Jegermeistern

For å presisere det "Ertshus93" skrev: Når en grunneier går inn i et grunneierlag, som driver jaktutleie, overfører denne grunneieren sin jaktrett til laget. Han har derfor ingen jaktrett å leie ut.

KILDEEEEEEEEEEE!!!!!!!!!!!!!! http://www.miljodirektoratet.no/Global/dokumenter/tema/jakt_og_fiske/Veileder%20til%20forskrift%20om%20ut%C3%B8velse%20av%20jakt,%20felling%20og%20fangst.pdfSe s. 13. Står ingenting i lovteksten om dette, ad lovdata.no...Det der er en tolking! Det står ikke på side 13, nei, men det står i vedlegg A2 på side 36: Det SKAL altså brukes JAKTammunisjon, ikke diverse annet, sjøl om det ekspanderer/eksploderer ved treff. Og siden man avlegger skyteprøve for storviltjegere, er det rimeligvis ammo for storviltjakt det er snakk om. Og, som andre har påpekt - DN har tolkingsretten!

Spørsmål om ilder? Jakttider, da, formoder jeg, eller kanskje hvor en kan få kjøpt jaktkort på dette mårdyret? Jeg har fått mange arter dyr forbi meg når jeg har sittet på post, blant annet mår og røyskatt. Men aldri ilder. Men så har jeg da også bare sittet på vanlig post under posteringsjakt, aldri på e-post - .

Sitat fra artikkelen: - og torsdag klaget kanskje både Tolo og Solberg over manglende ressurser, og for mange presserende oppgaver?

På trøndersk har vi et uttrykk som heter: "Spøtti'n læng nok på stein, så bi'n kvit". I mer sivilisert (?) språkbruk heter det at hvis en løgn blir gjentatt ofte nok, blir den til slutt en sannhet. Den stadige propagandaen mot bly i ammunisjon, gjentatt høyere og mer frenetisk jo mindre vitenskapelig underbygging man har, gir meg visse assosiasjoner.

Poenget, "ersa", er at man trenger ingen artikkel for å "motbevise" en (i hverdagslivet kalt) påstand. Dette er grundig forklart i "Kritisk tenkning"-tråden i OT , hvor nettopp vitenskapelig metode er et hovedtema. Det er den som framsetter en påstand som har bevisbyrden - ikke vi andre som skal "motbevise" alle mer eller mindre sannsynlige påstander. Jeg kan ta en kortversjon: Man framsetter altså en hypotese - i "Sako 30-06" sitt utmerkede innlegg at julenissen eksisterer, eller man kunne valgt at månen er en gul ost, at Engleprinsessen har overnaturlige evner, eller at bly i hagl og jaktkuler fører til blyforgiftning. Deretter må hypotesen underbygges med teoretiske betraktninger. Der faller de tre føste påstandene forhåpentligvis (nåvel, mange nok tror jo på Engleprinsessen og andre "alternative" sjarlataner) fra, da det ikke er mulig å underbygge dem med rasjonelle argumenter. Men bly er, som mange andre har sagt, definitivt ikke helsekost (sjøl om det sikkert er både bly og andre tungmetaller i mye som nettopp frambys som det). Som trådstarter og mange andre har påpekt - bly kan føre til kroniske helseplager, og f.eks. misdannelse av nervevev hos barn. Og blyhagl eller blyfragmenter kan finnes i viltkjøtt, og bli spist. Hypotesen om blyforgiftning fra hagl og kuler kan derfor sies å være teoretisk underbygd. Da gjenstår siste trinn for å få hypotesen omdannet til en vitenskapelig teori - eksperimentet (i forbindelse med noen hypoteser, f.eks. om alt er skapt av en "gud" eller utviklet seg av seg sjøl i 13,7 milliarder år, er det forbundet med visse praktiske vansker å gjennomføre et adekvat fullskalaeksperiment). Man gjennomfører et eksperiment, som enten underbygger eller ikke underbygger hypotesen. I forbindelse med hypotesen om blyforgiftning fra ammunisjon, har man valgt å undersøke blyinnholdet i kroppen (i praksis i blodet) til folk som spiser mye viltkjøtt, og sammenligne med grupper som ikke spiser viltkjøtt. Er hypotesen om blyforgiftning riktig, skal man finne signifikante forskjeller i blyinnhold mellom disse gruppene. Og det er gjennomført en rekke slike eksperimenter, noen i mindre utvalg, noen i svært stor skala. Og ALLE har vist det samme - det er ingen signifikant forskjell (som oftest ingen forskjell i det hele, ikke sjelden har "blyviltspiserne" minst bly) mellom folk som spiser mye vilkjøtt, og folk som ikke spiser noe kjøtt fra dyr skutt med blyammunisjon. Hypotesen om blyforgiftning fra blyhagl (og fra tilsvarende kuler) er derfor ikke underbygget, men tvert i mot FALSIFISERT. Trådstarter og Arnemo m/fl. må derfor finne seg andre hypoteser, og se om de har bedre lykke med å prøve å sannsynliggjøre dem. Eller kanskje slå seg sammen med "Detox-gjengen" på neste Alternativmesse? Post scriptum: Det er imidlertid funnet signifikante forskjeller i blyinnholdet i blodet til oss som oppholder oss mye i innendørs skytebaner, sammenlignet med folk som aldri setter sine bein der. Problemet med bly i avgassene fra våpen brukt på innendørsbaner, eller eventuelt fra forstøvede projektiler, må vi ta på største alvor.

