Jegermeistern

Jeg skal ikke prøve å gi deg noe utfyllende svar - for dette vet mange andre her inne mye bedre enn meg. Men det er ikke kulevekta i seg sjøl, men kulevekta i forhold til kaliberet (for vanlige blykuler med mantel, omtrent det samme som lengda av kula) som avgjør hvor hurtig rotasjon kula må ha for å stabiliseres. Og dette gjelder da stabilisering I LUFT - stabilisering i målet blir noe helt annet, man må bl. a. ta hensyn til forholdet mellom tettheten til kula og "mediet" den går i.

Hvis det er gammel olje på metall du tenker på, fins det massevis av remedier som kan brukes - du kan jo starte med varmt vann og Zalo. Hvis du skal trekke gammel olje ut av treverk, er det en mer komplisert prosess - som nevnt, Raudnakke sine prosjekttråder beskriver hvordan slikt kan gjøres. Hvis du fjerner løpsbanda, og fremre del av fortreet med bajonettfestet, samt stålkolbekappa og div. andre metalldeler, sparer du bortimot 1/2 kilo vekt (masse tråder om endring av M/98 her inne). Da kan du også høvle ned skjeftet litt her og der, så det ligner et vanlig jaktrifleskjefte - hvis det er noe slikt du ønsker deg. Vær obs på at hvis du fjerner løpsbanda, vil sannsynligvis ikke skalaen for de åpne siktene stemme (endret pipesvigning). På min M/98 måtte jeg slå opp på 300 meter, for å treffe på 100, etter å ha rensket vekk løpsbanda. Bestefar bør være fornøyd, hvis rifla blir endret så den kan brukes - alternativet, i de fleste tilfellene, er at den blir til spiker.

Siden jeg bruker både 9,3x62, og 6,5x55, 30.06 og den pene tvillingen til 300 Win Mag på hjorteviltjakt - og får de postene der skuddholda kan bli drøye - har jeg noen synspunkter på dette utsagnet. Hvis man bruker avstandsmåler, og har en fornuftig innskytingsavstand (for elg: 200 m), er den praktiske forskjellen mellom et kaliber som "pottitkastaren" 9,3x57, og supermaximumultrahyperüberextramagnumene forsvinnende liten. Man gjør som Hanna Winsnes - "tager det man haver" - og innretter seg etter det man har mellom hendene. Er det ikke tid til å måle avstand, og innstille siktet/beregne hvor mye man må holde over normalt siktepunkt, er avstanden for stor, uansett kaliber (jaja, kommer "KnuteriK" med 7 mm/338'en sin, er kanskje ikke elgen trygg i neste prestegjeld! )

Avfyrte skudd i hus i Ulefoss.

Njaaaa - viltloven har bestemmelser om dette: "Lovlig ærend" er visst et tøyelig begrep, for noen. Noen går lange omveier for å komme til eget område. Det er vanlig jegerkutyme å spørre om lov, hvis man vil gå over andres jaktområder. Viltloven har forøvrig forbud mot å lokke eller jage vilt fra andres område. Det er tillatt, hvis veien (uansett kategori) er åpen for alminnelig ferdsel, ellers ikke. Det er tillatt med motorisert ferdsel for uttransport av felt hjortevilt.

Hvis dette gjelder et DFS-lag, er det en kreativ tolkning av reglene i "Skytterboka".

Men hvis noen spør, har altså "bbdg" gitt svaret. Når man lager kuler "til å lage pene hull i skiver", former man til en mantel, som er åpen i en ende, og fyller bly nedi. Før hadde man hullet bak, og fylte på bly derfra. Det gir, som noen alt har nevnt, ikke helt jevn og lik bakende på kula. Man så at kuler for jakt, med heil bakende og "hullspiss", overgikk "matchkuler" i presisjon, og da var ikke veien lang til konklusjonen om at "hull foran gjør mindre ugagn enn hull bak". Hullet foran, i den grad det varierer fra kule til kule, er også mye mindre enn åpninga i mantelen bak på vanlige helmantler (Lapuas "Lock-base" kule her lite hull også bak), og vil, også av den grunn, gi mer presisjon. Uansett - match-kuler har ingenting å gjøre på jakt. Men Krag-Jørgensen er ei interessant jaktrifle - for de som kjenner våpenets begrensninger, og i godt vær.

