Jump to content

Rettssikkerhet i våpensaker- erfaringer!


20mm cannon

Recommended Posts

Problemet er nok at lovverket åpner for så utrolig mye mer enn det menigmann er klar over.

Politiet har mye, svært mye mer makt/sanksjons muligheter enn hva de fleste er klar over. Så henlegelser går nok mye på at selv om politiet har oppført seg tåpelig og kanskje direkte dumt, så er de fortsatt innen for lovverkets begrensninger.

Dette ser man når man leser mange av henlegelsene, da refs deles ut over en lav sko for dårlige skjønn og dårlig politi arbeidet i henlegelsene. Det virker ofte som om at de ønsker å straffe/ta hardt ned i vedkommende tjenestemenn for det de har gjort, samtidig som de ikke rent teknisk har gjort noe galt. Eventuell Straff/reaksjoner/sanksjoner av den enkelte politimester holdes hemmelig, slik at de som er utsatt for tvilsomme handlinger ikke får noen følelse av rettferdig behandling.

Link to comment
Share on other sites

Men kjære dere da, jeg prøver bare å si at henleggelsesprosenten er påfallende høy. Er dette helt fremmed? Er det så vanskelig å innrømme at det faktisk finnes noen lite egnede politifolk der ute, akkurat som i alle andre yrkesgrupper? Jeg sier ikke at politifolk er noe verre enn alle andre, men de er jaggu ikke merkbart bedre heller. Er det ikke engang litt påfallende at Spesialenheten for Politisaker henlegger over 90% av sakene sine, mange av disse uten etterforskning?

 

Et par kjappe linker:

 

http://www.dagbladet.no/nyheter/2007/06/30/504985.html" target="_blank

 

http://www.ostlendingen.no/nyheter/elve ... -1.7395249" target="_blank

 

Er det rart at noen velger å ikke anmelde, både fordi de er redde for represalier og fordi de ser at det ikke monner uansett?

 

Jeg tror så gjerne at de politfolkene som deltar i denne tråden er oppegående mennesker som representerer yrket sitt på beste måte. Det er mangelen på evnen til å innrømme feil, enten hos seg selv eller kollegaer, som jeg reagerer på. Jeg føler meg ganske habil i mitt yrke også, men det er ikke tvil om at jeg har begått feil før og vil gjøre det igjen (selv om jeg ikke er med i millionkluben enda), og det er heller ikke tvil om at jeg har noen dårlige kollegaer der ute. Dette kan jeg godt innrømme, og det kan de fleste andre folk og yrkesgrupper også.

Link to comment
Share on other sites

At der finnes dårlige epler, som alle er tjent med å bli kvitt, stemmer helt sikkert. Videre er det også riktig, som påpekt, at det kan gjøres mye som er kritikkverdig uten at det er straffbart. At spesialenheten henlegger betyr ikke nødvendigvis at det ikke gis noen form for administrativ forføyning eller omplassering (forhåpentligvis ikke oppover) av den det gjelder.

 

Likevel tror jeg nok at størstedelen av sakene som henlegges simpelthen er grunnløse, usaklige eller rabiat galskap. Folk vil gjerne anmelde både politi, barnevern og psykisk helsevesen for å ha gjort jobben sin, bare fordi vedkommende er uenig i at han skulle tvangsinnlegges eller at barna måtte tas hånd om. Slikt kan jo være dramatisk nok, men tjenestemenn kan ikke straffes for lovlige tjenestehandlinger bare fordi noen er uenige i lovverket eller i helsevesenets vurderinger. Det er så vidt jeg vet ikke lov å nekte å ta imot anmeldelse av tjenestemann, uansett hvor rablende psykotisk den "fornærmede" måtte fremstå. Dette for at ikke " gode kolleger" skal kunne sile vekk ubehagelige saker. Resultatet er at spesialenheten må bruke mye tid på å henlegge vrøvl.

Link to comment
Share on other sites

Vill tru at den store graden av henleggelse av saker komme av akkurat det som nevnes, hevn. Folk skal ta igjen og prøver seg da på en anmeldelse.

Og nei, jeg er ikke og har aldri vart i politiet. Og joda har noen fartsbøter jeg også samtidlig som jeg har sett helt klart ulemplig oppførsel av myndighetspersoner deriblandt norsk politi.

 

Men kan vi holde dette on topic nå tru?

Link to comment
Share on other sites

Og det er nok også mange av de henlagte sakene som er henlagt... fordi det ikke var noen sak, til tross for at den anmeldte følte seg veldig forulempet.

 

Det er ikke tvil om at svært mange av henleggelsene er korrekte, bl.a fordi anmeldelsen til SEFO er en "hevn-aksjon, og fordi terskelen for å straffeforfølge en polititjenestemann er svært høy, høyere enn folk flest er klar over, og høyere enn det folk flest aksepterer.

 

Alle de ti sakene som involverte dødsfall og politiaksjoner er jo henlagt, mens en del av disse nok hadde ført til tiltale for uaktsom drap dersom det var snakk om en privatperson, Obioora-saken f.eks.

 

Og skal du virkelig bringe en politibetjent i forlegenhet kan du bare hviske: Maridalen (ti polititjenestemenn arresterte en biltyv i Maridalen i Oslo etter en biljakt. På en eller annen måte hadde biltyven fått armen brukket, men det var ingen av de 10 som hadde sett noe som kunne føre til det).

