Jump to content

Hvordan avlive jakthunden?


Luriz

Recommended Posts

Hei, etter 14 år med en god jaktkompis så ser det ut som vårt vennskap må avbrytes. Hunden er blitt dårlig og jeg frykter den må avlives i nærmeste fremtid. Spørsmålet mitt er:

Hvordan ville dere avlivet JAKTHUNDEN deres, altså ikke puddelen som er vant til 4 besøk hos dyrlegen i året, men en jakthund som har vært der 3 ganger på 14 år. Dette er en Norsk Elghund Grå.

Dama mener den bør avlives hos dyrlegen med sprøyte, mens jeg mener det er dumt siden den da blir "nærvøs" siden den ikke er vant til slike ting.

Jeg vil ta på den sælen, gå et stykke med den og avlive den med børsa raskt og effektivt. Da blir det liksom en ære sak for hunden mener jeg. Den vil bare være blid og tru den skal på jakt, selv om den veit den ikke har helse til det.

Jeg mener selvfølgelig min mening er best men hvis alle andre holder med dama så må jeg nok til dyrlegen med han.

Så hva mener dere er minst stressfullt for en NEG som ikke er vant til dyrleger?

Link to comment
Share on other sites

Jeg har valgt den løsningen du selv beskriver som en ærefull avslutning på et langt venskap.

Slik har mine hunder endt livet.

På tur med far, i den jobben og settingen de har levd.

 

Men husk at det er en handling som skal utføres med respekt for den beste vennen du har.

Og du får det tungt og tøft etterpå.

Link to comment
Share on other sites

Lite dilemma dette!. Har tenkt litt på dette sjøl når jeg kommer til et "veiskille" i livet og min hund kanskje går imøte dette. Tror jeg ville ha tatt den med en plass i skogen og gjort det raskt og humant der. Kanskje den fineste måten for den å reise til de evige jaktmarker, og for familie puddelen kanskje det beste er i rolige omgivelser hos dyrlegen.

Link to comment
Share on other sites

Dette er diskutert ganske heftig i en annen tråd, mener jeg.

 

Personlig ville jeg foretrekke metoden du planlegger. Man må tenke på hva som er best for hunden de siste minuttene den har igjen. Er det å bli holdt nede mens den blir stukket med en sprøyte, for så å ligge å vente på at kroppen ikke lenger orker å stå imot bedøvelsesmiddelet, eller få en kule i skallen mens den står i skauen og lukter på et spennende spor? Har vært med på begge metoder. Begge resulterer i en død hund som ikke lider mer, men bikkja har garantert lukta mest ugler i mosen med veterinærmetoden.

Link to comment
Share on other sites

min siste irsksetter avlivet jeg selv.avlivet min forrige hund selv også. det gikk self fort og humant i våres jaktmarker begge gangene. kunne tenkt meg en hund i gjen men syns det er no herk hvergang eg må avslutte livet til en jaktkamerat, har derfor vert uten hund siste åra. kan ikke gi deg no godt eller riktig råd ang dette. sorry.....

Link to comment
Share on other sites

Er du 100% sikker på at du vil klare jobben på best forsvarlig måte, ville jeg gjort det selv. Jeg gjør det selv, synes på en måte hunden fortjener det etter lang og trofast tjeneste. Det er en del av prisen med å ha hund mener jeg. Men den dagen jeg skal ta hunden min skal jeg også gjøre det med god samvittighet, dvs at jeg har gitt hunden et godt liv med mye jakt, mange turer ol, og ikke et kjedelig liv i hundegården 50 uker i året. Denne jobben setter jeg heller ikke bort til andre, da reiser jeg heller til dyrlegen.

Jeg har tatt bånd på og leid de litt uti skogen, når hunden sitter rolig skyter jeg med 22 mag el rifla i overgang nakke/hode bakfra. Da er det ferdig like fort som lyset går. Det er en trist jobb men en føler lettelse etterpå da man av forskjellige grunner har gjort et riktig valg.

Link to comment
Share on other sites

Har du villet avlive din bestevenn om han hadde dødelig kreft???? Nei..tenkte meg det.