Nå er aluminium beddeblokk til STR 200 godkjent for bruk i DFS. Jeg antar denne blokka må helbeddes i skjeftet - eller - ? Noen som har erfaring med den (finnes kanskje blant langholdstrådene her inne)?

Forstår jeg deg rett, hvis jeg oppfattet at du vil bruke diopter, i kombinasjon med standardkornet for de åpne siktene? I så tilfelle må diopteret monteres svært lavt - kanskje Williams egner seg. Det gjør antakelig også den gamle Kongsberg-modellen, og gamle Schou-dioptere, med "halvmåne-hakk" på undersiden. Moderne banedioptre krever høyere forsikte. Rekruttammoen er OK for Krag trykkmessig. Men patroner med så liten COL vil skli fram i magasinet, og legge seg på tverke, etter etpar skudd. Hvis du lader sjøl, vil jeg anbefale 7 g Lapua, som har standard mantellengde, og oppfører seg OK i magasinet.

Du er vel ikke blant dem som er i faresonen for det, nei.

Hvis du hadde skervet at vi HADDE ENKELTE gravende journalister, ville jeg ikke vært uenig med deg. Men i dag er situasjonen at mediekonsernene, som kontrollerer de aller fleste aviser her i landet, krever mer og mer økonomisk overskudd. I den prosessen kutter de ned antall journalister - og krever flere og flere spaltemeter fra den enkelte skribent. Da blir det mye enklere å skrive om kjendiserinnene som viser fram f.....a si, med tilhørende store, megetsigende bilder, enn å drive ressurskrevende undersøkelsesjournalistikk. I slike mediemiljøer er det knapt ressurser til annet enn å møte opp på pressekonferanser, og ukritisk gjengi det offentlige eller private maktpersoner måtte framlegge (artikkelen det ble linket til i startinnlegget er et megetsigende praktverk i den kategorien). Hvis en redaksjon får tips om en "særling" (vi jegere/skyttere/våpeneiere er en minoritet) som har fått inndradd våpnene pga. en "bekymringsmelding" fra en forsmådd ex, vil nok redaktøren si at h*n heller vil ha en reportasje om 10-åringen i nabogata, som KANSKJE kan få delta i Melodi Grand Prix Junior.

Nå er det nok du som må ut og sjekke fakta! Dimensjonene på 6,5x55 Mauser (svensk) og 6,5x55 Krag (norsk) var litt forskjellig - den norske patronen var litt større i alle retninger enn den svenske, sjøl om begge stammet fra Geværkommissionens arbeider. Vandrehistoriene ville ha det til at dette var noe norskene hadde gjort med vilje - laget sitt kammer, og sin ammo, litt større enn den svenske. Baktanken skulle være at da kunne norske soldater bruke erobret svensk ammunisjon, mens svenske soldater ikke kunne bruke erobret norske ammunisjon. Det finnes ingen historiske holdepunkter for denne påstanden - dimensjonsforskjellene oppsto pga. unøyaktigheter. Og man kunne nok få presset en KJ-patron inn i et SM-kammer, hvis man ville. Da DFS og søsterorganisasjonene skulle ha nytt våpen (STR 200), valgte man en patrondimensjon som lå mellom Krag og Mauser, det nye SKAN-kammeret, og fikk dette godkjent ihht. internasjonale standarder. Så det er faktisk 3 forskjellige dimensjoner - med minimale forskjeller. De som måtte være interessert i "pirkerier", vil finne en del opplysninger i dette innlegget.

