Jump to content

Reinsdyrjakta 2009


G.Larson

Recommended Posts

  • Replies 322
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Etter en resultatløs forrige helg i Brattefjell/Vindeggen, ble turen lagt til Hardangervidda på onsdag kveld. Torsdag var det håpløse forhold, med sikt på 30 meter. (Testet RF'n rett ut i tåkehavet og fikk 11m i displayet!) Så en flokk i kveldinga, men avstanden var et par kilometer og de forsvant for oss. Fredagen ble ikke stort bedre. Kraftig regn og feil vind. Men på lørdag løsnet det. Bra vær og vind som dreide mer på vest. Perfekt! Første flokken kom tidlig på formiddagen men den smatt unna. Med god sikt spottet vi flere flokker på vei, men avstanden var stor. Spørsmålet ble om de ville rekke fram til oss før vi måtte avslutte. Men i 17.30-tiden fikk vi besøk av en flokk på 200-300 dyr. Første forsøk gikk galt da flokken plutselig la om kursen. Rask omgruppering, og ved 18-tiden lykkes jeg. Denne stilte seg fri, og det ble sen middag.

zx7kwj.jpg

Link to comment
Share on other sites

Kom hjem fra Stor-elvdal i går, jaktet på Mykleby. Det ble skogsjakt, dels fordi jeg har en god bandhund og dels fordi det var Fillebikkje (les: Fuglehund) prøver i fjellet, makan til sirkus, bråk og spetakkel og bedritne folk som ikke skulle hatt hund har jeg aldri vært borte i.

 

Kan du utdype "bedritne folk"??? Alle som driver med fuglehund? Men det er sant - etter hvert mange "fillebikkjer" i fjellet, ja....

Link to comment
Share on other sites

Jeg mente ikke generelt, jeg mente konkret en del av de personene som var på fjellet de dagene jeg var der, masse børstraktorer overalt, kjøring hit og dit i fjellet hele dagen og utrolig mye bråk i fob. med selve prøvene, med folk som skriker så høyt de kan til bikkjer de ikke synes gjør som de skal, banning og plystring. Birkebeinerrittet ville vært stillferdig i forhold.....

 

Tron

Link to comment
Share on other sites

Dette er så sant som det er sagt. Hadde et lignende tilfelle i går. Smøg innpå 4 dyr. Simle, ungbukk og 2 kalver. Var innstilt på å ta ungbukken, men måtte krype innpå i silhuett og i det jeg kommer over kanten går ungbukken og kalvene for tett. Simla står fri og får øye på meg. Skyter denne kl.0850. Kl. 0950 kommer kalven hennes tilbake og jeg får tatt den også.

 

Skjøt forøvrig også en passende bukk på fritt u/50 på mandag. En spennende ansmygning på en flokk på 350 dyr. I dag er det hviledag pga gråvær og tunge lår :) . Bar ut simla og kalven i èn bør i går. Den kjennes i dag. Har fortsatt en overgangsdag til Folldal igjen i morgen. Bilder kommer når jeg får kommet meg heimatt.

 

Syns det er lite bilder i denne tråden så langt så da får jeg gi mitt bidrag.

 

1251757113.jpg

Man har mye fin utsikt på reinsjakt!

 

1251757323.jpg

Mellombukk skutt i nordkant på Steinhøa i Folldal 24.8 kl.1115. Drøye 45kgs bør i nesten 3 timer tilbake til bilen.

 

1251757400.jpg

Jobben gjøres i fjellet.

 

1251757486.jpg

Simle Skutt i Kukvølvet i Folldal 25.8 kl.0850.

 

1251757567.jpg

Kalv skutt i Kukvølvet i Folldal 25.8 kl.0950. Simla og kalven ble båret ut i en vending. Grisetung bør på 55kg. En av få ganger hvor jeg har følt at knærne er NEDI støvlene :lol: .

