Jegermeistern

Vi hadde et utall katter da jeg fikk min andre NES, Bofsus. Han godtok kattene, og kattene godtok han. Det eneste stridsspørsmålet var mat. Hvis en katt prøvde å ta fra han maten, var det full rulle, og kattskinnet var heldig, hvis det kom unna uten alvorlig skade. Hvis Bofs prøde å ta mat fra kattene, fikk han klørne i nesen - og aksepterte det. Vi måtte derfor være obs på foringsrutiner, da gikk alt "så meget bedre".

Temaet i denne tråden er vel at de eventuelle "snylterne" IKKE vil være medlemmer i NSF eller annen organisasjon som driver pistolskyting, men drive slik aktivitet i DFS-regi.

Innen DFS skyter faktisk alle med .22 LR (eventuelt luft) fra oktober til ut februar - se "Arrangementskalenderen"

EN Krag Er det noe jeg har misforstått

Når jeg, som halvstudert arkeolog, diskuterer mine funn med fagfolka, spør de som oftest: "Er dette funnet gort i sikker kontekst? Å sammenligne politikk fra et land til et annet, kan ofte skape mer forvirring enn avklaring, hvis man ikke ser sakene i sin "rette kontekst". De mest ytterliggående Frp-erne her heimne ville sannsynligvis blitt kastet ut fra Demokratene i USA, som kommunister. Husk også at USA er en forbundsstat, med 50 delstater, med svært ulik lovgivning. Og siden vi nå avslutter vår feiring av vår 200-årige grunnlov - NRA forsvarer det andre grunnlovstillegget, mot folk som vil fjerne det - altså folk som vil at landet "skal med ulov øydast", for å sitere Frostatingslova. Som andre har nevnt - hele den USA-ianske våpenbransjen støtter NRA, så jeg gir min skjerv, hver gang jeg fyrer av en 6,5-patron med Remington 9 1/2-tennhette. Men å transformere NRA til norske forhold, gir absolutt ingen mening.

Du mener, hvis man feller elgen på isen med en av disse hvite pilene, er man, som en sambygding av meg sa, "under tynn is"? Og blir, i tillegg, dømt for jakt uten krutt-drevet projektil? Stygge saker!

Nei - se sitatet fra § 32 i Viltloven - grunneiers ene-jaktrett går så langt som "landet ligger tørt", dvs. flomålet. I fjæra er jakta "fritt vilt". Det må kunne sies å være en meget presis observasjon!

Høyesterett støttet seg, i tilfelle, på "prejudikat" fra en sak i Øygarden rundt 1930. To ungdommer tok skjell i marbakken, med en "skjelltang" (staur med en gripemekanisme, operert med tau), og solgte skjella til lokale fiskere, til bruk som lineagn. På den måten tjente de seg litt penger, i en trang tid. En grunneier unte ikke ungdommene disse kronene, og anmeldte dem for tyveri. Dommeren fant ingenting i landets gjeldende lover. Men i Gulatingslova sto det at eiendomsretten gikk så langt ut "som en hest kunne vade". Dette tolket retten som to meter under laveste lavvann (hesten svømmer nok før det blir så dypt), og de to ungdommene ble dømt som tjuver. Jeg har denne opplysningen fra den ene "kjeltringen" - han var fiskenemndformann i en av kommunene jeg var fiskerirettleder i sist på 70-tallet. PS: Underlig at man kan bli dømt etter en lov, 650 år etter at loven ble opphevet? Frostatingslova er like gammel, sannsynligvis eldre (*). Der står det: "Om støld: (Støld - "stjeling" - tjuveri) Den som drepast under støld, skal bli liggande ubøtt" Hva skjer, hvis noen (fortrinnsvis i Trøndelag), som skyter en innbruddstyv, påberoper seg straffefrihet, og henviser til Frostatingslova? (*) Fylkesinndelinga i Trønder-logen går kanskje tilbake til tida da jernvinnene ble organisert, dette var anlegg som krevde mye folk, og samordnet innsats. Jernvinnene går tilbake til overgangen bronsealder/eldre jernalder. Hvis ikke tinget og loven var etablert allerede, er det mulig at jernproduksjonen satte det i system.

