Jegermeistern

De kan ikke skilles. De to henger i sammen og hydrostatisk sjokk er direkte avhengig av terminalballistikk (kulens energioverføring)."Meldingen om min død er betydelig overdrevet", skrev Mark Twain. "Hydrostatisk sjokk" er minst like mye "betydelig overdrevet". Jeg har felt ganske mye vilt med rifle. I noen tilfeller, f. eks. orrhane felt med 9,3x62, er det godt mulig at det var "hydrostatisk sjokk" som gjorde susen. Men i alle tilfellene med felling av hjortevilt som jeg har vært borti, har eventuelle "knall-og-fall"-situasjoner vist seg å være forårsaket av at projektilet, projektilfragmenter, eller evt. beinfragmenter har truffet SNS. Mest bløtvev og vannholdige stoffer (tarminnhold) til å forårsake "hydrostatisk sjokk" skulle det jo være i bukhola - jeg har ennå til gode å se at hjortedyr kollapser omgående, pga vomskudd. Det kan muligens skje - hvis projektilet har stor nok hastighet og diameter (Tjukke-Berta til rådyrjakt!). Men inntil noen kommer med gode eksempler fra praktisk jakt, vil jeg plassere "hydrostatisk sjokk" i forbindelse med storviltjakt i samme kategori som Roy Weatherbys skryt av sine "høyhastighetspatroner", som skal drepe dyr bare pga. hastigheita, og "Martin Kvænnavika"* sin fortelling om "Skryt-Mekkel" sin skyting med "Vindskjæftebørsa". * "Skryt-Mekkel" var en av figurene i "Martin Kvænnavikas verden" (Embla forlag, Steinkjer). Han hadde ei "Vindskjæftebørs" som kunne skyte 14 skudd, og med den skjøt han så fort, at ofte kom den siste kula først fram. Når han gikk på rypejakt, skjøt han like ved hodet til rypa, så den ble "hautuillin", og falt ned uskadet, og så fikk han mer betalt, enn om han hadde skutt hull i den. "Aerostatisk sjokk", altså.

At dere gidder - Men gidder dere, får jeg vel gidde jeg også? Våpensprengninger kan skje, med alle våpen (kanskje unntatt luftvåpen - og bue!). Siden det skytes milliardvis av skudd hvert år, verden rundt, er det noen "Murphy"-tilfeller, her og der. Vi har jo hatt masse tråder om det før - f. eks. en om hvordan en Krag-Jørgensen går i lufta, hvis noen skulle stappe patronen full av pistolkrutt. Dette - eller i hvert fall tennhettepunktering - har jo våpenkonstruktørene tenkt på, fra tidenes morgen, og de har prøvd å eliminere, motvirke, eller hvertfall minske disse farene. Det har de greid, i såpass stor grad at jeg ikke er redd for å skyte med velholdte våpen av hvilken som helst konstruksjon, inkludert Blaser. De som har fulgt med i mine skriverier, vil kanskje ha fått med seg at jeg ikke er særlig positiv til diverse "ingeniørbørser". Det kommer ikke av sikkerheten, men er fordi konstruktørene prøver å finne "en genial løsning på et ikke-eksisterende problem", og i den prosessen konstruerer nye problemer, som gjør at den klassiske boltmekanismen fortsatt ikke er plassert på historiens skraphaug.

Dette argumentet ville vært både gyldig, og MEGET tungtveiende - hvis man gikk inn for å påby jakt med bue, og forby jakt med rifle. Men det gjør en altså ikke - det er spørmål om å tillaten en jaktform "for spesielt interesserte". Jeg ser buejakt som et alternativ ved ettersøk i tettbygde strøk, og ved jakt i, eller i nærheten av utfartsområder. Og når det gjelder den danske buejegerprøven, "en jævlig vanskelig skyteprøve": At mange erfarne riflejegere avviser buejakt, tilsynelatende uten argumenter, får noen av oss til å lure på om de kanskje er redd for at tilsvarende krav til skyteferdighet vil bli rettet mot riflejegerne? Som, i tilfelle, kunne ført til "jakrifle til salgs" for ganske mange av dem?