Link to comment
Share on other sites

Jeg mente ikke generelt, jeg mente konkret en del av de personene som var på fjellet de dagene jeg var der, masse børstraktorer overalt, kjøring hit og dit i fjellet hele dagen og utrolig mye bråk i fob. med selve prøvene, med folk som skriker så høyt de kan til bikkjer de ikke synes gjør som de skal, banning og plystring. Birkebeinerrittet ville vært stillferdig i forhold.....

Tron

 

Beklager at jeg bruker denne fine tråden til å ta opp dette med "Tron", men dette er bare svada... Jeg setter selv reinsjakta høyest av all norsk jakt, men har i tillegg en setter til variert fuglejakt, som jeg stiller på utstillinger og prøver.

 

Med all respekt å melde for folk som driver med andre jakthundraser, så er dressurnivået på det en god fuglehund skal prestere i en premieringsverdig jaktsituasjon et par knepp over det som forventes av andre jakthunder. Man skal altså med ro i oppflukt sørge for at hunden avbryter sin naturlige atferd, ved å hindre den i å "ta fuglen". Den skal reise fuglen og deretter forbli i ro slik at fører kan felle fuglen. Dersom en fuglehund skal prestere ro i oppflukt så må den (i de aller fleste tilfeller) ha en kommando på "sitt". For å nå inn i skallen til en jaktheit hund må det enten fløyte eller verbal kommando til. Er det dette som er bråk?

At det er mye leven og bråk i forbindelse med prøven på Kiær tviler jeg sterkt på. Drar du med NEG`ern din på utstilling er det ikke ved fuglehundringen levenet er...

Jeg forstår at du som bandhund-fører stiller andre krav til din hund og din jaktform, men det får være måte på toskete uttalelser om noe du tydeligvis ikke vet altfor mye om...

 

Dette er "mitt siste ord" i denne saken, hvis ikke kan "Tron" sende meg en PM. Jeg ønsker ikke å avspore denne flotte tråden mer enn jeg allerede har gjort.

Link to comment
Share on other sites

Nå er vi rimelig OT ifht tråden, men jeg må bare si at jeg har samme opplevelsen som Tron, bare i Knutshø.

Der var det en gjeng med fuglehundeiere og bikkjer som holdt ett salig leven innover i fjellet i flere dager. Hørte de på flere km avstand. Skriking,roping og fløyting med det resultatet at reinen var skeptisk til hele området.

Link to comment
Share on other sites

Både Kiærprøven og prøvene ved Kongsvold avholdes etter fastlagte teminlister så man bør ikke bli overrasket over at det er annen aktivitet i fjellet enn akkurat reinsjakt. Jeg kan godt skjønne skuffelsen over å måtte endre sine planer, men etter min mening så bør man heller "ta" jakttilbyderen, enn fuglehundfolket som etter min mening er en uskyldig 3. part i denne saken.

 

Støtter roadmaster's innlegg.

 

Hilsen

Fuglehundeier og reinsjeger.

Link to comment
Share on other sites

Fikk melding fra fruen... De/hun har fått full pott. Regner med at rapport kommer om et par dager 8)

 

Joda.......

Jeg skaut bukke-trippel mandag morgen.....

Reinsjakt09%20050.JPG

 

Bukk nr. 1

Reinsjakt09%20042.JPG

 

Bukk nr. 2

Reinsjakt09%20043.JPG

 

Bukk nr. 3

Reinsjakt09%20039.JPG

 

Reinsjakt09%20054.JPG

 

Disse gutta spotta jeg søndag kveld.....mellom 19-20 tiden..... sto tidlig opp mandag morgen med håp om å komme i kontakt med de igjen. Og jaggu....kom bukkeflokken på 7 dyr, 3 av de ble liggene gitt.... :wink:

 

Da hadde je laga litt "arbe" te gutta igjen da............... :roll:

:lol::lol::lol:

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Joda.......

Jeg skaut bukke-trippel mandag morgen.....

