjult hagle :wink:

Link to comment
Share on other sites

@ Hassel....

 

Det er alltid kjipt å bli busta av en som var der.... Jeg så ikke Odvar brå brekke staven heller :oops:

 

Kunne du ikke heller tatt det på pm.. :wink:

 

Men for ca 15 år siden ble jeg på en måte "tatt" av politiet med en del automatvåpen bak i bilen..... Det gikk greit det også, men jeg fikk ingen nye venner bortsett fra en Nederlandsk trailersjåfør 8)

 

 

@ Shabob.. som Hassel så nådeløst poengterte.... det var ikke meg.

Edit: Dessuten er grorudbanen T-Bane.. Det blir noe helt annet... Dessuten Grorud er jo kjent for kriminalitet.. Så skjønner at dere tok han da.. selv den gang da :P

 

Edit 2... Men dette ble skikkelig OT

Link to comment
Share on other sites

"hva om du gikk glipp av all jakt ett år"

 

Da mener jeg at enkeltindividets behov for jakt - må vike!

 

Det jeg synes er viktig - er det samme som Istmus poengterer:

 

Påfølgende saksbehandling - som kan bli for dårlig håndtert!

Link to comment
Share on other sites

"hva om du gikk glipp av all jakt ett år"

Da mener jeg at enkeltindividets behov for jakt - må vike!

 

Men hvor mang enkeltpersoner må vike? Vi snakker ikke om tilfeller hvor det er åpenbart at om man ikke gjør noe så vil liv gå tapt, vi snakker også om de tilfellene man tar våpen "for sikkerhets skyld". Det er jo ikke slik at folk flest prøver å ta livet av motparten i en skilsmisse, vi må holde litt perspektiv på ting.

Link to comment
Share on other sites

Jeg får vel som vanlig stille meg på ordensmakstas side... Det er langt bedre med en del beslag for mye en et for lite.

Det jeg mener er kjernen i problemstillingen er

a) prosedyrer og omstendigheter rundt retur av våpen

b) hvordan det lagres, lagerføres og hvilken stand ting returneres

Link to comment
Share on other sites

Et hvert tap av menneskeliv er i seg selv tragisk.

@grevlingen1

I de to eksemplene på 2 staute statsansatte, hvor av en er politi

Hvis nå disse to ikke hadde hatt tilgang på skytevåpen, hvilken metode er det da sannsynlig de hadde brukt?

Hvis det nå var kniv, tror du offeret ville vært mindre død da etter 29 knivstikk i mage, bryst, hals og hode region?

Ville offeret vært mindre død om det sto en øks ned mellom ørene?

Jeg bare undrer på hva du mener om det?

Tror du folk ikke kan bli utsatt for kriminelle handlinger om vi inndrar alle skytevåpen i hele samfunnet?

Til info grevlingen, så er kniv det mest brukte drapsvåpen i Norge, og den mest brukte knivtypen er kjøkkenkniv fra IKEA.

Er det da grunn til å inndra alle "rambokniver" eller "samekniver"?

Hvor er egentlig logikken her?

Du prater om at i en konfliktsituasjon, så er alle våpeneiere potensielle drapsmaskiner?

Kan du vise oss noen velbegrunnet forskning på det området, statistikk osv.?

Eller driver du med bare noe som ikke er noe annet enn politisk korrekt synsing?

Dine argumenter holder ikke, all den tid man fratar noen en fritidsaktivitet, eller lignende, uten at det egentlig har skjedd noe som beviselig er kriminelt.

Det blir å dra til som det ytterpunkt som politiet i Egersund gjorde med en ungdom, de inndro førerkortet hans, pga. manglende edruelighet, fordi han drakk alkohol hver helg, tiltross for at han ikke hadde brutt noen trafikkregler.

Link to comment
Share on other sites

Det jeg mener er kjernen i problemstillingen er

a) prosedyrer og omstendigheter rundt retur av våpen

b) hvordan det lagres, lagerføres og hvilken stand ting returneres

Det blir ingen retur av de beslaglagte våpnene, når alt politiet foretar seg er å beslaglegge de, og uansett hva du måtte argumenter med, så argumenterer de så greit med at "samfunnets behov for trygghet, er viktigere enn den enkeltes behov for skytevåpen"!

