Jump to content

Rettssikkerhet i våpensaker- erfaringer!


20mm cannon

Recommended Posts

Sunn fornuft, og smidighet når det går ann med andre ord.

 

Problemet ligger i at folk hyler etter smidighet og skjønn i det ene øyeblikket, mens man ønsker rigide faste regler uten slingringsmonn i det neste, kun avhengig av resultatet man ønsker seg. Man må enten tåle de kjipe sakene hvor ting tas for bokstavlig, eller de kjipe sakene hvor skjønn går feil vei.

Link to comment
Share on other sites

Ta for dere retningslinjene i PODs rundskriv når det gjelder tilbakekalling av våpenkortet...jeg føler dette er rettningslinjer som vi som våpeneiere kan akseptere.

At POD kan akseptere de tviler jeg ikke på, men vi våpeneiere?

 

Ta feks punkt 3.4.2 om psykiske lidelser:

I følge FHI omfatter psykiske lidelser alt fra enkle fobier og lettere angst og depresjonslidelser, til omfattende og alvorlige tilstander som schizofreni. Å si at alle psykiske lidelser ekskluderer en som våpeneier er grovt urettferdig, de færreste som sliter med slike lidelser er en fare for seg selv eller andre. Kravet om medisinering gjør det bare verre, siden mange har langvarig nytte av ting som SSRI.

 

At medisinsk ekspertise ikke skal kunne påvirke slike avgjørelser er svært problematisk, bla. i tilfellet hvor medisinering var forsøkt benyttet men funnet unødvendig. Praksis med å gi 3 måneder til å selge våpnene i tilfeller hvor det ikke er gitt at tilbakekallelsen er permanent er heller ikke noe vi bør akseptere. Våpen er private gjenstander som ofte har bruks- og affeksjonsverdi langt utover markedsverdi, salg av slike vil ofte medføre betydelige tap også utover de rent økonomiske.

Link to comment
Share on other sites

Det var Grevlingen jeg siktet til. Det var en eller annen som skrev at han er politi....?

 

Nå konkretiserer du problemet med fora som Kammeret der utsagn fra enkeltpersoner endres til fakta :roll::roll:

 

På godt norsk ryktespredning og en fjær som blir til 5 høns som i eventyret.

 

Grevlingen1 er ikke polititjenestemann uansett hvor mye vår løse 20 mm cannon mener det eller skriver det.

 

Grevlingen1 er ikke polititjenestemann fordi Ole Brum sprer ryktene :wink:

 

Som i sine egne saker har 20mm cannon litt stor fantasi, og kanskje ja "selvsensurert av meg".

Link to comment
Share on other sites

Merk at dette ikke er en beskyldning på noen som helst måte, kun en påpekning av hvordan definisjoner kan brukes og misbrukes.

 

Det finnes flere titler enn polititjenestemann innenfor politiet som feks embedsmenn, jurister og saksbehandlere. At grevlingen1 ikke er polititjenestemann betyr dermed ikke at han ikke er "politi". Som sagt er det ingen beskyldning og du er ikke påkrevd å svare hverken avkreftende eller bekreftende, men du må vel si deg enig i at du formulerer deg på en måte som kan være misvisende?

Link to comment
Share on other sites

@EM :wink:

 

Selvsagt er det mange yrker og yrkesgrupper man kan tilhøre :wink:

 

Ta vargen her inne som er polititjenestemann av yrke , skriver forbildelig og høres ut som en hedersmann...dog det han skriver gjør han som privatperson og ikke på vegne av Politiet.

 

 

Kan vi da diskutere sak og ikke person :!:

Link to comment
Share on other sites

Endelig vedtak om inndragning vil dermed så og si alltid fattes på grunnlag av opplysninger som ikke er prøvet i retten, og som ofte er meget ufullstendige.

 

Grunnen til at vedtaket opprettholdes og er minst 1 år er at hvis våpenene hadde blitt levert tilbake raskt og det da hadde skjedd noe, er det noen som hadde fått problemer med å svare for seg .

 

Ikke tilbakelevering er altså for at de skal redde si egen ræv :wink:

 

Også har de lengre tid til å skylde på hverandre og smuldre opp ansvar :lol:

Link to comment
Share on other sites

Jeg får litt rare tanker om å prøve å få satt ned Grevling1, Istmus og Vargen til et "utvalg" for å komme med et forslag til lovgiving / regelverk rundt "hva som skjer etter beslaget".