 

Jeg så forøvrig at det i 1. halvår 2012 ble utstedt et forelegg mot en politibetjent som hadde kjørt i 82 km/t i en 50 sone. Det stod ingen ting om inndragning av førerkort der, og det stod ingen ting om en eventuell anmeldelse (ut over SEFO). Andre med samme delikten risikerer fengselstaff og lang inndragning av førerkort.

 

Det var også en som hadde fått et forelegg på 15 000 kroner for å ha oppbevart 5 rifler, 2 pistoler og en revolver samt 1500 patroner i strid med regelverket. Jeg har en kamerat som ble tatt for nesten det samme, det var 4 rifler/hagler, en pistol og en revolver samt 10-20 patroner. Han fikk også 15 000 kroner i bot, og i tillegg 21 dager betinget fengsel og inndragning av våpenkortene slik at han måtte selge våpenene. Fikk politimannen inndratt noen våpen eller noen fengselstraff i tillegg?

Link to comment
Share on other sites

En selvopplevd hendelse - vedr. henleggelsesstatistikken:

 

En person stjal en bil.

Bilen fant vi i en oppkjørsel - med mannen i.

 

Min kollega gikk ut - og fikk kastet seg unna idet tyven "smalt inn i" politibilen.

 

Jeg kom meg inn i den stjålne bilen, og ble passasjer :smile: noen hundrede meter - innen jeg fikk "nøytralisert" sjåføren.

Bilen endte i grøfta - og vi rullet rundt to ganger.

 

Andre trafikanter - kom til stedet - og hjalp min kollega med å dra sjåføren ut av bilen (som lå på taket).

Jeg lå delvis fastklemt inne i bilen på det tidspunktet.

 

Den pågrepne ble påført håndjern - og kjørt inn til arresten.

 

Jeg ble anmeldt for å ha satt ham i fare - da jeg nøytraliserte ham - slik at bilen kjørte ut av vegbanen.

Jo - jeg kan være enig i at det var en faresituasjon for oss.

Men heller "gå rundt" i 70 km/t, enn å bli med på en hasardiøs biltur med en meget ruset sjåfør.

 

Jeg ble ögså anmeldt for å ha sittet på ryggen hans - og slått hodet hans gjentatte ganger i asfalten - før han ble iført håndjern.

 

Hvordan kunne jeg ha gjort det?

Jeg satt jo i bilen - mens min kollega, og andre trafikanter pågrep ham.

 

Saken ble henlagt - som intet straffbart forhold.

 

Hvis flere anmeldelser - har like feilaktig innhold - vil statistikken bli dyster lesning for noen :wink:

Link to comment
Share on other sites

Du har helt rett Ken Adams, det blir off topic. Det er lett å la seg rive med når det diskuteres ser du. :mrgreen:

 

Når det gjelder rettsikkerhet i våpensaker har jeg (heldigvis) ingen personlige erfaringer, så nå skal jeg lene meg tilbake, lese mer og skrive mindre, ihvertfall i denne tråden.

Link to comment
Share on other sites

Det ser jo ut til at ingen er direkte uenige i at rettstilstanden til våpeneiere er mangelfull på dette området.

 

Hva kan så hver enkelt av oss gjøre? Det er jo snart tid for årsmøter i de fleste klubber og lag.

Hva med å fremme forslag til årsmøtet om at foreningen videresender krav om bedret rettsikkerhet for sine medlemmer til fylkeslag, forbundsting ell.

 

Jeg kan gjerne gjøre det på møtet i min klubb.

 

Det hadde imidlertid vært greit å fått en oversikt over noen relevante saker å henvise til samt en opplisting over hva vi ønsker. Frir her til noen av de juridiske "ræserne" her inne.

 

Mulig dette er litt off topic, men.

Link to comment
Share on other sites

Er det ett så konfliktfyllt miljø med anmeldelser/ motanmeldelser diverse " trusler" osv i ett miljø...vil fort selv ved ikke domfellelser dette medføre en riktig tilbakekalling av våpenkort.

Men er det riktig å tilbakekalle våpenkort, uten å undersøke om det er substans i noe som helst?

 

Dette er vel egentlig kjernen i problemstillingen!

 

Tilbakekalle våpenkort på bakgrunn av anmeldelser uten substans, har vel lite og ingenting med rettsikkerhet å gjøre.

Det blir som å stå ved kassen på Rimi, og se hvem som kjøper mer enn en øl til lørdagkosen, og så beslaglegge bil og førerkort til vedkommede til over helga, på grunn av preventive hensyn.

Eller tar jeg grundig feil her?

Folk kan bli drept av promillekjøring også.

Link to comment
Share on other sites

@20mm cannon:

 

Selvsagt er det galt å tilbakekalle våpenkortet uten å undersøke en sak og ikke minst hvis det ikke er substans i saken.

 

Du ( eller den det gjelder) fikk helt sikkert et brev fra politiet som redegjorde for årsak til tilbakekallingen og ankemulighetene.

-Har du brukt ankemulighetene?

-Hva skrev de om årsak til tilbakekallelsen?

