Jump to content

Rettssikkerhet i våpensaker- erfaringer!


20mm cannon

Recommended Posts

Jonah-hex: pust dypt og les en gang til med åpent sinn. Det er snakk om spesielle tilfeller, ikke generell føre var. Det eneste som dekker føre var fullt ut er om alle tar hver sine to meter med tau og går ut i skogen. Og det vil nok ikke skje med det første.

:lol: ? Denne skjønte jeg ikke, men morsom var den.

Link to comment
Share on other sites

Nå kan i hvert fall ingen med troverdighet påstå at du farer med slarv her, så lenge du ikke får lov til å dokumentere dine påstander.

 

Vi vet ikke noe mer om selve saken, så den kan selvsagt fortsatt være slarv, men leit å ikke få fakta på bordet såklart.

Men har en viss forståelse for avgjørelsen likevel, da det er ganske poengløst å diskutere det her kontra å faktisk anmelde det, noe som bør være trivielt om bevismengden er som skissert.

 

I motsetning til de fleste her har jeg faktisk en god del kunnskap om fakta i saker som 20mm snakker om, og jeg kan godt forstå at han kvier seg for ytterligere anmeldelser. Han har anmeldt ved noen tilfeller, og det går som det går når politiet ikke ønsker å gå inn i en sak, anmeldelsen henlegges. Han kan selvfølgelig klage til statsadvokaten, som bare strør sand på politiets beslutning, og nå kan du ikke klage videre over statsadvokatens beslutning. Dette er vel måten politiet får ned saksmengden sin, men vil etter min mening på lengre sikt bare tjene til å undergrave folks respekt og tiltro til politiet.

Link to comment
Share on other sites

Midlertidig inndragelse etter føre var-prinsippet er det såvidt jeg har lest få som har prinsipielle innvendinger mot. Turbulensen kommer når man ønsker å få tilbake våpnene, eventuelt når et senere avslag på søknad begrunnes med en inndragelse som i ettertid viste seg grunnløs.

 

Det er greit nok at en voldsdom er diskvalifiserende for fremtidig våpeninnehav. Jeg kan sågar ha forståelse for at en hvitsnippdom kan være diskvalifiserende. Problemet er at om du har en nabo med forfølgelsesvanvidd som tror du er ute etter ham, når det er naboungene som leker med knallpistol mens du er i Thailand han hører, og han leverer melding på at du skyter vilt, så har du ikke en dritt du skulle ha sagt.

 

Satt på spissen og klønete skrevet, men poenget er der et sted.

 

Slettes ikke klønete bamse, du setter spissen på problemet.

 

som det har vært skrevet her, det finnes sindige og rolige folk i politiet også, det var en som refererte en tråd her der lensmannen i bygda hadde fri og et eller annet brushode av en politi-jurist beordret/godkjente blålysutrykning i Deltastil ved et tilfelle som var basert på en eller annen melding. Lensmannen beklaget overfor han som ble rammet etterpå at han (lensmannen) ikke var blitt kontaktet og kunne avverget utrykningen. Lensmannen kjente nemlig til denne personen og at det ikke var noen grunn til utrykningen.

 

Jeg har fundert litt på noen av de episodenen er har vært referert her, og jeg lurer litt på om det er noen tjenestemenn som lider av et lite "Rambo-syndrom" og synes det er veldig tøft med utrykning med blålys, MP5, skuddsikker vest og hjelm og at det er derfor du opplever noen slike tilfeller av "overkill".

 

Jeg skal fortelle en episode jeg opplevde selv en gang, jeg og kona og et vennepar hadde vært i Fredrikstad og spist på en restaurant. Vi gikk langs bryggepromenaden langs elven, da det kommer noe som tydeligvis var en biljakt med to blålsy på hjul. Litt lenger fremme er bilen "fanget", en blålys sperret veien videre, og med to bak stod han der. Da vi kom fram stod en MC-polti, med kjøredress og hjelm og hamret løs på frontruta med albuen, han hadde faktisk greid å knuse frontruta, Da vi passeret peste han til andre politier som stod rundt: "Jeg prøver å få slått ut ruta så jeg kan hale han ut". Han mente sjåføren i bilen, som hadde låst dørene slik at de ikke fikk de opp. Jeg undret meg en del over denne episoden og kan faktisk ikke fortså denne "tøffe" reaksjonen til MC-karen, bilen stod jo effektivt innelåst og kunne ikke komme noen steder, så det var bare å vente ut litt til sjåføren tok fornuften fatt og kom ut frivillig.

 

Når man ser slikt er det kanskje bra at politiet i Norge ikke har permanent bevæpning?

Link to comment
Share on other sites

Få ting er et problem hvis du har med rolige og sindige folk å gjøre; alt blir et problem med sinnatagger og Rambo-gutter. Dette gjelder politiet akkurat som det gjelder alle andre folk man møter her i livet.

 

Som så mye annet så trenger vi også her et regelverk som tar høyde for sinnataggene. Jeg tror det skulle gått veldig fint for min del å fått Shadob eller Vargen på døra, uavhengig av årsaken til at de var der. Det skulle nok til og med vanket en kaffekopp. Med en rolig og sindig politimann funker masse av dagens lover bra nok, men det er ikke takket være lovene.

 

Problemet kommer når du av en eller grunn har hisset på deg en sinnatagg av en politimann, han har en særdeles dårlig dag, og kan r*vkjøre deg på så mange måter med loven i hand. Det er disse vi trenger at lovverket tar høyde for.

 

Blir som ellers i samfunnet det. Jeg tror de fleste ansvarlige voksne kan håndtere raketter; jeg kan ihvertfall det. Men det kan ikke alle, så nå er raketter forbudt. Lovverket tar høyde for det lille prosenten med tullinger. Slik er det for folk flest, og slik bør det da også være for politiet.

 

NB! Når jeg her omtaler politiet, så mener jeg hele apparatet med tjenestemenn, jurister, forvaltning etc.

Link to comment
Share on other sites

Som en politiman i USA sa en gang: Hvis det eneste verktøyet en politimann har er en pistol vil etthvert problem ligne på en skive.

 

Det ble referert i Dagsnytt i dag i forbindelse med skytingen i Danmark, at politet i Sverige og Danmark løsnet skudd ca 80 ganger hver i fjor, i Norge skjedde det en gang (i Sarpsborg der de skjøt en psykotisk mann i låret, han hadde knivstukket folk og fløy rundt på rutebilstasjonen med kniv som han truet med å bruke på folk).

