VET

Vet ikke om bullstaff venter på svar fra meg. Jeg er ganske enig i hans synspunkter, men vil ikke glemme eksteriøret. Snakker vi om avlsdyr så må begge ting på plass. Når jeg spør om det har kommet mye godt fra Frankrike så sikter jeg til den senere tida. Tror dessverre at nordiske og franske dommere har litt ulike preferanser når det gjelder BAN eksteriør. Dessuten er vel jaktprøveformen i Frankrike ikke helt sammenliknbar med den vi har i Norden? Greit at vi kan hente friskt blod (jeg har etter hvert oppdaget hvor vanskelig det er her hjemme) , men en tur til Frankrike gir nok heller ingen garantert suksess. BAN er en av de vanligste familiehundene i Frankrike, så faren for å få med noen sofahund-gener er nok til stede. I 2011 er det importert minst to hannhunder fra Sverige som ikke er i slekt med tispa mi, så for meg blir spennende å se om de duger både når det gjelder jakt og eksteriør.

Er det noen som er interessert i å kjøre sammen fra Oslo-området så er jeg interessert. Tenkte å kjøre min egen bil, men kan godt sitte på med noen annen. Selv reiser jeg oppover alene og tar med en hund i bur. Da er bilskyssen opptatt!

http://lutz-moeller-jagd.de/8,5-mm/8,5-mm.htm" target="_blank Her kan dere få 10 grams dreide deformasjonskuler i massiv messing fra Lutz Möller. Den kan sikkert lades opp mot 1000ms, og gir dermed snill rekyl, kjempegod virkning og gjennomskudd i både elg og bjørn. Lykke til med blyfri jakt!

Takk for sist i Hokksund. Syns du det har kommet så mye godt fra Frankrike ?? De beste BAN-hundene tror jeg finnes i Sverige. Vanskelig med innavlsprosenten, men du må bare søke så finner du nok en som passer

Ny BAN på vei! Junior har bestilt ny BAN-valp fra Sverige. Vi kom over et interessant kull som ikke var i slekt med tispa vår. Henter ham i Karlstad den 20 mai. Skulle han skikke seg godt og ha god helse så kan det kanskje bli en avlsmulighet om et par år. Den som lever får se.

Finnes det en annen god grunn en prosjektilprisen for at vi ikke går over til kopper- eller messingkuler?

Jeg vil benytte anledningen til å henlede forumets oppmerksomhet på tråden PBGV som for tiden inneholder en frisk diskusjon om bassetavl. Vel møtt på årsmøtet!

Her var det mange gode synspunkter. Støtter helhjertet at det må lages klare retningslinjer for avlsrådene og avlsarbeidet generelt. Det er (som nevnt her i tråden) et faktum at utvalg av avlsdyr blir mye mer effektivt nå det baseres på avkommets resultater. Problemet er selvsagt at det går litt tid i en slik avkomsgransking, og at dette strider mot målsettingen om raske penger for den som eier avlsdyret. Jeg mener også at klubben bør lage et system for å få frosset sæd av noen spesielt gode avlshanner. Tenk om vi i 2020 kunne tatt i bruk sæden til årets drevhund fra 2010. Om 10 år vet vi mye mer om hva denne hannhunden (hvis det ikke blei ei tispe?) faktisk gjorde for avlen, og da kan vi plukke fram noen doser fra fryseren for å oppnå spesielle mål. Den som i dag har en hund med gode gener burde kanskje vurdere å få frosset noen få sæddoser med tanke på egen fremtidig avl?

Når det snakkes om årsmøte så har jeg selvsagt også lest papirene. Det som gjør meg litt spørrende er at foreningens blivende formann averterer seks hannhunder til avlstjeneste, mens bare en av disse (foreløpig) er kåret som champion. Er det ikke ønskelig at vi som medlemmer støtter lojalt opp omkring vårt eget system for utvalg av avlsdyr? Såvidt jeg forstår er championatet vår organisasjons offisielle form for eksteriørmessig utvalg. Jeg kommer til å undres over dette til jeg får en god forklaring, særlig fordi det er vår kommende formann som stiller seg i denne posisjonen. Jeg ønsker ikke å være en dommer eller besservisser, og jeg har på ingen måte noe personlig imot hans kandidatur som formann, men jeg syns den kommende formannen bør avklare sine motiver for å hindre det kan settes spørsmåltegn ved hans habilitet ut fra den dobbelsidige annonsen i Bassetbladet.

Det er nå du trenger en kompetent veterinær som ikke er mest interessert i pengene dine.

Til dere som skyter: Bruk for all del hagla. Den gir en helt annen sikkkerhet for at du ikke å må stå og se på en sprellende hund i dødskamp, som kan virke som en evighet. Likevel skal dere tenke gjennom at et skudd mot hodet ikke forårsaker død med det samme. Hjertet kan fortsette å slå i et par minutter etter fulltreff i hodet. Det du oppnår i første omgang er en bedøvelse/bevisstløshet som skyldes skaden i sentralnervesystemet. Døden kommer etter hvert i form av hjertestans, - hvis du har truffet godt. Ved forsvarlig avliving av dyr krever dyrevernloven både bedøving og avblødning, men det siste trinnet er det nok mange jegere som vil spare seg for. Dyrlegen er et godt alternativ for den som ikke føler seg kompetent, men det koster deg en del mer enn en Nittedals Special.