 

Er man sikker på at det ikke er relevans og substans i tilbakekallingen ville jeg tatt saken til retten når ankemulighetene er oppbrukt.

 

Problemet 20mm cannon er i saker der det hagler med beskyldninger, diverse trusler, ett eskalerende konfliktnivå osv...Der skal Politimesteren ( i alle tilfelle vurdere sterkt) å tilbakekalle våpenkortet.

 

Er det siste tilfellet i din sak ville jeg flyttet , ikke ta kontakt med kona eller hvem/ hva dette dreier seg om å funnet meg til rette i ett nytt liv/ miljø. Vent ett års tid med fred og ro så vil jeg tro at du har våpnene tilbake.

 

Men jeg mener at det i slike saker skulle være en enklere måte for å prøve slike saker for domstolen. Og mere forutsigbart evt for hvor lenge retten er tapt som for førerkort.

 

Lykke til 20mm cannon....husk at alle saker har flere sider.

Link to comment
Share on other sites

Kuttet sitatet av forrige innlegg. Jegermeistern.

 

Problemet Hassel er at selv om man ser og leser endel papir kanskje produsert av den ene part i en konflikt så har man kanskje ikke det objektive bilde av saken.

 

Når det er sagt håper jeg alle hjelper til med å få en klarere lovpraksis på området og jeg håper man kan støtte opp og hjelpe der det er mulige feil.

Link to comment
Share on other sites

Fullstendig klar over det Grevling1

Det er derfor jeg savner et mer solid og rigid regelverk.

Satt på spissen er det situasjoner av typen -Våpen beslaglagt på grunn av anmeldelse fra tredjepart i en konflikt, ikke utlevert igjen etter at ting har roet seg og saken ikke etterforsket, med begrunnelsen at de ble beslagtlagt fordi det var en grunn.

Litt flåseste - men kanskje ikke helt usaklig.

Link to comment
Share on other sites

 

Er det siste tilfellet i din sak ville jeg flyttet , ikke ta kontakt med kona eller hvem/ hva dette dreier seg om å funnet meg til rette i ett nytt liv/ miljø. Vent ett års tid med fred og ro så vil jeg tro at du har våpnene tilbake.

 

 

 

Ja hvis dette er den framgangsmåten du mener en stakkar skal benytte på for å få lov til å beholde sine våpen vil jeg bare si at vi bor på helt ulike planeter!

Link to comment
Share on other sites

For å blande meg inn i diskusjonen litt, jeg har noen erfaringer som ikke smaker godt. En jeg kjenner hadde en litt opprivende konflikt med ekssamboer, og for å illustrere substansen i konflikten: Eldste datter stakk av fra mamma til pappa da hun var 15, og yngste datter (de hadde to) fikk pappa omsorgen for av retten da hun var 9 år.

 

Mamma fikk innvilget besøksforbud for pappa, som siden ble anmeldt for brudd på besøksforbudet da mamma oppsøkte pappa! Han hadde en Krag og en hagle, uregistrert men lovlig. De stod i våpenskapet i tidligere felles bolig, der mamma nå bodde, og der pappa ikke hadde nøkler, hverken til hus eller våpenskap. Allikevel ble disse to langvåpnene tatt i beslag etter bekymringsmelding fra en venninne av mamma. Og, rosinen i pølsen, venninen var lensmannsbetjent. Siden, da omsorgsaken ikke lenger var aktuell, (mamma døde av kreft,) og jeg på vegne av pappa krevde våpenene tilbakelevert, så påstod politiadvokaten at disse var solgt og at pappa hadde samtykket til dette. Da møtte jeg opp hos politiadvokaten og ba om å få se pappas samtykke, det hadde han selvfølgelig ikke, og skulle sjekke opp dette. Jeg var ikke kommet mer enn 5 minutter unna da politiadvokaten ringte meg i bilen, våpnene stod på beslagsrommet på politikammeret! Pappa fikk igjen sine våpen, men gikk med på å registrere hagla, selv om de formelt sett ikke hadde noen som helst hjemmel for å kreve det.

 

Det er ellers som Hassel og 20mm Cannon sier, man tar våpen i beslag på veldig tynt grunnlag, gjerne på en "bekymringsmelding" fra tidligere partner i forbindelse med konflikter partene i mellom, og svært ofte er slike bekymringsmeldinger en ren hevnaksjon: Hun (for det er jo alltid en hun som gjør dette) sier bare: "Han har våpen, og jeg er redd for at han kan finne på å bruke dem". Selv om det er lovlige våpen, karen er en ordentlig, edruelig og pålitelig kar som det aldri har vært noe å utsette på i våpenbruken, kanskje til og med en aktiv konkurranseskytter, så resulterer dette i væpnet utrykning, gjerne med blålys og beslag av samtlige våpen. Deretter maler kverna veldig langsomt, etterforskning av "bekymringsmeldingen" har lav prioritet og kan dra ut, gjerne i årevis. I mellomtiden står kanskje dyre konkurransevåpen og ruster på beslagrommet, og han må bare se på at kameratene i klubben drar på det ene stevnet etter det andre.

 

Han kan selvfølgelig gå til retten med dette, aberet er at i dag tar det noen steder et år eller mer før saken kommer opp (jeg vet, jeg hadde en klage til tingretten i noe som ikke var en våpensak, den ble behandlet etter 1 1/2 år!) og dersom du er henvist til å bruke en advokat blir det dyyyyrt! Du kan regne med at en dag i tingretten koster 50 000 kroner!