Link to comment
Share on other sites

Et samboerpar - er ganske så "uenige" en kveld.

Alkohol er en faktor.

Hun ringer til en felles venn - og ber ham om å ta vare på vennens våpen.

 

Vennen kommer til stedet - og får beskjed om å dra seg til helvete, og sier:

"Er det noen som skal ta våpenene fra ham - så er det politiet".

 

Politiet blir oppringt for å megle i krangelen, og politiet syntes at forslaget om at vennen kunne ta hånd om våpenene, var en minnelig og grei løsning.

 

Det mente ikke våpeneier - og ba politiet om å ta de med seg.

 

Noe som ble gjort.

Det tok en stund før tilbakelevering skjedde.

 

Ikke at jeg vet noe om det, men kanskje politimannen så for seg dette - når han istemte for oppbevaringsforslaget?

 

-------------------------------

 

Politiet fikk melding om at ektemannen - hadde våpen - og hun var bekymret for at han kunne ta sitt eget liv, da det hadde vært noe turbulent det siste året.

 

Politiet drar til stedet, og prater med partene.

Ingen var overstadig beruset, men de hadde tatt seg et glass vin.

 

Etter en tids samtale, kunne ikke politiet begripe at "fruen" hadde noe å bekymre seg for.

I hvert fall ikke når det gjaldt suicdalt modus.

 

Og patruljen dro fra stedet - uten våpen :shock::shock::shock:.

Link to comment
Share on other sites

Jeg så litt av det Istmus, ang. generell bevæpning av politi er jeg jeg kansje mest for, men under forutsetning av skikkelig opplæring, inkl. psykologi, æsj, mente at innlegget til Lindskog kunne vært nyttig lesestoff på benken :mrgreen: Uansett er det nok potensiale til mer våpenbruk ja.

Link to comment
Share on other sites

Tror vi skal stoppe der folkens, og da mener jeg temaet politi og bevepning. Tråden blir stengt på null komma niks slik som den andre om ting går på det sporet, forøvrig har ikke det noe med det denne tråden handler om. Rettssikkerheten til våpeneiere å gjøre.

 

 

Noen poster lenger opp la hveem frem en liten sammenfattning av hva som er dagens utfordringer.

 

Enda lenger opp la Hassel frem en tanke om å plassere Grevling1, Istmus, og Vargen i samme rom med noen linjerte ark og en kopp kaffe eller to.

 

Nå er jeg på mange måter ikke grevling1 sin største fan, men jeg mener likefullt at tanken har noe for seg, da jeg tror resultatet hadde vært spiselig for alle parter, og ikke minst kunne ha tilført noe reelt nytt og nyttig til bordet. En løsning på disse utfordringene kan kun komme om man oppnår en form for kompromis i utformingen av forslaget.

D.v.s. At begge sider av bordet når frem med sitt, vi har til nå sett hvor ubrukelig systemet der JD/Pod/Politimestrene lar forvaltningen være en løskannon innen vanlig eborgeres rettssikkerhet. Kort sagt er politet/forvaltningen ikke de rette til å ta slike besluttninger, til det er de for nært oppe i tingene.

Samtidig er det klart at ett forslag basert utelukkende på våpeneieres interesser, ikke kan forventes bli noe beder enn det er i dag. Det blir ikke riktigere av å la "pendelen" få svinge like langt ut på den andre siden.

Derfor er ett kompromis forslag som tar vare på begge sider viktig, politiets bekymring er å være føre var og kunne stoppe ting fra å eskalere. Våpeneiere trenger ett fast regelsett og klare og levelige tidsfrister å forholde seg til, samt alternative oppbevaringsmulighter etc. som tar vare på verdiene den tiden våpna ikke skal være i sirkulasjon.

 

Det triste er at jeg ikke har noen egentlig tro på at det nytter, da etthvert forslag garantert vil bli torpedert og rasert i det øyeblikk pod får hendene på rattet. Politikerne har i dag delegert for mye for langt ned, og dermed har vi fått ett system som styrer seg selv og ikke i tilstrekkelig grad blir styrt. I seg selv ett ekstremt problemmed tanke på rettssikkerhet.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har iallefall sent inn ett leserinnlegg til skytternytt:

 

Hva slags rettsikkerhet har våpeneiere i våpensaker ?

 

Grunnen til at jeg tar opp dette er at det har gått en diskusjons-tråd på

kammeret.no sine sider som heter:

Rettssikkerhet i våpensaker- erfaringer!

Tråden er alt for lang og krunglete til å kunne gjengis i sin helhet,

derfor har jeg samlet sammen noen punker som tar for seg ting av

viktighet, da de oppleves som mangler i våpenloven og dens forskrifter.

 

1:

Varierende kvalitet på etterforskning før vedtak om beslag fattes (i så stor grad at man har anbefalt beslag med væpnet aksjon, der all informasjon for å avgjøre om det ikke fantes noen begrunnelse allerede lå klart i våpenregisteret, kun ett par tastetrykk fra ansvarlig etterforsker!).

 

2:

Verdifulle våpen blir håndtert som skrapjern. Selv om beslaget ikke er

knyttet til kriminalitet av noen form. Privatpersoners eiendom blir

oppbevart på måter som forringer beslagets verdi, uten at der

foreligger dom som tilsier at beslaget ikke skal returneres til eier.

 

3:

Saker der man har foretatt beslag blir liggende i systemet, grunnet

manglende juridisk kapasitet eller prioritering. Selv om man har

klarlagt at auksjonsgrunnlag for beslag ikke var tilstede, blir

privatpersoners eiendom værende i politiets varetekt. Dette med risiko

for lagringsskade på privatpersons eiendom, samt at eier av beslag

mister sin mulighet til å opprettholde sine normale fritidsaktivitet.

Det er også kostbart å hyre advokat for å få fart på en slik sak som ligger å samler støv, samt at i verste fall så koster en dag i

tingretten 50 tusen kroner.

 

4:

Punkt 1-3 varierer stort alt etter politidistrikt og ansvarlig

politijurist, med den følge at man ikke har noen form for

forutsigbarhet i systemet.

 

5:

Punkt 4 gjelder også forvaltningspraksis i de forskjellige

politidistrikt, dette tiltross for at man i de senere år har lagt ned

mye arbeid på å få likebehandling landet rundt.