Den feller tenner og det er selvsagt litt vondt. Den er snart i full fart igjen!

Det er faktisk grunn til å vurdere om vi som driver med BAN burde ta dette ansvaret mer på oss selv. Bassetklubben har jo flere raser å ivareta. Det er flere problemer med denne rasen, bl a at vi begynner å vanne ut jaktblodet ved at vi bruker en hel del mindre jaktmeriterte hunder i avlen. ( Jeg tar gjerne delansvar). Det er godt tenkt at vi på et tidspunkt hadde større problemer med eksteriør enn med jakt, men nå er det virkelig krise mht jaktgener. Jeg tror egentlig at alle BAN kan bli jakthunder, men det er forskjeller der ute når det gjelder jaktlyst og instinkt. Nå som folket har fått penere og mer genetisk friske hunder, er det på tide å prioritere jaktegenskapene hos både hanner og hunner. Nå må vi ikke gjenbruke våre få champions slik at rasen i framtida ikke inneholder noen av de gode jaktgenene. Hollandske, portugisiske og danske hunder har bidratt med viktige nye gener, nå må det vises at de ikke bare duger på utstilling. (Jeg vet at jeg er urettferdig og skjærer alle over en kam!) For ikke å snakke om at vi som entusiaster nå må prioritere dokumentasjon av jaktgenene! Klimaet har nok spilt oss et puss både i Norge og i Sverig de to siste sesongene, men det gir oss ikke mindre å jobbe for. Kanskje vi må slutte å prioritere elgjakta i hele oktober, og heller komme oss på jaktprøve med basseten? Ellers er jeg mer enn villig til å støtte obligatorisk albuleddrøntgen ved 8 mnd alder.

Det dreier seg om et ekstremt langt drev. Hunden trenger uker for å bli fullt restituert etter en slik hendelse. Dere kan prøve igjen til høsten, og det kan gå bra så lenge dere avbryter losene i tide. Kanskje det går an å lære hunden å komme inn til kaffebålet for å få en godbit? En times pause i varmesekken mens dere drikker kaffe kan gjøre det mulig for hunden å fortsette med et nytt drev etterpå. Det er stor fare for at det opptrer på nytt, og hvis det ikke er mulig å stoppe drevet i tide så vil det til slutt gå galt. Det er grenser for hvor langt man kan drive det med en slik hund. Kanskje på tide å anskaffe en "avløser"? Den syke hunden bør absolutt holdes utenfor avl, men kan godt bli familiehund eller sporhund for resten av livet. Du nevner ikke "skumming" som symptom, men det er typisk at de hoster opp eller brekker seg for å få opp skum. Noen ganger blir skummet rosa farget. Var det noe slikt å se? Så til alle jegere: Hunden trenger pause mer enn jegerne. Husk å fore med bløtt for (ikke mye) i hvilepausen.

Godt nytt år til BAN-folket! Kanskje Snokum kunne gi oss en oppdatering etter adopsjonen? Ellers har visst alle ligget i hi den seinere tida?

Blant årsaker vil man lete etter feil i hjerteklaffer, "hull" i hjertet osv. En medvirkende årsak kan like godt være "for mye jaktlyst i forhold til kondisjon". Dette er altså noe som rammer iherdige jagere. Jaktødem kommer vanligvis etter veldig tøffe drev som varer for lenge. Predisponerte raser er Dachshund, Drever og basset. Forebygging kan bare eieren/ brukeren ta ansvar for: Det er skikkelig trening før jaktbruk (mye mer enn dere tror) og redusert drevtid. Dvs kalle inn etter tre timer i stedet for etter fem. Her har drevereiere et dilemma, men de vet vel selv hvorfor de bruker drever?

Kunne godt vært noen flere av dere på facebooksiden "Vi som jakter med basset". Vi må være med der og drive PR for rasen vår!

Øke fettinnholdet i foret. Fett for smaker kjempegodt. Eventuelt kan du gi B-kompleks tabletter i noen dager ( som til mennesker). Rørende ar han ble din nye hund. Han så veldig trivelig ut på bildene. La ham kose seg glugg ihjel den første måneden. Dere får nok en fin jul sammen. Lykke til!

Royal Canine funker bra. Kanskje et lite supplement med noe økologisk tykkmelk fra Røros (for kosens skyld)? Ellers er de fleste seriøse merker av hundefor veldig bra. Ingen egentlig grunn til å velge det dyreste. Det var nylig en stor test av hundefor på det tyske markedet. Alle de store merkene innholdt det en hund trenger og fikk gode testresultater (Stiftung Warentest 12.2010). I jaktsesongen bruker du tørrfor med fettinnhold på 28-30% !!! og våtfor i boks som pausemat. Til syvende og sist velger du det som 1) smaker godt 2) gir lite volum av møkk (som du må plukke opp) 3) gir god pels 4) er passe billig. Labb er ikke noe dårlig hundefor selv om det er litt billigere. Om hundefor hersker det masse overtro og løgner. De fleste som lager hundefor gjør det fordi de trenger å bli kvitt et restprodukt fra en annen produksjon. Se f eks purina som er verdens største produsent av soyaprodukter. Husk ormekur jevnt og trutt i det første året.