Jeg har lest i denne tråden, og ser det at man er nødt til å gå til de skritt, at man må benytte seg av bekjente innenfor etaten etc. for å nå frem.

Det viser rimelig klart, at rettsikkerheten er totalt fraværende.

 

Jeg kan som en digresjon tilføye:

U.T. og en kompis ar i et barneselskap på et opplevelses-senter, og overhørte følgende mellom to kvinner:

Kvinne A: Har han slått deg?

Kvinne B: Nei!

Kvinne A: Da melder du han for psykisk vold, for det er like alvorlig som for fysisk vold!

 

Da reiste vi oss og gikk.

 

Hva om nå kvinne B går og anmelder X-mannen sin, og han er våpeneier?

Saken er fra starten uten substans, og det vil bli bortimot komplett umulig for han å kunne motbevise det.

Så herregud, beslagglegg våpnene hans, for sikkerhets skyld, og trener saken til han ikke orker mer.

Et tilfelle jeg kjenner til, så har våpeneieren argumentert mot forvaltningen i 8 år, kjørt 2 rettsaker og brukt nesten 1 mill. kroner, uten å få medhold.

Den saken startet også med en sur kjerring, fordi han kom for sent hjem fra jakt.

Nå har han gitt opp!

Han gidder ikke mer!

Link to comment
Share on other sites

Fant frem lit enkel statistikk fra Kripos:

I perioden 2000-2010 hadde vi i snitt 32 drap per år, kun 7 av disse var med skytevåpen. 8 av drapene skjedde mellom gifte, skilte, samboere eller tidligere samboere. Hvis vi tar litt lett på tallene snakker vi om at 25% av drap skyldes skilsmisse e.l., og 22% utføres med skytevåpen. Så selv om man tar våpnene fra alle som er i en slik situasjon snakker vi altså om to drap i året. Tar vi høyde for tilfeller hvor man ikke får noen forvarsel eller hvor drapet ville blitt gjennomført uansett våpentilgang snakker vi ikke om mange saker per år. Men tallet var nok litt høyere enn jeg forventet.

 

Forøvrig var det ca 20'000 skilsmisser/separasjoner per år i landet.

 

Edit: Disse tallene tar ikke for seg antall uregistrerte våpen som ble brukt, så antall drap som kan forhindres må bli noe lavere.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Eller for privat bilhold for den saks skyld. Det er en kjent sak at bil tar mange fler liv i året enn f.eks. trikk. :lol:

 

EDIT: Ok, det var et litt vel tynt innlegg. Poenget blir jo uansett at mange ting koster liv, og vi må godta en viss risiko for å ha noe som ligner på frihet. Våpen i privat eie kan selvsagt ta liv, men dette er liv som jeg tror i det store og det hele ville gått tapt uansett. Veldig lett å ta en kniv eller hammer isteden. Når det gjelder bil derimot, der ville nok en stor del av dødsfallene vært unngått hvis de eneste alternativene var buss, trikk og tog. Et forbud mot bil, eller innstramming av retten til å eie bil, er de fleste fortsatt ikke villige til å godta, da man føler at det tar fra en for mye frihet. Så frihet er uten tvil viktig, selv veid opp mot prisen av menneskeliv. Både for våpeneiere, og for alle andre.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Bil er fryktelig kjekt og greit å ha det, men ikke nødvendig nødvendig, slik som mat, klær og luft. Man kunne bygd ut det offentlige transporttilbudet noe voldsomt, og så forbudt bil. Det er ikke lenger nødvendig hvis man har bedre, billigere og sikrere alternativer, så da faller det argumentet bort.

 

Alt dette er selvsagt litt flåsete, men jeg synes sammenligningen har en viss verdi, om ikke annet så for å illustrere behovet vi har for frihet, selv om det koster.