Av en eller annen grunn fikk innlegget ditt meg til å tenke på et dikt, basert på en del av en tale av Martin Niemöller: Først kom de for å ta kommunistene. Jeg protesterte ikke - for jeg var ikke kommunist. Så kom de for å ta fagforeningsmedlemmene. Jeg protesterte ikke. - for jeg var ikke fagforeningsmedlem. Så kom de for å ta jødene og sigøynerne. Jeg protesterte ikke, - for jeg var ikke jøde eller sigøyner. Så kom de for å ta de homofile. Jeg protesterte ikke, - for jeg var ikke homofil. Da de kom for å ta meg, var det ingen som kunne protestere. Fange 569, den tyske pastor Martien Niemöller (1892-1984) satt i Sachsenhausen fra mars 1938 til desember 1940 og i Dachau fram til krigens slutt i 1945.

Joda, Bukke, kom med flere "nyheter" om jaktutøvelsen. Jeg venter spent på nyheten om at 6,5x55 blir forbudt på elgjakt. Synd det er nesten 10 måneder til den "gladmeldingen" blir sluppet.

Jeg er bare vanlig medlem i NOJS og DFS, og kan derfor ikke svare for dem. Men Aleksander Enoksen har skrevet flere kommentarer til artikkelen Einherje linket til, de er verd å lese. F. eks. dette: Enkelte treffer spikeren på hodet!

For over 40 år siden fikk vi tilsendt diverse materiell fra DFS, blant annet "Håndbok for skyttere og skytterlag". Der hadde bl.a. Willy Røgeberg skrevet en artikkel om konkurranseskyting, hvor han anbefalte en dram eller ei flaske øl før konkurranser. "De' var den gang, de', og itte nå", sa Prøysen. Nå er det "andre boller" i DFS: Nåde den som er - :

Jeg ser denne tråden utvikler seg til kostholdsdiskusjon - da er jeg på "heimebane": Det eneste kosttilskuddet man trenger i norsk kosthold, er tran (2 ss daglig vinter, 1 ss sommer), da får man både omega-3-fett, og D-vitaminer. Som en legevenn sier: Det er morsommere måter å ødelegge leveren sin på, enn å ta svære mengder med unødvendig mineraltilskudd. LITT sink er sikkert ikke av veien, særlig ikke for folk som trener - sink er viktig for å få sår til å gro, og sikkert også for restitusjon (oppbygging) etter trening. Et annet mineral som vi bare får halvparten av i dag, i forhold til i min ungdom, er selen. Det skyldes at vi har gått over til brødkorn fra Europa i stedet for fra USA/Canada. Jeg kompenserer for dette ved å ta en tablett med selen og sink annenhver dag (når jeg husker det). Hvor har du det fra, at folk i tempererte strøk får i seg for lite vann? Det er en totalt udokumentert påstand, lansert av flaskevannsindustrien, og kolportert av uvitende journalister. Det er flere skader, sykdommer og dødsfall (!) av for mye vann, enn av for lite. Man har en naturlig regulering av dette - tørstefølelsen. Dessverre ødelegger mange den, ved å gå og sutte på vannflasker dagen lang. - og det gjør du helt rett i. Normalt dagsbehov for salt er ca 3 gram. All ferdigmat inneholder svære mengder salt - vanlig kjøpebrød ca. 7,5 g/kg, for eksempel. Når jeg baker brød, bruker jeg omtrent femtedelen - og da i form av tangmel. Raffinert sukker er en vanesak - etterhvert har jeg nesten vent meg av med det. Jeg synes mye ferdigmat er "galle" søtt - så sukret at jeg blir kvalm av det. I min ungdom var jeg nok en "slikkmunn" - man får heldigvis litt mer vett etterhvert. Bukspyttkjertelen er en av de få organene i kroppen som ikke kan trenes - den bare slites. Pølser og burgere spiser jeg ikke - jakta skaffer meg det animalske kjøttet jeg trenger, og da i en sunn versjon. Kaker og vafler er kosemat - og det betyr fortsatt en gang i uka, ikke mange ganger om dagen. NB: Vafler kan lages med mesteparten sammalt mel og havregryn - det blir omtrent som vanlig frokostblanding. - som alle burde gjøre, inkludert damene som går på en snurr uka lang, etter å ha suttet avhengighetsskapende og kreftfremkallende rødvin "for helsens skyld" (tobakksfabrikantene prøvde samme PR-greia på 1950-tallet, de ble avslørt etter hvert).