 

Misforstå meg ikke nå herr Grevling, jeg ser at det er berettiget for politet til å aksjonere på en bekymringsmelding, men så lenge det ikke har noen konsekvenser (i praksis, ikke i teorien) for melder å legge inn en falsk eller sjikanøs bekymringsmelding, bør også politet veldig raskt avklare om det er hold i meldingen eller ikke, og dersom det ikke er det, sørge for at våpnene straks tilbakeleveres til eieren.

 

Det er her som Hassel har fullstendig rett, dette er et kjempehull i lovgivningen, og det er et område der det er grunn til å rette sterk kritikk mot politiet og våpenadminstrasjonen. Du bør også huske på Grevling1, at når det gjelder våpen er det et dobbelt spor. Det ene er det rent politimessige som omfatter brudd eller forseelser mot våpenloven, det andre er den rent forvaltningsmessige behandlingen fra våpenkontorets side, og de kan de godt finne på å tilbakekalle våpenkort på ren mistanke, selv om den politimessige behandlingen frikjenner eieren helt.

 

Jeg har også sett en del av de dokumentene som 20mm Cannon refererer til, bl.a domsutskriften fra straffesaken mot den personen han antyder at politet beskytter, bl.a blir jo 20mm Cannon beskyldt (av politiet) for hevngjerrighet når han anmelder at denne personen, som ikke har førerkort, kjører rundt i bil med 20mm Cannons barn i baksetet. Hadde jeg vært i en tilsvarende situasjon hadde jeg nok laget veldig mye mere bråk en det 20mm gjør.

 

Men du synes alstå Grevling1 at den riktige reaksjonen fra 20mm Cannon er å flytte til et annet sted og ikke bry seg med at personer som ikke har førerkort og er dømt til fengselstraff for svindel kjører rundt med andres barn i bilen? Eller synes du det ikke omfattes av politets tjenesteplikter å bekymre seg om slikt? (Og jeg har fått med meg at de hører til Politiet selv)

Link to comment
Share on other sites

@istmus:

 

Er konfliktnivået så høyt som det kan tyde på i denne saken forstår jeg og tror aldri retten vil vurdere det anderledes enn at tilbakekall av våpenkort er riktig. For en periode...

 

Man vet at det nettopp er i slike saker ( skilsmisse, barnefordeling mv) at selv den sindigste våpeneier kan bruke sine våpen feil...Her er etter loven Politimesteren pliktig til å gjøre noe...og tilbakekalling av våpenkort er ofte ikke en urimelig reaksjon.

Link to comment
Share on other sites

Man vet at det nettopp er i slike saker ( skilsmisse, barnefordeling mv) at selv den sindigste våpeneier kan bruke sine våpen feil.

Det er svært få som tyr til slike ytterligheter. At enkelte burde få fratatt våpnene for egen og andres sikkerhet er det ikke noen tvil om, men det er ikke slik at alle er tikkende bomber som det kan rable for over slike saker. Kanskje det ikke er mulig å forutsi hvem som kan tilte, men utgangspunktet må være at man ikke fratar folk eiendom uten en god grunn. Å anta at alle er farlige i en livskrise er en fornærmelse mot folk flest.

Link to comment
Share on other sites

Man vet at det nettopp er i slike saker ( skilsmisse, barnefordeling mv) at selv den sindigste våpeneier kan bruke sine våpen feil...

:shock:

 

Er dette en almen oppfattning av hva "Sindig" innebærer ?

 

Jeg håper ikke det er en vanlig holdning blandt politi/rettsvesen/lovgivere at:

"Bare det stormer og er tilstrekkelig konflikt rundt en person, vil denne før eller siden bruke sine våpen eller annen vold for å løse konflikten"

Edit: Det som står i kursiv over er i sammenheng med sitatet øvrst i dette innlegget. For meg virker det som om grevlingen1 ved sitt utsagn om at "selv den sindigste våpeneier kan bruke sine våpen feil" i skillsmisse og barnefordelinssaker har meninger og holdninger som tillsvarer det jeg har skrevet i kursiv over. Dette synes jeg er en skremmende holdning; som kanså svært uheldige konsekvenser for oss borgere, hvis den innehas av representanter for politi, og lovgivende forsamling...

 

Hvis dette er hva som forventes av en sivil sport og jaktvåpeneier, tror jeg at vi kan si farvell til sivilt våpeneierskap...

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Å anta at alle er farlige i en livskrise er en fornærmelse mot folk flest.

 

Selvsagt ikke, men i denne saken er konfliktnivået tydelig så høyt at anmeldelser , motanmeldelser, trusler, privatetterforskere osv er virkeligheten. Når tydelige signal tyder på en konflikt ( eskalerende) har Politimesteren ikke så mange valg.

Link to comment
Share on other sites

anmeldelser, motanmeldelser, trusler, privatetterforskere osv er virkeligheten. Når tydelige signal tyder på en konflikt ( eskalerende) har Politimesteren ikke så mange valg.