 

6:

Tilfeller av tilbakekalling av våpenkort,basert på forhold som ikke er eksisterende, da tilfeller som falsk bekymringmelding,saker som har blitt henlagt ovs..

 

7:

Hvorfor er direktoratet premissleverandør,regeltolker og klageinstans på samme gang?

Sikrer dette riktig og rettferdig behandling av foreksempel klager ?

 

8:

Mulighet til å innlevere nøkkel til våpenskap til midlertidig

oppbevaring ved midlertidig psykiske belastninger, sånn som

samlivsbrudd eller dødsfall i nær familie. Det bør kanskje også gå på

lettere å kunne få oppbevare våpen hos andre enn politiet. Kanskje hos skytterlag eller andre som politiet finner kan brukes? Uten at dette brukes mot en senere!

 

9:

I den tyske lovgivningen rundt våpen, der er kriteriene for inndragning av våpenkort tatt inn i loven, med ganske faste og eksakte kriterier for når inndragning finner sted. Den absolutt viktigste forskjellen, er at til forskjell fra norsk praksis er det i Tyskland krav til av man skal være rettskraftig dømt før inndragning kan finne sted. I Norge er det ikke engang nødvendig at man er anmeldt for et påstått straffbart forhold, det er dessverre nok med en "bekymringmelding".

 

10:

Det kan være grunner som taler for en rent midlertidig inndragning av våpen i noen tilfeller, vi har faktisk en tilsvarende ordning når det gjelder førerkort, men til forskjell fra våpensakene kan ikke politiet beholde et førerkort "på mistanke" lenger enn 3 uker uten at innehaver samtykker, eller politiet får kjennelse fra retten på at det kan

beslaglegges lenger. Hvorfor har man ikke en gjeldende ordning når det gjelder våpenkort ?

 

Om kammeret.no:

Kammeret.no drives av Norsk Organisasjon for Jegere og Skyttere.

NOJS ble grunnlagt i april 2008 for å ha en ideell organisasjon som

står som som eier og driver av Norges største diskusjonsforum for jakt skyting og våpen, kammeret.no

 

De er en interesseorganisasjon som ønsker alle jegere og skyttere

velkommen, om de skyter med lange våpen,korte våpen eller pil og bue.

 

NOJS har bidratt med økonomisk bistand til juridisk hjelp ved feilslått våpenforvaltning.

 

De har hjemmeside: nojs.no

 

-------

ps: Håper det kommer noe konstrutivt ut av det. Jeg kunne ha nevnt håndvåpen i kaliber 50 forbudet, men det hadde blitt "off topic" synes jeg.

Link to comment
Share on other sites

Tråden kan virke som når noen ihuga fotballsupportere over den n'te halvliteren klager på dommeren og ikke forstår når eget lag tapte fordi "egen" spiller lagde straffespark....

 

Skal man klage, og ikke minst skal man klare å endre regler/ praksis MÅ man kjenne de reglene som forvaltningen (Politimesteren / POD) skal følge i våpensaker.

 

Så kan man dele dette i to grupper:

 

- det er å endre de reglene som pt gjelder der disse ikke fungerer / er gode

 

- belyse saklig og objektivt der ett eller flere ledd i forvaltningen ikke følger gjeldende regler.

 

 

Hvis man skal diskutere videre må dere lese nøye punkt 3.8 fra side 41 i hva som er gjeldende praksis og hva POD/ Politimesteren idag skal følge:

 

https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/politidirektoratet/Vedlegg_998.pdf

 

 

Jeg synes reglene til POD/ Politimesteren idag er både gode og liberale mot oss våpeneiere og gir god rettsikkerhet.

 

Men jeg mener også at gjeldende regler bør utvides slik at det er retten som må ta stilling til beslag der det ikke er samtykke ...som for førerkort.

 

Hvis dere leser dagens regler og kommer med hva dere mener er feil og forslag til endringer er det lettere å få en konstruktiv diskusjon enn med saker der man bare får en side av "saken" som i eksempelet med vår løse cannon.

Link to comment
Share on other sites

@hveem:

 

Leserinnlegget ditt er like kjedelig som alle leserinnleggene om hundebæsj i parken :wink:

 

Det blir kjedelig fordi forvaltningen / NSF vil avfeie det som tøv da det ikke følger dagens praksis.

 

Skal leserinnlegget ditt få noen tyngde må du belyse hva som er feil i gjeldende regelverk.

 

3.8 side 41-> https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/politidirektoratet/Vedlegg_998.pdf

 

@20 mm Cannon

Ett lie råd til deg er å forsøke å skille " din våpensak" fra barnefordeling, samlivsbruddet osv osv og innse at for mye "turbulens" vil svekke hvordan politiet vurderer din skikkethet. Når det gjelder ulovligheter fra politiet vinner du kun frem med saklig anmeldelse til Spesialenheten for politisaker. Redsel for å anmelde saklig der er ubegrunnet fra din side 20mm cannon.

 

http://www.spesialenheten.no/INFORMASJON/AnmeldelsetilSpesialenheten/tabid/4670/Default.aspx

Link to comment
Share on other sites

Tråden kan virke som når noen ihuga fotballsupportere over den n'te halvliteren klager på dommeren og ikke forstår når eget lag tapte fordi "egen" spiller lagde straffespark....

Fin sammenligning.

 

I noen tilfeller har nok eget lag tapt fordi det ble et straffespark uriktig dømt.

Det kan jo også være at noen slike våpen beslag fra politiets side er gjort på uriktig grunnlag.

I fotball fører det vanligvis ikke noen veg å klage på dommerens feildømming. Man kan derimot bli ytterligere straffet om man klager.

Link to comment
Share on other sites

 

I noen tilfeller har nok eget lag tapt fordi det ble et straffespark uriktig dømt.

Det kan jo også være at noen slike våpen beslag fra politiets side er gjort på uriktig grunnlag.

.

 

Og det ER POENGET høggern, klager må da vise til gjeldene praksis i POD's rundskriv for å vinne frem...

 

det er IKKE uriktig hvis politiet /POD følger reglene OG du har en meget god sak i retten hvis de bryter sine egne regler :wink:

 

Og her er "førerkortregelen viktig" da det går fortere, selv om midlertidig forføyning bør kunne anvendes(vinne frem) fra våpeneierens side i " klare saker".