Da hadde je laga litt "arbe" te gutta igjen da............... :roll:

:lol::lol::lol:

 

Grattis nok en gang Tussa....bare hyggelig med "litt" arbe,må ha litt å drive med vi å :mrgreen:

Kan melde om at kjøttet er i de beste hender, "slakteren" er satt på saken.

 

Ps: Helt greit at du ikke har krutt i alle patronene :wink:

Link to comment
Share on other sites

Etter 7 dager i fjellet lyktes det endelig med min første storbukk. Hadde Oppdalskort i Søhetta. Var lite dyr å se i Oppdal sin del av Søhetta første del av jakta pga mye søravind. Hadde likevel mange fine dager i fjellet i finværet. Nå 8,9,10 sept var det overgang til Lesja, og jeg kjørte inn Skamsdalen og gikk inn der i lag med en kompis. Gikk inn på Grashø for å observere innover mot Leirsjøtelet, da oppdaet jeg en liten bukkeflokk i framkant av Grashø. Bukkene var rolige og jeg kunne snike meg i posisjon mot vinden. Her er resultatet :D1009200911345358Batmm2eQD3.jpg10092009113453toMh4q9kENj9.jpg10092009113453fab95vPwf968.jpg

 

Bukken er rundt 70kg og jeg er godt fornøyd ( tung og bære ut men). Ble forøvrig skutt med min nyervervede Hova rustfri med Hogestokk Cal.308win. Kjøpte den som bruksvåpen som jeg ikke trenger og være så redd for å få riper og skader på.

Link to comment
Share on other sites

Tusen takk for gratulasjone det var en veldig fin jaktopplevelse.

Når jeg var inne og hentet ut kjøttbør nummer 2 i går gikk det en blandingsflokk på ca 100 dyr 200 meter fra der jeg hadde steinet ned kjøttet mitt. Det var mange fine bukker i flokken. Satt og tok matpause og kikket på flokken som holdt seg i ro hele tiden mens jeg var der. Jeg hadde desverre ikke med meg kamera inn igjen, det hadde vært en gylden mulighet til å få mange fine bilder av flokken. Snek meg inn på 100 meter og låg å kikket på dem en stund. Flokken holdt seg i ro helle tiden til etter jeg hadde gått der i fra.

Jeg har nå ryddet ut utstyret fra bilen og resatt det til hjortejakta. Tok og veide opp kjøttet nøyaktig i dag det var med 73kg kjøtt hjem, da hadde jeg beinet ut kjøttet på blant annet ribbene og skåret av mye talg og lagt igjenn i fjellet. Så bukken var nok nærmere 80 kg. Skal bli mange herlige midager fremover :D

Link to comment
Share on other sites

Var på overgangsjakt på Lesja jeg også, men i forrige uke. Såg mye storbukkeflokker, ingen simler/kalver, så jeg tok en ungbukk 1,5åring, på simlekortet mitt. Var en ungbukk med mye fint kjøtt på vel 40kg.

 

Ungbukk i Mjogsjødalen

normal_IM005827-1.JPG

 

Slakting i Mjogsjødalen

normal_IM005842.JPG

 

En liten rast under en steinhelle i Kjelsungdalen

normal_IM005817.JPG

 

Et gammelt bukkegevir lå igjen bak Larstind og Langvasstind, snø på toppene.

Et herlig sted sist helg. :)

normal_IM005846.JPG

Link to comment
Share on other sites

20.08. var vi litt sene, var framme der vi jakter 15.30 ca og etter en kort prat fant vi ut at vi bytter til jaktklær og tar en liten tur. Som sagt 1600 var vi klar. Skulle bare til kikke litt... etter ca 1.5 timer fant hunden min spor som den ville følge og ca 300 meter såg vi en svær hvit rompe i bjørkekratte og andre enden var det en ganske stor gevir. Måtte binde hunden fast og følge til fots og etter ca 300 m til snudde han slik til at jeg fekk skutt en bogskudd på en avstand av ca 30 meter.

hadde noen bilder men er litt fersk i dette. Bukken veide forøvrig 94kg etter 4 dagen og at alt fettet var skrellet av!