 

Anmeldelser og privatetterforsker er jo lovlige virkemidler, men trusler er selvfølgelig både ulovlig og et alvorlig varsel. Så konflikt er i seg selv et dårlig kriterium å basere seg på. Jeg forstår hva du mener, med litt innsikt i menneskers psyke og en god dose skjønn kan man nok ta en fornuftig avgjørelse, men det medfører likevel noen utfordringer. Feks at ved å fjerne midlene fjerner man også muligheten til å bevise at man ikke ville gjort noe galt. Og dermed står man igjen med det preventive beslaget som "bevis" på at man ikke var/er skikket, og ingen kriterier for retur eller mulighet for å bevise sin uskyld.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Å anta at alle er farlige i en livskrise er en fornærmelse mot folk flest.
Selvsagt ikke, men i denne saken er konfliktnivået tydelig så høyt at anmeldelser , motanmeldelser, trusler, privatetterforskere osv er virkeligheten. Når tydelige signal tyder på en konflikt ( eskalerende) har Politimesteren ikke så mange valg.

Du kommer ikke inn på det som er kjernen her; Nemlig når en etterforskning eller tidens løp viser at det overhodet ikke var noen grunn til å reagere, eller det rett og slett viser seg at "bekymringsmeldingen" eller anmeldelsen var falsk. Synes du fremdeles at det er en rimelig reaksjon da å inndra våpenkort, eller fortsatt å ha våpnene i forvaring?

 

Merk deg at jeg har sagt at det kan være rimelig å reagere med et midlertid beslag, inntil saken er avklart og det viser seg ikke å være noen som helst grunn til at vedkommende ikke skal kunne ha sine våpen. Problemet, og det er etter min mening en meget alvorlig svakhet ved våpeneieres rettssikkerhet, at politiet blir sittende med våpen når det ikke lenger er grunn til det, eller når våpenkontoret beslutter om tilbakekall av våpenkort "fordi det har vært en eskalerende konflikt".

Link to comment
Share on other sites

Desverre så er det sånn at vi som våpeneiere er rettsløse i sånne situasjoner. Hvis noen melder til politi at de føler det er utrygt at jeg har våpen så må politi handle. I en undersøkelsesfase er det naturlig at de henter våpnene, så må politi ta en avgjørelse basert på konfliktnivå og troverdighet. Her er det umulig å sette opp faste kriterier så det må bli opp til hver enkelt politimester og hans bedømmelse av saken.

Kan virke veldig uretferdig men jeg ser ingen annen måte å løse det på.

Link to comment
Share on other sites

Her hamrer Istmus spikeren midt på hodet....

Denne tråden handler ikke om det er riktig eller galt av politiet å gjøre beslag, selv om eventuelle anmeldelser og påstander viser seg å være grunnløse. Men om det som skjer etter at beslaget er gjort, og hvordan eier kan behndles.

 

Jeg nevner jo gjerne saken med en våpeneier som får beslagt lagt alle sine våpen fordi politet så et bilde av en rifle som ikke var i registert i sin blogg. Det at det lå "blålapp" med rifla, og at papirene kom fra butikken rett etterpå gjorde ikke noe i forhold til retur.

Link to comment
Share on other sites

Denne tråden handler ikke om det er riktig eller galt av politiet å gjøre beslag

Jeg er uenig, problemet starter ved beslag. Å få beslaglagt våpen kan være et vesentlig tap for en aktiv skytter eller jeger om det skjer i en aktiv periode. Men det er klart at et bedre rettsvern for retur vil redusere problemets omfang.

Link to comment
Share on other sites

Bare det stormer og er tilstrekkelig konflikt rundt en person, vil denne før eller siden bruke sine våpen eller annen vold for å løse konflikten

Denne påstanden er over gjennomsnittlig rystende, etter mitt syn er det pisspreik - Om du definerer "stormer og er tilstrekkelig konflikt" som at noen skyter på en, så er jeg enig - men de færreste griper til våpen selv i delvis voldelige konflikter. Heldigvis, og trolig fordi vi har en kultur omkring våpen som tilsier at de bruker vi bare ikke på hverandre. I motsetning til i USA, hvis tilstander flere her tydeligvis vil til :roll: , der det er helt naturlig å gripe til pistolen i en trette...

 

Man vet at det nettopp er i slike saker ( skilsmisse, barnefordeling mv) at selv den sindigste våpeneier kan bruke sine våpen feil

Da er man ikke mye sindig. En som er over gjennomsnittlig sindig sitter bak en stein og teller kulene til en som skyter på han, og lurer på om han går tom snart.

Benytter man våpen før motparten har tatt sine i bruk, eller det er åpenbart at han vil, så er man impulsiv, uforutsigbar, uvøren, og uaktsom...

 

Påstanden om at "alle" vil gå så langt som du påstår kan bare ikke stå uimotsagt. Den impliserer at alle kan og skal få sine våpen inndratt bare de er uenige med (eks)kona. Da må politiet gjøre noe med lagerkapasiteten sin.

 

Det som er problemet i dagens situasjon, med politiets praksis slik jeg oppfatter den, er ikke at de drar inn våpen for ofte - det er at det er så ubegripelig vanskelig å få dem tilbake når det er påvist at det ikke var grunnlag for beslaget, eller tilbakekallingen.

Og til en viss grad den måten de oppbevarer dem på.

