Vet folk egentlig hva de skyter på?

Sitter med et jaktblad i hånden.

Jakt nr 1/2012.

Satt i går og kikka litt igjennom det, siden det kommer i postkassa med jevne mellomrom. Og etterhvert kom jeg til en artikkel om et elglag som felte sin første hjort.

Leste gjennom artikkelen, og ble mildt sagt overrasket over hva som faktisk stod der. Jeg vet av erfaring at det av og til kan være litt vanskelig å skille mellom individer av samme art, det opplever jeg selv på hjortejakt. Men her står det:

Kvistknekkene nærmer seg hogstflata. Rifla avsikres og kolben finner skuldergropa. Et lite grått dyr viser seg i skogkanten. "Enslig kalv" tenker jegeren og pekefinneren finner avtrekkeren . Pang................Hjort, nei det kan ikke være mulig.

Her står det svart på hvitt at jegeren ikke har peiling på hva han faktisk skyter på. Et lite grått dyr. Om hjortebukken er aldri så grå, så bør man kunne skille mellom en hjort og en elg kalv. Man har da både kikkert og kikkertsikte på jakt?

Jeg ble rett og slett litt provosert, og samtidig full av en viss gammel Erik. Jeg undres på om dette gjenspeiler brorparten av den norske jegerstanden? Folk skyter ei bikkje, i den tro det er en ulv, og folk har blitt drept på jakt.

Har man ikke lært noen ting i sitt lange jegerliv? Her kommer det tydlig frem at vi skyter først, og sjekker etterpå. Det kommer ikke frem av artikkelen hvilken avstand det skytes på, eller værforhold, men allikavel..........

Jeg har jakta elg 8 ggr i hele mitt liv. Jeg skjøt aldri noe selv, men av de 5 dyrene som ble skutt av "erfarne eldre" elg jegere, var 4 av de feil, i forhold til det som ble opplyst på radio av jegeren som hadde skutt. Kanskje ikke så lett å se forskjell på ei ku og en pigg okse, ikke vet jeg, men sånn var det.

Men å ikke se forskjell på en pen voksen hjorte bukk, og en elgkalv, og samtidig skrive at man ser et grått lite dyr, og trekker av i et norsk jaktblad, det burde få alarmen til å gå hos flere.

Jeg vil tro at mange sikkert vil bagatallisere dette, og det er fritt frem for å gjøre det her. Er litt interessert i å høre hva som kan unnskylde nettopp et sånt tilfelle på jakt.

Ha en fin dag

Hvis du er litt interessert i dyra du jakter på er det ikke alt for vanskelig å skille på kjønn. Selvfølgelig kan det være vanskelig i enkelte situasjoner å skille på ungdyr, men da er det jo bare å vente til man er sikker. Små voksne kuer og undyr er vanskelig, men man kan som regel se forskjell i hodeform/profil.

Det skremmende er at enkelte ser det dem har lyst til å se. Jeg skjønner ikke at det går an, men slik er det tydeligvis.

Å ja, er også enig i at det er helt bak mål å skrive slik som i denne artikkelen.

....

Det skremmende er at enkelte ser det dem har lyst til å se. Jeg skjønner ikke at det går an, men slik er det tydeligvis.

..

Det som er skremmende er at det vi ser å det hjernen forteller oss at vi ser ikke bestandig er samme ting om man i tillegg til artskunnskap også klarer å jobbe inn en viss forståelse av at slike feilkoblinger kan forekomme å sansynligvis skjer oftere enn man er klar over

I årenes løp er det noen som har måttet forlate jaktlaget pga mangel på kontroll over når , hvorledes og hvilke dyr de skyter på.

En ofte lite hyggelig prosess, men bedre enn at alle andre på laget begynner å grue seg for hva som har "hendt denne gangen" hver gang det smeller.

Jeg mener med dette ikke å forsvare jegeren som skøyt hjort istedenfor elg, men som Puzzaque sier så kan det være overraskende hvor ofte vi ser noe og tolker det som noe annet. Dette er fordi vi svært ofte bare ser en liten del av 'bildet' rundt oss, og så fyller hjernen inn alle hullene i det med det som hjernen erfaringsmessig tror at stemmer. Dette gjelder særlig for farge, da vi egentlig bare har fargesyn i en svært liten del av synsfeltet rett foran oss. Sidesynet er svart/hvitt, men hjernen fyller inn med farger ut ifra hukommelsen. Det kan derfor ofte oppleves slik at når man virkelig ser etter noe spesifikt, så vil man oppdage det etter litt tid, til tross for at det ikke nødvendigvis er der. Alle som har ligget lenge i OP (for eksempel) har vel opplevd dette. Særlig når det begynner å bli litt svak belysning.