Link to comment
Share on other sites

Etter en tids samtale, kunne ikke politiet begripe at "fruen" hadde noe å bekymre seg for.

I hvert fall ikke når det gjaldt suicdalt modus.

Og patruljen dro fra stedet - uten våpen

En rørende og varm historie Shadob. Men dette har ingenting med rettssikkerhet å gjøre.

 

Dette er rettssikkerhet:

Den absolutt viktigste forskjellen, er at til forskjell fra norsk praksis er det i Tyskland krav til av man skal være rettskraftig dømt før inndragning kan finne sted.
Link to comment
Share on other sites

"Jeg prøver å få slått ut ruta så jeg kan hale han ut". Han mente sjåføren i bilen, som hadde låst dørene slik at de ikke fikk de opp. Jeg undret meg en del over denne episoden og kan faktisk ikke fortså denne "tøffe" reaksjonen til MC-karen, bilen stod jo effektivt innelåst og kunne ikke komme noen steder, så det var bare å vente ut litt til sjåføren tok fornuften fatt og kom ut frivillig.

 

 

Det kan vel hende han måtte skynde seg å hindre mannen i å ødelegge bevis eller spise opp en halvkilo nark? Fins mange gode grunner til å RASKT få vedkommende ut av bilen, det er jo en grunn til at han ikke åpner døra...

Link to comment
Share on other sites

Og det ER POENGET høggern, klager må da vise til gjeldene praksis i POD's rundskriv for å vinne frem...

 

det er IKKE uriktig hvis politiet /POD følger reglene OG du har en meget god sak i retten hvis de bryter sine egne regler :wink:

 

Og her er "førerkortregelen viktig" da det går fortere, selv om midlertidig forføyning bør kunne anvendes(vinne frem) fra våpeneierens side i " klare saker".

Ja. Om man klarer skrape sammen feks 50 tusen og kan gå til retten kan man jo få prøvet saken sin.

Desverre kan det økonomiske bli en bremsekloss for noen.

Link to comment
Share on other sites

Det er ikke bare en bremsekloss for noen, men for de aller fleste. Det er staten du eventuelt får som motpart, og de har ubegrensede ressurser til å føre sak, om de vil. Og om de vil føre sak er det ikke staten som avgjør, men noen byråkrater, i "våre saker" innen våpenadministrasjonen, som vanligvis ikke er villige til å innrømme noen feil, men står sturt på sitt og heller bruker statens (dvs dine og mine) penger på å kjøre sak i stedet for å kunne innrømme en feil.

Link to comment
Share on other sites

 

Ja. Om man klarer skrape sammen feks 50 tusen og kan gå til retten kan man jo få prøvet saken sin.

Desverre kan det økonomiske bli en bremsekloss for noen.

 

Tøv Høggern :wink:

 

Midlertidig forføyning koster deg 2.5 ganger rettsgebyret..ca tusenlappen.

 

Må en sak i full bredde for domstolen "som er så opplagt som mange hevder" må motparten dekke dine kostnader :wink:

 

Selvsagt koster en full sak penger hvis du fullstendig taper saken :wink:

 

Men taper du saken fullstendig så blir det å rope på manglende rettsikkerhet banalt :wink::wink:

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

"Jeg prøver å få slått ut ruta så jeg kan hale han ut". Han mente sjåføren i bilen, som hadde låst dørene slik at de ikke fikk de opp. Jeg undret meg en del over denne episoden og kan faktisk ikke fortså denne "tøffe" reaksjonen til MC-karen, bilen stod jo effektivt innelåst og kunne ikke komme noen steder, så det var bare å vente ut litt til sjåføren tok fornuften fatt og kom ut frivillig.

 

 

Det kan vel hende han måtte skynde seg å hindre mannen i å ødelegge bevis eller spise opp en halvkilo nark? Fins mange gode grunner til å RASKT få vedkommende ut av bilen, det er jo en grunn til at han ikke åpner døra...

 

Hvis han rakk å spise opp en halv kilo nark før de fikk han ut kunne de vel ringe etter begravelsesbyrået med det samme :mrgreen:

 

Ærligt talt Vargen, jeg trodde dette var ren ironi til jeg så hvem som hadde skrevet det, nå er jeg ikke helt sikker lenger, du kan jo mene dette som ironi allikevel?

 

Jeg er dog enig i at det kan være mange grunner til at man raskt må få fyren ut av bilen, jeg kunne bare ikke se noen grunner til en slik "Rambo"-aksjon når det tydeligvis var en litt forskremt guttehvalp som var fører av bilen, han stod solid innesperret, og det var 6-8 staute konstabler som stod rundt og kikket inn i bilen. Hvilke bevis skulle han kunne ødelegge der han satt? Egenrapporter fra polititjenestemenn samt vitnebevis fra dem i retten er etter min erfaring meget tunge bevis i en rettssak, og det skal forferderlig mye til før retten underkjenner slike bevis.

Link to comment
Share on other sites

Grevlingen1 skriver mye fornuftig. Som han påpeker, det man eventuelt kan klage på eller anmelde er dersom politiet har brutt gjeldende regler. Ikke at man mener reglene er feil, med mindre der er noe ved reglene som er i strid med menneskerettigheter eller annet overordnet regelverk.

 

Hva gjelder 20mm cannons sak, basert på hans egen fremstilling av forholdene:

 

Det kan se ut som om deler av politiets arbeid var noe dårlig. Jeg sier ikke at det var dårlig, bare at det kan se slik ut basert på kanonens versjon av saken. Dårlig politiarbeid er ikke nødvendigvis straffbart eller noe man kan anmelde for, det er forskjell på dårlig og lovstridig. Og det er ikke automatisk gitt at det var dårlig, selv om kanonen opplever det slik. Alle saker har minst to sider- og kanonen vet ikke nødvendighvis hva politiet kan ha foretatt seg for å forsøke å verifisere diverse meldinger.