Merkelig at ikke mitt superundertøy "suger" varmen, ut av min kropp, i -15 til - 20 grader da!Superundertøy er laget for å transportere svette og varme bort fra kroppen. Det er jo nettopp derfor det brukes av f.eks. langrennsløpere. Dessverre er det noen som misoppfatter "super"-prefikset, og tror slike plagg isolerer ekstra mye. Det gjør de definitivt ikke - men de isolerer bedre enn f.eks. bomull, hvis man svetter, nettopp fordi noe av svetten transporteres gjennom.

Jeg jakter ofte i terreng der det kan være en times gange (i bratt terreng) til posten. Eller jeg er vekselvis jager/hundefører og postskytter. Da gjelder det å kunne kle seg. Jeg svetter mye på overkroppen, men heldigvis lite på beina. Og så er jeg en frossenpinne! I "normal" høsttemperatur bruker jeg superundertrøye under allværsjakka, og allværsbukse, når jeg går/jager. Men når jeg kommer på post, er det skifte til tørr ull innerst. Og så tar jeg den fugtige supertrøya utapå ulltrøya, så den er tørr til neste forflytning/jaging. Deretter godt med tynne skjorter/gensere - 3. ytterst en løsstrikket ullgenser, nest ytterst dunvest, og så allværsjakken. Det er mer komplisert å skifte til tørt innerst på beina - av med støvlene etc. Og siden jeg svetter lite på beina, har jeg ei vattert bukse (underdel til ex skidress) med lange glidelåser i sidene, som jeg tar på utapå jaktbuksa. Deretter gjerne ei regnbukse (også den med lange glidelås i sidene). Og så flerdoble sitteunderlag under, og fjellduk eller presenning rundt. Hvis det blir ny forflytning eller jaging, går jeg i hele "rustninga" ei lita stund, til jeg blir passe varm, og skifter så til marsjantrekk.

Denne skytingen eksisterer fortsatt - men kalles nå helst "Landskonkurransen for ungdomsskyttere", men i dagligtalen snakker vi fremdeles om "skoleskyting". De av dere som er med i DFS-lag, som har innendørsbane ikke alt for langt fra en ungdomsskole, bør ta initiativ til å arrangere slik skyting - i stedet for å beklage dere over den "oppvoksende slekt".

Jasså? Den markeringa har ikke jeg sett noe til, sjøl om jeg har tilbragt en del somre som gjeter i området. Fylkesgrensa mellom Hedmark og Oppland er markert med steinvarder. Grunneieren på østsida av Eldådalen har satt opp mange synlige markeringer - i dagligtale gjerne kalt "jakttårn". De "pålene" du snakker om, som skal være i området kommunegrensa, er kanskje markeringa av stien "Ståkåråket", eller "Ståkåvegen", ruta mellom Gudbrandsdalen og Østerdalen, gjennom Eldådalen? Som altså har navnet sitt fordi den er markert med - "ståker"?