Link to comment
Share on other sites

I dette vakra landet vårt, er det tre ting som virkeligt er farligt og det er flått, kniv og alkohol. Så for det beste for samfunnet måte vel væra å forby kniv og alkohol. Og siden eg ikke drikker og har bruk for kniv tar vi vekk alkoholen. Og spare samfunnet for masse penger og mange tragedier.

Link to comment
Share on other sites

For ordens skyld - jeg refererte til grevlingen1 i min post. Beklager hvis det ble oppfattet annerledes.

 

Det er selvsagt ikke noe i veien for at politiet kan rykke ut og beslaglegge våpen hvis situasjonen skulle kreve det. Fremgangsmåten kan sikkert diskuteres, men politiet har jo også sin egen sikkerhet å tenke på.

 

Imidlertid er vel problemet slik jeg skjønner det at det ikke fins klare kriterier for hvordan man skal gå frem etterpå. Selv har jeg ingen problemer med å forstå at beslaget i seg selv kan oppleves som en unødvendig ekstra belastning i en vanskelig situasjon, der man kanskje arbeider mot et system som i dag, basert på min erfaring, fremstår som diskriminerende og ubalansert. Da er det viktig at det foreligger klare retningslinjer for når, hvordan, og på hva slags vilkår de beslaglagte gjenstandene skal returneres. At skader på gjenstandene som oppstår som en følge av beslaget erstattes ved en eventuell tilbakelevering må være en selvfølge.

 

EDIT: Tok vekk OT.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

en gjenstand designet for

Hva ting opprinnelig er designet for er irrelevant, det eneste som til syvende og sist teller er hva det brukes til. Og jeg er enig i at feks biler har en større nytteverdi, men mange av ulykkene skjer ved ren rekreasjon (altså råning). Vi kunne regulert ting mye strengere med fartssperrer, alkolås og effektbegrensinger, og det ville spart noen liv. Men vi gjør det ikke fordi vi alle aksepterer et og annet dødsfall som prisen for den friheten en bil medfører.

Link to comment
Share on other sites

Trenger ikke forby bil, men tilate kun køring til og fra jobb. Glem søndagsturer, glem turen til kinoen-restauranen eller annen valgfri fritidsaktivitet, råning er bare å glemme. Eneste postitive med dette er vel at du har en gyldig grunn at ikke besøke svigermor :lol:

 

Snakker vi "must" går hyggekjøring med bil bort. Motorsykkel sa du? Glem den! Fritidsbåt? Du kødder nå eller? Vill du spare liv, er det i disse sektorene man skal begynne.

Link to comment
Share on other sites

Grevlingen1 gnager videre på at "selv sindige personer" etc kan forårsake tragedier og derfor er det berettiget at politiet tar beslag i våpen for en periode, at Politimesteren ikke har noe valg men må reagere når det er "ekskalerende konflikter".

 

Vel, hvis dette i alle tilfeller hadde vært besluttet av Politimesteren selv hadde det kanskje vært i hvert fall et snev av rettssikkerhet i dette, men det er ikke tilfelle. Det er jourhavende jurist som beslutter om utrykking og beslag, når det er snakk om væpnet utrykking må man kanskje litt høyere opp i systemet.

 

Ser du på de to tilfellene Grevlingen1 viser til, så synes jeg ikke de er særlig representative for det vi snakker om. Politimannen var jo en høyt betrodd tjenestemann som hadde eget tjenestevåpen, men som stjal en kollegas våpen for å utføre gjerningen sin.

 

I Ramsland-saken var alle de klassiske signalene der, og det kan fastslåes at han burde vært fratatt sine våpen lenge før skytingen fant sted. Jeg vet ikke hvem som sviktet her, men forholdet var etter min mening åpenbart.

 

Det er derimot en del andre episoder som har vært referert både i denne og andre tråder her på Kammeret hvor politiets aksjoner fremstår som klare overgrep, utrykking med blålys og Delta, påsetting av håndjern og plassering i ventecelle på en melding fra "noen" som mener de har hørt skudd etc.