Tispa mi, Sara Una, er også etter Tussi, men med annen far. Du kan være trygg på at valpen kommer fra et godt hundehold og at de har veldig gode sosiale evner. Jeg har aldri før hatt en hund som "snakker" et så tydelig språk i relasjon til andre hunder. Kjempetrygg og trivelig. Verdens koseligste BAN (syns nå jeg da!). På den annen side må du være klar over at det mangler dokumentasjon på jaktegenskaper hos foreldrene til valpen din. Det er ikke sikkert det betyr noe som helst. Valpen kan bli den beste jakthund, men det er deg det kommer an på. Du blir nødt til å jobbe skikkelig med den saken og huske på at det er timene i skogen som teller. Kommer nok kanskje an på kjønnet, men tispa mi har brukt lang tid på å komme skikkelig i gang som jakthund. Nå, etter 20 mnd er hun god nok for meg, men hun har langt igjen før sin første jaktprøve. Jeg har ikke bekymret meg i ett sekund mht foring av valpen. Fikk valpefor i starten og alle slags voksenfor etter hvert. Passet bare på at hun ikke fikk for mye mat (det ser du på holdet). Valpen min gikk i trapper fra den var 3 mnd, og svinset rundt høyt og lavt i hagen og på hytta. Hun ble på ingen måte overbeskyttet. Bare viktig å passe på at den ikke faller ned og slår på seg skade. Vær forsiktig med å la noen løfte den opp på armen. Et sprell så faller hunden ned. Jeg ønsker deg lykke til med et genetisk flott dyr, men husk at nå får du emne til en jakthund som det er opp til deg å forme til god jakthund.

P-sprøyte gir noen ganger svulster i juret. Ikke noe særlig bra.

Noen ord om jaktsesongen for Sara-Una som nå går i sin 20. levemåned: Lesere av tråden kan muligens huske min tidligere bekymring om treg basset tispe. Una har heldigvis utviklet seg mye i høst. Nå jager hun rådyr med liv og lyst. På fredag hadde hun tre separate loser og var en gang etter dyr 1,7km unna fører. Gjenstående problem er at det låter litt dårlig. Hun er så trang at losmålet bare blir brukt for fullt når hun har nærkontakt med losdyret. I dag fikk jeg se det igjen. Jeg posterte i ei åkerrenne, skogkanten 80m foran meg. Rådyrlam kommer ut av skogen med Una knapt 100m etter. I skogen låter det flott. Ute på snødekt åker blir det stille mens hun følger sporet over til neste vegetasjonsbelte. Der skrur hun på volumet igjen. Kan liksom ikke måle hennes loser i timer når hun kan være etter dyr i 1/2 time mens det låter bare i 5-10 minutter. Mange uhell (og freding av geiter) har gjort at vi ikke har klart å skyte for henne i los. Sånn ble det i dag også, men likevel er det tydelig framgang gjennom høsten. Hun er nå bra modig i skogen og henger godt på. Til tross for 10 cm nysnø i dag var hun godt motivert helt til vi måtte tine opp noen frosne postkarer etter tre timer. Det slår meg når jeg ser på Garmin-skjermen at det går i ganske rette linjer på drevet, men det kan kanskje skyldes at farten er stor(?). Egentlig tror jeg at spornøyaktigheten er for dårlig. Vi skal spore mer! Eneste rådyrfall hittil i høst var det vi tok med bilen på E-18 !

bjornbra: OK. Glem mine tanker fra i går. Den beskrivelsen fra NVH taler et tydelig språk. Ikke lurt å vente på større albueskade nå. Lykke til med operasjonen!

Kan du legge ut et røntgenbilde eller et vanlig godt foto tatt rett forfra som viser begge frambeina når hunden står? Hvorfor ha hastverk med å operere når hunden ikke er fullt utvokst? Noe av problemet kan være at radius og ulna vokser i utakt. Det kan tenkes at den knokkelen som nå henger etter i vekst kan ta igjen noe av det tapte i løpet av den neste måneden. På det nåværende tidspunkt er det dessuten umulig å vite hvor stor korreksjonen må være for å gi korrekt beinstilling. Det er von i hangande snøre.

Det var gledelig! Fint at en svenske kan live opp litt i de fattige genene vi har her på berget. Kanskje også noen jaktgener som kan komme våre tisper til glede? Håper ikke at det er en eller annen ubehagelig ukjent i dette regnestykket. Fine frambein i hvert fall! Lykke til med en hund i sin beste alder! Regner med at vi får se ham utpå våren på en eller annen utstilling?