Hr. General - du blander to begreper, presisjon og hastighet. Lengre piper gir mer hastighet enn korte, for tilnærmet "magnum"-kalibre (f.eks. 6,5x55) er forskjellen ca. 5 m/s pr. cm pipelengde, innen normale pipelengder. Dvs. at en 6,5-pipe, kappet til 40 cm, gir ca. 150 m/s mindre enn ei matchpipe på 70 cm. For "sniper"-rifler, og andre langholds-våpen, går presisjonen drastisk ned, når kula passerer lydmuren - blir "sub-sonic". For slike våpen er det viktig med høy utgangshastighet, for å holde kula over lydmuren lengst mulig - derfor lange piper. Dette har langholds-ekspertene våre skrevet mye om her på forumet. Riflestigningen må selvfølgelig være tilpasset kulevekt og -hastighet - eller omvendt.

"Du trenger ikke spise alt du skyter" - neivisst. Men på dette utmerkede forumet har vi jo for lengst lagt ut oppskrifter, for dem som anser ulv som matnyttig vilt!

Nå lærte jeg noe. Jeg trodde lengre "alltid" var bedre.Pipa svinger som ei fiskestang, når den blir utsatt for påkjenningene fra forbrenningen av kruttet. Derfor vil, generelt sett, ei kortere pipe kunne ventes å gi bedre presisjon enn ei lengre med samme diameter. Det er ikke uten grunn at lange matchpiper for grovkaliber (6,5x55, f.eks.), og såkalte "varmint-piper", er ca. 21 mm i diameter.

Trådens tittel er "våpenkontor på BÆRTUR" - jeg synes tråden er litt på bærtur, når diskusjonen dreier seg om 51 koner, med tilhørende 51 svigermødre! I følge Imelda Marcos var det "kjekt å ha" 1060 par sko. Jeg er bare ikke helt sikker på at det er et argument som den lokale sheriffen vil godta, hvis jeg kommer med søknad på nok et våpen.

STYGGE? Med slike hylser burde du ha store muligheter i en design-konkurranse!

308 NM er nesten helt lik villkatten 30-338, som Jørund Lien hadde i sin opprinnelige "snauflaterifle". Den virker mer velkomponert og velproporsjonert (og MYE penere, men så var det dette med smak og behag da) enn 300 Win Mag. De praktiske fordelene, i forhold til WinMag'en, er nok marginale - men den ligger heller ikke noe etter, heller ikke med kuler på 200 grains (kanskje på 220 grains og tyngre også (!), jeg har ikke prøvd). Dette skyldes at slike kuler må settes så dypt i WinMag'en, at en bruker opp det marginalt større volumet. Nils Kvale lanserte uttrykket "capacity load" om 308 NM, og Phil Sharpes 7x61. Det skulle, i følge Kvale, være den patronstørrelsen der en fikk den maksimale praktiske ytelsen for den aktuelle kulediameteren. De som konstrukerte WinMag, vil selvfølgelig påstå at deres patron er på denne grensa, Weatherby sa sikkert det samme om sine osv.. Men NM yter det samme som WinMag, med ca. 4 grains mindre krutt - og mindre krutt betyr litt mindre rekyl, og hvertfall litt mindre løpsslitasje. I et av de første nummerne av "Våpen" (lenge før bladet ble "Våpenjournalen"), svarte Erik Braathen på et spørmål fra en leser, som hadde forlest seg på USA-ianske våpenblad. Vedkommende innsender mente 264 Win Mag var et framifrå kaliber, som langt overgikk vår sidrumpede 6,5x55. Braathen viste til at med samme kulevekt og krutt (MRP?), ytet 264'en bare noen få lusne m/sek mer enn 6,5'en, med 50 % større kruttladning. Og han spurte: "Hvor ble det av alt kruttet? Jo, det brant opp inne i den store hylsa". Eirik Moen ("Etterbrenner") gjorde et forsøk med diverse 6,5-ere over 55-en. Han fant at alle sammen var lunefulle, trykket var høyt, og spratt over grensa med et grain mer, eller noen grader endring i temperatur. Av de store 6,5-erne var det faktisk 6,5x68 som oppførte seg sånn noenlunde anstendig. Det skulle tyde på at "capacity load" for 6,5 ligger omtrent på nivået til 6,5-06, eller evt. 6,5-284. De som vil, kan sette opp et diagram over kruttmengde (x) og hastighet (y) for forskjellige 30-kalibre, opp til løpseteren 30-378 (er det kommet noe enda verre og mer potensielt farlig fra Junaiten?), og se om det ikke kurven etterhvert flater ut. "Capacity load" blir, i tilfelle, der bøyen på kurven er mest markert.

