Jegermeistern

Hensikten med å kappe pipene er vel å kunne bruke lyddemper, uten at balansen i våpenet blir altfor ille?

I andre tråder har jeg skrevet at det er en ikke ubetydelig fordel å holde seg til naturlovene. Den delen av kruttladningen som ikke brenner opp mens projektilet befinner seg i løpet, må brenne opp etter at projektilet har forlatt løpet. Da er det "klinkende klart" at et mer saktebrennende krutt vil gi mer stikkflamme enn et hurtigbrennende, gitt de øvrige faktorene NOENLUNDE like. I dette tilfellet kunne man byttet om på kruttsortene (hvis man klarte å få alt N 160-kruttet i en 308 W-patron), og resultatet ville blitt det samme, dvs. motsatt - mest stikkflamme fra 308 W'en.

Noe i denne tråden får meg til å tenke på det trønderske ordtaket "spøtti'n læng nok på stein, bi'n kvit" (en viss hr. Goebbels uttrykte det samme, med litt andre ord). Denne prosessen med å "privatisere" (i rene ord, å overlate til regjeringens "spesielle venner", storkapitalister i inn- og utland) Statskog har INGEN ting med det utsalget av mindre Statskog-eiendommer som vi diskuterte i denne tråden Dette er en helt ny prosess, som er en del av regjeringens maniske kolportering av pervertert liberalisme.

Salg - kjøp - arrondering har foregått i lang tid, og for en tid tilbake ble noen eiendommer, bl.a. en i Lierne på ca. 3.000 daa, solgt. Vi hadde en tråd om det. Nå er det helt andre toner, Chiefen - sitat fra linken over: Man trenger ikke ha særlig sterkt utviklet paranoia-sans for å skjønne at dette er dårlig nytt for den alminnelige jeger og fiskers adgang til å utøve hobbyen sin hertillands.

Jeg har tidligere framsatt tanken om at vi burde hatt 3 kategorier krav til riflekalibre: Grov - for elg og alt annet - middels - for hjort og rein (og elgkalv, for de som bare har kalv på kvoten) - og fin - for rådyr (og rein- og hjortekalver, hvis man ikke har kvote på voksne dyr). Problemet er nok at da vil 6,5x55 ende i "middels"-kategorien - og ikke bli godkjent til bruk på voksen elg.

I følge tråden "Kammerets politiske meningsmåling" er det jo dette 55 % av dere vil ha - store deler av landet skal selges til kinesiske nyrikinger. Gjett hvordan det går med jakt- og fiskeutleie da! For øvrig kan ikke jaktretten skilles fra grunneierretten for mer enn 10 år. Det eneste gode med dette, er at en sånn prosess tar såpass lang tid, at de blåsvarte ikke får gjennomført den, før de feies ut av kontorene i 2017. Legg også merke til hva informasjonssjefen i Statskog sa: Det blir nok noen hundre millioner til diverse konsulent- og PR-byråer av dette, skal dere se. Hvem var det forresten som var mot "offentlige utgifter", tro?

Oppfatninger er ikke rettskraftig. Vær også oppmerksom på at grenser på "økonomisk kartverk" etc. heller ikke er det. Det er grensene fra "delings- og skyldsettingsforretning", evt. med senere grensesaker/grenseoppganger som er avgjørende. Jeg har f.eks. en nabo som jakter en del av min eiendom, pga. en feilaktig angitt grense i "økonomisk kartverk". Ordlyden fra "delings- og skyldsettingsforretningen" fra 12/8 1849, og grensevardene, er imidlertid ikke til å ta feil av. Blir nok litt styr å få riktig grense inn i de offentlige kartene (bl.a. "seeiendom.no").