Jeg kan nok få minst et forbund til å støtte det, om ikke fler...

'

Link to comment
Share on other sites

I henhold fhi omfatter psykiske lidelser alt fra enkle fobier til chizofreni.

Så for å vera på den sikkre siden, tror eg skal melde fra att eg har aracnafobi. Altså sterk og da mener eg sterk edderkopp skrekk. Kan bli litt ustabil i enkelt tilfeller i umiddelbar nærhet til edderkopper. Bare i det pessimistiske/kverulerende hjørnet i dag,

:D

Link to comment
Share on other sites

Slapp av Aimin, har allerede tystet på deg :mrgreen:

 

Et problem man bør tenke over er hvorvidt en så rigid praksis medfører økte mørketall. Det er ikke vanskelig å tenke seg at personer bevisst unngår å søke hjelp i en vanskelig periode, det er i utgangspunktet såpass stigma rundt psykiske lidelser at terskelen ligger høyt, om man i tillegg risikerer å miste en kjær lidenskap kan det bli helt umulig å få den hjelpen man trenger. Er vi virkelig tjent med dette?

Link to comment
Share on other sites

.Takk. Erlend. Blir liksom litt dumt å tyste på meg selv :D.

Men eg er i starten til å bli veldig pessimistisk i forhold til samfunnets holdninger til våpen. Tror ikke det skal mange våpen hendelser til før det virkeligt begynner å knipe oss rundt armer og bein. :(

Link to comment
Share on other sites

Amin - her treffer du en av de viktige spikerene på hodet.

Tror ikke det skal mange våpen hendelser til før det virkeligt begynner å knipe oss rundt armer og bein.

Akkurat der ligger kjernen. Hvordan kan vi som er sportskyttere og jegere bidra til, redusere og minske sjansen for at en våpenhendlese med tragiske konsekvenser skal kunne skje? Hva kna vi bidra med, for å unngå den siste spikeren i kista...

 

(forøvrig... jeg erindrer en 105 kilos FN soldat som hylte som ei jente, hoppet ca 1 m rett opp og 2 m rett bakover og landet i ferdigstilling med AG3, når en av de klamme ekle nesten gjenosiktige edderkoppene vi kaldte "Bhutros Bhutros" dukket opp bak en blåmalt stein under rydding av 4-12 OP)

Link to comment
Share on other sites

Hvordan kan vi som er sportskyttere og jegere bidra til, redusere og minske sjansen for at en våpenhendlese med tragiske konsekvenser skal kunne skje?

I en ideell verden burde man starte med å vurdere OM det faktisk er noe stort problem, for så å prøve å identifisere de tilfellene. Jeg føler at det er politisk vedtatt at det er et problem uavhengig av statistikk, det er i det minste ingen som ser behovet for å dokumentere problemet.

 

Dernest kunne jo Politi/POD prøve å se på seg selv litt mer som en tjenesteyter fremfor en ren straffe-tildeler og kanskje gjøre det mulig for folk å levere fra seg våpen for en kortere periode uten konsekvenser. Å straffe de som vil gjøre det frivillig slår meg som toppen av idioti.

Link to comment
Share on other sites

Enig med deg i det E.M.

Jeg tror at årsakene til skoletype massakre skyldes helt andre ting en at vedkommende kunne skaffe våpen. Leste nettopp informasjon fra en amerikansk politimann om at flere (mer en halvparten) av de som har stått bak massakre "over there" har vist klare tegn på sinnslidelser og agressiv /psykotisk adferd i en stund før tragediene. Så igjen blir det opp til hvordan vi, som privatpersoner og som samfunn tar vare på hverandre. I stedet blir det lett til at det blir en "rette baker for smed" situasjon, når man går etter verktøyet som kan misbrukes, i stedet for årsaker og mennesker.

Link to comment
Share on other sites

Nei, man kan jo begynne med å levere bekymringsmeldinger på ustabile personer som ikke blir fulgt opp?

Hvem skal døme en person som ustabil. Du,eg eller alle andre. Og hva mener du er ustabil. Hva slags samfunn er du ute etter( gammle DDR). Eg er for strengere håndheving av den loven vi har. Foreksempel krav til aktivitet. Kunne tatt vekk utroligt mange våpen som ligger i skuffer og skap. I min tid som pistolskytter, satt eg i styret i min lokal klubb. Hørte veldig mange som melde seg inn, kun gjorde det for å få pistol. Og når søknad var innvilget, Tørket folk vekk. Nemte dette på et møte, og fikk da beskjed att dette legger vi oss ikke opp i. Eller syntes eg, at eg i mitt våpen syn er ganske liberal.( muligt feil ord) Ønsker sjølv en ar15 til på baneskyting. Hadde vi ikke hatt så mye tull med våpen. så er det noe eg tror hadde vert muligt selv i norge. Muligt eg tar feil.

