Jegermeistern

- og det kalibret må være i ei pipe som er lang nok til å gi projektilet fart. Uff da - dette var "ein grausame salbe" - glad jeg ikke har deg som "sensor" i smått og stort, "grevlingen1"! Men, når det er sagt - "konseptet" fikk det ikke til å rykke i "må ha"-tarmen min - og det sier meg at totalsummen ikke alltid er lik summen av de ulike komponentene. Som igjen innvirker på trådstarters spørsmål - "hummerogkanari"-faktoren trekker ned.

Jeg skal ta det opp med de øvrige i "drift" - men først skal jeg skyte etpar miniatyrstevner!

Du glemte etpar opplysninger som noen av oss kanskje er interesserte i: Pipelengde (den ser kort ut)? Vekt av hele herligheita, med demper, men uten tofot?

"Der oppe" er det relativt grei tilgang på lokal våpensmurning, som gir upåklagelig funksjonering sjøl om kvikksølvkula går og gjemmer seg - selolje! Når det er mange blå grader, gir jeg mekanismene litt olje fra nisespekk. Da funker hvertfall M98-erne, STR 200 og kombien OK. Minuset er at du må pusse godt, før du tar våpna inn i normale temperaturer. Svineriet lukter pyton, hvis det får en del timer i normal romtemperatur.

Dette har vært tatt opp i diverse tråder før. Se f.eks. denne. Hvis jeg ikke husker helt feil, koker det ned til om det er voksne folk, med alminnelig omløp i øvreetasjen, på ditt lokale lensmannskontor. Er det ferske paragrafryttere, kan du være heldig hvis du slipper tiltale, når våpna går til destruksjon.

Vi har jo nettopp diskutert for og mot ulv over 11 sider i denne tråden

- eller at hvemsomhelst andre gjør det - reglene for fri ferdsel i utmark gjelder også der det drives storviltjakt, og de gjelder også i jakttida. (Dette grunneierlaget må da overgå det aller meste som presteres på "Nyhetsspeilet", og som vises på diverse "Alternativmesser", når det gjelder uvitenskapelig vrøvl og fantasifulle tulle-påfunn).

For pokker vet hvilken gang - som moderatorer skriver vi med blått, når vi ikke skriver med blått, er vi alminnelige brukere.

Vi VET det er mye ulovlig kjøring i dag - også der det er godkjente løyper. Politiet og SNO sier at de ikke har noen kapasitet til å kontrollere DAGENS ferdsel, slett ikke aktivitet i alle andre kommuner der det er litt snø. Som mange andre har påpekt - motorferdsel eliminerer mange andre aktivitetsformer, bl.a. det de fleste av oss tenker på med "skitur". Kanskje du er inne på noe - en viss statssekretær fra Frp "tok hvertfall igjen" i Riga, - for det sexkjøpet han "ikke fikk utført" her heime - ? Det er, som nevnt, ikke snakk om "adgang" (burde ikke, ihvertfall) - men at motorstøy utelukker andre aktiviteter. Ja, gjør det, du - når du ser en skuterfører, i heldekkende rustning, som kjører i 100 km/t, med tildekket nummerskilt. Jeg vet ikke hva du legger i begrepet "eksklusivitet for egen egoismes skyld", men jeg gjentar at den norske "vinterturismen" er markedsført som "esklusivt" mht ro, stillhet og uberørt natur. Det tar tid, og koster penger, å drive markedsføring. Et rykte om at noen "naturturister" fra Berlin har fått turen ødelagt av ei gruppe motorfriker, sprer seg derimot helt gratis.