Jeg bruker en Zeiss 10 x 30 på "seriøs" jakt (sammen med jaktlag), og på andre turer - den er lett nok (650 g med formsydd bærereim, 560 g uten) til å bli med overalt, og god nok til bruk i reinsfjellet. Men når jeg skal gå lett, tar jeg heller med avstandsmåleren, Leica RF 1200, (7 x 24?), den veier 207 g uten veska. Den går ned i ei radiolomme, og er mer enn god nok til å studere fugler, landskap etc. - den overgår det meste av "mellomklasse"-kikkerter i daglys. De kikkertene med innebygd avstandsmåler jeg har sett til nå, har vært for tunge til alminnelig bruk, etter mine kriterier.

Dette ligner svært på noe en kamerat av meg var ute for: Han fikk montert et løp i 6,5-06 i Lakelanderen sin - trodde han - men fikk farlig overtrykk. Han kom til meg, og ba meg lade patroner til han "fra scratch" - sikker minimumsladning. Samme sak - det var minst like farlig bak som foran den rifla. Årsaken? Børsemakeren hadde montert og kamret ei pipe i 6,5 millimeter - men det var RIFLINGSDIAMETER - ikke boringsdiameter. Dvs., han hadde i virkeligheten fått ei pipe i 25 Remington Magnum. Kaliber 25 har nemlig BORINGSDIAMETER .250 (ca 6,35 mm), og RIFLINGSDIAMETER .257 (6,5 mm). Mens vår kjære 6,5 (og andre europeiske 6,5-ere) har boringsdiameter .257, og riflingsdiameter .264 (ca 6,70 mm). Kjøp deg patroner i 25 Rem Mag, og se hva som skjer da. (Skyter man 25 RM i 6,5-06, bør man få slapp hastighet, soting av hylsehals, og tvilsom stabilisering - se om det skjer).

" - Og hvis du bare ønsker saga - ". Nei takk, denne saga ønsker jeg ikke. Jeg har to (en premie og en gave), dessuten var det flere på jaktlaget som hadde disse. Ubrukelig til det meste, bladlåsen har en tendens til enten å brekke, eller sette seg helt fast i lukket stilling. Og belegget på bladet gjør at den setter seg fast, hvis det man skal sage har en diameter over en halv cm. Jeg har viket opp (*) den ene, da ble den til nøds brukbar. De to sagene ligger nå som "siste skanses reserve" i hver sin bil, men blir ikke brukt hvis den gamle Leatherman'en (Wave) er med - den har mye bedre sag enn dette. (*) Vike sag - regulere hvor mye tennene "viker" ut til hver side. Til det brukes en viketang.

Hvis du skjøt 30 skudd feltskyting med grovkaliber i "inneværende jaktår", dvs. 1. april eller senere, teller det som fullførte "treningsskudd" for skyteprøven. Men du må, i tillegg, skyte 5 skudd i sirkelen på reinen med den/de våpna du skal bruke på jakt.

- og ikke ha særlig innsikt i den jussen man vil krangle om. Dermed er området grunneierens "jaktområde" - som vedkommende kan jakte på, leie ut, eller la være å jakte på. § 28 regulerer forhold mellom utleie til forskjellige formål - men det har ingenting med spørsmålet fra TS å gjøre. §§ 37 og 38 omhandler felles jakt- eller viltområder - men har ingen relevans til dette spørsmålet. HVIS det skulle forholde seg slik at man kan "forsyne" seg av viltet på ikke-benyttede jaktområder, måtte også loven/forskriftene ha bestemmelser som regulerer hvordan dette i så tilfelle skulle skje, hvis det var to eller flere naboområder som skulle ha interesse av å "gå tur", for å få viltet over til seg, og eventuelt hvilken "prioritet" de forskjellige naboområdene skulle ha til å foreta slik jaging. Hvilket jeg IKKE har funnet at loven eller forskriftene sier noe som helst om.

Det spiller ingen rolle - "noen" har jaktrett der, sjøl om de ikke benytter seg av den. Viltloven er klar - både i bokstav, og hvertfall i "ånd" - jakta skal drives på eget område.

En analogi er jo bruk av viltkamera - som Datatilsynet er bykymret over. Det er da vel ikke mer lovlig å overvåke oss "frå ovan", enn fra en tilfeldig furustamme? Jeg ville nok også "skutt først", hvis en sånn remedie hadde kommet over hodet på meg.