La en veterinær ta seg av den jobben.det blir mindre søl,å HVIS noe ikke skulle gå som planlagt,slipper du å ha mareritt i mange år etterpå..

Et lite kast på hodet pga en fremmed lyd er nokk til at skuddet ikke går dær du hadde tengt..med di smerter det event ville medføre..

Link to comment
Share on other sites

jeg fikk en god kompiss jeg stoler 100% på til og gjøre det der hunden liker seg best, siden jeg ikke hadde syke til det selv. hadde nokk vært noe anet om hunden var gammel og slitt, men slik var det ikke.. det mener jeg er det som skal til for og spare hunden for unødvendige tanker og lidelser..

Link to comment
Share on other sites

Ikke les denne hvis du er fintfølende!!

Har samme innstilling til dette som jmonsen. Da vet jeg at det blir skikkelig gjordt. Min siste hund, en dachs hadde kreft for andre gang på kort tid, ble med med en tur i skogkanten bak huset og trodde den var på jakt. Den fikk først en .22lr i overgang hode/nakke bakfra på 2cm hold og så 4 til i hjernen. På en annens hund hadde jeg nok kun brukt ett eller to skudd.

Det var en meget tung dag men vissheten at den døde øyeblikkelig og i sitt ess gjorde det litt lettere.

Link to comment
Share on other sites

Man kan aldri garantere for et 100% sikker skudd som fører til momentant død,,,,,,, og da står du ovenfor en risk for at det ikke blir en verdig avsluttning.

 

Ta hunden med på en lang tur i skogen, stop mange ganger og kos dere masse. Når hunden er hjem sliten og sover. Kommer dyrlegen inn, og setter sprøyten hjemme hos deg. Da er du i allefall 100% sikret et godt minne. Det samme er jakt kameraten din også.

 

Det er min mening, og sånn ville jeg gjort det, hvis det var mulig.

Link to comment
Share on other sites

Har gjort begge deler, og jeg vil aldri igjen sitte å se en kompis i øynene når han får sprøyta og sakte sovner inn.Det er nå ca 20år siden jeg var hos dyrlegen med en hund, og jeg får fremdeles klomp i halsen og tårer i øyekroken når jeg tenker på hundens øyne da han sovnet.Jeg gjør det mye heller selv, det er en tøff jobb,men når det blir gjort riktig ,som beskrevet før ,med ei kule bakfra mellom ørene,er det over raskere en et øyeblink.Det viktigste for meg er at hunden ikke har en anelse om det som skal skje.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har bestandig gjort dette selv, men det er noe en bare må bestemme seg for.

At noen går til dyrlegen, mens andre drar til skogs, resultatet blir det samme.

 

For litt over en måned siden gikk jeg siste turen med gammellaikaen min, han var da nesten 14 år (13/12).

Hunden var etterhvert helt døv, og ikke alltid rakk han på do før døra kom opp på slutten heller.

Jeg gikk noen dager å utsatte gjøremålet, men så tok jeg meg sammen, dagen var kommet...

Brukte en 22 magnum og det var kveld med det samme.

Faktisk så loggra han like etterpå, og da jeg var ferdig hadde jeg en mye bedre følelse enn jeg frykta.

Han hadde ett verdig liv den hunden, og vi har fellt mye vilt sammen, det er det jeg vil huske!

 

Jeg ville ikke gjort dette annerledes for alt i verden.

 

Hvil i fred "Odin"

 

Odin.jpg

Link to comment
Share on other sites

Alle mine hunder - har tidligere dødd av ulykker, naturlig død eller blitt avlivet av veterinær.

Alltid like ille.

 

Ifjor - bestemte jeg meg imidlertid for å avlive vorsteh`eren selv.

 

Hele høsten gikk jeg og gruet meg.

 

Jeg bestemte meg for å gravlegge ham på èt av stedene jeg har skutt endel hjort for ham, og på hver tur opp i den bratte lia, fant jeg noen steiner som jeg bar bort til den påtenkte graven (i ei steinur).