BRNO ZKK 600 har "standard" lengde, 601 er kort (308 W), og 602 er lang, for 375 H&H etc. Boyds har en "nyhet" - skjefte for ZKK 601 - les denne meldinga. Boyds-skjefter for 601 var det også spørsmål etter i en annen tråd. Classic-skjeftet koster 92 dollar, og tommelhullmodellen 99 dollar - da sender Boyds direkte til deg, og du kan, sånn omtrentlig, sette en null bak dollarprisen, for å få hva det koster i norske kroner.

Dette er noe jeg også har lurt mye på, Chiefen. Jeg er, som du kanskje har lagt merke til, ganske opptatt av vitenskap og "kritisk tenkning" - og derfor er det ganske ufattelig for meg at flasker, bokser, tuber, esker og plastposer skal være lettere å bære opp bakken, med innhold, enn ned bakken, uten innhold!

Etter å ha lest gjennom "Truls" sitt startinnlegg en gang til, mener jeg vitterlig at han manet til en diskusjon om "takt og tone" her på forumet, samt om hvorvidt "frittgående" nett-diskusjoner kan få følger for vanlige skyttere og våpeninnehavere (som de vitterlig har gjort, jfr. 50-kaliber-saken). "Fakta" og meninger om den aktuelle saken er underordnet, og fører uvergelig til slike innlegg som TS tok opp til diskusjon. La den konkrete saken (og hundelov-båndtvang-sauenæring) ligge, og gjør som TS oppfordrer til - diskuter i hvor stor grad vi bør sitte på fingrene våre, før vi trykker "enter".

Det stemmer helt riktig. Jeg har mest gode erfaringer med dem og de er landets beste våpenforretning, men noen gang kan feil vare utført av den som har tatt imot bestillingen føre til mas og bytting som dertil igjen gjør at noen der kan slutte å ta imot bestillinger og svare på mail til samme kunden. Dette er noe jeg synes er ganske foruroligende. Skulle egentlig ønske å høre j&f sin versjon også. De har sikkert opplevd mye rart fra kunder også. For "eventuelt nye lesere":Dette er en av våre "sutre-tråder", og den utvikler seg akkurat på den måten slike tråder bruker - noen er misfornøyde, mens minst like mange er storfornøyde. For oss i "driftsdivisjonen" er det minst like vanskelig å "skifte sol og vind" i slike tråder, som det er for den vanlige leser.

Det er riktig at de støste jaktfeltene vil få flest "gode" dyr. Men dette er bare i teorien. De "valgfrie" dyrene, dvs. voksen ku, blir fordelt på de største lagene, men er i virkeligheten "reservedyr" - vi jakter ikke etter slike dyr, prøver heller å felle kviger. Hvis et jaktfelt (stort eller lite) feller ei "voksenku" - 2 1/2 år eller mer (hos oss har vi felt slike dyr ned i 120 kg slaktevekt, umulilg å skille fra kviger), blir denne tillatelsen overført fra et av de store lagene, som da får et ungdyr (hvis avskytinga ikke har gått greit, kan det bli en kalv!) fra laget som skjøt "feil". Derfor blir, i praksis, det ikke forskjell på små og store, tvert i mot, hvis man skal oppnå alle "prosentmålene" for perioden, ender det ofte med at de største feltene må feller mer "skrapdyr" enn tildelt siste planår. Og alle jaktfelta får en eller flere voksne okser i løpet av planperioden.