Link to comment
Share on other sites

Jeg tror ihvertfall ikke vi bidrar til et lavere risikonivå med å gjøre vårt beste for å stigmatisere alle med "psykiatri", slik f.eks. Norwegian gjorde. Slik reglene er idag, bidrar man til at folk som kanskje kunne vært velfungerende kvier seg i det absolutt lengste for å ha noen somhelst kontakt med psykiatrien, fordi en eller annen lavpannet jurist har ideen "har diagnose"=="uskikket" for å slippe være nødt til å lese (kunne jo forstyrre surfinga på VG nett)

 

//Svein

Link to comment
Share on other sites

Hassel. Hadde en skytter/jakt kollega som gjikk hen å skaut seg sjølv. Snakket ofte med personen, siste gangen tre ganger den siste uken han var blant oss. i jakt sammenheng. Ingen ting som kunne vise att han var på dei tanker. Kunne ikke tro at han hadde gjort noe slikt. Men allikevel så valgte han den veien. derfor spør eg, hvem skal døme folk som ustabil.

Link to comment
Share on other sites

Når det gjelder selvmord er det nok sjelden klare tegn å se, har i to tilfeller snakket med person kun få timer føre uten å se det. Og dette var nære venner. I noen tilfeller kan de faktisk oppfattes som i bedre form etter en lengre nedstemt periode, som om de får en indre ro etter at avgjørelsen er tatt. Så der vil jeg si at kun fagkyndige har noen reell mulighet til å plukke opp slike signaler.

Link to comment
Share on other sites

Hva som skjer inne i hodet på et individ - er det få som kan si noe om.

Og ihvertfall ikke i et politioppdrag - som skal løses iløpet av kort tid (gjerne på natten - hvor det er høylydt krangel, rus, og barn som hyler og skriker, osv,. osv.)

 

Derfor er jeg for "føre var"-prinsippet - hvor våpenbruk kan bli endel av konsekvensene.

 

Etterarbeidet - svikter tydeligvis :?

 

Det blir selvsagt helt feil at utlevering i en "ikke-sak" - drøyer i tid.

 

Nå har jo Hassel allerede begynt å sette sammen et utvalg som skal se på dette :wink: - så om noen år vil vi kanskje se resultater av tråden :thumbup: .

Link to comment
Share on other sites

Slapp av Aimin, har allerede tystet på deg :mrgreen:

 

Et problem man bør tenke over er hvorvidt en så rigid praksis medfører økte mørketall. Det er ikke vanskelig å tenke seg at personer bevisst unngår å søke hjelp i en vanskelig periode, det er i utgangspunktet såpass stigma rundt psykiske lidelser at terskelen ligger høyt, om man i tillegg risikerer å miste en kjær lidenskap kan det bli helt umulig å få den hjelpen man trenger. Er vi virkelig tjent med dette?

 

Dette har jeg allerede berørt i min høringsuttalelse til NOU 2011:19, jeg påpekte faren for at dersom helsepersonell fikk rapporteringsplikt f.eks. ved psykiske problemer (av en hver art) kunne man risikere at en som hadde en mild depresjon etter et samlivsbrudd f.eks og følte han kunne trenge faglig bistand i en periode, i stedet unngikk å søke slik bistand fordi han fryktet for å bli fratatt sine våpen, selv om han i den sammenhengen ikke utgjorde noen fare. I stedet utviklet hans depresjon seg til en fullbåren psykose og han går ut og dreper både andre og seg selv.

Link to comment
Share on other sites

Nei, man kan jo begynne med å levere bekymringsmeldinger på ustabile personer som ikke blir fulgt opp?

Hvem skal døme en person som ustabil. Du,eg eller alle andre.

 

Denne har jeg postet før på den Store Vitsetråden, den er OT, men det er sent på natt:

 

Psykiaterne deler Norges befolkning inn i tre grupper:

 

1: De som har varig svekkede sjelsevner

2: De som har varig svekkede og mangelfullt utviklede sjelsevner

3: De som ikke er undersøkt ennå

 

:lol::mrgreen::lol:

 

God natt!