 

Det kan videre se ut som om man ved ett eller flere tilfeller har foretatt ransaking på noe tynt grunnlag, og/eller har "tatt en spansk en" og benyttet seg av unntaksregler om muntlig ransakingsbeslutning i tilfeller hvor en egentlig hadde tid til å innhente beslutning fra retten. Jeg sier ikke at det var slik. Hvis en finleser hele saksporteføljen (noe jeg IKKE har gjort, jeg har ikke sett et eneste saksdokument), så kan det godt hende en kommer til en annen konklusjon. Eller det kan hende man finner bevis for ulovlig ransaking. Dette er advokatmat, kanonen bør nok få en dyktig advokat til å kreve fullt saksinnsyn og lese gjennom med øye for når og på hvilket grunnlag beslutninger ble fattet. Har man benyttet seg av muntlig beslutning på et forhold hvor man hadde flere uker til å forberede aksjon, og det ikke er tilkommet ny informasjon i siste liten som brått fører til at ransaking blir nødvendig, så er det noe som skurrer. Dersom det etter grundig gjennomlesning av juridisk kompetent person framstår som om det er foretatt ulovlig ransaking, så skal og bør dette anmeldes til spesialenheten. Noen frykt for represalier ved slik anmeldelse tror jeg ikke det skal være grunnlag for, i alle fall så lenge anmeldelsen er SAKLIG og konkret begrunnet i mistanke om straffbart forhold.

 

Uansett om en ransaking i utgangspunktet er lovlig eller ei, så vil det man finner under ransakingen kunne benyttes som bevis. Prinsippet er at dersom politiet har ransaket ulovlig, så skal politiet straffes eller i det minste få en smekk på lanken- men dersom ransakingen førte til at en fant bevis som taler mot kanonen, så vil dette beviset kunne føres for retten uavhengig av hvordan det ble fremskaffet.

 

I forhold til selve inndragningen av våpen, så kan dette fremstå som en slik sak hvor politimesteren i henhold til gjeldende regelverk SKAL vurdere om våpnene skal inndras. Det er ikke nødvendigvis gitt hva utfallet av vurderingen blir, men så vidt jeg kan skjønne er den turbulente og uoversiktlige situasjonen rundt kanonen slik at det absolutt er nødvendig å vurdere inndragning- i henhold til regelverket altså. Og det er jo reglene som gjelder, ikke hva vi eller kanonen måtte mene. Da kan det godt hende at man lander på at våpnene skal inndras, i alle fall midlertidig. Det store spørsmålet er hva som skjer etterpå, og hva det endelige vedtaket blir. Igjen er man avhengig av å se det hele og fullstendige bildet av hva politiet legger til grunn, og hva de eventuelt kunne foretatt seg for å verifisere informasjon, for å kunne danne seg noen mening om hvorvidt det er riktig å ta våpnene fra vår kammerat eller ikke. Jeg tror ingen av oss her- muligens ikke kanonen selv engang- sitter med tilstrekkelig informasjon til å kunne si noe sikkert om hvorvidt det ene eller andre utfallet vil være riktig etter gjeldende regler.

 

Forøvrig, siden det er nevnt et par ganger: Jeg diskuterte en gang med en ganske så skarp politiadvokat spørsmålet om erstatningsplikt dersom politiet ved beslag og oppbevaring forårsaker skader på inndratte våpen. Hans oppfatning var at politiet soleklart er erstatningspliktige i slike tilfeller, men at dette er noe som følger av ulovfestet erstatningsrett og ikke nødvendigvis står skrevet noe sted. Jeg kjenner også personlig til flere tilfeller hvor politiet har betalt erstatning for skadde eller tapte beslagsgjenstander (ikke våpen, men prinsippet er det samme), uten nevneverdig diskusjon. En har også betalt erstatning for dører m.v. som ble brutt opp i forbindelse med ransaking. Problemet kan jo være å bevise hva våpnene var verdt før beslaget, med mindre man har gode bilder som viser at de var uskadde og uten rust m.v. før de ble beslaglagt/inndratt.

Link to comment
Share on other sites

Istmus,

det med halvkiloen var ment som en smule humor ja.

 

Det fremstår dog som ganske opplagt at du ikke har så veldig godt innblikk i politiets etterforskningsmetoder mtp hvilke typer bevis som kan være viktige, ei heller noe særlig godt innblikk i de kriminelles metoder for å ødelegge bevis. Jeg vil ikke gå i detaljer på åpent forum for å ikke gi kriminelle noen tips, men det er en kjent sak at vanekriminelle (spesielt i rusmiljø) rutinemessig forsøker å kvitte seg med eller ødelegge bevis i løpet av de første sekundene av en pågripelse. Nokså ofte lykkes de i det også. Det tar to sekunder for en narkoman å kvitte seg med bevis som kunne ført politet på sporet av den som har solgt narkotika til vedkommende, og dette kan utmerket godt gjøres inne i en bil mens politiet ser på. Rapport om at en har sett den pågrepne ødelegge ett eller annet hjelper ikke, sporet videre er tapt likevel.

 

Edit: Selv om det er urealistisk at noen prøver å spise en halvkilo av hvilket som helst stoff, så er det desverre vanlig at de prøver å svelge det stoffet de har på seg hvis det er relativt små mengder. Dette antakelig i håp om å få seg en siste rus før arresten, samtidig som det blir umulig å veie eller analysere stoffet. Ofte resulterer dette i overdose- og politiet skal jo forsøke å redde siktedes liv ved å hindre ham i å gjøre dette. Noe annet blir helt feil, man kan ikke bare stå og se på at noen tar en ukjent mengde av ukjent stoff uten å reagere.

Link to comment
Share on other sites

 

Ja. Om man klarer skrape sammen feks 50 tusen og kan gå til retten kan man jo få prøvet saken sin.

Desverre kan det økonomiske bli en bremsekloss for noen.

 

Tøv Høggern :wink:

 

Midlertidig forføyning koster deg 2.5 ganger rettsgebyret..under tusenlappen.

 

Rettsgebyret er i dag kr 860, hvor mye er 2,5 x 860?

 

En midlertidig forføyning løser ikke det grunnleggende rettslige spørsmålet, og det kommer jo til noen kostnader i tillegg til rettsgebyret. Det høggern refererte til var vel en vanlig rettslig prøving med hovedforhandling, der kan du trygt regne med at kostnaden blir minst 50 000 kroner, mye mer dersom du taper. Slik jeg har sagt i forrige innlegg, det er i tilfelle "STATEN" du får som motpart, og de "vører itte pæng" i slike saker, og de har nok å ta av :evil:

 

Takk ellers grevlingen for domshenvisningen. Som jeg mistenkte lå ikke tingrettsdommen på Lovdata, bare lagmannsrettsdommen, men jeg har bedt om utskrift fra Sør-Trøndelag tingrett nå.

