Jegermeistern

Litt ny vri på begrepet "å få seg rype", ja!

Jeg har nettopp vært innom ABC Fritid i Sparbu, og kjøpt vintercamo-dress. Nettsiden til butikken påstår at disse er store i størrelsene. Det er, mildt sagt, ingen overdrivelse. Jeg er 1,76, og normalt bygget (dvs. gammel normal - BMI 21,5). Ekspeditøren kom først med størrelse XXS, og jeg tenkte at nå måtte det ha rabla for fyren. Men denne størrelsen satt som støpt på meg! Da vinterklær ikke skal sitte som pølseskinn, gikk jeg opp til størrelse XS - og de er minst like store som andre klær i størrelse M eller L, dvs. minst to størrelser større enn angitt. Og det hang diverse X-er Large på stativet - tror nok det var noen som ville passet BRM, og godt og vel det. ABC Fritids link ligger på høyresiden her. (NB: Dette gjelder størrelse i lengde - for "normal" kroppsbygning. Buksene i XXS/XS passa nok ikke til folk med utpreget velferdstilligg).

Jegermeistern vil minne E. M. om at Lars Sponheim var landbruksminister i Bondevik II-regjeringa, og bøndene måtte hvertfall ta ministeren (i følge samme minister: "Sponheimen") på alvor. Nå kan det selvfølgelig framheves at den samme hr. Sponheim ikke alltid var helt alvorlig, da. Før påske et år var det diverse avisskriverier om at det kunne bli knapphet på egg (de kristelige feirer påske på gammel hedninge-maner, ved å spise masse egg, for å få ståk**, og p*** i vilden sky!). Dette ble selvfølgelig tatt opp i Stortingets spørretime, og presidenten, Inge Lønning, ga ordet til landbruksministeren i følgende ordelag: Lønning: "Kanskje landbruksministeren kan komme opp med et GULLEGG?". Sponheim: "Ja, president, denne saken kunne vært løst, hvis hver mann hadde hatt sin høne!". Dette er vel godt på siden av "Skytternytt"s eventuelle seriøsitet - men så er det snart jul!

Jeg har hatt masse forskjellige fjell- og jaktstøvler, kan fortelle litt om de jeg har nå: Et par Crispi halvhøye støvler er OK - de skal ha noen slags membran, men den ene støvelen har lekket litt fra dag 1. Greie til fjellbruk, når det ikke er regn og/eller mye blautmyrer. Alfa Bever Pro, brune, kjøpt i 2006 (?), og mye brukt, blant annet etpar sesonger på gjetinga. Den ene lakk fra starten, begge lekker nå. Men med fornuftig impregnering er de fine til sommerbruk, og til jakt og turer når det er noenlunde tørt i terrenget. Alfa Bever Grip +, et halvnummer større enn de andre, har brukt dem i ca. 5 år. Tette og behagelige, også fine til vinterbruk (størrelsen). Ved rett impregnering og litt puss, sitter det ikke snø og slaps på dem - kan sitte hele dagen på post i blautsnø. Her ute ved kysten, hvor det regner uhorvelig, og er masse blautmyrer, kommer en, til tider, ikke unna gummistøvler. Jeg har toppmodellen til Viking, Trophy II, fantastisk gode, varme og stabile støvler, et hav (Stillehav!) foran tidligere tiders gummistøvler, der Nokia var best. Hvis jeg skulle gått mye på glatt berg, ville jeg tatt fram de gamle M/77-støvlene - ingenting slår den sålen, når det gjelder å krafse seg fast til sleipt underlag!

106 mm RFK var det primære forsvarsvåpenet mot panser i infanteribataljonen, til TOW'en ble innført fra ca. 1980. 84 mm RFK "Carl Gustav" ble innført fra ca. 1975, og erstattet, sammen med M/72, den gamle 57 mm RFK, bazookaen, og Energa geværgranat. Kanonene var plassert i støttekompaniet, sammen med bombekaster og pioner. Kanontroppen var organisert i tre kanongrupper, hver med to kanoner. Det var 4 mann på hver kanon, + en gruppefører og en grp-assistent. Hvis jeg ikke husker helt feil, var troppsstaben temmlig liten - sjef, NK, og en troppsass, (også en sambandsmann og en sanitetsmann?). De tre kanongruppene var jo normalt underlagt hvert sitt geværkompani, og troppsbefalet inngikk i bataljonsstaben, som rådgivere i panserbekjempelse.