Link to comment
Share on other sites

For de som er glad i jaktberetninger:

 

Speiding etter fjellets nomader

 

Etter en fantastisk første uke av reinsjakta sammen med ungdommen ble jeg brått helt alene når de dro hjem søndag. Vi var utrolig nære felling av dyr, men det ville seg ikke slik. Martin og jeg lå lenge med trådkorset på dyr andre dagen. Men holdet var for drøyt og når vi endelig ålet oss nærmere dro de avgårde uten mulighet for skudd. Men for en opplevelse! I tillegg var Egil og Eugen på kloss hold av en skadet storbukk, noe vi ikke hadde kort på, som vi etter samtale med oppsynet ikke fikk ta med mindre den hadde skuddskade. Etter nøye vurdering hadde den ikke det. Vi så dyr stort sett hver dag, men som oftest storbukker. Typisk det når man ikke har anledning til å skyte de :-)

 

Så nå var jeg altså helt alene. Reinsjakta er årets høydepunkt for meg og jeg tar ikke ferie før reinsjakta starter. Det er utrolig morsomt å ha med seg ungdommer til fjells for å vise de denne "verden" og denne type jakt, men jeg skal ikke legge skjul på at det å tutle alene rundt i villreinfjellet med kun seg selv å tenke på, med dårlig mobildekning og en fullstendig ubetydelig klokke, er som å være midt i smørøyet. Resten av verden kan seile sin egen sjø, det eneste som gjelder er der og da. En fantastisk følelse av frihet.

 

På mitt personlige kort hadde jeg overgang til Folldal i jaktas andre uke. Jeg hadde også fått til overgang på to av "ungdomskortene" samme uka av praktiske hensyn. Det var bra med dyr i sørvestre del av Folldal og jeg satte kursen dit grytidlig mandagsmorgen. Så forøvrig et monster av en elgokse på tur mellom Folldal og Dalholen. Minst 20 tagger! Største jeg har sett!

 