Link to comment
Share on other sites

En forferdelig trist utvikling hvis dette blir normen fremover. Jeg kjenner desverre også til bekjente og selvmord, det var få eller ingen som forutså dette. Og Shadob, føre var betyr vel egentlig å avvæpne hele befolkningen bl.a. av overstående grunn, selv om jeg tror du mente i mer akutte situasjoner :)

Link to comment
Share on other sites

Om noen har bestemt seg for å ta sitt eget liv, er det lite eller ingenting man kan gjøre med det. Annerledes er det med de som har ett impuslsivt øyeblikk nede i kjelleren i sinnet, der kan selv en kort distraksjon være nok til at ting glir forbi.

 

Hos noen er tegnene tydelige, hos andre er de helt usynlige selv for dyktige fagfolk.

 

Noe av det værre er at så mange som tar turen kunne ha vært "reddet" om noen hadde hatt mulighet til å sette seg ned å prate og lytte til de, og hjulpet de til å få proporsjonenen med sine problemr riktig.

 

Det værste er likevel at for noen er det å leve en pågående og evig lidelse, der hodet sjeldent eller aldri gir sjelen ro eller fred. For disse er der ingen tydelig vei ut, kansje ingen vei i det hele. Men tvinge de til å leve videre gjør vi, enten av egoisme eller håp. Eller kansje fordi man får betalt for det.

 

Når det kommer til selvdrap mener jeg at man i hovedsak bør fjerne seg fra tanken om at man kan gjøre noe med dette når det kommer til skyytevåpen, man må bare akseptere at noen ikke klarer mer (samme hvor vanskelig det måtte være). Og heller sørge for at de våpen som finnes rundt om blir lagret slik at de råeste impulshandlingene tar litt tid, det har man i dag allerede sørget for med våpenskap fra første våpen. Ellers er jo tauet populært, pillere går aldri av moten o.s.v. Kort sagt, våpen brukt til selvdrap er ikke ett problem i det store bildet.

 

Verre er det at man kvier seg for å levere bekymringsmeldinger på folk man ser forandre seg foran øynene sine (ikke at psykiatrien ville ha reagert uansett), og vet man at de har våpen vil man kvie seg dobbelt (grunnet konsekvensene). Så det blir til at man håper ting går bra, og somregel gjør de det. Mens andre ganger kansje vedkommende stikker kniven i sin bror, det er vondt å se inn i øynene til en som det har tiltet for, å se at den man engang kjente er borte, å ikke tørre snu ryggen til en person man før uten å blunke ville ha betrodd det mest verdifulle man måtte ha.

Link to comment
Share on other sites

En slags oppsummering av denne tråden:

 

Hva slags rettsikkerhet har våpeneiere i våpensaker ?

 

Noen punkter jeg har satt opp:

 

1:

Varierende kvalitet på etterforskning før vedtak om beslag fattes (i så stor grad at man har anbefalt beslag med væpnet aksjon, der all informasjon for å avgjøre om det ikke fantes noen begrunnelse allerede lå klart i våpenregisteret, kun ett par tastetrykk fra ansvarlig etterforsker!).

 

2:

Verdifulle våpen blir håndtert som skrapjern. Selv om beslaget ikke er knyttet til kriminalitet av noen form.

Privatpersoners eiendom blir oppbevart på måter som forringer beslagets verdi, uten at der foreligger dom som tilsier at beslaget ikke skal returneres til eier.

 

3:

Saker der man har foretatt beslag blir liggende i systemet, grunnet manglende juridisk kapasitet eller prioritering. Selv om man har klarlagt at auksjonsgrunnlag for beslag ikke var tilstede, blir privatpersoners eiendom værende i politiets varetekt. Dette med risiko for lagringsskade på privatpersons eiendom, samt at eier av beslag mister sin mulighet til å opprettholde sine normale fritidsaktivitet.

Det er også kostbart å hyre advokat for å få fart på en slik sak som ligger i samler støv, samt at i verste fall så koster en dag i tingretten 50 tusen kroner.

 

4:

Punkt 1-3 varierer stort alt etter politidistrikt og ansvarlig politijurist, med den følge at man ikke har noen form for forutsigbarhet i systemet.

 

5:

Punkt 4 gjelder også forvaltningspraksis i de forskjellige politidistrikt, dette tiltross for at man i de senere år har lagt ned mye arbeid på å få likebehandling landet rundt.