 

Et annet problem er måten de går fram på når de henter dem i mange tilfeller, her er en historie fra en som jeg kjenner relativt godt:

 

Han bodde litt i utkanten av et boligfelt, opp mot skogen der folk pleide å gå tur, og akkurat denne dagen hadde han løpt en tur med sine 6 trekkhunder. Han observerte da at en gjeng unger skjøt opp fyrverkeri. Det var sikkert også alment kjent at han er jeger.

 

Utpå kvelden ble han var at noe eller noen snek seg rundt huset, for hundene ble urolige, og det ble bjeffet i hundegården, han irriterte seg en stund over dette før det ble plagsomt og satte ut i god fart for å overraske det han trodde var unger i hagen. Ut av døren og rett inn i lyset fra ei kraftig lykt og kommandoen "stå stille med hendene over hodet", han er ikke veldig skvetten av seg så fortsatte for "ta" idioten som holdt på - men så kom det fram en svartkledd, behjelmet og MP5-bærende person på hver side og gjentok kommandoen, og han skjønte at det var politi..

I jern, bak i marja til politikammeret, avhør etc... Etter noen timer ble han kjørt hjem, med beskjed om at han kunne få tilbake våpnene sine på politikammeret om noen dager... Noen hadde ringt til politiet og rapportert at noen skjøt "vilt rundt seg" inne i skogen - hva som ledet dem til ham hadde ikke politiet svar på.

De hadde da tatt med seg våpenskapet, helt, med våpen i, og ei hagle som stod utenfor. Ved oppmøte for å få de igjen fikk han beskjed om at han ville få et forelegg for ulovlig oppbevaring, og at våpnene ville bli utlevert etter at saken var avgjort. Han betalte forelegget raskt (tror det var 3000,- eller noe) da hagla jo var ulovlig oppbevart ved siden av skapet, og fordi han ville ha våpnene igjen, ventet, og maste. De måtte gjøre ferdig rapportene, det måtte godkjennes av poltiadvokaten, de visste ikke hvor de var, osv.

Til slutt tok han kontakt med en kjenning som jobber i politiet i nabokommunen, og spurte om han kunne hjelpe ham, og etter en tid kunne han hente våpnene sine. Våpenskapet stod da fremdeles uåpnet i en garasje politiet brukte som lager, og hagla stod reist bak ei dør på kontoret til en av politifullmektigene. Det var da gått 4 måneder, og alle våpnene hadde synlig rust.

 

Jeg har hørt om en rekke tilsvarende saker, men denne av han som opplevde den. Har har telefon, og det er ringeklokke ved døra, og han har ingen historie hos politiet, utover noen fartsbøter. Er det ikke mulig å ringe folk når man har spørsmål, istedenfor å sende bevæpnet politi.

Og hvorfor kan man ikke levere tilbake når alt er over?

 

K

Link to comment
Share on other sites

Desverre så er det sånn at vi som våpeneiere er rettsløse i sånne situasjoner. Hvis noen melder til politi at de føler det er utrygt at jeg har våpen så må politi handle. I en undersøkelsesfase er det naturlig at de henter våpnene, så må politi ta en avgjørelse basert på konfliktnivå og troverdighet. Her er det umulig å sette opp faste kriterier så det må bli opp til hver enkelt politimester og hans bedømmelse av saken.

Kan virke veldig uretferdig men jeg ser ingen annen måte å løse det på.

 

Det er absolutt mulig å sørge for en bedre rettsikkerhet for våpeneiere i slike tilfeller, det kan settes opp krav til saksbehandlingen hos politiet, slik det er ved beslag i førerkort. Samtykker du ikke i beslaget, og politiet ønsker å opprettholde det, så må saken til retten etter 14 dager. Det gir et press på politiet til å bevise eller sannsynliggjøre grunnene til beslaget. Jeg kan ikke se at dette ikke kan gjøres gjeldende for våpen også.

 

Jeg minner forøvrig om at Våpenlovutvalget (NOU 2011:19) faktisk flittig henviser til reglene for førerkort (f.eks. for å begrunne forslaget om legeattest), så det kan vel være rimelig å ta med de reglene som sikrer oss en smule rettssikkerhet også :shock:

Link to comment
Share on other sites

Samme regler som for førerkortbeslag bør man jobbe for og dette er noe jeg tror man kan vinne frem med.

 

@M67: din sitering er ikke i sammenheng eller kontekst til det som er skrevet.

 

Å svare blir da meningsløst.

Link to comment
Share on other sites

Bare det stormer og er tilstrekkelig konflikt rundt en person, vil denne før eller siden bruke sine våpen eller annen vold for å løse konflikten

Det var en merkelig påstand, og jeg vil gjerne se dokumentasjon i form av kvalitative forskningsprosjekter overfor voldsforbrytere og bakgrunnen deres.

 

Jeg vil også påstå at å hevde at den som mener seg utsatt for en urett skal tie, flytte bort, og ikke gjøre noe med saken på lang tid, er å beskytte den som øver urett. Jeg syns det er oppsiktsvekkende at det går an å ha slike holdninger.