Hææh? Hæææh??? ØKSEKVÆRN???? HÆÆÆÆH?? åh, jahhh - - HØRSELVERN?!?!?! - - - - Nei, je har aldri brukt hørselvern! (Dette var, i følge min bror, fra en autentisk samtale med en eldre arbeider på Berger Langmoen, Brumunddal, på 1970-tallet).

601 har kort låskasse - så du kan skifte til patroner som har tilsvarende lengde, dvs. er bygd på 308 W-konseptet. Du har slike som 260 Rem, 7 mm -08, 338 Federal og den nevnte 358 Win. For deg er det bare å velge kulediameter/flyveegenskaper. Løpet kan være utskutt/rustent etc., men jeg har hatt flere 601'ere til "krisebehandling". I alle tilfellene viste det seg at ei provisorisk bedding med stålplast gjorde at presisjonen endret seg, fra spredning over hele svarten/hele skiva, til godt under 29 mm (1 MOA). Jeg vil derfor rå deg til å prøve med bedding først (skikkelig hvis du skal beholde skjeftet, improvisert ellers), før du dømmer pipa til død og fordervelse.

Dette har vi også diskutert før - blant annet i denne tråden. Vektforskjellen mellom ei rifle med tungt laminatskjefte, lang matchpipe, lyddemper, tofot, og en diger 3-12 x 56, og ei "superlett" rifle med jaktdiopter, er ca. 3 kilo. Vektforskjellen mellom en "meget velfødd" jeger, og en med normal BMI, er over 10 ganger så mye. Det aner meg hvor opptil flere bør begynne, hvis de, bokstavelig talt, vil "slanke bort" overflødige kilo.

Underholdende! Itj fer å skryt, mæn - , som han sa bonden - det ble 14/14 og 10/10. Nei, den korte halsen er ikke noe problem, den gir godt nok hold for normale kuler. At denne halsstubben gjør patronen ulidelig stygg, er en annen sak. "Problemet" er egentlig den SAAMI-definerte max COL, som gjør at tyngre kuler må settes såpass dypt at man mister mye av den teoretiske fordelen med det store hylsevolumet. Men det finnes altså en omtrent tilsvarende patron, som har 1,5 mm lengre hals, så den blir MYE penere, og gjør samme jobb. Den heter 308 Norma Magnum.

Dette var litt av "et credo", eller en trosbekjennelse, for å si det på norsk. I følge Fredrik den Store skulle enhver "bli salig i sin tro" - men her tror jeg Grevlingen1 bør grave seg videre til "Kritisk tenkning"-tråden i OT. Det eneste sikre når det skjer sammenslutning til større enheter, er at det blir flere skikt med sjefer, mer innfløkt og uoversiktelig administrasjon, og at lederlønningene går til himmels. Norge er et land med like mange innbyggere som bydeler i storbyer, spredt over et stort område. Vi har de største sykehusene i Europa - og så kan du jo sjøl vurdere effektiviteten på dem! Og når det gjelder lokalkunnskap, har sjefen for din lovpriste blå-svarte regjering, fått førstehånds informasjon om at lokalkunnskap redder liv. Men vedkommende er kanskje, som en viss grevling, villig til å ofre noen liv i utkanten for å få gjennomført "den rette tro" på at stort er godt?

Det er definitivt ikke noen presse for nybegynnere. Dessuten har den ikke mulighet til egen stasjon for å få varsel om for mye/for lite krutt - det er sprengt Sauere pga. slike feilladninger. Hvis man vil bruke litt ekstra penger, og lade lettvint, og nesten like fort som på an 550, bør man absolutt vurdere det beste - Bonanza Co-Ax.