Etter de reglene som er siterte, skal man visstnok forsøke å få kontakt med viltmyndigheter/politi. Der jeg jakter, er det, i praksis, umulig - man må, i tilfelle, legge ut på en lengre fjelltur til den høyeste toppen i området, og håpe på at det er mobildekning der. I gamle 450'ens tid, kunne man jo ringe fra omtrent hvorsomhelst i utmarka, men verden går jo, som kjent, framover - eller ? De som gidder å søke her inne, vil finne en eller flere tråder om den påkjørte ulven i Trysil-området, som ble liggende og pines i veikanten over en halvtime, fordi ingen turde å gi den en kakk i skallen, uten å ha fått skriftlig klarsignal fra kongen og stats- og miljøministeren. (Det er jo forståelig at de ikke våget å avlive ulven - etter norsk rettspraksis kunne de jo, i tilfelle de hadde kverket dyret, vente seg å få sone sammen med ABB!). Jeg lurer på hvor alle "dyrevennene", som nå er så opptatt med pelsdyr, befinner seg i slike tilfeller? Etter som jeg er både jeger og konkurranseskytter, hender det ikke så rent sjelden at jeg kommer ut for trafikkskadde dyr, mens jeg har våpen og ammo i bilen. Hvis dyret holder på å kreke seg til skogs, skyter hvertfall jeg straks jeg har funnet fram våpen, sluttstykke og ammo. Som tidligere ettersøksjeger vet jeg at et dyr kan halte seg fram flere mil, sjøl om det har brukket en fot. Hvis først dyret stikker til skogs, må man få tak i ettersøksekvipasje, og dyret kan lide i flere timer, ja kanskje dager, før man får avlivet det. Noen parlamentering opp til en eller annen "syvende far i huset", er helt formålsløst i slike tilfeller. De aller fleste en i tilfelle kommer i kontakt med, er ikke "rette vedkommende", og man blir satt over fra den ene til den andre, mens dyret kommer seg unna.

Som det framgår av merkingen på emballasjen "Høggern" viser bilde av, og merkingen på sjølve projektilet i innlegg 1, er dette en "spotter tracer", dvs. den har en sporlyssats i bakre del av projektilet. Hvorvidt den også har en sprengsats i framre del, for å spre fosforet, husker jeg ikke - men denne er nok, i tilfelle, litt "smør på flesk". Når et slikt projektil treffer panser, vil det bli presset sammen, og WP-et bli presset ut, og spredd ut i luft, der det omgående danner en fin, liten hvit sky - observerbar uten kikkert ut mot 2.000 meter (siktekikkerten på 106-en hadde filament ut til 2.200 yards). Innskytingsgeværet på 106-en var en sjølladende mitraljøse (rekyldrevet?), som lå på toppen av kanonen, like over pipen. Patronen var, som andre har nevnt, en nedkortet 12,7x99, nedkortet for å kunne lades til en hastighet slik at kulebanen tilsvarte kulebanen for 106-ens finnestabiliserte sprenggranat. Det fantes også andre typer granater til 106-en, men det var bare panser som ble brukt i norske oppsetninger. 106-en var montert på en "lavett", som kunne settes fast på en Willys-jeep med litt spesialtilpassede sider. Lavetten kunne slås sammen, og kjøres som en trillebår av en mann. 106-løpet, med innskytingsgevær og sikte, kunne greit bæres av 3 mann (en framme på løpet, og to med tak i hvert sitt håndtak bak). Slik kunne man lettvint komme inn og ut av stilling, sjøl i temmelig kupert terreng. Det å komme ut av stillingen kjapt etter skudd, er særdeles viktig når man bruker en RFK. Da det begynte å bli lite tilførsel på nye Willys-jeeper, utviklet man utstyr for å bruke på andre kjøretøy. Det ble utviklet en hydraulisk operert "vugge" for bruk på jeep Volvo, dette systemet tilsvarte omtrent den lette lavetten fra Willys-jeepen. Det ble også utviklet en "hjulgang" til å trekke kanonen bak Volvo-jeepen, et digert monster, som veide det dobbelte av kanonen. Vi som drev med 106, var ikke i tvil om hvilket alternativ som var det beste. Den nye hjulgangen ble demonstrert på Steinkjersannan høsten 1967, bror min var en av gruppeførerne. Mannskapene la ikke all verdens innsats i å komme fort inn og ut av stilling med dette monsteret, og folka i kanontroppen var rimelig sikre på at hjulgangen ville bli kassert etter denne begredelige tildragelsen. Men de medfølgende oberster og generaler var storligen imponert, og fikk hjulgangen inn som nytt transportmiddel for 106. Noe som gjorde at kanonen i praksis ikke kunne operere andre steder enn der Volvo-jeepen kunne komme, med dette droget på slep. Hilsen 140 Larsen, USK kanon, ISØ, 1967.