 

6:

Tilfeller av tilbakekalling av våpenkort,basert på forhold som ikke er eksisterende, da tilfeller som falsk bekymringmelding,saker som har blitt henlagt ovs..

 

7:

Hvorfor er direktoratet premissleverandør,regeltolker og klageinstans på samme gang?

Sikrer dette riktig og rettferdig behandling av foreksempel klager ?

 

8: Mulighet til å innlevere nøkkel til våpenskap til midlertidig oppbevaring ved midlertidig psykiske belastninger, sånn som samlivsbrudd eller dødsfall i nær familie.

Det bør kanskje også gå på lettere å kunne få oppbevare våpen hos andre enn politiet. Kanskje hos skytterlag eller andre som politiet finner kan brukes? Uten at dette brukes mot en senere!

 

9:

I den tyske lovgivningen rundt våpen, der er kriteriene for inndragning av våpenkort tatt inn i loven, med ganske faste og eksakte kriterier for når inndragning finner sted. Den absolutt viktigste forskjellen, er at til forskjell fra norsk praksis er det i Tyskland krav til av man skal være rettskraftig dømt før inndragning kan finne sted.

I Norge er det ikke engang nødvendig at man er anmeldt for et påstått straffbart forhold, det er dessverre nok med en "bekymringmelding".

 

10:

Det kan være grunner som taler for en rent midlertidig inndragning av våpen i noen tilfeller, vi har faktisk en tilsvarende ordning når det gjelder førerkort, men til forskjell fra våpensakene kan ikke politiet beholde et førerkort "på mistanke" lenger enn 3 uker uten at innehaver samtykker, eller politiet får kjennelse fra retten på at det kan beslaglegges lenger.

Hvorfor har man ikke en gjeldende ordning når det gjelder våpenkort ?

Link to comment
Share on other sites

Den absolutt viktigste forskjellen, er at til forskjell fra norsk praksis er det i Tyskland krav til av man skal være rettskraftig dømt før inndragning kan finne sted.
Jøss. Skal vi tro grevling1 og Shadob. må tyskerene være noen egoistiske jævler, som ikke setter menneskeliv særlig høyt. Også jeg som trodde dette var blitt bedre der nede :lol: .
Link to comment
Share on other sites

Njaaa.... Du kan godt vente med å sprette champisen Shadob. Jeg har null tro på ideologien til noen av dere. Jeg har ingen problemer med å se at politiets jobb hadde vært mye enklere/tryggere hvis alle landets sivile borgere til en hver tid gikk med ett 10 kilos lodd lenket til benet. Problemet er at jeg vil ikke ha det slik, uansett. :winke1:

Link to comment
Share on other sites

Nå kan i hvert fall ingen med troverdighet påstå at du farer med slarv her, så lenge du ikke får lov til å dokumentere dine påstander.

 

Vi vet ikke noe mer om selve saken, så den kan selvsagt fortsatt være slarv, men leit å ikke få fakta på bordet såklart.

Men har en viss forståelse for avgjørelsen likevel, da det er ganske poengløst å diskutere det her kontra å faktisk anmelde det, noe som bør være trivielt om bevismengden er som skissert.

Link to comment
Share on other sites

Det er ingen tvil om at det er "vokterne"s sikkerhet vi nå diskuterer.

 

Innlegg ala inndragelse av våpen etter "bedre føre var" prinsippet, fremlegges av folk med bakgrunn i lovens lange arm. Det at skytevåpen kan/skal inndras for et absolutt ingenting, forsvares med at dette kan redde liv. "skrekk"- statestikker på 7 tilfeller over 10år fremlegges (paralell tråd-grevling1).

 

Det finnes ingen holdepunkter, for at livene faktisk hadde vert spart, om inndragelser av skytevåpen hadde skjedd i forkant av disse episodene. Og hadde det vært holdepunkter for en bedre samfunnssikkerhet, hadde det allikevel ikke veid opp mot manglende rettssikkerhet og krenking av folks privatliv.

 

De eneste som vinner på en praksis der skytevåpen kan inndras på et nullgrunnlag er politiet. Selvfølgelig er det bedre å stå ansikt til ansikt med en gal mann med en Brusletto, femfor en gal mann med en Beretta. Ikke rart at disse forsvarer praksisen. Det forandrer ikke det faktum, at våpeneiernes rettssikkerhet er spylt ned i dass.

Link to comment
Share on other sites

Midlertidig inndragelse etter føre var-prinsippet er det såvidt jeg har lest få som har prinsipielle innvendinger mot. Turbulensen kommer når man ønsker å få tilbake våpnene, eventuelt når et senere avslag på søknad begrunnes med en inndragelse som i ettertid viste seg grunnløs.