 

Når dagen var kommet - gjorde jeg det på slutten av dagen.

Vi delte maten (som vi alltid har gjort), og mens han spiste - døde han momentant.

 

Etter at det var gjort - følte jeg faktisk dette bedre - enn de gangene jeg har sittet, og sett på at hunden sovnet inn på veterinærbenken.

Da har øynene til hundene sett på meg under hele prosessen.

 

Hver gang jeg går forbi "posten" - vekkes mange gode minner.

Link to comment
Share on other sites

Leit tema dette.

Jeg har hele tiden ikke hatt noe ønske om å avlive hunden hos veterinær.

Men jeg har nok endret mening på dette nå.

 

Denne avgjørelsen kommer mye an på deg som person, og hvordan du kjenner din hund. Jeg hadde aldri i verden klart å skyte hunden min, hunden hadde kjent min redsel antagelig lenge før meg selv.

En hund som hadde hatt totalt angst for veterinæren hadde jeg nok ikke tatt dit.

Men et godt alternativ er som skrevet over her; ta hunden på en fin og god tur, så den er rolig og avslappet, og få veterinæren på hjemmebesøk. Veterinærer er dyrekjære, og dem kan komme i helt vanlige klær, og stelle med hunden til den har veterinærens tillitt.

 

Dette er DIN avgjørelse, og det finnes ingen fasit. Det viktiste er at du er absolutt sikker i din avgjørelse!

Det er ikke risikofritt å skyte en hund.

 

Ser fler som har fått satt sprøyte skriver om hundens blikk som de aldri glemmer. Dette har jeg full forståelse for, men husk, du ikke se hunden i øynene akkurat da. Det viktigste er å kjenne nærheten!

Link to comment
Share on other sites

Hunden skjønner nok uansett at noe er pågang, dyrlege eller ei.

 

Har tatt alle mine ved hjelp av dyrlege, vært hos dem helt te slutten, dette føles rett

får meg men er tøft som fan siden det er en så direkte metode, men sånn er det å si hade til en man er gla i.

 

En ting som er viktig får meg er at man vet at de ikke lider.

Link to comment
Share on other sites

Respekterer den som klarer å gjøre det på en human måte selv. Så sterk er ikke jeg.

 

Så vil jeg bare stille spørsmålet; Du som ikke klarer å se din beste venn igjennom x antall år, i øynene idet den forlater deg på en kontrollert måte, klarer du å takle et evt dårlig skudd ? Og se din beste venn ligge og hyle i smerte ? Eller har du en bedre magefølelse etter et nakkeskudd, der du slapp å se kompisen din i øynene ?

 

Bare spør.....

Link to comment
Share on other sites

Hmm sitter her og leser eg hadde en Beagle som eg måtte ta bort i fjor den var da 9 år hadde fått kreft.

Da tenkte eg at eg skal ut i skogen og gjør det, eg men snakket nå med ein venn av meg som er dyrlege og da sa hann kom her så skal vi gjør det på en fin måte.

Eg stilte opp på kontoret og der blei sprøyte nr 1 satt så sa hann ta hunden med deg gå tur til den ikke klarer og gå det siste den vil hugse av dette er at dere går tur.

Når eg da kommer inn i gjen med hunden bærende tar han seg av hunden sette sprøyte nr 2 livet til min gammle jaktvenn er da ute.

Så kommer spørsmålet er dette noe eg treger på NEI

Nr 1 eg tnkte vist hunden ikke husker noe mer eller at vi har gått en tur så er det ikke noe og tvile på.

nr 2 denne hunden hadde eg veldig lyst og få svar på mine spørsmål om hunden hva feiler den sendte den til obduksjon fikk dette til svar hadde kreft på milten og lever.

nr 3 hadde eg skutt den sjøl så hadde eg sansynlig vis ikke fått svar på dette.

Link to comment
Share on other sites

Tror ikke man kan spørre andre om slik..gjør det du føler er best!Tror ikke hunden vet hva som skal skje om du tar den til vet!Selv har jeg tatt med mine på siste tur i skogen,og tatt med revolver 357mag,går fort..ikke no moro nærmeste ukene,men letter når hunden lider og ikke har det bra!Da er det bedre den får slippe.