Nei, det ligger i slike begrep at de må bygge på skjønn. I det nevnte tilfellet skjønnet til de som var involvert i situasjonen. Men det ville jo være ønskelig å kunne avgrense skjønnsbruken, og få den definisjonen "Sakomann" etterspør. Og det er det, heldigvis, muligheter til å få bestemt litt mer eksakt, gjennom et praktisk forsøk: Det forholder seg nemlig slik at en president i et av våre større allierte land ble så glad over å bli tildelt Nobels Fredspris for alt det han gjorde som president før han begynte i jobben, at han omgående avsluttet å ta fanger, og forhøre dem. I stedet begynte han å drepe alle som kunne mistenkes for et eller annet skummelt, + alle som tilfeldigvis måtte befinne seg innen 50 meters redius fra den mistenkte, ved hjelp av fjernstyrte droner. Da vår allierte president begynte denne nye praksisen, ble en rekke mennesker, som inntil da hadde arbeidet i sitt ansikts sved med å forhøre mistenkte, arbeidsledige. Og ettersom lediggang er roten til alt ondt, må det jo være en edel oppgave å prøve å skaffe ny beskjeftigelse for disse arbeidsledige hedersmenn og -kvinner. Det kan gjøres ved å ta et representativt utvalg av ansatte i DN (jaktforskriften), av Stortingsrepresentanter (dyrevelferdsloven), av politijurister (som skriver forelegg) og av medlemmer i Naturvernforbundet (som anmelder alt det fæle som skjer der ute i disse ufyselige utkantstrøkene), og la dem bli forhørt, i vennlige, men bestemte former, av våre allierte eksperter på denslags selskapsleker. Da vil vi nok kunne få et noenlunde bilde på hvilke tidsintervaller det å "ikke lide i utrengsmål" måtte handle om.

Hvilken rase kan det være Pekingneser, kanskje, eller chihuahua? Jeg lurer forresten på når det ble forbudt å ha med hund på tur i Norge?

Hønsehauk gikk gjennom dobbel speilglassrute.

Det kan brukes på Sauer 200 STR innen DFS. Man må da ha en siktefot, som siktet monteres på, slike finnes sikkert i delelista for STR, se landro.no.

Ja, det arbeidet var jo særdeles vellykket, i følge Peter Wabakkens uttalelse i linken til PederR: Skikkelig avvent med norsk tamrein denne gråbeinen, ja! "Du må ikke tro alt du leser på Internett" - Peter Wessel Tordenskjold.

Du kan jo lese litt om kalibre i dette innlegget.

Identisk innlegg lagt både under "Antikke våpen", og under "Samlervåpen". Jeg stengte denne - ta diskusjonen i den andre.

Nei, faktisk (!) ikke. Det er forbudt å bruke skytevåpen til "fiskeformål", eneste unntak er skyting av gjedde (tror vi har noen tråder om det også her inne). I "hine hårde dage", da jeg var lykkelig uvitende om dette forbudet, skjøt jeg en håbrann med kaliber 16-løpet i en gammel drilling med raklete lås. Hvilket kaliber rifleløpet var, aner jeg ikke, men mener å huske at det var ca. 8 mm - kanskje 8x57 I, eller 8 mm Lebel?

Hmmmmmm - - - - - - - jeg sitter og lurer på hvorfor jeg ikke synes innlegg om stekt lyr er de mest usaklige, eller de som er mest ute på viddene, i en "6,5 bra nok - eller ikke bra nok"-tråd?

Hvilken seriøsitet?