Et område kan godt være "villmark", sjøl om det ikke er kommet med i INON-registreringen. Et godt eksempel på det er Nebba-platået, på vestsida av Jøssundfjorden, Flatanger. Veien til Sørnessan/Sætervika omkranser omtrent dette fjellpartiet - men det merker man lite til, hvis man tar seg opp dit. Området er nesten urørt siden istida - bare noen spor etter villreinjakt og falkefangst. Men nå skal også dette området bli ødelagt - profitører, støttet av misforståtte "miljøvernere" som ZERO, skal lage industrivindområde der oppe - hvertfall hvis de får enda mer subsidier til sin naturrasering.

Noen av de "moderne dyrevernerne" har jo drevet og "satt fri" dyr fra pelsfarmer - til stor glede for de lokale predatorene. En del av disse dyrene har kanskje overlevd, og fått forvillet avkom. Men problemet med rømming fra norske pelsfarmer startet omtrent samtidig med pelsdrifta - dvs., blå-/sølvrev forvillet seg fra sist på 1920-tallet, og rømt mink bidro til "biologisk mangfold" fra like etter 2. VK.. Så rett skal være rett - Siri & Co har bare i liten grad bidratt til dette "mangfoldet". Men i sin kamp for "mangfoldet", bruker de sitt "enfold" til å hindre at svartelistede predatorer tas ut. Edit.: Chiefen trakk først.

Hvis det skulle være noen tvil om at "droner" er "luftfartøy" i forbindelse med jakt, vil jeg anta at DN/MD ganske omgående vil endre formuleringen, for å presisere at de er nettopp det. PS: Utrolig sløvt av et, etter eget utsagn, seriøst jaktmagasin å drive propaganda for ulovlig jakt!

Som jeg har skrevet over - når det er menneskers BEVISSTE POLITIKK som har medført at det er flere rovdyr som kan utøve sin "adferd", er det høyst relevant å vise at byttedyrene blir påført større lidelser enn viltet i disse videoutdragene. Og at det er NOAH etc. som fremmer slike lidelser, ved sine rovviltholdninger.

Amen! Noen har argumentert for at rovviltets behanding av byttedyr, og "kattens lek med musen", ikke er relevant i denne sammenhengen. Det er jeg ikke enig i. Vi vet hvordan rovviltet skaffer seg mat - jager byttedyra, på samme måte som hundene i disse videoutdragene. Noen rovdyr, som ulv og bjørn, er til og med så rasjonelle at de ikke kaster bort unødig energi på å avlive byttedyra, men starter med å ete på dem, straks de er immobilisert. De moderne "dyrevern"-fanatikerne er for at alle rovviltstammer skal vokse ubegrenset, og er også mot all jakt. Hjortedyr og annet "matnyttig" vilt skal jo være mat for deres kjære rovvilt, må vite. Resultatet av gjeninnføringen av rovdyra ser vi f.eks. i Trysil. Der er elgkvoten gått ned, fra ca. 1.000 dyr i året, til ca. 800, etter at de fikk "biologisk mangfold" (selvfølgelig uten noen som helst økonomisk kompensasjon til grunneiere eller lokalsamfunn). Det betyr at ca. 200 elg i året ikke blir skutt av jegere (vi vet gjennomsnittlig tid/strekning før dyret er dødt ved elgjakt), men i stedet blir jaget av ulv eller bjørn, til det er i samme situasjon som revene/minkene i disse videoutdragene, og til slutt kanskje blir spist levende. De merlidelsene disse 200 dyrene pr. år blir utsatt for, bare i Trysil, skyldes ENE OG ALENE den endrete rovviltpolitikken. I denne sammenhengen blir det umåtelig frekt at det er nettopp de mest fanatiske rovvilttilhengerne som "kaster den første sten". PS: For oss jegere gjelder enda mer enn før følgende regel: Ikke legg ut videoer fra jakt, sjøl ikke på "lukka forum". Jaktmotstanderne misbruker alt, for alt det slikt (ikke!) er verdt!