Link to comment
Share on other sites

Så synd at Odin ikke lengre er med oss Egil :cry:

Han var en flott hund, og trivelig. Jeg er sikker på at Rago har lært litt gode manerer av gamlefar :wink:

Prøvde å finne igjen bildet du tok av meg og han, men det er vekk.

Kan du sende det på mail til meg?

 

Jeg har skutt en god del hunder, mine egne og andres, og det har alltid blitt gjort på en human måte ute i skogen mens hunden er løs og fornøyd.

Men jeg fikk en voldsom reaksjon sist gang jeg tok en av mine egne hunder, og nå er det stopp. ALDRI mer. Sliter litt enda, og det er 4 år siden nå.

 

Kan vel hende jeg har blitt blautere på mine "gamle" dager, men neste gang blir det veterinæren.

Link to comment
Share on other sites

Avlivet min første hund hos dyrlegen. Stressende situasjon, hadde dårlig samvittighet ovenfor hunden lenge etterpå. Jeg vet at neste gang gjør jeg det selv, det skylder jeg hunden

 

Akkurat dette og det faktum at de ikke ventet til tispa mi var sovna før de satte gifta, er grunnen til at jeg kommer i fremtiden til å fortsette med å gjøre det selv.

Link to comment
Share on other sites

Hvor mange av dere vaksinerer hundene? eller har latt hunden få bedøvelse?.helt ifra valpestadiet skal de vaksineres chippes og følges opp så vetrinær bør ikke hvære helt ukjent, Hunden får en sprøyte og du går en tur med den ,hunden har fått beroligende og legger seg etterhvert ned da først gir vetrinær dødelig sprøyte,Kansje ikke macho men en human og ordentlig måte om hundeeier holder seg rolig.

Jeg har også skutt hunder som har detti i smellen men glemmer aldri en katt som brukte noe lenger tid Så jeg anbefaler vetrinær.

Link to comment
Share on other sites

Veit det er mange som bruker cal 22 til avliving, kjenner også til flere hendelser der det har blitt skadeskyting pga det.Det må være det værste som kan skje når du skal si farvel til en god jakthund. Jeg har selv tatt livet av flere hunder å bruker da hagle og har hunden i bånd. Da er jeg sikker på at det blir en rask slutt for hunden.

Det er en trist ting å gjøre selv om man gjør det selv ,eller hos dyrlege.

Luriz føler med deg i den avgjørelsen du har må ta.

Link to comment
Share on other sites

  • 4 weeks later...

Til dere som skyter: Bruk for all del hagla. Den gir en helt annen sikkkerhet for at du ikke å må stå og se på en sprellende hund i dødskamp, som kan virke som en evighet.

Likevel skal dere tenke gjennom at et skudd mot hodet ikke forårsaker død med det samme. Hjertet kan fortsette å slå i et par minutter etter fulltreff i hodet. Det du oppnår i første omgang er en bedøvelse/bevisstløshet som skyldes skaden i sentralnervesystemet. Døden kommer etter hvert i form av hjertestans, - hvis du har truffet godt.

Ved forsvarlig avliving av dyr krever dyrevernloven både bedøving og avblødning, men det siste trinnet er det nok mange jegere som vil spare seg for.

Dyrlegen er et godt alternativ for den som ikke føler seg kompetent, men det koster deg en del mer enn en Nittedals Special.

Link to comment
Share on other sites

Er mye mer skeptisk til bruk av hagle etter en episode med avliving av katt for en del år siden.

 

Jeg stod på ca en meters hold, ladninga gikk rett i hodet og jeg så jeg traff.

Katten for som ett prosjektil inn gjennom gammelfjøset og ble liggende å jamre nede i siloen, den sprang ca 10 meter før den ble liggende.

Den fikk selvsagt en ny ladning der den lå, men det gikk jo flere sekunder før jeg rakk fram.

 

Etter denne opplevelsen har jeg aldri brukt hagle igjen til verken katt eller hund.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...