 

Det er greit nok at en voldsdom er diskvalifiserende for fremtidig våpeninnehav. Jeg kan sågar ha forståelse for at en hvitsnippdom kan være diskvalifiserende. Problemet er at om du har en nabo med forfølgelsesvanvidd som tror du er ute etter ham, når det er naboungene som leker med knallpistol mens du er i Thailand han hører, og han leverer melding på at du skyter vilt, så har du ikke en dritt du skulle ha sagt.

 

Satt på spissen og klønete skrevet, men poenget er der et sted.

Link to comment
Share on other sites

Godt nok skrevet. En ofte forvirrende situasjon. Tror det er nesten umulig å lovregulere i detalj handlingsregler i alt fra overnervøse nabomeldinger til situasjoner der inndragelse bør skje. Det vil kreve "skjønn" :mrgreen: Ellers vil jeg si at føre var prinsippet er nesten naturstridig, hvis man skal kunne leve tilnærmet normalt. Å synse i godstolen er lett.

Link to comment
Share on other sites

Hvis man skal "leve etter" føre var prinsippet hele tiden, så bør alle våpen leveres inn!!!

Det jo løser alle problemer med at det "kan misbrukes" i fremtiden. Uavhengig om det er på deg selv, kona / exkona, naboen, samfunnet eller politiet.

Skal vi si det sammen om mopeder, motorsykkler, snøskuttere, biler, kniver, lastebiler og sikkert 100 vis av andre ting også?

 

Etter de eksemplene som det har kommet i denn tråden, så har man ikke noen rettsikkerhet, hvis noen sier til politiet at du ikke burde ha våpen, uansett grunn. Eller de mener det.

Det virker litt slik jeg har hørt om noen lands i østens, variant av rettssikkerhet. Hvis vi (politiet) arresterer deg, så er du jo skyldig, til DU kan motbevise det.

Link to comment
Share on other sites

Det er litt dumt, at et diskusjonsforum som dette, fører til så voldsomt med det jeg tror er misforståelser. Skriftlig kommunikasjon, spesielt "hurtig" og uten at man egentlig snakker direkte til noen har en del mangler. Jeg opfatter ikke innleggene som har kommet fra de som i yrkesmedfør representerer myndighetene (som privatpersoner) på samme måte som enkelte andre. Det er godt mulig det er jeg som oppfatter ting feil. Men det jeg oppfatter som den automatiske aggresjon mot "den andre siden" tror jeg i lengden ikke fører til noe godt for skyttersaken.

Link to comment
Share on other sites

Jonah-hex: pust dypt og les en gang til med åpent sinn. Det er snakk om spesielle tilfeller, ikke generell føre var. Det eneste som dekker føre var fullt ut er om alle tar hver sine to meter med tau og går ut i skogen. Og det vil nok ikke skje med det første.

Link to comment
Share on other sites

Det er snakk om spesielle tilfeller
Nei det er ikke det. "Alle" går igjennom en liten depresjon, eller en litt turbulent familesituasjon i løpet av livet (god medisin er en jakttur). Vi snakker om situasjoner der politiet kun har fått en "bekymringsmeldig". Grevling1 bekrefter at politiet SKAL inndra på ett så tynt grunnlag. Noe som i praksis gjør alle våpeneiere rettsløse i forhold til midlertidig inndragelse.
Link to comment
Share on other sites

Kansje er det noen mangler med disse, det ville kansje vært rart hvis det ikke var det. Jeg tror det har sin årsak i manglende balanse mellom myndighetsrepresentanters utalelser ang. denne saken samtidig som sivilister føler seg kneblet, og urettferdig behandlet. Få ytringsmuligheter i en sterk følelsesak, og en følelsesak kan det vel trygt sies å være for "oss" også. Om ikke aggressivitet så sikkert minkende respekt til noen av håndtlangerene til systemet, et system som jeg syns kansje er verdens beste. At noen myndighetsrepresentanter får der det er mulig "passende" tilbakemelding for slett arbeid er menneskelig. Å få tredd restriksjoner på tyynt grunnlag ned over hodene er ille, det samme uten å kunne fremlegge sin side av saken er verre. Jeg husker at visse forbund jobber med saken :)

Link to comment
Share on other sites

Guest
This topic is now closed to further replies.
×
×
  • Create New...