Jeg er ikke så sikker på at Viltlovens § 16 gjør oss så mye klokere på dette: Som det vil framgå av kartet, eier grunneierne til Fossvika og Steinvika alt land som "innrammer" Fossvikvågen - hvorfor kan man, i tilfelle, ikke felle elgen på fjordisen?

Interessant problemstilling. Reglene om fri "jakt" på hav finnes i Viltloven: - dermed gjelder disse reglene for alt som er definert som vilt i loven. Men man kan jo ikke felle hjortevilt uten å ha fått tillatelse: Jeg kan jo illustrere problemstillingen med et eksempel fra mitt eget nær- og jaktområde - Jøssundfjorden i Flatanger kommune, nord på Fosen-halvøya (se på "Norge i bilder", google-map e.l.). Sett at det ble sprengfrost under elgjakta, og hele Fossvikvågen (østsida av Jøssundfjorden, nord for Langneset) fraus til. Omtrent all elgen i Flatanger hadde denne høsten funnet det for godt å befinne seg i Fossvika (motsatt av i år!), og går og vandrer mellom Langneset og Steinvika på sjøisen. Alle jaktlaga i kommunen (gjelder nok ikke for andre, se sitatet fra jaktforskriften) drar da inn til oss, og når en elg går ut på isen, går en jeger også ut på isen, og feller elgen (kanskje litt farlig mht. gjennomskyting, hvis det var 100 jegere rundt vågen). Jeg kan faktisk ikke se noe i reglene som skulle forby dette - kan andre det? NB: Ikke synsing - siter fra gjeldende lov/forskrift! NB: Jeg mener å ha hørt at "vilt som er tildelt valdet (eller bestandsplanområde/grunneierlag etc.) skal felles på valdet" - men finner ikke denne bestemmelsen etter en skumlesing av viltloven m/forskrifter. I tilfelle dette gjelder - så er jo ikke sjøområdet en del av grunneiernes eiendommer. Men heller ikke snaufjellet er med i "tellende elgareal" - og vi har skutt masse elg, når de passerte over fjell. Hvorfor skulle vi, i tilfelle, ikke kunne felle elg som går på sjøisen, inne i Fossvikvågen? En eventuell analogi er jo lakseloven - som gir grunneier enerett til laksefiske med faststående redskap ut til midtlinjen mellom eiendommene. Og, i tilfelle vi har lov - må vel også alle andre jaktlag i kommunen ha lov? (Var det noen som sa "en dåre kan spørre - "? )

Noen relativt rimelige, og hvertfall forholdsvis gode råd, også for synet: Både netthinnen (retina) og nervene har bruk for fettstoffer - i riktig blanding omega 3/omega 6 (ca. 1:2). Omega 6-fett får vi vanligvis nok av - for å sikre nok omega 3, bør en starte dagen med etpar spiseskjeer tran. Da får man også A- og D-vitaminer, også bra for synet. Blåbær inneholder et stoff som heter myrthillin (?), som visstnok skal være bra for (natt-)synet. En brødblings med blåbærsyltetøy om dag gjør hvertfall ikke skade, særlig hvis det er sjølplukkete bær, og heimelaget syltetøy, uten så mye sukker som i kjøpesyltetøyet. Sukker, ja - hvis man har lavt blodsukker, blir også synet sløret. De som har tendenser til det, kan jo ta en sjokoladebit i høvelig tid før skyting (ikke på dopinglista, foreløpig!).

Litt ny vri på begrepet "å få seg rype", ja!