Det jeg sier er egentlig bare at det antagelig er en tapsak å gjøre skientusiastene til motstander. Det samme gjelder næringa som nyter godt av skientusiastene. Man gjør ikke skientusiastene til "motstander" - men turistnæringen er smertelig klar over at man ikke kan få både i pose og sekk. I umiddelbar nærhet av "skisentre" med skitrekk/heiser, bakker, snøkanoner etc., kan man gjerne ha områder for "sportskjøring" også. Men mye av vinterturismen i Norge har basert "produktet" sitt på "natur"-opplevelser, der motorisert ferdsel ikke inngår - en slags "arbeidsdeling" i forhold til områder på svensk side. Derfor er næringen enstemmig MOT øket motorisert ferdsel.

Bruk av motorkjøretøy i forbindelse med idrett har generelt unntak i motorferdselsloven m/forskrifter. Vi trenger ingen endring/"forsøksordning"/"frislipp" for å få oppkjørte løyper. Men hvis skuterkjørerne begynner å hekte på en sporlegger, skal ikke jeg beklage det! Nei, hvis løypene blir lagt sånn noenlunde fornuftig, er lovlig kjøring ikke problemet. Problemet er de som kjører utenfor "vei-traseen" - og det vil det nok bli mye av, i opptil flere av de 108 kommunene, når vi vet at det ikke er noen som helst kapasitet til å kontrollere ferdselen i utmark.

Det er fullstendig opp til dere! Det burde ikke være nødvendig å ramse opp alle argumentene for og mot disse jentene, og jakta de viste oss. Alt det er behørig utbrodert over 7 sider i denne tråden.

Det du beskriver, er "fri ferdsel i utmark" med "skeineløyse køyregreier", - - - Hva! Hæ! Gjør jeg det?I min gamle hjemkommune har vi 70 mil med løyper, tror søren meg jeg enda bare har kjørt 20 av de, - - 700 kilometer løyper i EN KOMMUNE? Det er omtrent avstanden fra mitt heimsted og nedover til Oslo, det! Da er det faktisk betimelig å spørre: Hvor i din "gamle hjemkommune" er det IKKE løyper? Og så langt unna løyper at man kan være i fred for motorstøy? Det aner meg at kommunen har lagt skuterløyper overalt - slik at det er umulig å kjøre "utenfor løyper"? Dette minner meg om en mulig parallell situasjon, på et helt annet felt: I diskoskast må man ha en lett bris inn litt skrått forfra for å kaste langt. Rundt 1970 hadde svenskene en toppdopet diskoskaster, Ricky Bruch. Han var veldig sugen på å sette verdensrekord. Men det var jo ikke alltid ideelle forhold på approberte stevner. For å bøte på dette, fikk det svenske friidrettsforbundet registrert "internasjonalt diskosstevne" på Nya Ullevi hver eneste dag i flere år! Når det var gunstig vind, stilte Ricky opp til stevne, og vant, med et kast rundt 70 meter. Nr. 2 på "resultatlista" kasta kanskje 23 meter, og den neste (hvis de fikk tak i så mange som 2 konkurrenter) 16 meter.

Det er jo soleklart at for en italiener, en spanjol eller en fra Montenegro er nord-norsk dialekt totalt uforståelig! Sobert Vestkant-riksmål, derimot, blir selvfølgelig forstått hvorsomhelst i verden!

Og hvordan skal tomhylser kunne holde rovvilt borte? Jeg aner en skikkelig, gammel magi-overtro her? Skal vi fortsette diskusjonen om det temaet i "Kritisk tenkning"-tråden i OT? Noen av oss har, i stedet, med noen meter med garnlin (for uinnvidde: Det som er mellom over- og undertelna på et fiskegarn), som vi spenner over/rundt kjøtt som skal henge natta over. Og, siden jeg kanskje ikke har skrevet det direkte før i tråden: Svaret på trådens overskrift er JA!

Et "normalt" slakt skal ikke utsettes for vann, nei. Men får man vominnhold på slaktsider - ribber, må man skjære de fra resten av slaktet, og skylle kraftig. Og, som sagt, fortest mulig male kjøttet opp - før det begynner å lukte. Dvs., slike deler skal ikke mørnes, bare komme såpass i rigor at de egner seg til maling. Henger de til det blir lukt av dem, blir hundene glade.