Vær obs på at patroner med kortere COL enn med vanlige 9-grams kuler (ca 76-79 mm), kan gi funksjoneringfeil i Krag-magasinet, patronene kommer på tverke etter ca. 3 skudd. Man kan forhindre dette, ved å åpne magasinlokket etter 2 ladegrep, slik at patronene får legge seg rett igjen.

Eller, for å være nøyaktig - min IJ-27 veier 3182 gram, fordelt med 1472 g på pipene, 258 på fortre, og 1452 på skjefte/baskyle. Kanskje kan det spares noen gram på sistnevnte. Den andre Baikal-en min har utkastere, så den er kanskje litt tyngre? "Traktor-børser" - javel, men de gjør jobben, uansett forhold. Og er vel verd en tusenlapp.

Tjaaa? Løpene på Baikalen er hardforkrommet - derfor ser de som oftest bedre ut på innsiden enn på utsiden (i motsetning til de fleste andre våpen). Til TS: Husk at hagla skal registreres når den overføres til ny eier.

Enkelt - sett en null bak dollar-beløpet. Det blir + - der en plass, avhengig av ordrestørrelse, fraktkostnader etc. Med dagens dollarkurs, og alt mikk-makket med å få sendt sjøl et grovformet trestykke (farlig terror-redskap, i hendene på slike muslimske fundamentalister som meg, må vite!) ut fra USA, må prisen i dollar være svært lav, før jeg gidder å bestille fra God's Own Country. Jeg har hatt min Co-Ax i over 35 år, og ladet et utall skudd på den. Jeg har andre presser, som står og opptar plass/samler støv - det er Bonanzaen som gjør jobben, år ut og år inn. Det er mulig det fins presser som gir mer "snob appeal", men til praktisk bruk er Co-Ax'en uovertruffen.

Det er en tråd om temaet allerede - - fortsett diskusjonen der.

Rart hvordan en tilfeldig tråd her inne kan få fram minner fra "gamle dager": Tråden fikk meg til å huske tilbake ca. 35 år, til den tida jeg arbeidet på ei øy med 6 kirker og 18 bedehus (jeg nevner ikke navn, for det er sikkert noen fra Bømlo som er her på forumet). Jeg hadde kontor vegg-i-vegg med formannen i skytterlaget sør på øya, som også var samlagsformann, og er en profilert DFS-mann (er du her inne, Einar?). Han var også leder for den kommunale viltnemnda. Ut på ettersommeren hvert år fikk viltnemnda en del søknader om skadefelling av hjort, på grunn av at de forvorpne dyra forsynte seg grovt i enkeltes eplehager. Jeg skriver med vilje ENKELTE, for det var de samme personene som ble rammet av denne "Herrens plage" (som nevnt, et meget religiøst folkeferd) hvert år, mens de fleste naboene, av en eller annen uforklarlig grunn, gikk fri fra denne ulykken. De som søkte skadefelling, klarte seg som oftest med å skyte bare en hjort - om det var fordi det bare var et enkelt dyr som hadde forkjærlighet for deres sikkert utmerkede epler, eller om det var fordi de ikke hadde plass til mer kjøtt i fryseboksen, skal være usagt. Lederen for viltnemnda diskuterte denne saken med meg, og vi kom fram til et forslag til endring av praksisen, som viltnemnda sluttet seg til: Heretter ble det ikke utdelt fellingstillatelser for "skadehjort" til de hardt hjemsøkte eplehageinnehaverne - men en representant for viltnemnda skulle stå for skadefellingen. I egenskap av utsendt representant for Bømlo viltnemnd satt jeg derfor en del ettersommerkvelder på vakt ved noen eplehager på øya, utstyrt med mat, drikke, myggmiddel og Schultz-en ladet med dødelig jaktammo. Viltnemndformannen tilbragte også en del kvelder under noen epletrær. Men verken han eller jeg fikk se noen hjort, og eplene var like urørte når vi ikke gadd være mat for lokale horder av mygg og "smikko" lenger, men trakk oss tilbake, for å få litt søvn før neste kontordag. Men vårt nærvær måtte ha hatt en formidabel virkning på den lokale hjortestammen. Om det var vårt tvilsomme eller fryktinngydende utseende, eller at hjorten visste at vi var aktive skyttere, eller om det var andre andre momenter i vår fysiske framtoning som avskrekket de stakkars dyrene, vites ikke. Men faktum var at det ble helt slutt med at hjorten ødela eplehøsten for de gudfryktige innbyggerne på Bømlo. Dyrene ble så fullstendig overbevist om at de ikke burde spise epler, at det neste år ikke kom inn en eneste søknad om skadefelling av eplehagehjort! Denne historien må vel, til gagns, bevise at dyrene har stor evne til å lære!