For vel 20 år siden tok jeg initiativet til å få i gang en driftsplan for området her. Fordelinga av dyr mellom jaktområder av ulik størrelse så ut til å være et uoverkommelig problem, som ville føre til krangel og uenighet, og gjøre at mange grunneiere ikke ville delta i samarbeidet. Heldigvis visste jeg at det finnes en matematisk metode for å fordele "goder" i slike tilfeller - "Lagües forholdstall". Dette systemet brukes, i modifisert versjon (første delingstall forhøyet til 1,4) ved stortingsvalg. I vårt bestandsplanområde setter vi derfor "godene/mandatene", altså fellingstillatelsene, opp i rekkefølge, etter "attraktivitet". Først valgfrie voksendyr (dvs. voksen elgku), så voksne okser, ungokser, kviger, og til slutt kalv. Så fordeler vi disse etter hvert jaktlags tellende elgareal, slik at største vallet får dyr nr. 1, nest største nr. 2 osv., på akkurat samme måte som den primære mandatfordelingen i fylker ved stortingsvalg. Dermed kan man bruke kreftene til andre ting enn krangel og misunnelse.

Pass dere for typer som Ilse Kock

Jeg har ikke rukket å lese alle innlegga, men det er visst bare "Truls" som er inne på det viktigste: Nemlig HVOR du skal jakte. Du har flere muligheter, men IKKE velg den enkleste - å kjøre bil langs Friis-veien. Det ser ut som du tenker på å gå (på måfå) innover i fjellet, og bo i telt/under åpen himmel. Jeg vil anbefale deg følgende: Dra til området ved Samtjønnene. Det er en god times marsj fra begge sider (Tromsbua på Gudbrandsdalssida, Gåla på Østerdalssida). Ved "Saubua" øst for Bølhøgda er det ei åpen bu (østre halvdel av gamle gjeterbua, den vestlige delen har oppsynet, så hold deg i skinnet!). Der kan du ha "base" i bua, og sette opp teltet ditt (i ei grop) på "tangen" mellom tjønnene. Da har du flere muligheter, kan postere oppe på Bølhøgda, sitte i bua og studere myra, eller ligge ved teltet. Det siste gir gode muligheter, jeg skjøt en kalv der for to år siden, da den ble skuddbar mellom to gullbukker (som jeg ikke hadde kort på ). Hvis du vil jakte lenger nord, kan du få ha "base" sammen med meg i hytta jeg leier av Statskog ved Skjerdingen høyfjellshotell. Jeg blir sannsynligvis i området, håper å få overta et eller flere returnerte kalvkort fra fjellstyret. Mulig jeg setter opp et telt på "tangen" ved Samtjønnene før jakta. Vi kan jo snakkes nærmere pr. PM.

Dette stemmer ganske godt med forelesningene i offetlig rett jeg i sin tid overvar, ved hr. adv. Nils Moe (som senere ble sjef for Nordlandsbanken, og kjørte den i grøfta). Moe avsluttet forelesningen omtrent slik: "Men før man prosederer på rettsvillfarelse, må man nøye vurdere konsekvensene av det å få en fellende kjennelse mot seg, satt opp mot det å bli frikjent, med den begrunnelse at man er passelig dum".

Det var den konstante vinden som var 7-8 m/sek (eller rundt 10, faktisk). Den tok for fullt der fin- og grovfeltskytterne skjøt "minnneskytingen". Grovfelten skjøt de to første holda bak en diger voll, som tok av noe av vinden. Og de tre siste holda ble skutt lenger nede, der vinden ikke tok så mye, og dessuten kom litt skrått fra venstre. Når det kom skikkelige vindrosser, var det umulig å skyte, hvertfall på kne. Når man har 60 sek skytetid, og det blåser vilt de første 30 sekundene, kan det bli "litt" hektisk på slutten! Det er vanlig at arrangøren skyter før stevnet - men da er det kunngjort på forhånd, og de som måtte ønske det, skal få skyte sammen med arrangørene. I dette tilfellet var slikt ikke nevnt i innbydelsen, og bare arrangørlaget og noen "bekjente" fra nabolag fikk skyte under idelle forhold (visstnok på tirsdag). For rekruttene, som skyter med .22 LR, gjorde dette "groteske" utslag - en rekrutt fra arrangørlaget skjøt 30 treff i vindstille, de beste av de øvrige, som skjøt i villværet, hadde fra 24 treff og nedover. "Høggern" skrev det ikke, men jeg tillater meg å gjøre det - dette var usportslig fra arrangøren.