Dette høres ut som klassisk "vom-søl". Det skjer, hvis man punkterer mage-tarmer, og garantert hvis det er vomskudd, eller projektilet eller splinter penetrerer mellomgulvet. Da må alt kjøtt som har fått mageinnhold på seg, skylles godt, og tas til oppmaling så fort som mulig. Feilen her er at dere, som sikkert mange andre, ikke kan slakte dyr i marka. Når man ikke skal kjøre dyra heile til "sivilisasjonen", må man flå ned sidene til ryggen, så åpne og ta ut innvoller, og så grovpartere slaktet (2 x lår, 2 x bog, 2 x ribber, 2 x slaktsider, ryggen delt i 2 - 3 deler, + tunge-hjerte (lever og nyrer)). Slaktdelene må henges opp på ei rå, eller på høye greiner i trær, så de tørker, og det danner seg tørkehinne. NB: Jeg pleier ikke vomme ut først, men flår ned lår - bøger og sider. Så velter jeg ut vomma. Jeg kutter IKKE tarm og spiserør - jeg skjærer slik at tarmen ved rasshølet henger fast i skinnet, og flår ned til nakken, hvoretter jeg tar av hodet, som da henger sammen med alle innvollene og skinnet. Da har jeg eliminert en mulighet til kontaminering.

"Selvskryt skal man høre på - for det kommer fra hjertet". Fabrikkenes tall for hvor fortreffelige deres ammo-kreasjoner er, skal man kanskje være litt skeptisk til - nettopp fordi det er sjølskryt. Men HVIS vi tror på Normas tall (opptil flere tror hvertfall på "Super-United LTD", når de serverer optimistiske data for sitt fantastiskie kaliber "292 ExpressUltraAI-Magnum"), kan man altså skyte inn denne patronen på 150 meter, og ha en maks flyvehøyde på (ca - tabellen angir ikke maks) 5 cm på kortere avstander, og et treffpunkt 12,4 cm under siktepunktet på 200 meter. "Potatiskastar"? Hvis de av dere som mener x57'en er "utdatert/umoderne/ubrukbar", kaster like flatt med en potet, bør dere sporenstreks utfordre Andreas Torkildsen i spydkast. Energien på 100 meter er forresten over kravet for kuler under 10 gram, patronen holder nesten 100-m-kravet for kuler over 10 gram på 200 meters avstand. Det er kanskje en grunn til at de fleste elger ikke ber om kraftigere ammo, men legger seg rolig ned og dør?

Okey! (bare litt mer fornøyelighet, sorry kunne ikke dy meg..)Jeg så den "speilvendte" H-en jeg også - men så er det dette med å holde seg til trådens emne, da! Eller som det het i slutten på referatet fra en fotballkamp: "Sluttresultatet ble 0-0 - men resultatet kunne like gjerne vært omvendt". For å komme tilbake til topic: Jeg har 9,3x62 - men "resultatet kunne like gjerne vært omvendt" - jeg kunne hatt både x57, x64, x66, eller (kanskje - den sparker nok fælt - og er gresselig dyr) x70. Og, hvis ikke denne hersens "garderoben" eksisterte - kanskje ei dobbel i x74R.

Men det såkalte "frislippet", eller "delvise frislippet", skal altså, i følge Frp/H, bestå i at det opprettes FASTE LØYPER for fornøyelseskjøring med snøskuter. Det du beskriver, er "fri ferdsel i utmark" med "skeineløyse køyregreier", ikke bundet av løyper eller grunneiere.