Er man med i en organisasjon, bør man kjenne organisasjonens lover: Og videre: Skal man generalisere fra "tingenes sørgelige tilstand" i et lag, til samlaget og videre til DFS sentralt, må man ha prøvd å utnytte det handlingsrommet som Grunnreglene gir. Og kunne dokumentere dette. Jeg kjenner til saker der et samlagsstyre ikke har handlet, tross i at de har fått dokumentasjon på grove regelbrudd i lokalt skytterlag. Så det er ikke så sikkert det ville hjulpet, TRG, men da hadde dere hvertfall prøvd å bruke reglene.

"Det kan heller ikke utelukkes at shäferhund, alaskan malamute, siberian husky og belgiske fårehundtyper har delvis opphav som ulv". Der tar politiet feil! ALLE hunder er ulver - linken til "Bjarte B" setter skillet til "9. - 34.000 år", før regnet vi 15.000 år som sannsynlig "domestiseringstidspunkt". Det er faktisk en hundegruppe som har fått tilført ulvegener siden det - våre nordiske spisshunder! De skal ha fått litt "nytt blod" for ca. 5.000 år siden, og er dermed mer "ulver" enn mer ulveliknende hunder som sibirhusky, øst- (som er samme rase som SH) og vest-sibirsk laika, schäfer og dens belgiske slektninger. Jeg tror "Mikko" tillegger ulvetispene LITT for stor kompetanse i moderne genetikk. Hvis det er en ulveliknende hund (ikke en dvergchiuaneser veskevarmer) som er far til valpene, vil de nok bli godtatt, og, med tida, bli emne for diskusjon i denne tråden.

Og når du skal spille svartmetall, antar jeg du melder deg inn i nærmeste symfoniorkester? Og du ivaretar dine interesser som fotgjenger gjennom Kongelig Norsk Automobilforening? At en organisasjon arbeider for sitt formål, bør vel ikke komme særlig overraskende på noen? Dette er forresten sagt eksplisitt i "Skytterboka": Du nevner at du kontakter DFS for medlemsskap? Har det, av og til, falt deg inn at det er DFS-MEDLEMMENE som frivillig og uten vederlag tar på seg arbeidet med at landets 150.000 riflejegere får avlagt sine skyteprøver, som nettopp består av de obligatoriske treningsskuddene og skuddene mot reinfiguren. Dette skjer på terminfestede datoer - og da har de samme lagsmedlemmene nok å henge fingrene i. Individuell trening og instruksjon skjer på andre dager. Og de som vil lære grunnleggende skyting, har mulighet til det hele høsten og vinteren, da de samme frivillige lagsmedlemmene stiller opp på lagenes innendørsbaner, og instruerer både små og store.

Det vet jeg ikke - men jeg lader 18,5-grammere til 730 m/s, og 250-grains til 760 m/s (også homogene), med RP-11 (60 cm pipe). Det er like mye, eller mer fart enn de fleste med kappede piper har på 6,5x55-ene sine, med halve kulevekta. Det er ikke noe tegn til høyt trykk (jeg har ikke trykkskytingsutstyr). Det er sikkert en del m/s mer å hente, hvis man vil legge på seg arbeidet med å lade nærmere streken. Lapua har vel forlenget 62-en til 66 mm, og da holder den x64-nivå - hvis det er ønskelig. På norsk jakt ser jeg ikke riktig hensikten - skal man drive "langhold", er det bedre alternativer. Jeg har forresten skutt elg på "høvelig" langt hold med 18,5 g Oryx i x62-en.