Jeg har nettopp vært innom ABC Fritid i Sparbu, og kjøpt vintercamo-dress. Nettsiden til butikken påstår at disse er store i størrelsene. Det er, mildt sagt, ingen overdrivelse. Jeg er 1,76, og normalt bygget (dvs. gammel normal - BMI 21,5). Ekspeditøren kom først med størrelse XXS, og jeg tenkte at nå måtte det ha rabla for fyren. Men denne størrelsen satt som støpt på meg! Da vinterklær ikke skal sitte som pølseskinn, gikk jeg opp til størrelse XS - og de er minst like store som andre klær i størrelse M eller L, dvs. minst to størrelser større enn angitt. Og det hang diverse X-er Large på stativet - tror nok det var noen som ville passet BRM, og godt og vel det. ABC Fritids link ligger på høyresiden her. (NB: Dette gjelder størrelse i lengde - for "normal" kroppsbygning. Buksene i XXS/XS passa nok ikke til folk med utpreget velferdstilligg).

Jegermeistern vil minne E. M. om at Lars Sponheim var landbruksminister i Bondevik II-regjeringa, og bøndene måtte hvertfall ta ministeren (i følge samme minister: "Sponheimen") på alvor. Nå kan det selvfølgelig framheves at den samme hr. Sponheim ikke alltid var helt alvorlig, da. Før påske et år var det diverse avisskriverier om at det kunne bli knapphet på egg (de kristelige feirer påske på gammel hedninge-maner, ved å spise masse egg, for å få ståk**, og p*** i vilden sky!). Dette ble selvfølgelig tatt opp i Stortingets spørretime, og presidenten, Inge Lønning, ga ordet til landbruksministeren i følgende ordelag: Lønning: "Kanskje landbruksministeren kan komme opp med et GULLEGG?". Sponheim: "Ja, president, denne saken kunne vært løst, hvis hver mann hadde hatt sin høne!". Dette er vel godt på siden av "Skytternytt"s eventuelle seriøsitet - men så er det snart jul!

Jeg har hatt masse forskjellige fjell- og jaktstøvler, kan fortelle litt om de jeg har nå: Et par Crispi halvhøye støvler er OK - de skal ha noen slags membran, men den ene støvelen har lekket litt fra dag 1. Greie til fjellbruk, når det ikke er regn og/eller mye blautmyrer. Alfa Bever Pro, brune, kjøpt i 2006 (?), og mye brukt, blant annet etpar sesonger på gjetinga. Den ene lakk fra starten, begge lekker nå. Men med fornuftig impregnering er de fine til sommerbruk, og til jakt og turer når det er noenlunde tørt i terrenget. Alfa Bever Grip +, et halvnummer større enn de andre, har brukt dem i ca. 5 år. Tette og behagelige, også fine til vinterbruk (størrelsen). Ved rett impregnering og litt puss, sitter det ikke snø og slaps på dem - kan sitte hele dagen på post i blautsnø. Her ute ved kysten, hvor det regner uhorvelig, og er masse blautmyrer, kommer en, til tider, ikke unna gummistøvler. Jeg har toppmodellen til Viking, Trophy II, fantastisk gode, varme og stabile støvler, et hav (Stillehav!) foran tidligere tiders gummistøvler, der Nokia var best. Hvis jeg skulle gått mye på glatt berg, ville jeg tatt fram de gamle M/77-støvlene - ingenting slår den sålen, når det gjelder å krafse seg fast til sleipt underlag!

106 mm RFK var det primære forsvarsvåpenet mot panser i infanteribataljonen, til TOW'en ble innført fra ca. 1980. 84 mm RFK "Carl Gustav" ble innført fra ca. 1975, og erstattet, sammen med M/72, den gamle 57 mm RFK, bazookaen, og Energa geværgranat. Kanonene var plassert i støttekompaniet, sammen med bombekaster og pioner. Kanontroppen var organisert i tre kanongrupper, hver med to kanoner. Det var 4 mann på hver kanon, + en gruppefører og en grp-assistent. Hvis jeg ikke husker helt feil, var troppsstaben temmlig liten - sjef, NK, og en troppsass, (også en sambandsmann og en sanitetsmann?). De tre kanongruppene var jo normalt underlagt hvert sitt geværkompani, og troppsbefalet inngikk i bataljonsstaben, som rådgivere i panserbekjempelse.