 

I motsetning til i USA, hvis tilstander flere her tydeligvis vil til , der det er helt naturlig å gripe til pistolen i en trette

Det er ikke alt som er sånn som i filmene, vet du, selv om DB og VG gjerne vil ha oss til å tro det ;)

Link to comment
Share on other sites

@istmus ;

Hvis våpnene sto i skap hos eks, hadde fyren skrevet utlånserklæring til fruentimmeret?

 

hvis ikke er jo det ett defakto brudd på våpenlovgivningen, og gir dermed politiet hjemmel for tilbakekalling av våpenkort...

 

Rett fremgangsmåte hvis eks ikke ville frigi våpen, må jo ha vært å melde fra om dette til politiet? Slik at de eventuelt med tvangsmiddler kunne fått disse til rettmessig eier

Link to comment
Share on other sites

@bjortork

@M67:

:oops:

 

Tydelig vis er innlegget mitt dårlig skrevet!

 

Vi er nemlig enige i at å ty til vold absolutt ikke beskriver en sindig person..nærnest uansett situason, og i alle fall i fredstid....

og:

At det er skremmende fjernt fra mitt syn på mennesker, å hevde at "hvem som helst" vil ty til vold og våpen i en konflikt med x-kona....

 

Jeg skal se om jeg må redigere mitt forrige innlegg for å unngå at det missforstås

Link to comment
Share on other sites

I løpet av mine snart 25 år som Våpeneier, har eg ett inntrykk at folk er blitt meir urbane, selv på landsbygden med liten tolerantse for andres liv og interesser . Og politiet har i løpet av samme tid blitt meir trangsynt, å bruker den makten dei har. Og samfunnet har i det stille godtatt det. Året er 1987 eg eier hagle o/u. Denne ligger under senga på soverommet mitt. En kompis tjuvlåner den. Kompis står i båt og skytter på fugl. Politiet kommer og hanket inn kompisen min og legger beslag på hagla. Eg blir kontaktet av politi og får hagla igjen pluss en svært lang og hard preik at eg måte passe bedre på. Samme kveld står vi i sjøkanten og skyter leirduer, flasker og andre ting. Hadde dette vert i dag hadde eg sittet på politikontoret til langt på natt med indragne våpen og en kjempe bot. Så samfunnet har forandret seg i negativ retning når det gjelder våpen og skyting. Samfunnet godtar det så lenge samfunnet ikke ser det. Og dette blir ikke bedre med tiden

Link to comment
Share on other sites

Amen! almin. Jeg savner også 1987. Sender deg en PM så snart jeg får tidsmaskinen til å fungere. :lol: Så reiser vi til tiden uten jaktgarderobe, aktivitetskrav og damer med, til stadighet, vodt i hodet. :lol:Grevlingen1 får bli igjenn her å finne en løsning, som hindrer sinte exmenn å kjøpe en 8mm RB på Qxl, etter at politiet har beslaglagt skytejerna hans. :wink:

Link to comment
Share on other sites

@aimin

 

Jeg tror du har rett i det du skriver der.

 

Det er kanskje vår tids største paradoks, at den verdien som vi setter høyest: Frihet,

... Er det vi får stadig mindre av.

 

Fler og fler av de arenaene vi til daglig beveger oss i blir regulert av lover og regler.

 

Før kunne man kjøre det meste på hjul med et førerkort. Nå må du ha BE, eller C1E for å kjøre en moderat stor bil med tillhenger.

 

For "Bare" 22 år siden, kunne du ta trikken ned til oslo sentrum, kjøpe en hagle (uten å søke eller noe).. og ta trikken hjem med haglen i en pose.... Uten at noen reagerte.

Link to comment
Share on other sites

@bjortork @M67: :oops:

Tydeligvis er innlegget mitt dårlig skrevet!

Nei, det er det ikke! Jeg skjønner ikke hvordan de to kunne klare å misforstå det du skrev. Men vi får vel ta det med teskje, da:

 

Det dere er så fortørnet over, er altså Tretvolls tolking av innlegget til grevlingen1. En holdning som altså Tretvoll tok sterk avstand fra!

 

Ikke tillegg andre meninger de ikke har, ut fra at dere sjøl ikke oppfatter vanlig norsk!

Link to comment
Share on other sites

@ M 67. Du referer til en sak der vedkommende godtok ei bot for ulovlig oppbevaring av hagle utenom våpenskap selv om han faktisk selv var tilstede på bopel.

Er det krav om at våpna skal være innelåst når du er hjemme selv? Når kan man da lovlig ta våpen ut av skapet?

 

Ikke direkte topic i denne tråden, men likevel.

Link to comment
Share on other sites

Jeg så også den og mener at her var "onkel" uten hjemmel :roll:

 

Men noe annet jeg lurte på, hvor tungt var egentlig skapet når de kunne ta med hele skapet, med innhold?

 

Problemstillingene både hagle og våpenskap er etter min mening absolutt on topic, vi snakker rettssikkerhet i våpensaker.

Link to comment
Share on other sites

" Å få beslaglagt våpen kan være et vesentlig tap for en aktiv skytter eller jeger om det skjer i en aktiv periode."

 

Det vil helt sikkert føles urettferdig - og er det - når et feilaktig forvaltningsvedtak skjer.

 

På den annen side:

 

Hva om et slikt vedtak/utførelse av dette - ikke skjer - og noen blir skadet/drept?

 

Hva er verst?