Tiltredes! All verdens avansert optikk hjelper lite, hvis kikkerten ligger hjemme. Spørsmålet er hvor mye glass du vil drasse på. Og husk at kvalitetsglass er tyngre enn colabunn-linser. Grensa for meg går på 30 - 32 mm kvalitetsoptikk - 40 og større blir oftest liggende heime. I kvalitetsskiktet under "de 3 store" (Leitz-Zeiss-Swaro) finner du f.eks. Steiner, som har godt rykte blant fuglekikkere. De har noen 10x26-modeller som er utmerkede turkikkerter, de heter visst noe med -hawk. Hvis du ikke skal bruke kikkerten til skumrings- og nattobservasjoner, er "melkevinkelen" (mitt uttrykk, oppfunnet i dag) et annet mulig kriterium: Hvor næme sola kan du se, uten at hele synsfeltet blir hvitt som melk? Før du legger bort flere store lapper, bør du prøve kikkerter i ulike størrelser og kvalitetsskikt. Det må da være noen kammer-ater i nærheten som kan låne deg en kikkert?

Temaet om skyting i opp- og nedoverbakke er behandlet i denne tråden. Ved å lese den tråden, vil du fort oppdage at flere enn du plages med teorien bak dette. I den nevnte tråden var en del skribenter særdeles kreative, og diktet opp en hel rekke nye naturlover, for å få sine innbilte teorier til å stemme. F. eks. at en kule (eller en rakett) som skytes rett opp, ikke skulle være påvirket av gravitasjon "Fly me to the moon" Hvis du vil vite hva som er riktig, holder det med å lese innleggene fra meg, "Rakkelhanen", "Per-S", "amatør" og "M67".

I dag satt jeg og fulgte 10 rein i kikkerten fra de snudde på myra under meg, til de forsvant over fjellkammen ved Vesle Hirisjøhøgda, 3,5 km borte, etter vel en halvtime. Jeg brukte Zeiss-kikkerten, 10x30. Jeg merket ikke det grann skjelving på den tida - og ville gjerne hatt mer forstørrelse. Dere som plages med å holde en 10x håndkikkert rolig - hvordan klarer dere å holde våpenet rolig når dere skal skyte?

Ehhm - - 357: Hvis du skal belære "amatør" (høyst villedende nick!) om optikk, tror jeg du bør lese litt om temaet først. Og hvertfall lære deg såpass enkle begreper som synsfelt og forstørrelse.

Jeg har ikke sett tråden før nå - men kaster inn en annen gren: SKIFELTSKYTING! Skifeltskyting er altså feltskyting på ski - med tidtaking og tidstillegg. Se "Skytterboka", kap. 18 og vedlegg 1. Jeg vet ikke om det er noen lag i nærheten som er aktive med skifelt. Men her kunne DFS gå inn sentralt, for å få et permanent anlegg for skifelt i "Oslogryta", med forhold for å lage skikkelig, krevende skyteopplegg. Kontaktperson på Skytterkontoret er Runar Sørensen, det går kanskje også å ringe generalsekretær Jarle Tvinnereim direkte (han har to kongepokaler i skifeltskyting!).

I følge Nationen skal Espen Farstad ha uttalt at disse reglene må henge på utedoene til jakthyttene. En riktig "kongelig" plassering, altså. Overskriften i "Nationen": "Norges Jeger- og Fiskerforbund foreslår jaktreglar på utedoar". Med litt velvillig feillesning kunne jo dette tolkes som regler for jakt på utedo. Sist jeg leste jakttidsbestemmelsene, var det riktignok ikke noen spesifikk jakttid på utedass - men man kan vel gå ut fra at utedass har samme jakttid som skurtreskere, forhøstere, gamle Massey Ferguson-traktorer og transformatorkiosker? En annen viktig regel for jakta etter utedass, er at det er strengt forbudt å skyte på to-setere med annet enn dobbeltløpede rifler og hagler.