Link to comment
Share on other sites

@ Istmus om politiet og bilsaken:

 

Bidrar historien til tema i tråden? NEI

 

Som tidliger advokat og sammen med tre andre så regner jeg med at du stilte din "posisjon" til rådighet for " guttevalpen" i bilen som vitne? NEI...

 

Kanskje " guttevalpen i bilen" eksempelvis ødela bevis " ( eks simkort, mobiltelefoner ol )eller forsøkte å kontakte andre på telefon hvis saken hadde ett større sakskompleks :wink:

 

Det vitner tror de ser er ikke alltid totalbildet Istmus. Politiet har ofte en saklig begrunnelse til å utøve makt.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

@ Istmus

 

Der våpeneier åpenbart har saken på sin side iht POD's rundskriv ville jeg se det som uproblematisk å vinne saken mot "staten".

 

Regjeringsadvokaten ville utvilsomt stoppe en slik sak for domstolsbehandling.

 

Problemet er at mange våpeneiere og jurister ikke evner å se når saken IKKE holder mål.

Link to comment
Share on other sites

Må en sak i full bredde for domstolen "som er så opplagt som mange hevder" må motparten dekke dine kostnader

En sannhet med en del modifikasjoner, det er langt fra gitt at retten tilkjenner saksomkostninger i alle saker, selv om de kan fremstå som opplagt for den ene eller den andre parten. Og ender det med forlik i løpet av saken, ja da må partene dekke sine respektive gilder selv.

 

Uansett skal advokaten ha sitt, og vedkommende er ikke nødvendigvis innstilt på å vente til etter at saken er behandlet for retten, kjennelse er avgitt, ankefristen utløpt og dommen er rettskraftig. Det er her forskjellen (slik jeg som legmann ser det) mellom rikfolk og vanlige folk slår inn i sivile rettssaker - vanlige folk har ofte ikke økonomi til å kjøre en sak for retten enten de har utsikter til å vinne eller ei, de har rett og slett ikke midlene som skal til for å dekke de løpende utgiftene. De har heller kanskje ikke kontaktene som er nødvendige for å finne den rette advokaten - en advokat som spesialiserer seg på familierett og barnefordelingssaker kan være faglig svak på andre områder. Da kan man risikere å kjøre en sak som fremstår som opplagt, men som i realiteten er vanskelig å nå frem med, særlig hvis det begynner å bli snakk om erstatning for skader osv.

 

Hovedpoenget må vel være at det burde foreligge en ukomplisert, forutsigbar, og gjennomsiktig administrativprosedyre for å klage på, og få omgjort et eventuelt feilaktig vedtak om, beslag, uten å nødvendigvis måtte gå via rettsvesenet. Jeg syns det blir meget lettvint å henvise til at man kan kreve midlertidig forføyning eller trekke politiet for retten i noe som i bunn og grunn er en forvaltningssak, særlig når man kanskje allerede er involvert i andre rettsprosesser slik som eksemplene antyder. Det må ikke komme dithen at folk må involvere domstolene, som har mer enn nok annet å holde på med, for at politiet eller andre forvaltningsorganer skal utføre sine oppgaver på en måte som fremstår som rimelig.

Link to comment
Share on other sites

Jonah-hex: pust dypt og les en gang til med åpent sinn. Det er snakk om spesielle tilfeller, ikke generell føre var. Det eneste som dekker føre var fullt ut er om alle tar hver sine to meter med tau og går ut i skogen. Og det vil nok ikke skje med det første.

 

Mulig jeg var litt rask, men likevel så går jo trenden både med 22 rapporten og spesielt mindretallets mening i lovforslaget mot en generell "føre var" mot våpen eiere.

 

Slik jeg oppfatter problemet ut i fra hva dere andre skriver, så har vi i praksis ingen rettsikkerhet når det gjelder inndraging av våpen, bassert på mistanke, hvor man snakker om "føre var".

Link to comment
Share on other sites

Det må ikke komme dithen at folk må involvere domstolene, som har mer enn nok annet å holde på med, for at politiet eller andre forvaltningsorganer skal utføre sine oppgaver på en måte som fremstår som rimelig.

 

Nå har man etter mitt syn gode rutiner i våpensaker når rundskrivet til POD følges.

 

Domstolen er både fornuftig og riktig å bruke når man ikke vinner frem i opplagte saker mot forvaltningen.

 

Midlertidig forføyning går raskt koster nesten ingen ting og vil få "staten" på banen raskt.

Link to comment
Share on other sites

Spørsmålet om hvorvidt rutinene er gode er det vel først og fremst de som har fått oppleve dem i praksis som kan si noe om. At en rutine ser fin ut på papiret betyr ikke at den fungerer tilfredsstillende. Jeg vet ikke hvor stort problemet med unødvendige beslag som får konsekvenser senere på grunn av sirkulær argumentasjon fra forvaltningen er - på internett er alt generelt og ett eller tre egentlig uvanlige tilfeller kan fremstå som normal forvaltningsmessig praksis.

 

Rettsvesenet er imidlertid ikke en "god og fornuftig løsning" for å løse forvaltningens daglige arbeid, og hva slags kostnad som utgjør "nesten ingen ting" er i høy grad relativt for den enkelte. Det må jo også være i politiets og forvaltningen for øvrig sin interesse å få slike administrative prosesser mest mulig strømlinjeformet og minst mulig konfliktskapende. På seg selv kjenner man andre, heter det, og jeg hadde blitt rimelig irritabel hvis jeg hele tiden ble møtt med rettslige skritt når jeg prøvde å gjøre jobben min. Jeg antar at de som jobber i forvaltningen i politiet ikke er så annerledes.

Link to comment
Share on other sites

Det som plager meg mest er hvordan POD fremstår som både faginstans, premissleverandør, ankeinstans og part i våpensaker.

 

Charles Montesquieu hadde snudd seg i graven om han fikk høre om dette :lol: Flere av pungtene som går direkte på rettssikkerhet i tråden mener jeg er helt legetime og en selvfølgelighet i ethvert rettssamfunn. I motsetning til mange andre "krav" som fremmes på kammeret tror jeg faktisk disse kan få gjennomslag. Ble ikke denne problemstillingen om rettssikkerhet tatt opp på NJFF landsmøte før jul?

Link to comment
Share on other sites

Hvis man skal diskutere videre må dere lese nøye punkt 3.8 fra side 41 i hva som er gjeldende praksis og hva POD/ Politimesteren idag skal følge:

 

https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/politidirektoratet/Vedlegg_998.pdf

 

 

Jeg synes reglene til POD/ Politimesteren idag er både gode og liberale mot oss våpeneiere og gir god rettsikkerhet.