Og så er det et nytt år, og et nytt NNM - denne gangen med innledende felt, og NNM Militært (der Jørn hvertfall vant Stang med AG-3) i Bjerkvik, og baneskytingene og feltfinalene i Harstad (Trondenes skl.). Jørn var en av de tre som hadde 30 treff på den innledende feltrunden (en av disse skjøt under vesentlig bedre forhold onsdag, torsdag blåste det forskrekkelig). Jørn la inn 12 treff i feltfinalen - og ble nordnorsk mester i feltskyting, i år som i fjor! Til overmål har han 244 på banen, et poeng bak de som leder - så det vanker kanskje enda flere premier?

Går det an å slite ut en Baikal??? (Har prøvd, etter beste evne - men jeg har jo to!)

Ikke bare du som synes slikt er vanvidd, nei! (Jeg regner med at vedkommende hr. Eldstad (som jeg ikke kjenner) satte inn denne annonsen for å "sondere markedet" - jeg håper inderlig han ikke får noen svar!).

Mot voksen rein, hjort og elg er det ingen problemer å avgi skudd på 150 m med Aimpoint - som (de fleste modellene) ikke har forstørring. Det å avgi skudd er et sekund av en jaktsituasjon - siktet må også duge resten av tida, slik at du slipper å ta ned rifla, og ta opp håndkikkerten, når du følger dyret i siktet. Og selvfølgelig må du håndtere rifla, med kikkerten på, og bære den med deg - da er vekt viktig. Og så er det ikke uten betydning hvor mye siktet belaster kontoen. Spesielt hvis øverstkommanderende inspiserer regnskapet! De siktene "seawolf" nevnte, er meget gode alternativer, for en rimelig penge. XXL har også (av og til?) gode tilbud på Zeiss Classic 2,5-10x50 - noe tung i reinsfjellet, med god i skumring. Edit.: XXL har ikke Classic-modellene nå, bare Duralyt og Victory. Men de har den nye "Terra". Riktignok med 3x som minste forstørrelse, og "amerikanske" knepp. Hvis det ikke er bløff at den har Zeiss-kvalitet på linsene, må dette være et meget godt kjøp! Edit. II: Zeiss Terra er omtalt i denne tråden. Det ser ut til at de fleste mener den har dårlig synsfelt!

- spør du oss om. Du bør heller stille deg sjøl et annet spørsmål: Hvilket synsfelt vil jeg ha? Forstørrelse og synsfelt er nemlig omvendt proporsjonale (NB*). Hvis du skal jakte der det blir korte skuddavstander, eller er kratt/skog/andre ting som gjør feltet uoversiktelig, bør du ha stort synsfelt. Til vanlig elgjakt er faktisk en fast 2,5 x noe av det beste du kan velge. Til reinsjakt bør du ha mulighet til større forstørrelse. Ikke for å skyte på stygglange avstander, men for å kunne se godt når/om dyret er skuddbart. En reinsflokk er i stadig bevegelse (hvis den ikke har oppdaget deg, og står og stirrer på deg!), og som oftest går kula tvers gjennom - opptil flere dyr, hvis man ikke ser at det befinnner seg dyr bak det en sikter på (eller enda verre, at det er jegere på andre sida av myra). "Rødprikk/opplyst retikkel" er kjekt å ha, men fordyrer siktet med opptil mange lapper (på kvalitetsoptikk). En skikkelig grov nr. 4-retikkel duger, uten "lys", også når det er temmelig mørkt. NB: "Dassrull-effekten". Forstørrelse og synsfelt SKAL være omvendt proporsjonale - men så har man det forholdet at på en del sikter, også av såkalt "kvalitetsoptikk" (hvertfall dyre!), reduseres forstørrelsen - men når man nærmer seg nedre grense, blir ikke synsfeltet større - man ser i stedet de innvendige delene av kikkertrøret - og det har man ikke fellingstillatelse på! En god del såkalte "1 1/2-6 x 42" er i virkeligheten 2 - 6x - går man under 2, får man mindre mål, men ikke større synsfelt.