 

Det er stilt spørsmål om hvor ofte det skjer at en "rolig og sindig" person tar sitt våpen og dreper noen med det. Andrew Walls har prøvd å se på det, dvs å finne ut hvor ofte det skjer drap med et lovlig og registert våpen, og kom til at det i løpet av de siste ti år (før Utøya) syntes å være et drap annet hvert år. De øvrige drapene med skytevåpen kunne tilskrives bruk av ulovlige og uregistrerte våpen, således synes alle de tre drapene i 2012 å kunne tilskrives kriminelle med ulovlige våpen. Det var derimot så langt jeg kunne se 13 drap med kniv i fjor, av de tilsammen 29 drapene som Dagbladet hadde oversikt over.

 

Fakta burde etter min mening mane noen og enhver til litt "sindighet". Det er tragisk når noen drepes, om det skjer med skytevåpen, kniv, balltre eller bil, men som til og med Alexandra skriver i Gjørvrapporten, kap 16.2, man kan ikke i vårt samfunn eliminere alle faremomenter uten å legge uakseptable begrensninger på folks livsutfoldelse (og vær snill og ikke kom med den at å drepe folk ikke er en aksptabel livsutfoldelse, det er i tilfelle ren demagogi).

 

Jeg mener at et drap annet hvert år med lovlige og registrerte våpen ikke er en uakseptabel pris å betale for at 485 000 våpeneiere skal få kunne utøve sine hobbyer. Det dør folk på fotballbanen, i skiløypa og i andre idrettsarrangemanter også, man snakker da ikke om å forby idrett for det. Det dør vel forresten flere folk hvert år av bistikk enn det det drepes med lovlige våpen, men det er ingen som en gang kommer på tanken å forby biehold av den grunn. (Ok, dette er også demagogi 8) )

 

For å runde av, det er mye som er farlig, men som vi tolererer allikevel. For å sakse en fra Smørekoppens Visebok (Studentersamfunnet ved NTNU), det var den lille førsteårsstudenten som sa: Tobakk er farlig, og sprit er farlig, og jenter er visst heller ikke særlig helsefremmende. :lol:

Link to comment
Share on other sites

Man kan jo lure på hvordan man overlevde før med mindre detaljstyring av enhver bevegelse, det var vel mer vanlig å vurdere personen. Jeg har ingen eller få negative selvopplevde episoder med ordensmakten selv, annet enn andrehånds historier. En eventuell felles organisasjon for jegere og skyttere vil kunne hjelpe, eller tvinge gjennom god orden i lovanvendelse. Grevlingen vil ha flere/strengere lover, og lovanvendelse, jeg mener uten å ha kapasitet til å følge opp de vi har er dette tåpelig.

Link to comment
Share on other sites

Tema= En bedre rettssikkerhet for våpeneiere= Politiet må ha noe mere konkret, enn en bekymringsmelding fra en forsmådd ex-svigermor, for å ha lov til å inndra skytevåpen.

 

Legger man lista for politiets mulighet til inndragelse høyt nok, vil sansynligheten for en urettferdig inndragelse være så lav, at problemet med oppbevaring og indragelsestid hos politiet forsvinner av seg selv.

 

Ingen liv vil være hverken reddet eller tapt som følge av dette. Eksempel: Hvis jeg virkelig ønsket å ta mitt eget liv, så hadde det ikke hjulpet å beslaglegge mine skytevåpen. Jeg ville vært i stand til det uansett. Hvis målet er å redde livet mitt, så må du fokusere på hvorfor jeg ønsker å dø, ikke hvilken redskap jeg kan velge å bruke. (Bruker selvdrap i eksempelet, for å minske rissikoen for en uberettiget bekymringsmelding. Er såpass dårlig likt, at potensielle bekymringer er få :lol: )

Link to comment
Share on other sites

Som sagt, så er det altså et gapende behov for å få en rutine på etterspillet av slike beslag. hvor lange kan man beholde uten dom fellelse? hvor lenge kan man forholde seg til en påstand som ikke er dokumentert? osv

 

Siterer denne jeg. Hassel oppsummerer tråden med tre setninger som forbundene i Norge absolutt bør jobbe med. Jeg blir ikke forbauset om politiet selv ønsker klarhet i disse spørsmålene og vil ha et regelverk å forholde seg til.