Og det gjør du rett i. Blåbær inneholder mye myrthillin - et stoff som skal være positivt for svart/hvitt ("natt"-) synet. Og siden bærene er blå, inneholder de mye antioksidanter - som KANSKJE bidrar til å redusere folkesykdommer som hjerte-kar og kreft (kroppen produserer det aller meste av antioksidanter sjøl). Det eneste minuset med kjøpe-syltetøy er alt sukkeret. Men plukker man blåbær sjøl, i stedet for å la bærene stå og råtne i skogen, får man både litt trim, frisk luft, og kan tilsette så mye eller lite sukker som man ønsker. Ellers er "slemmo"s råd det som regnes som vanlig idrettskost.

Vekommen til landets beste forum for jegere, skyttere og friluftsfolk! Vi er ganske mange fra N-T her inne - det vil du vel merke etterhvert (Kammer-treff på Innherred?). Den BSA-rifla er bra - men kikkerten ser ut til å være noe billigræl fra 80-tallet - duger, i beste fall, til å settes over på et treningsvåpen i .22 LR. Hvis du vil ha mye for pengene, er dette et godt tilbud. (Edit.: Prisen er uten kikkert). Rifla er virkelig kvalitet, og kikkerten er solid mellomklasse. Kaliberet er riktignok heftig nok - 300 Win Mag - men også den patronen kan lades ned mot vanlig 30.06/308 W-fart, om man vil. Ved å ta av en gjenge på pipa, kan våpnet kamres om til 308 NM.

At du blir svar skyldig, kan kanskje skyldes at virkeligheten ikke er så rosenrød som enkelte hevder?

Tjaaa? Som ettersøksjeger har jeg, etter min skarve mening, befridd en god del dyr for lidelse, ved å drepe dem - trodde jeg, da - - men det skulle jeg kanskje ikke gjort? Jeg synes en del debattanter her inne beveger seg temmelig nær de mest virkelighetsfjerne "dyrevennene", ved å predikere at vi befinner oss i en slags Edens hage, der det ikke finnes smerte, sult, lidelse eller strabaser. Virkeligheten, hvertfall for de aller fleste dyr, er en helt annen - "the struggle for life" kan være både hardt og smertefullt. Døden, i form av ei jaktkule eller ei jaktpil, er sannsynligvis mye bedre enn alternativet - å bli spist levende, når man ikke lenger har krefter til å unnslippe predatorene.

Hvis du skriver "kan man ta i betraktning som ET MULIG tillegg til kavitering", er vi enige.

"Meget mulig - men neppe trulig", het det i min ungdom. Jeg har vært med på å felle noen hunder hjortevilt - og blant annet ettersøkt skadet vilt. Da har jeg funnet opptil mange vomskutte dyr, som ikke har dødd momentant av det "hydrostatiske sjokket", men tvert i mot gått mange kilometer. Hvorvidt de har hatt "permanente hjerneskader" etter skuddet, kan jeg ikke uttale meg om - jeg avlivet dem omgående, uten intelligenstest. De fleste uforstyrrede dyr, som blir påskutt, merker, som mennesker som blir skutt i brystregionen, rifleskuddet som et knyttneveslag, uten mer smertefølelse (den kommer først etter 5 - 15 minutter, sier de som er blitt skutt på, smerte fra jaktpil vil nok inntre tidligere). De fortsetter ufortrødent med å spise, til de faller om av blodtrykksfallet. Jeg har hatt bra hastighet på 30.06-en (opptil 900 m/s med 165 grs kule), og enda mer på 308 NM-en - men ved treff utenfor SNS, har dyrene ikke ramla på flekken. Stressede rådyr, som får mesteparten av brystet/bogen skutt vekk, løper som f...., sjøl om de eventuelt har fått "nerveskader" av det hydrostatiske trykket. Det trenger du ikke minne meg om - hvis du leser mine innlegg, bl. a. under "Kritisk tenkning", vil du se at jeg er en av dem her inne som mest konsekvent forsvarer vitenskapen. Men fra vitenskapshistorien vet vi også at "vitenskapen" av og til har vært på vidvanke - påstått noe som ikke kunne påvises i "real life". Påstander om "hydrostatisk sjokk" på storvilt vil jeg tro kan komme i den kategorien.