Neida, "Kammeret" har det meste, vettu! I en tråd, som dessverre ikke lenger ligger på åpent forum, skrev jeg følgende: For de av oss som allerede har hatt kroniske "omtale-seg-sjøl-i-3.-person"-abstinenser, etter at Lars Sponheim (i følge daværende Venstre-leder Lars Sponheim: "Sponheimen") trakk seg fra rikspolitikken, vil fravær av egenuttalt 3.-persons "Kalstad", være en direkte livstruende situasjon. Vær imidlertid klar over at for mye lesing av "3.-persons-skriverier" kan medføre smittsomme plager: Jegermeistern er avholdsmann!

Gjennomsnittet av Norges befolkning har vel skutt omtrent 0stk 6,5x55-patroner - ... Gjennomsnittet av landets befolkning? (Det er et uttrykk som heter "det uklart skrevne er det uklart tenkte) DFS selger ca. 5 millioner 6,5-skudd i året, og minst like mye kuler. Andre selger også 6,5 baneammo, og så kommer jaktammoen i tillegg. Kanskje blir det avfyrt omkring 20 millioner 6,5 skudd i året (?). Fordelt på de ca. 4 millioner av befolkningen som er i stand til å trykke på en avtrekker, kan det altså dreie seg om et gjennomsnitt på 5 stk. 6,5 skudd pr. person. Men er dette typisk for den norske befolkningen? Neida, det er kanskje mindre enn 200.000 personer som løser skudd med dette prominente (?) kaliberet. Fordeler vi dem etter hvor mange skudd de skyter, vil vi jo, i nedre del av "resultatlista", få ca. 3,8 millioner personer med 0 skudd pr. år. Går vi midt på lista, dvs. person nr. 2.000.000, finner vi, ikke uventet, verdien 0 skudd. Dette er da verdien i midten av en rangert liste, medianverdien , som, i de aller fleste tilfellene, sier mer om "det typiske" for en eller annen fordeling enn det gjennomsnittsverdien gjør. Jeg gjentar min påstand: Naturlover (deriblant matematikk og statistikk) er noe herk!

Du har kanskje hentet dette sitatet fra denne nettsiden, Chiefen?

Det er vel på jakt det spiller trille... Si at du har 3 dyr i sprang, da vil du jo ha 2. Evt 3. Skuddet så fort som mulig.. Evt. Ett fangskudd vil du jo også kunne kaste iveg så fort som mulig. Dette kan ha noe for seg - hvis det er forskjell i rekyl mellom de to kalibrene. 26 % mindre rekyl - ved samme kulevekt, og samme hastighet? Hvis man har samme kulevekt og hastighet, og samme våpenvekt, blir forskjellen i rekyl forårsaket av rekylvirkningen av halvparten av kruttvekta. Ei slik ladning for 30-06 med 11,7 grams kule (med litt mer saktebrennenede krutt) vil være ca 5 grains tyngre enn den tilsvarende 308-ladninga - da blir den økte rekylen være virkningen av 0,16 g krutt, dvs. ei økning på ca. 1,4 %. Man skal ha ganske finstilt skuldermuskulatur for å merke den forskjellen!

270 WSM er vel omtrent så mye "magnum" som praktisk mulig (les Nils Kvales teorier om "capacity load"). Den er vel i overkant av 270 Win, og ganske lik 7 mm RM eller min 308 NM, når det gjelder kruttvalg, kruttforbrenning etc. Med kort pipe får demperen litt av en oppgave med å tøyle kruttgassene. Les mer om dette i denne tråden.

På heimesidene til Vaabenhuset, under menyen "Meopta kikkertsikter" til venstre. Det har vært en del "parallellimport" av Meopta, dette er omtalt i andre tråder her inne.

Vaabenhuset Nygård har Meopta Artemis (stålrør) i 4x32, 6x42 og 7x50, og Meostar (alu) i 7x56, til relativt hyggelige priser. Færre linseelementer og mindre/ingen leamikk er ikke av veien.

Dette er, som "Kammerherren" skriver, en smule på siden av trådens tema. Men jeg tror ikke vi har behov for så mye utviklingshjelp fra Polen! (Vevsprøver fra villsvin er vel obligatorisk, uansett hvor dyret felles, hvis man ikke er spesielt interessert i å få trikinose!).