 

Nå har jeg ikke fått finlest, det er noe "utfordrende" på en liten laptopskjerm, men jeg bet meg merke i at jeg ikke så noe avsnitt om tilbakelevering ved inndraging på i ettertid bevist manglende grunnlag. Jeg tar gjerne imot referanser til hvor dette står.

 

Det er snakk om spesielle tilfeller
Nei det er ikke det. "Alle" går igjennom en liten depresjon, eller en litt turbulent familesituasjon i løpet av livet (god medisin er en jakttur). Vi snakker om situasjoner der politiet kun har fått en "bekymringsmeldig". Grevling1 bekrefter at politiet SKAL inndra på ett så tynt grunnlag. Noe som i praksis gjør alle våpeneiere rettsløse i forhold til midlertidig inndragelse.

En liten depresjon er et tilfelle utenom normalen for den det gjelder, og er dermed et spesielt tilfelle. Men mange slike spesielle tilfeller går over, og det er da problemene (den manglende rettssikkerheten) begynner.

 

Hassel - du har rett!

 

SofaBamse - du har rett!

Nå har jeg sett det også :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Er det ikke ( etter reglene) grunnlag for tilbakekall av våpenkortet ( inndragning) vil selvsagt eieren få våpenkortet ( våpnene) tilbake umiddelbart. Dette er ikke skrevet noe sted,men slik er forvaltningspraksis i alle saker.

 

Problemet ER at det kan ta tid før både poitiet og POD har totalbildet i saken...og her bør i fremtiden " førerkortregelen inn".

Link to comment
Share on other sites

Er det ikke ( etter reglene) grunnlag for tilbakekall av våpenkortet ( inndragning) vil selvsagt eieren få våpenkortet ( våpnene) tilbake umiddelbart. Dette er ikke skrevet noe sted,men slik er forvaltningspraksis i alle saker.

 

Problemet ER at det kan ta tid før både poitiet og POD har totalbildet i saken...og her bør i fremtiden " førerkortregelen inn".

 

NEI, dette er slett ikke selvsagt og langt fra kotyme.

 

Her går det på redsel for at "noe kan skje" alikevell, derfor tilbakekalles våpenkortet.

Da kan en søke et år senere om å få bli våpeneier igjen, men da er terskelen svært høy og slett ikke sikkert du får innvilget en søknad, selv om du overhodet ikke har gjort "noe galt" :evil:

Link to comment
Share on other sites

Som ett siste bidrag fra meg i denne tråden tror jeg klubber, forbund osv burde møte våpenbransjen og etablere det jeg kaller " våpenhotel" i tillegg til ordningen med beslag hos politiet for de som ønsker og betaler for dette.

 

Våpenhotellet bør etableres slik at flest mulig autoriserte våpenforhandlere som etter avtale med politiet og våpeneier kunne ta vare på våpnene i en kortere eller lengere periode.

 

Våpnene kan selvsagt ikke tilbakeleveres eier før etter skriftlig fullmakt fra politiet.

 

Men våpnene kan selges via forhandleren dersom eier ønsker dette.

 

Ordningen praktiseres tidvis idag, men bør formaliseres.

 

Får man i tillegg "førerkortregler" sammen med POD's kjøreregler er det nærmest perfekt.

Link to comment
Share on other sites

Min fornuft sier at kapasiteten bør økes for å kunne håndheve dagens regler før man innfører nye. DA kan man se på tilstrekkeligheten av disse. Hvor realistisk er det at ytterligere regler kan håndheves tilfredstillende? Ellers ser det ut til at vi er ganske enige, men mangler god orden/samkjøring generellt på håndhevelse av det gjeldende regelverk.

Link to comment
Share on other sites

jeg syns det er litt utidig å kritisere Grevling1 for manglende informasjon om hva som skjer "etter beslaget" når han selv har etterlyst dette og til og med kommet med et saklig forslag til ramme for slik prosedyre.

Han viser til en kilde som ifølge ham selv "er både gode og liberale mot oss våpeneiere og gir god rettsikkerhet", men som ikke nevner et kløyva ord om hvorvidt forvaltningen i det hele tatt er pålagt å levere tilbake noe som helst. Og når det er nettopp dette debatten (i hovedsak) dreier seg om er kildehenvisningen på ingen måte til forvaltningens forsvar. Eller har jeg misforstått noe omfattende her?

 

edit: For øvrig er forslaget om oppbevaring hos tredjepart slett ikke dumt, men forslaget til Mark er neimen ikke så dumt det heller...

Link to comment
Share on other sites

Får vel tilføye at tanken på midlerdidig oppbevaring hos en kamerat, skytterlag m.m. uten fare for langtidsstigmatisering slett ikke er et dumt alternativ i en vanskelig situasjon, i utgangspunktet. Mener jeg også :)

Link to comment
Share on other sites

Økede resurser kan man ikke påregne, minkende resurser kan derimot nesten garanteres.

 

Klare forvaltningsregler for tilbakelevering etc. ala førerkort reglene må prioriteres å få på plass.

Beskyttelse for brukerne eksisterer knappest utover forvaltningens eget skjønn, og det er ingen måte i nærheten av å garantere for rettsikkerhet høvelig en nasjon som Norge.

 

For meg er det klart at klager til POD sjeldent vil gi medhold i indragingssaker slik regelverket er utformet i dag, derfor er det svært viktigt at man får på plass ett regelverk POD kan sikkre blir fulgt ved eventuell klage.

Når det er sakt er det mer enn kjiipt å se at regelverket er skrevet av, og håndhevet av pod. Hvordan er slikt mulig i en moderne nasjon i 2013? Svaret er fordi våre politikere har tillat JD å delegere slikt ansvar nedover, en nesten utigivelig synd og ett typisk ledd i dagens politikeres unike evne til å flytte så mye ansvar som mulig så langt unna stortinget som mulig.

 

Ellers vil jeg si at etter å ha gått igjennom punkt 3.8 o.s.v. I rundskrivet (en stund siden sist), er det klart at forvaltningen på mitt hjemmsted på ingen måte virker å følge opp dette i detalj. Og følger de ikke opp det de er pålagt, følger de i hvertfall ikke opp det de ikke er pålagt.