Det var flust med biler og jegere på tur inn i fjellet på de populære stedene oppover i vestre vei inn i Einunndalen så jeg ga blaffen og kjørte videre. Kan ikke fordra å gå i kø innover i fjellet. Ser ikke poenget med det. Jeg kjørte noen kilometer ekstra og tok en råsjans på å gå inn fra en annen kant. Bedre vind hadde jeg faktisk også. Lengre og brattere å gå, men fortsatt ung og sprek så skitt au! :-) Gikk fra bilen rundt kl.7 og klatret meg fort opp i høyden. Måtte ta en time på øyet relativt tidlig pga regn og tåke. Tåka og relativt kraftig vind gjorde at jeg ikke ønsket å gå opp på toppen av Steinhøa, men ruslet nordkanten rundt. I det jeg kommer inn i et bekkekvolv før Raudbergskaret skimter jeg dyr på ei myrdråge i kvolvet. Desto mer jeg runder kanten, desto mer dyr ser jeg. Tar liksom ikke slutt! Anslår flokken til å være rundt 350-400 dyr i alle kategorier. Og avstanden er drøye 700 meter. Flokken ser ut til å gå til ro. Terrenget blir gransket nøye og jeg finner en perfekt ansmygningsrute frem til flokken. Jeg må slippe meg ned fjellsiden og surt opparbeidede høydemeter går tapt, men da får jeg godt skjul for flokken og perfekt vind! Ser ikke en eneste jeger og har allverdens av tid. Ser meg ut et kjennetegn i overkant av flokken som jeg kan stille etter. Ikke alltid lett å smyge innpå fordi terrenget forandrer seg. Slipper meg sakte ned til jeg ikke kan se dyrene lenger og setter da opp tempoet. Det er en vanvittig herlig følelse når man vet man har dyr i front, går helt i skjul og har en perfekt vind midt i ansiktet. Dette må jo gå bra! Jeg tror at jeg nærmer meg og slakker av på tempoet. Går skritt for skritt og plutselig ser jeg noen gevir 200 meter foran meg. Yes! De er der fortsatt. Legger igjen sekken og krabber og åler meg fremover. Jeg ser kun ytre høyre fløy av flokken og når jeg er på 100 meters avstand legger jeg meg til rette, setter opp tofoten på rifla og finner stillingen. Ser kanskje 40-50 dyr. De har tatt siesta nå, men det er hele tiden dyr på beina for å bytte seng. Det merkelige er at selv om det hele tiden er noen dyr i bevegelse så går de aldri ut av flokken og jeg får ikke rent skuddbilde. Mens jeg ligger slik i rundt 25 minutter har flokken flyttet seg 50-60 meter til høyre. Uten at ett eneste dyr har stilt seg fri! Dette er forsvar av beste sort. Helt utrolig å se på. Og jeg må flire litt når jeg ved flere anledninger ser dyr som kommer ruslende midt inne i flokken, stopper og skraper på ryggen til et liggende dyr helt til det reiser seg, for deretter å ta plassen der det liggende dyret lå. Og det er alltid et mindre dyr som må vike plassen. Her er det rangordning! En utrolig diger storbukk fanger min oppmerksomhet der den sakte kommer ruslende og jager et mindre dyr fra en god liggeplass. Storbukk-kort har jeg ikke, men slike eksemplarer av fjellets nomade er en fryd å se på.

 

Vinden øker på og en skikkelig regnskur setter i gang. Så plutselig kommer det en mindre bukk i overkant av der dyrene ligger. Dermed blir bakgrunnen sikker og når bukken stopper smeller det fra meg. Jeg sikter en tanke høyt og dermed klapper bukken sammen i smellen. Hele flokken setter seg i bevegelse og det er litt av et skue når 350 reinsdyr garter seg forbi på 100 meters hold. Det knatrer i gevir og dyrene er tydelig usikre på hvor faren er. Jeg venter på en sjanse til, men dyrene går så tett og stopper ikke før de er utenfor skuddhold. Jeg blir liggende til jeg ikke ser flokken mer før jeg går frem til bukken min. En fin mellombukk og akkurat passe innenfor kortet fritt u/50kg. Jeg knipser noen bilder før jeg skjærer alder, kjønn og dato på fellingstillatelsen. Så begynner grovjobben. Vomma tas ut før flåingen tar til. Flår den ene siden, tar av bog, ytrefilet, indrefilet og lår i den rekkefølgen. Velter dyret over liggende på skinnet jeg har flådd av før jeg gjør den samme der. Bruker en liten sag til nakke, rygg og ribber. Skimter i ny og ne flokken jeg skjøt fra langt oppe i Steinhøa. Et par korte timer senere er bukken partert og ligger i sekken. Spent umulig å løfte sekken på ryggen så jeg må sette meg ned og tre meg inn i stroppene, lene meg fremover og ta en skikkelig knebøy for å komme meg i oppreist stilling. Dette var jaggu tungt! GPS`n viser utrivelig langt til bilen, men sånn er det. Bilen kommer ihvertfall ikke til meg. Tre seie timer senere, med dertil mange stopp og krampetendenser i setemuskulaturen, kan jeg tippe sekken i bilen. Vekta på sekken viste ved veiing 45kg. En god bør og et bra dagsarbeide!