 

En uberettiget inndragelse - som medfører at èn/eller flere - ikke får skyte en hjort/delta på noen stevner etc

 

versus

 

å kanskje forhindre en uønsket hendelse?

 

Selvsagt vil sindigheten rå i de fleste tilfeller!

Men det kan man overhodet ikke lese i noen "spåkule".

 

 

 

Derfor er jeg enig med Istmus:

 

Feilen ligger i at inndragelsen blir langvarig!!!!!

Og særlig når man i ettertankens verden - kan fastslå at "man var noe ganske så mye føre vâr".

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Hva om et slikt vedtak/utførelse av dette - ikke skjer - og noen blir skadet/drept?
Dette kan jeg svare på Shadob. Noen blir fremdeles skadet/drept. Men da ikke med et registreringspliktig skytevåpen. Personen blir skadet/drept med noe annet. Skal vi tro statestikken, mest sansynlig en kniv.
Link to comment
Share on other sites

Samlivsbrudd, barnefordelingsaker, sjalusi osv med en historie med gjensidige beskyldninger,"trusler" mv er klare faresignal som også i saker med " solide personer "har medført tragiske episoder med skytevåpen.

 

Dette er faresignal som skal prioriteres når man ser at personen er våpeneier.

 

Vi kan like det over eller ikke , men etter loven skal her Politimesteren reagere.

 

Noe eksempler der rutiner sviktet, en betrodd politimann og en høyere marineoffiser:

 

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/troms_og_finnmark/1.6446266

 

http://www.dagbladet.no/nyheter/2005/02/03/422353.html

 

Og dessverre det er flere saker der solide sindige menn gjør tragiske ting i dype livskriser.

Link to comment
Share on other sites

Hva om et slikt vedtak/utførelse av dette - ikke skjer - og noen blir skadet/drept?

Vel i det tilfellet er det selvfølgelig tragisk, men saken er mye mer komplisert enn som så. Det er ikke slik at hvert beslag redder liv, tvert i mot kan vi anta at det kun er en liten andel av beslagene som har potensiale til det. Så spørsmålet er hvor mange "små ubeleiligheter" ett liv er verdt. Det er et vanskelig spørsmål, men vi må faktisk akseptere noen tap i et fritt samfunn.

 

Og dessverre det er flere saker der solide sindige menn gjør tragiske ting i dype livskriser.

Jeg benekter ikke det, det jeg stiller spørsmålstegn ved er at folk flest skulle være farlige for omverdenen i slike tilfeller.

Link to comment
Share on other sites

De var tydligvis hverken sindige elller "solide".. Men jeg tar poenget ditt grevlingen1

(I alle fall ikke x-offiseren Ramsland, der burde alarmen gått... Mannen hadde snakket om å leie inn leiemorder, og truet x-kona med våpen før drapet... Så han kvalifiserer absolutt ikke som sindig eller solid)

 

Problemet er at det er veldig mange av oss med x-er og nesten ingen av "oss" tar livet av dem....

Så jeg mener enda det er en "merkelig" og tildels fremmed holdning til vanlige menn...

 

Min påstand er at det kunn er svært få menn uten en tidligerte vold og psykisk lidelses historie som vil ta til vold og våpen selv om de blir presset og provosert over tid....

 

Men som andre har pressisert i denne tråden er problemet at dett ikke eksisterer regler fgor oppbevaring og tilbakelevering av jakt og sportsvåpen etter beslag. Og at man fort blir møtt med en holdning om at: de ble sikkert ikke indratt uten grunn. Dette setter våpeneieren i en situasjon der han/hun må bevise sin uskyld... Noe som er ett rettssikkerhets problem

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Nå var det vel snakk om uberettiget inndragelse - og urettferdigheten med det?
Joda. Men du spurte hva som var verst. Og jeg sier at en inndragelse ikke vil stoppe den ene sidens utfall. Dermed blir det verste, det motsatte av din konklusjon.
Link to comment
Share on other sites

"men vi må faktisk akseptere noen tap i et fritt samfunn"

"hvor mange "små ubeleiligheter" ett liv er verdt"

 

Synes ærlig talt at et liv er mer verdt enn om noen mister muligheten til å få noen poeng på et skytestevne.

 

Også kan man selvsagt komme med eksempler fra trafikk, sjøliv osv. :)

 

Selv om jeg kanskje har fått et redusert syn på "mitt behov" for våpen med årene - er jeg fortsatt ganske interessert.

 

Men at våpen er et "must" - i vår tid??

 

Der er jeg ikke!!

Link to comment
Share on other sites

Trettvoll. ærlig talt! :shock: Dette er bare vrøvl og vås

For "Bare" 22 år siden, kunne du ta trikken ned til oslo sentrum, kjøpe en hagle (uten å søke eller noe).. og ta trikken hjem med haglen i en pose.... Uten at noen reagerte.

 

Hadde du gjort det for "selv" 22 år siden, ville du definitivt sett at noen hadde reagert. Noen ville kanksje til og med spurt om du var jeger, hva slags hagle det var, hvor du jaktet osv. Kanksje du til og med hadde blitt kjent med andre jegere på den måten! 8)

Link to comment
Share on other sites

Guest
This topic is now closed to further replies.
×
×
  • Create New...