Link to comment
Share on other sites

Får vel tilføye at tanken på midlerdidig oppbevaring hos en kamerat, skytterlag m.m. uten fare for langtidsstigmatisering slett ikke er et dumt alternativ i en vanskelig situasjon

Det vil også være mitt råd om en i en periode føler at man ikke vil ha våpen i hus. Etter siste endring er det nå lov til å låne bort håndvåpen.

Link to comment
Share on other sites

Er det ikke ( etter reglene) grunnlag for tilbakekall av våpenkortet ( inndragning) vil selvsagt eieren få våpenkortet ( våpnene) tilbake umiddelbart. Dette er ikke skrevet noe sted,men slik er forvaltningspraksis i alle saker.

 

Problemet ER at det kan ta tid før både poitiet og POD har totalbildet i saken...og her bør i fremtiden " førerkortregelen inn".

 

Etter "reglene" skal våpenkort tilbakekalles når man ikke lenger kan anses som "edruelig og pålitelig, og ikke av andre grunner anses som uegnet til å inneha våpen".

 

Det finnes ingen faste og etterprøvbare kriterier for når man ikke lenger fyller vilkårene, det finne eksempler på at en bøteleggelse for fyll har vært nok. Det er til syvende og sist behandlende hos politiet som utøver "skjønn" og avgjør om man er egnet til å ha våpen.

 

Blir man f.eks. etter en blålysaksjon "frifunnet", så får man allikevel ikke "umiddelbart" igjen sine våpen, det er det nok historier om her på Kammeret. Om ikke annet så skal jo politijuristen behandle saken og skrive en beslutning om frigivelse, og det kan ta veldig lang tid når juristen ikke synes at det haster, og han har en halvmeter stabel med saker på sitt skrivebord som han synes haster mer, f.eks. å begrunne fortsatt førerkortbeslag når 3-ukers fristen nærmer seg.

 

Så, jeg er enig med deg grevlingen, vi trenger faste og etterprøvbare kriterier for inndragning av våpenkort, vi trenger tidsgrenser for hvor lenge et "føre var"-beslag kan opprettholdes, og vi trenger en klar regel om at det er politet/våpenadministrasjonen som må begrunne/bevise hvorfor et fortsatt beslag er nødvendig ut over f.eks. en 3 ukers grense.

 

Det er ovenfor her sagt noe om "våpenhotell". Hvis ikke jeg husker helt feil er noe slikt blitt luftet tidligere, dog ikke her i tråden, (kanskje det var i England?) om at alle håndvåpen skulle oppbevares av politet eller en dertil egnet myndighet, så måtte man gå dit og kvittere ut ditt våpen når du skulle på banen og trene eller delta i en konkurranse. Jeg renger med at det er noen her på Kammeret som husker bedre enn meg om dette?

 

Jeg vil også minne om at en del av det som har vært fremme her også har vært tatt opp av Våpenlovutvalget, bl.a har de jo anslått 20 mill kroner til "bedre lagringsfasiliteter" for beslaglagte eller innleverte våpen. De har jo også pekt på nødevendigheten av et oppdatert og bedre våpenregister, som de også har anslått vil koste 20 mill kroner, (men den store kostnaden, 84 mill kroner, er til de 120 nye stillingene i våpenadministrasjonen som disse, etter min mening unødvendige, omdreiningene på byråkratiskruen som alle forslagene ville medføre).

 

Alle som uttaler seg her burde sette seg ned og lese NOU 2011:19 for å vite hva som egentlig er foreslått. Spesielt burde dere merke dere uttalelsene fra mindretallet når det har bestått av Steinar Talgø, Astrid Nilsen og delvis Øivind Fredlund. Jeg antar at Talgø og Fredlund vil ha en avgjørende innflytelse på hvordan det endelige lovforslaget (proposisjonen) til Stortinget vil se ut, det er derfor viktig å kjenne mindretallenes forslag.

Link to comment
Share on other sites

Re: Våpenhotell. Jeg har også tenkt i de baner, at dette kan gjøre det lettere å kreve sentral lagring. Men det er stor forskjell på kapasiteten til en slik ordning basert på enkelte kriser og en permanent ordning, ved å innføre frivillige ordninger som på ingen måte kan håndtere en permanent ordning kan man kanskje forhindre slike ekstreme forslag?

Link to comment
Share on other sites

Er vi våpenbesittere - "viktige"?.

 

Vi må få tillatelse til å skaffe våpen.

Deretter må vi dokumenter bruk.

 

Ihvertfall for de som skyter med håndvåpen.

 

Er det politikere som synes at det er verdt å legge inn et ord for oss?

 

Kan et vesentlig spørsmål fra politikerstanden være:

 

Har noen behov for våpen?

Hva skal det koste?

 

Krav (og rettigheter :?: ) - er i mindre fokus - enn penger.

Tror jeg :roll: .

Link to comment
Share on other sites

Krav (og rettigheter :?: ) - er i mindre fokus - enn penger.

Bare til regningen kommer.

 

En god regel; aldri stol på en politiker som sier han skal gjøre to ting på en gang. Eksempel: Vi skal både forby prostitusjon og hjelpe de prostituerte. Med en gang man får moralsk såpe å vaske hendene med blir hjelpen glemt. Det er grunnen til at forbud ikke fungerer, det øyeblikket man forbyr må de som trosser forbudet klare seg selv. Se på HV-saken, det øyeblikket man ble kvitt de pinlige eksemplene på misbruk av statlige våpen forsvant fokus, om familien nå bli klubbet ihjel så er det ingen som bryr seg.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Pagripe ... 34307.html

 

Hevet på glattcelle for å skyte innomhus med et luftgevær? Om ikke dette kvalifiserer til anmeldelse til SEFO for "grov uforstand i tjenesten" så vet jeg ikke hva som skal til.

 

Jeg har en 10 meters bane i kjelleren der jeg skyter med 22LR. Kulefanger som er for 22LR, og den står mot en kjellermur av 1 m gråsteinblokker. Dette demper jo en del, men du kan høre smell utenfor huset.

 

Dersom man risikerer slike aksjoner som BT refererer om vurderer jeg å sende et brev til den lokale politmesteren og gjøre oppmerksom på min egentrening, i tilfelle "noen" skulle rapportere om "mistenkelige" smell fra vårt hus :roll:

Link to comment
Share on other sites

Guest
This topic is now closed to further replies.
×
×
  • Create New...