 

Til tross for gårsdagens anstrengelser spretter jeg opp grytidlig tirsdag morgen også. Dog litt trøttere i trynet og litt mørere i lårene enn ellers. Vær og vind tilsier at jeg kan satse på nogenlunde samme opplegg som i går. Og på nytt passerer jeg en mengde jegere på de avsatte parkeringsplassene på tur opp i Einunndalen. Jeg så jo ikke en eneste jeger i fjellet i løpet av hele gårsdagen :-) Jeg rusler inn på samme sted som i går, men velger å ikke klatre opp det bratteste partiet, lårene sier nei. Dermed blir det ei lita sløyfe rundt og opp på en fjellarm som leder opp i Steinhøa. Et stykke oppe i lia får jeg øye på et par dyr som går i silhuett på en annen fjellarm på en drøy kilometers avstand. Vinden er ikke spesielt gunstig så jeg slipper meg en tanke ned og holder denne høyden rundt til den andre fjellarmen. Er litt i tvil på om jeg er langt nok nede og får den tvilen konstatert da jeg brått ser dyrene på tur nedover i noe som kalles Ku-Kvølvi. De har tydeligvis fått noe menneskelukt i nesa og drar unna. Fire dyr var det, simle, ungbukk og 2 kalver. Men de ble ikke mer skremt enn at de stopper 600 meter nede i lia. De begynner å beite og muligheten er der fortsatt. Jeg går forsiktig nedover til jeg har en liten åskant mellom oss. Jeg ser meg ut en stein på åskanten som jeg så dyrene bak sist og tar noen sjumilssteg nedover. Vinden er nå veldig gunstig. Jeg legger igjen sekken før steinen og smyger meg forsiktig over kanten. DER! Dyrene beiter fortsatt nedenfor. Jeg åler meg i posisjon og har planer om å ta ungbukken. Holdet er drøye 100-110 meter. Men jeg kommer over åskammen i silhuett og ungbukken og kalvene beiter tett. Simla får øye på meg og da flytter jeg fokus. Trådkorset ligger høyt i bogen på simla, det smeller og ho faller omkull. De andre dyrene er litt i villrede før de tar avgårde. Det er helt fantastisk. Jeg må se på klokka og den er ti på ni. Er det mulig. To dyr på to dager. Jeg vommer simla og drar ho med meg til nærmeste bekkedråg for partering. Siden det var med to kalver så har jeg rifla klar og sluttstykket fremme, men hevarmen oppe. Mest sannsynlig kommer kalven hennes tilbake. Og det stemte. Etter en times slakting får jeg plutselig en følelse av at noen ser på meg og i det jeg ser opp står kalven 60 meter unna og studerer meg. Rifla er en håndlengde unna og jeg får kastet meg ned i stilling. Kalven flytter seg 30-40 meter, men stopper opp med bredsiden til. Det er det siste den gjør.

 

Noen vil vel reagere på at det her skytes mor fra kalv, men under reinsjakt er dette den eneste måten å gjøre det på. Har man kort på både simle og kalv, er det store sannsynligheter for at kalven kommer tilbake til der hvor simla blir skutt relativt raskt. Det er vanskelig å bedømme hvilken kalv som hører til hvilken simle i en reinsflokk.

 

Nå hadde jeg mer slaktejobb, men det er en god jobb og som sagt så spiller ikke klokka noen rolle. Så noen timer senere lå to dyr klare i sekken. Dvs simla ferdig partert nedi og kalven under lokket :-) Halvparten av bæreveien i dag kontra i går så jeg tok sjansen på begge dyrene i en vending. Det gikk til nød. Sekken viste seg å veie 55kg. For første gang følte jeg at begge knærne var nede i jaktstøvlene :-)

 

Tre dyr på to dager må sies å være mer enn hva man kan håpe på. Noen fantastiske dager i villreinfjellet, og enda så er det ikke slutt. Må tilbake igjen den siste uka av reinsjakta uti september.

Link to comment
Share on other sites

 

Noen vil vel reagere på at det her skytes mor fra kalv, men under reinsjakt er dette den eneste måten å gjøre det på. Har man kort på både simle og kalv, er det store sannsynligheter for at kalven kommer tilbake til der hvor simla blir skutt relativt raskt. Det er vanskelig å bedømme hvilken kalv som hører til hvilken simle i en reinsflokk.