Link to comment
Share on other sites

Godt poeng 32-40, psykiatrien kommer inn her, det finns mange historier om manglende hjelp pga. kapasitet, som har resultert i episoder i etterkant.

Link to comment
Share on other sites

Jeg blir ikke forbauset om politiet selv ønsker klarhet i disse spørsmålene og vil ha et regelverk å forholde seg til.
Tja.. Med mindre de foretrekker å kunne gjøre akkurat som de vil, uten at det ser ut til å få noen konsekvenser.

 

Våpeneierens rettssikkerhet er borte for lenge siden. Den kommer ikke tilbake ved å bemidle en ekstra politibetjent som får jobben med å olje inn inndratte våpen i politigarasjen. Men en kort tidsfrist for å beholde inndratte våpen uten bevislige grunner, kan ha en positiv effekt. Dette kan faktisk heve terskelen for å gidde å inndra i utgangspunktet. De må jo sitte igjenn med litt tid til å fange skurker også. Det er vel så viktig som å kjøre frem og tilbake med våpenskap.

 

......Ja.... For de må vel levere hjem til deg også, hvis tinga dine ble hentet ubegrunnet? Spør fordi jeg aldri har vært borti slikt, men lurer på hvor god service skattetrekket egentlig gir. :lol:

Link to comment
Share on other sites

men lurer på hvor god service skattetrekket egentlig gir. :lol:

 

Service hos "onkel blå"? You must be kidding :lol:

 

OT: En jeg bistod ble hentet på sykehus, iført sykehuskittel, og kjørt til politikammeret for avhør. Etter avhøret ble han satt på gata, fremdeles i sykehuskittel og måtte ta seg tilbake til sykehuset selv. Ikke snakk om å kjøre han tilbake. :overrasket:

Link to comment
Share on other sites

......Ja.... For de må vel levere hjem til deg også, hvis tinga dine ble hentet ubegrunnet? Spør fordi jeg aldri har vært borti slikt, men lurer på hvor god service skattetrekket egentlig gir. :lol:

 

:lol::lol::lol:

Skulle likt å se politiet faktisk gjøre rett og sjel for seg der..

 

Kan liksom ikke se for meg en politimann stårnde i døra med lua i handa og si: "beklager at vi gjorde en feil og beslagla våpnene dine, men her kommer vi med dem igjen. Hvor vil du at vi skal sette dem?"

 

Hadde ærlig talt blitt GLAD dersom noen av politimennene her inne kan bekrefte at så har skjedd :)

eller om noen annen kan bekrefte det.

Link to comment
Share on other sites

Tråden er desverre betegnende for riketstilstand, og det tegner seg ett stadig klarere bilde av at man ikke har hengt med i svingene hva angår behovet for å styre politi og forvaltning.

 

I dag er man nøye med å innføre alle slags pålegg for den jamne borger, men har ikke samtidig oppdatert kontrollen over politi og forvaltning.

 

Som nevnt kan man ikke vente at bukken klager over at havresekken står fritt tilgjengelig til enhver tid (noe annet ville nok vært rart), så her er det politikerne og Justis departementet som ikke har gjort jobben sin med å sikkre borgerne ett minimum av sikkerhet mot systemfeil.

 

Jeg har alltid reagert på at politiet kan komme på døra med ransakelsesordre basert på mistanke om eierskap av ulovlig våpen, og gjennomføre ransakelse/beslag av våpen når man på stedet kan bevise sin uskyld. At en tjenestemann har fått en ordre betyr da ikke at man "blindt" skal følge ordre når man ser at grunnlaget "smuldrerbort" for øynene sine. (Man får litt av den samme følelsen som når man leser om norsk politi under okkupasjonsårene, og ser hvordan man da toet sine hender med etter mitt syn minimale konsekvenser i etterkrigstiden).

 

Situasjonen er i dag tredelt:

1: Inndraging/beslag skjer på stadig tynnere grunnlag av preventive hensyn (les manglende resurser til der og da finne ut av hva som skjer).