Etter de reglene som er siterte, skal man visstnok forsøke å få kontakt med viltmyndigheter/politi. Der jeg jakter, er det, i praksis, umulig - man må, i tilfelle, legge ut på en lengre fjelltur til den høyeste toppen i området, og håpe på at det er mobildekning der. I gamle 450'ens tid, kunne man jo ringe fra omtrent hvorsomhelst i utmarka, men verden går jo, som kjent, framover - eller ? De som gidder å søke her inne, vil finne en eller flere tråder om den påkjørte ulven i Trysil-området, som ble liggende og pines i veikanten over en halvtime, fordi ingen turde å gi den en kakk i skallen, uten å ha fått skriftlig klarsignal fra kongen og stats- og miljøministeren. (Det er jo forståelig at de ikke våget å avlive ulven - etter norsk rettspraksis kunne de jo, i tilfelle de hadde kverket dyret, vente seg å få sone sammen med ABB!). Jeg lurer på hvor alle "dyrevennene", som nå er så opptatt med pelsdyr, befinner seg i slike tilfeller? Etter som jeg er både jeger og konkurranseskytter, hender det ikke så rent sjelden at jeg kommer ut for trafikkskadde dyr, mens jeg har våpen og ammo i bilen. Hvis dyret holder på å kreke seg til skogs, skyter hvertfall jeg straks jeg har funnet fram våpen, sluttstykke og ammo. Som tidligere ettersøksjeger vet jeg at et dyr kan halte seg fram flere mil, sjøl om det har brukket en fot. Hvis først dyret stikker til skogs, må man få tak i ettersøksekvipasje, og dyret kan lide i flere timer, ja kanskje dager, før man får avlivet det. Noen parlamentering opp til en eller annen "syvende far i huset", er helt formålsløst i slike tilfeller. De aller fleste en i tilfelle kommer i kontakt med, er ikke "rette vedkommende", og man blir satt over fra den ene til den andre, mens dyret kommer seg unna.

Som det framgår av merkingen på emballasjen "Høggern" viser bilde av, og merkingen på sjølve projektilet i innlegg 1, er dette en "spotter tracer", dvs. den har en sporlyssats i bakre del av projektilet. Hvorvidt den også har en sprengsats i framre del, for å spre fosforet, husker jeg ikke - men denne er nok, i tilfelle, litt "smør på flesk". Når et slikt projektil treffer panser, vil det bli presset sammen, og WP-et bli presset ut, og spredd ut i luft, der det omgående danner en fin, liten hvit sky - observerbar uten kikkert ut mot 2.000 meter (siktekikkerten på 106-en hadde filament ut til 2.200 yards). Innskytingsgeværet på 106-en var en sjølladende mitraljøse (rekyldrevet?), som lå på toppen av kanonen, like over pipen. Patronen var, som andre har nevnt, en nedkortet 12,7x99, nedkortet for å kunne lades til en hastighet slik at kulebanen tilsvarte kulebanen for 106-ens finnestabiliserte sprenggranat. Det fantes også andre typer granater til 106-en, men det var bare panser som ble brukt i norske oppsetninger. 106-en var montert på en "lavett", som kunne settes fast på en Willys-jeep med litt spesialtilpassede sider. Lavetten kunne slås sammen, og kjøres som en trillebår av en mann. 106-løpet, med innskytingsgevær og sikte, kunne greit bæres av 3 mann (en framme på løpet, og to med tak i hvert sitt håndtak bak). Slik kunne man lettvint komme inn og ut av stilling, sjøl i temmelig kupert terreng. Det å komme ut av stillingen kjapt etter skudd, er særdeles viktig når man bruker en RFK. Da det begynte å bli lite tilførsel på nye Willys-jeeper, utviklet man utstyr for å bruke på andre kjøretøy. Det ble utviklet en hydraulisk operert "vugge" for bruk på jeep Volvo, dette systemet tilsvarte omtrent den lette lavetten fra Willys-jeepen. Det ble også utviklet en "hjulgang" til å trekke kanonen bak Volvo-jeepen, et digert monster, som veide det dobbelte av kanonen. Vi som drev med 106, var ikke i tvil om hvilket alternativ som var det beste. Den nye hjulgangen ble demonstrert på Steinkjersannan høsten 1967, bror min var en av gruppeførerne. Mannskapene la ikke all verdens innsats i å komme fort inn og ut av stilling med dette monsteret, og folka i kanontroppen var rimelig sikre på at hjulgangen ville bli kassert etter denne begredelige tildragelsen. Men de medfølgende oberster og generaler var storligen imponert, og fikk hjulgangen inn som nytt transportmiddel for 106. Noe som gjorde at kanonen i praksis ikke kunne operere andre steder enn der Volvo-jeepen kunne komme, med dette droget på slep. Hilsen 140 Larsen, USK kanon, ISØ, 1967.