 

Eneste måten? Det er nok det dummeste jeg har hørt i dag. Det er riktignok stor mulighet for at kalven kommer tilbake, men den kan også være så var at den ikke kommer på skuddhold. (Det vet jeg av egen erfaring fra en gang jeg skjøt simle som hadde kalv til tross for ønske om det motsatte.)

En annen løsning er selvsagt å skyte kalven og håpe at simla kommer tilbake. Gjør den ikke det har ingen skade skjedd.

Klarer man ikke å avgjøre om simla er kalvløs finnes det altids ungdyr som kan skytes på simlekortet.

 

Bevisst skyting av mordyr er en uting i alle situasjoner.

Link to comment
Share on other sites

Dette er tøv fra ende til annen, haavard. :o

 

Kan du f.eks. gi meg en utredning om at simla ikke føler noe for å miste kalven sin iforhold til hva en kalv føler for å miste mora si? Hva er mest uetisk sånn sett?

Du sier at det ikke spiller noen rolle for simla? Hvordan vet du i tilfelle det?

Spiller dette noe om vinteroverlevelsen for dyra? -for kalven? -for simla?

 

Dette burde du vite er bare tull. Simla skal skytes først etter alle solemerker. At du mener man skal se etter gjeldsimle seinere er ikke realistisk, da vil du skyte ut nærmest alle gjeldsimler hvis alle følger dette... Er det meningen da? Eller så skyter en ut alle ungbukker...

Link to comment
Share on other sites

Eneste måten? Det er nok det dummeste jeg har hørt i dag. Det er riktignok stor mulighet for at kalven kommer tilbake, men den kan også være så var at den ikke kommer på skuddhold. (Det vet jeg av egen erfaring fra en gang jeg skjøt simle som hadde kalv til tross for ønske om det motsatte.)

En annen løsning er selvsagt å skyte kalven og håpe at simla kommer tilbake. Gjør den ikke det har ingen skade skjedd.

Klarer man ikke å avgjøre om simla er kalvløs finnes det altids ungdyr som kan skytes på simlekortet.

 

Bevisst skyting av mordyr er en uting i alle situasjoner.

 

Jeg beklager på det sterkeste at jeg ikke skrev JEG MENER at det er den eneste måten. For det er nemlig min subjektive vurdering. Om du syns det er det dummeste du har hørt den dagen får så være.

 

Skyt det som passer deg best i fjellet du så gjør jeg det samme. Og faktisk så fikk jeg både simle og kalven hennes.

Link to comment
Share on other sites

Dette er tøv fra ende til annen, haavard. :o

 

Kan du f.eks. gi meg en utredning om at simla ikke føler noe for å miste kalven sin iforhold til hva en kalv føler for å miste mora si? Hva er mest uetisk sånn sett?

Du sier at det ikke spiller noen rolle for simla? Hvordan vet du i tilfelle det?

Spiller dette noe om vinteroverlevelsen for dyra? -for kalven? -for simla?

 

Dette burde du vite er bare tull. Simla skal skytes først etter alle solemerker. At du mener man skal se etter gjeldsimle seinere er ikke realistisk, da vil du skyte ut nærmest alle gjeldsimler hvis alle følger dette... Er det meningen da? Eller så skyter en ut alle ungbukker...

I naturen er det normalt at kalver, kyllinger osv. dør, simla er derfor genetisk forberedt på at så skal skje. Hun vil sikkert savne kalven en tid og også få spreng i juret, men alt dette går relativt fort over. Redd blir hun aldri. Kalven er derimot ikke forberedt på å bli morløs og får en traumatisk opplevelse av de sjeldne.