2: Har inndraging/beslag på feil grunnlag / av prevantivt hensyn først skjedd, er vilje og evne til å sluttføre saken nesten lik null. Og all bevisbyrde virker hvile på fornærmedes skuldre.

3: Når slike saker er ferdig etterforsket / bevis lagt frem og resultatet er henleggelse (selv om man i prinsippet ofte har bevist intett straffbart forhold), er der ingen automatikk i retur av eiendeler. Tvertimot kan det virke som om forvaltningen bruker punkt 1 som begrunnelse for varig inndraging av våpenkort.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Jeg stiller meg sterkt tvilende til at politiet noen gang har kommet tilbake med urettmessige beslagelagte våpen, og beklaget hendelsen samt at de har skremt vettet av en fullstendig lovlydig og intetanende våpeneier. Folk har fått tilløp av post-traumatisk-stress syndrom av slikt.

Link to comment
Share on other sites

Skal vi styrke vår rettsikkerhet i våpensaker må vi komme med forslag og ordninger som kan fungere:

 

De fleste er enige i at Politimesteren, politi osv i gitte saker har behov og grunn til våpen beslaglegges/ tilbakekalles.

 

De fleste er også enige i at rutiner og regler etter beslag er mangelfulle/ dårlige.

 

Hvis dere leser linken under og putter inn våpen der det står førerkort har dere en enkel oppskrift jeg tror ville dekke både samfunnets nehov for sikkerhet, politiets rolle og rettsikkerhet for våpeneieren:

 

http://www.domstol.no/Enkelt-domstol/Sor-Trondelagtingrett/For-deg-som-skal-i-retten/Straffesaker---oversikt/Forerkortbeslag/

 

Gi innput til din klubb, forbund osv at de kan jobbe med vår rettsikkerhet ved våpenbeslag.

Link to comment
Share on other sites

@M67

 

Historien din rundt beslaget av helt låst/uåpnet våpeskap og en hagle på utsiden med påfølgende bot og tilbakelevering både uåpnet våpenskap og hagle bærer nok en gang preg av en kammerhistorie der bare litt eller ikke den virkelige sannhet kommer frem.

 

Politiet beslagla ett låst våpenskap ....uten å åpne dette...for siden å levere det tilbake uåpnet?

 

- Hva stod det da i beslagsprotokollen?

 

- En hagle var i bebodd hjem med våpeneier tilstede og våpeneier fikk bot for ulovlig oppbevaring?

 

- Hva stod i det vedtatte forelegget som årsak for boten?

 

Historien din forteller at den bøtlagte ikke aner eller har fått lese dokumentene dvs grunnlaget for pågripelsen og bøtleggelsen...

 

- Som siktet osv i en straffesak har selvsagt personen rett til (vanligvis via sin advokat) rett til alle saksdokument. Er folk så naive(dumme) at man ikke ser sakens dokument ?

 

M67 mulig at saken baserer seg på ett snev av realisme...men hvor naiv og dum skal en våpeneier være?

Link to comment
Share on other sites

Grevlingen1:

 

Jeg hadde status som mistenkt i en sak og var innkalt til forhør. Da forlangte jeg å se enkelte dokumenter i saken, og ble nektet det med begrunnelse at "vi leverer ikke ut slike dokumenter". Der og da ringte jeg følgelig til min forsvarer, og ga telefonen til politiadvokaten. Samtidig sa jeg at jeg forklarte meg overhodet ikke før jeg hadde sett disse dokumentene, om det så skulle skje ved at politiet først utleverte dokumentene til forsvarerer slik at jeg kunne få de fra han.

 

Da ga politiadvokaten etter, han innså at jeg hadde rett til å se disse.

 

Et klart forsøk på misbruk av makt fra politiets side, som bare ble tilbakevist fordi jeg kjenner mine rettigheter. Det er nok ikke tilfelle for de fleste, slik at det nok forekommer overgrep fra politiets side overfor vanlige folk som ikke er så godt innsatt i hvilke rettigheter de har, når politet selv ikke er interessert i å påse at de ikke trår over streken.

Link to comment
Share on other sites

hvor lange kan man beholde uten dom fellelse?