Nei, det ligger i slike begrep at de må bygge på skjønn. I det nevnte tilfellet skjønnet til de som var involvert i situasjonen. Men det ville jo være ønskelig å kunne avgrense skjønnsbruken, og få den definisjonen "Sakomann" etterspør. Og det er det, heldigvis, muligheter til å få bestemt litt mer eksakt, gjennom et praktisk forsøk: Det forholder seg nemlig slik at en president i et av våre større allierte land ble så glad over å bli tildelt Nobels Fredspris for alt det han gjorde som president før han begynte i jobben, at han omgående avsluttet å ta fanger, og forhøre dem. I stedet begynte han å drepe alle som kunne mistenkes for et eller annet skummelt, + alle som tilfeldigvis måtte befinne seg innen 50 meters redius fra den mistenkte, ved hjelp av fjernstyrte droner. Da vår allierte president begynte denne nye praksisen, ble en rekke mennesker, som inntil da hadde arbeidet i sitt ansikts sved med å forhøre mistenkte, arbeidsledige. Og ettersom lediggang er roten til alt ondt, må det jo være en edel oppgave å prøve å skaffe ny beskjeftigelse for disse arbeidsledige hedersmenn og -kvinner. Det kan gjøres ved å ta et representativt utvalg av ansatte i DN (jaktforskriften), av Stortingsrepresentanter (dyrevelferdsloven), av politijurister (som skriver forelegg) og av medlemmer i Naturvernforbundet (som anmelder alt det fæle som skjer der ute i disse ufyselige utkantstrøkene), og la dem bli forhørt, i vennlige, men bestemte former, av våre allierte eksperter på denslags selskapsleker. Da vil vi nok kunne få et noenlunde bilde på hvilke tidsintervaller det å "ikke lide i utrengsmål" måtte handle om.

Hvilken rase kan det være Pekingneser, kanskje, eller chihuahua? Jeg lurer forresten på når det ble forbudt å ha med hund på tur i Norge?

Hønsehauk gikk gjennom dobbel speilglassrute.

Det kan brukes på Sauer 200 STR innen DFS. Man må da ha en siktefot, som siktet monteres på, slike finnes sikkert i delelista for STR, se landro.no.

Ja, det arbeidet var jo særdeles vellykket, i følge Peter Wabakkens uttalelse i linken til PederR: Skikkelig avvent med norsk tamrein denne gråbeinen, ja! "Du må ikke tro alt du leser på Internett" - Peter Wessel Tordenskjold.

Du kan jo lese litt om kalibre i dette innlegget.

Identisk innlegg lagt både under "Antikke våpen", og under "Samlervåpen". Jeg stengte denne - ta diskusjonen i den andre.