De kan ikke skilles. De to henger i sammen og hydrostatisk sjokk er direkte avhengig av terminalballistikk (kulens energioverføring)."Meldingen om min død er betydelig overdrevet", skrev Mark Twain. "Hydrostatisk sjokk" er minst like mye "betydelig overdrevet". Jeg har felt ganske mye vilt med rifle. I noen tilfeller, f. eks. orrhane felt med 9,3x62, er det godt mulig at det var "hydrostatisk sjokk" som gjorde susen. Men i alle tilfellene med felling av hjortevilt som jeg har vært borti, har eventuelle "knall-og-fall"-situasjoner vist seg å være forårsaket av at projektilet, projektilfragmenter, eller evt. beinfragmenter har truffet SNS. Mest bløtvev og vannholdige stoffer (tarminnhold) til å forårsake "hydrostatisk sjokk" skulle det jo være i bukhola - jeg har ennå til gode å se at hjortedyr kollapser omgående, pga vomskudd. Det kan muligens skje - hvis projektilet har stor nok hastighet og diameter (Tjukke-Berta til rådyrjakt!). Men inntil noen kommer med gode eksempler fra praktisk jakt, vil jeg plassere "hydrostatisk sjokk" i forbindelse med storviltjakt i samme kategori som Roy Weatherbys skryt av sine "høyhastighetspatroner", som skal drepe dyr bare pga. hastigheita, og "Martin Kvænnavika"* sin fortelling om "Skryt-Mekkel" sin skyting med "Vindskjæftebørsa". * "Skryt-Mekkel" var en av figurene i "Martin Kvænnavikas verden" (Embla forlag, Steinkjer). Han hadde ei "Vindskjæftebørs" som kunne skyte 14 skudd, og med den skjøt han så fort, at ofte kom den siste kula først fram. Når han gikk på rypejakt, skjøt han like ved hodet til rypa, så den ble "hautuillin", og falt ned uskadet, og så fikk han mer betalt, enn om han hadde skutt hull i den. "Aerostatisk sjokk", altså.

At dere gidder - Men gidder dere, får jeg vel gidde jeg også? Våpensprengninger kan skje, med alle våpen (kanskje unntatt luftvåpen - og bue!). Siden det skytes milliardvis av skudd hvert år, verden rundt, er det noen "Murphy"-tilfeller, her og der. Vi har jo hatt masse tråder om det før - f. eks. en om hvordan en Krag-Jørgensen går i lufta, hvis noen skulle stappe patronen full av pistolkrutt. Dette - eller i hvert fall tennhettepunktering - har jo våpenkonstruktørene tenkt på, fra tidenes morgen, og de har prøvd å eliminere, motvirke, eller hvertfall minske disse farene. Det har de greid, i såpass stor grad at jeg ikke er redd for å skyte med velholdte våpen av hvilken som helst konstruksjon, inkludert Blaser. De som har fulgt med i mine skriverier, vil kanskje ha fått med seg at jeg ikke er særlig positiv til diverse "ingeniørbørser". Det kommer ikke av sikkerheten, men er fordi konstruktørene prøver å finne "en genial løsning på et ikke-eksisterende problem", og i den prosessen konstruerer nye problemer, som gjør at den klassiske boltmekanismen fortsatt ikke er plassert på historiens skraphaug.