Jeg tror vi kan bruke beslag av førerkort som en god modell, ved å hekte oss på systemer som gjelder for majoriteten av befolkningen sikrer vi oss lettere et reelt rettsvern:

http://www.domstol.no/Enkelt-domstol/Sor-Trondelagtingrett/For-deg-som-skal-i-retten/Straffesaker---oversikt/Forerkortbeslag/

 

Ved grove brudd på vegtrafikkloven kan en polititjenestemann midlertidig tilbakekalle føreretten ... Dersom den mistenkte ikke samtykker ... må spørsmålet innen 3 uker oversendes tingretten til avgjørelse.
Link to comment
Share on other sites

Jeg mistet lappen etter ett fall. (Og feildiagnosert med hjernesvulst osv.. som følge av det, siden innskrivende lege på sykehuset behersket Norsk dårlig)

 

Førerkortet blir da inndratt "intill videre" fordi man ikke lenger fyller de medisinske kravene for å føre bil.

Dette er jo ikke ett førerkort beslag av politiet, men jeg måtte levere det, og det er politiadvokaten som er inndragende myndighet.

 

Siden jeg har mistet det på feil grunnlag (medhold i det fra fylkesmannen) så ønsket jeg selfølgelig å klage, og ville derfor ha innsikt i sakspapirene. Det tok 7 SYV månter fra jeg leverte søknad om innsyn til jeg fikk det!

Det samme gjalt epikrise/Journal fra sykehus. det tok tre månter.

 

Det gjennomgående er at ingen forholder seg til forvaltningsloven.

Hadde dette vært et våpenbeslag, ser jeg fort at jeg kunne stått enda mer rettsløs.

 

edit: For morro skyld, kan jeg jo si at behandlingstiden hos fylkasmannen er 12-16 uker, og siden en spessialisterkæring hadde "gått ut på dato" tar der 3mnd ventetid på spessialist, +12-16 uker hos fylkesmann + ukjent behandlingstid hos politiet + ukjent behandlingstid på trafikkstasjon før jeg får lappen tillbake... og ingen kan svare meg sikkert på om jeg må kjøre opp på nytt, eller om jeg bare får lappen i posten :winke1:

Edit2 og for dere som lever i en verden der forvaltningen ikke gjør feil... Jeg ble plutselig Namibisk statsborger i folkeregisteret.... Fikk vite det på fødestua... Det ble litt Baluba :roll:

Link to comment
Share on other sites

Jeg kan bekrefte at det kan være beheftet med en del plunder å få se straffesaksdokumenter. Men beslag av våpen er vel i seg selv en forvaltningssak, ikke en straffesak, selv om begrunnelsen kan være bekymringsmelding med påfølgende mistanke om straffbare forhold? (med forbehold om at koffeinnivået mitt er litt lavt)

 

I forvaltningssaker har en part et sterkere innsynskrav enn i straffesaker - dokumentene skal utleveres uten unødig opphold, og regelen om forvaltningens opplysningsplikt gjelder, det vil si at politiet av eget tiltak bør opplyse om retten til partsinnsyn, klagemuligheter m.m. Det skal ikke være nødvendig å engasjere advokat for å ivareta sitt tarv i møte med det offentlige.

 

Tretvoll: Din erfaring er dessverre ikke unik for den typen saker, så snart helsevesenet skal involveres i forhold til spesialistuttalelser m.v. tar det fryktelig lang tid på grunn av kapasitetsproblemer. Det er et håp om at utlevering av informasjon fra pasientjournaler skal gå litt mer på skinner når løsninger som MinJournal kommer seg gjennom pilotfasen og kan tilbys av flere helseforetak.

Link to comment
Share on other sites

2002

Konflikten mellom HA og Bandidos er på sitt høyeste. En bekjent havner ved tilfeldighet på to fester hos HA. Han kjører HD men har ingen tilhørighet til HA og et rent rulleblad. Politi ligger i buskene og overvåker festene og hvem som er der. Etter litt tid får han beskjed om tilbakekalling av våpenkortet grunnet omgang med HA. Vedtaket blir anket men oppretholdt. Våpenet var ei pumpehagle.