Her må man skille mellom to VESENTLIGE uttrykk i DFS - "tillatt" og "godkjent". Skytterboka pkt. 6.340 setter diverse krav for at våpen i kaliber .22 skal kunne brukes i rekrutteringsklassene. Fyller våpna disse kriteriene, er de tillatt - for disse klassene. Skytterboka pkt. 6.500 sier at skarpskyttergevær (?) NM 149 og treningsgevær kal. 22. NM 158 er godkjent til bruk i DFS. Dvs., Våpensmias "Rekruttrifle" (og HVs NM 158) er godkjent, og kan dermed brukes av alle skyttere i DFS på 15 meter, og av rekrutteringsskyttere og V65-73 på 100 meter.

Korrekt som Yhaug skriver - 9,3 ble lansert i 1906, 375 H&H i 1912. -62'en er ikke, og har heller aldri vært noen konkurrent til .375 - det er det 9,3x64 (og delvis 9,3x66) som er - i energi. Noen land krever den ørlite videre kula i .375 på diverse "storvilt". De av dere som mener man må ha enda mer fart, kan jo prøve 9,3 x 70. Ellers er denne diskusjonen akkurat den samme som går om kaliber .30. "Automatdvergen" 308 W gjør god nok jobb, i de aller fleste tilfellene. Vil heimeladere ha mer guff i tunge kuler, bør de velge 30.06. Og vi som vil ha enda mer, velger .30 Magnum. Forskjellen i praksis er - eh - ikke så veldig stor, akkurat! Rekyl er, som nevnt mange ganger før, ((kulevekt + halve kruttvekta)*farten)/våpenvekta. Følt rekyl har dessuten med bl.a. kolbekappe og skjeftefasong (gamle Husquarna var skrekkelige, ja) å gjøre. Og man trenger da ikke lade til max - dvs., -62-en kan lades ned mot -57-nivå, så får man mindre rekyl, og den gjør fortsatt god jobb. Ut fra det regner jeg med at -57'en duger til all skogsjakt på hjortedyr her i landet. Jeg har anbefalt gamle "svenskebørser" i 9,3x57 som et godt utgangspunkt for folk som vil bygge om våpen til korte "hundeførerbørser" med lyddemper.

Det kan gå enda verre på ei isolert øy uten predatorer! Som nevnt, en dårlig elgkommune som Flatanger (ikke egnet for ulv, men for gaupe, SuperHansen) produserer over 100 elg på 450 km2. Man må selvfølgelig ta ut bestandsoverskuddet av ulv, dvs., ta ut ungdyra hver vår, - 90 % av disse dyra er dømt til å gå under, i den "urørte naturen" (det snakker rovdyrvennene ikke om). Og supplere eventuelle alfadyr som "går ut av manntallet", med dyr fra andre flokker. Det er selvfølgelig ikke snakk om storviltjakt på et slikt område. Derimot skal det, iflg. ulvevennene, bli verre for småpredatorene - så det kan kanskje bli bra skogsfuglbestander der inne.

Du snakker om "hegn", jeg snakker om å gjerde inn et område som omtrent svarer til det naturlige området til en ulveflokk, ca 900 - 1000 km2. Til sammenligning: Min heimkommune (1749 Flatanger) tar ut vel 100 elg i året - altså som en litt nøysom ulveflokk. Kommunen er på størrelse med "småkommunen" Oslo - ca 450 km2. . Og, som nevnt - et av Borregaard-områden var så stort som de to kommunene til sammen. Det kunne faktisk gi plass til to ulveflokker, hvis man tilleggsforet med noen viltkadavre midtvinters. Til sammenligning: "Regionfelt Østlandet" er 193 km2. Dette er da ikke noe å fleipe med. Hensikten med slike "reservater/hegn/verneområder/rovdyrfelt" må jo være å oppnå flest mulig mål. Da må området selvfølgelig være tilgjengelig for ferdsel - men man må gå inn og ut gjennom "leirportene". Jeg tar meg gjerne en tur i et slikt område, hvis det blir realisert. Og jeg regner meg ikke som "ulveekstremist" - men "ulverealist".

Akkar er godt lineagn, særlig etter torsk!