Hvem som helst , i hvert fall den med empati, kan vel tenke seg til hvordan det først er å oppdage at det tryggeste i verden ikke lenger er med i flokken, for så å måtte forlate det eneste andre trygge (flokken) for å lete etter henne. Om jegeren da lykkes skyte kalven er problemet minimalt, men det lykkes jo ikke alltid dessverre. All forskning viser jo at kalven som regel overlever allikevel, men er det det samme som at livet blir problemfritt? Jeg har aldri sett noen forskning som svarer på det spørsmålet, men jeg tviler.

 

Jeg kan kjøpe at noen mener det ikke spiller noen rolle hvem som skytes først, men at simla SKAL skytes først -det forstår jeg ikke i det hele tatt. Hva er feil med å skyte kalven først?

Gjeldsimler? I mitt vokabular er det simler som ikke får kalv, og de skal jo gjerne skytes da de eter mat uten å bidra til nye kalver.

Alternativet er heller ikke å bare skyte ungbukker. Ungbukkene har jo faktisk søstre som også kan skytes på simlekort...

Link to comment
Share on other sites

Skyt det som passer deg best i fjellet du så gjør jeg det samme.

Det kommer vi sikkert til å gjøre begge to, men det er jo en horribel tanke du har.

Du kan da ikke mene at alle skal gjøre det som passer en selv best? Om det går 5 år og forskningen viser at en av oss har feil så plikter den det gjelder å legge om stilen!

Link to comment
Share on other sites

Skyt det som passer deg best i fjellet du så gjør jeg det samme.

Det kommer vi sikkert til å gjøre begge to, men det er jo en horribel tanke du har.

Du kan da ikke mene at alle skal gjøre det som passer en selv best? Om det går 5 år og forskningen viser at en av oss har feil så plikter den det gjelder å legge om stilen!

 

Nei, definitivt ikke. Men akkurat i denne spørsmålsstillingen så velger jeg å gjøre på denne måten så langt det lar seg gjøre. Og jeg mener sjansen for å få tatt både kalv og simle er størst da.

Link to comment
Share on other sites

Ja, det er vanlig i de fleste villreinområdene å kunne skyte ungdyr på simlekort. Korttypen heter normalt "simle/ungdyr" eller "fritt dyr under 40 kg" evt. "fritt dyr under 50 kg".

 

Haavard,

Gjeldsimler er ikke uten verdi. Det kan være gode produksjonsdyr som har "friår", og om du vrir uttaket mot slike dyr er det overhode ikke god viltforvaltning. Jaktuttak skal gjerne ta ut et representativt utvalg av dyrene, jevnt over. Samme grunn sier at det heller ikke er riktig å vri uttaket sterkt over på 1,5åringer.

 

Kalvene slutter å die simla uttover på høsten, og båndene blir redusert mellom simle/kalv naturlig. Det er forøvrig stor forskjell fra starten av jakta og en måned etter i slutten av september. Jeg har vært mye i fjellet og observert villrein spesielt utover høsten, og etter jakta er kalvene ganske selvstendige, og holder seg ikke lengre tett inntil simla, slutter å die, og kan beite langt unna, uten å måtte følge simla. Det er tydelige tegn på at den er selvstendig. Bukkekalvene kan allerede forlate fostringsflokkene og følge med bukkeflokker etter brunsten.

Du sier at kalven først mister det "aller tryggeste" (simla) og så forlater det "nest tryggeste" (flokken) for å lete etter mora. Nettopp da skal den ekte villreinjegeren følge med å være på plass.

Det har aldri vært snakk om noe annen human måte å jakte simle/kalv på enn å felle simla først, og så vente på kalven. Problemet er stort når simle/kalvekort er splittet på ulike jegere. Synes det er en uting.

 

Ja, dette var litt mye om føleri. :|

og det finnes ikke fasitsvar. Ifjor gjorde jeg selv begge deler forøvrig, i to totalt ulike situasjoner skjøt jeg simle og hhv. kalv som første skudd.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...