Var det en riktig avgjørelse?

 

Tenkt senario

Jeg havner i krangel med en og han truer med å bruke våpen for å ta livet av meg. Jeg andmelder saken og rutinemessig blir våpnene hentet. Etter ei tid blir saken henlagt på bevisets stilling siden det er ord mot ord.

Skal han da få våpnene tilbake?

 

I Norge er det sånn at det å bli frikjent for noe ikke nødvendigvis betyr at man er uskyldig. Finnes mange eksempler der folk er frikjent men har måtte betale erstatning (Birgitte Tengs saken) eller frikjent men nektet erstattning fra forsikringselskap (branner).

Link to comment
Share on other sites

Selv om jeg kan forstå at det trettvoll skriver høres ut som sprøyt... så kan jeg bekrefte at det er sant.

 

Men jeg vil kommentere litt rundt det med beslag og foranledninger til slikt.

Via jobb, er jeg av og til i konntakt med barnevernet, nok en institusjon som ofte fremstilles som en ansvarsfri overgrepsinnstans. Og det er soleklart at de også gjør feil, og det feil med tragiske konsekvenser. Men de, som politiet gjør også veldig, veldig mye bra og riktig. Og som politiet så har også barnevernet taushetsplikt, så når den forulempede får fri tilgnag til kammerater, media og internet er det en versjon som presenteres, den som den ene siden kontrollerer.

 

Sp jeg står fortsatt for at det som bør skje, for å styrke våpeneierens rettsikkerhet - er at vi får et bedre regelverk rundt det som skjer etter beslaget. Og jeg tor førekort malen er en meget god vei å gå. Skal se om jeg får gjort noe mer med det....

Link to comment
Share on other sites

Tenkt senario

Jeg havner i krangel med en og han truer med å bruke våpen for å ta livet av meg. Jeg andmelder saken og rutinemessig blir våpnene hentet. Etter ei tid blir saken henlagt på bevisets stilling siden det er ord mot ord.

Skal han da få våpnene tilbake?.

 

Ja. Han får våpnene tilbake. Vet om en som gjorde det i en lignende sak.

Link to comment
Share on other sites

Jeg syntes dette er meget interresant, problemet blir jo ytterligere konkret når våpenet utgjør en betydelig verdi. Om politiet beslager urettmessig er Par med Purdey haggler med en verdi på over en halv million kroner. Saken blir avsluttet med intet straffbart forhold. Eier får igjen våpnene med bulker i piper, hakk i treverk og rust på låskassen. Våpnene har da kun en brøkdel av verdi. og en reperasjonskostnad som vil koste flere hundre tusen. Hvordan står dette i forhold til trådstarters problemstilling? Tror vel neppe at forsikringsselskapet derstatter i et slikt tilfelle.

 

har også en kuriosa sak fra min tid hos Purdey. politiet skulle på rutinemessig innspeksjon. Det var en liten brautende tass som var med. hos de som ferdigjør våpnene står det en noen våpenskap hvor de oppbevarer ferdigstilte våpen. Akkurat denne uken ble mange våpen ferdigstilt, og mange var i tillegg svært påkostet. tror verdien på skapet var over 10 millioner... Denne lille brautende politimannen var veldig eplekjekk og skulle kontrollere dette våpenskapet og tok fart og ga det et skikkelig spark. Hele skapet ristet og vedkommende ble gjort oppmerksom på hva som faktisk var inni. Heldigvis gikk det bra, men vedkommende politimann, kom aldri igjen!!!

Link to comment
Share on other sites

En bekjent havner ved tilfeldighet på to fester hos HA
:lol: Liker når ordet tilfeldighet blir brukt i slike sammenhenger. Med mindre lokalene var fulle av damer, som "tar'n i ræva uten å syte, og svelger uten å brekke seg" så burde han visst bedre enn å henge med slike kompiser. :lol:

 

P.S. Har her tatt høyde for at HA, kan være forkortelse for både Hells Angels og Hamar Arbeiderblad :lol:

Link to comment
Share on other sites

Guest
This topic is now closed to further replies.
×
×
  • Create New...