Eksempel:

På dette bildet vil de aller fleste i starten bare se et landskap. Etterhvert vil noe mere komme frem, og når du ser på bildet igjen så vil det faktisk være dette du ser, og ikke så mye landskapet i seg selv lengre:

en annen en, som går mer på dyr er jo denne:

I utgangspunktet er jeg enig i at man ikke skal avfyre skudd på noe man ikke er 100 % sikker på hva er. Jeg har ikke lest nevnte artikkel, og synes også det er merkelig at slikt kommer på trykk. Selv om det ofte er greit å skrive om jakter som slår feil osv, er vel denne tabben i den kategorien man i hvert fall ikke skryter av.

Jeg har derfor forsøkt å tenke på et scenario hvor man kan forstå en slik hendelse. Det jeg da ser for meg, er et jaktlag i et område hvor det alltid har vært kun to former for hjortedyr - rådyr og elg. Dyret som kommer er for stort til å være rådyr - altså "må" det, i jegerens hode være elg. En liten og grå "elg" = kalv. Så viser det seg at for første gang på x-antall år har terrenget fått besøk av en hjort.

Da hjorten i senere tid har spredd seg stadig lenger østover, er dette et scenario som kan skje for stadig flere jegere. Artikkelen kan derfor ha et annet budskap enn de bruddstykkene det her er grepet tak i.

Skribenten prøver å lage en spennende historie, og det ble kansje litt feil her.

Ellers så tror jeg trådstarter sjeldent kommer til skuddsjangse, og er da misunelig/irritert på alle "idiotene" som da greier dette.

Jasså, så du tror KnuteriK sjelden får skuddsjanser? Du burde kanskje lese litt mer før du slenger ut dritt.

Nå har jeg ikke lest den nevnte artikkelen. Men å skyte en hjort og trodd det var en elg virker helt fjernt for meg, uansett om laget ikke har hjort i terrenget på enn så lenge.

Ellers så tror jeg trådstarter sjeldent kommer til skuddsjangse, og er da misunelig/irritert på alle "idiotene" som da greier dette.

Ja det var årets beste bomskudd så langt!

Det er vel lett å moralisere over feilskyting, men en som har jakta noen år,veit at det kan være kort vei fra himmel til helvete..Feilskyting forekommer hvert år, både av erfarne og mindre erfarne skyttere,,,åsså har du siste kategori som bare er notorisk uforsiktig da... Ting skjer fort, spesielt under drevjakt og avgjørelser må taes på brøkdelen av et sekund.

Et eksempel jeg var vitne til;

En meget erfaren elgjeger får tre elger på post i ei lita glenne i skogen, En okse, ei ku og et dyr han antar er en kalv utifra størrelsen i forhold til oksen og kua. Vi hadde kalv igjen på kvoten og jegeren skyter "kalven". Dette var en trang post og ikke tid til detaljstudium av dyra. Det viste seg at det var ei bitte lita 1,5 års kvige når elgen lå med klovene strake. Oksen og kua var i tillegg svære kapitaldyr,så i forhold til de så den ut som en kalv når de kom i trav. Dyra var observert av flere på laget før skuddet falt og det ble nevnt som okse, ku og kalv over radio. Dette i tillegg til det "optiske bedraget" med tanke på str-forskjellen gjorde at skytteren slapp kula så fort det var anledning. Kjedelig, men sånt er ikke til å unngå noen ganger. Å sitte og moralisere over sånt er fånyttes og kan fort slå tilbake på en selv,plutselig kan det være ens egen tur ved neste anledning.

Feilskyting med overlegg og uforsiktighet til stadighet er selvfølgelig en uting,men tror ikke det er så vanlig. Isåfall vil det få følger for vedkommende som nevnt lenger opp i tråden.

Trådstarter skryter selv på nettet av hodeskudd på hjort på 150 meter i måneskinn, samt skyting på pluss minus en halv km i dagslys, så jeg hadde vel ikke sett for meg at det kom moralske oppgulp fra den kanten. Synes selv det kan være vanskelig å se forskjell på hjort og rådyr ( ihvertfall hind/ rå med kalv i måneskinn) så om jeg har begge deler på kvoten så hadde jeg nok skutt først og sett etterpå...

Jeg er enig at det er noe spesielt å ta feil av elg og hjort, men for min del er det andre ting med dagens jegere som provoserer meg mer. Feks dette at "vanlig" jakt ikke er spennende nok, man må trekke seg tilbake 50 meter for å komme over 400 meters grensen, eller man jakter med revolver.

At det kan være vanskelig å bedømme alder og størrelse på dyr er jeg helt med på, men for de som forsvarer å skyte på noe en tror en ser, synes jeg virkelig bør revurdere om jakt er rette hobbyen.

Synes selv det kan være vanskelig å se forskjell på hjort og rådyr ( ihvertfall hind/ rå med kalv i måneskinn) så om jeg har begge deler på kvoten så hadde jeg nok skutt først og sett etterpå...

Det er egentlig fryktelig enkelt. Er du usikker så skyter du ikke!

Kommer du frem og oppdager at du har skutt feil art, så kan du henge børsa på veggen (eller set den i skapet) til du vet forskjell på artene. Neste gang er det hest du skyter!

Det at enkelte benytter anledningen til å komme med sleivspark mot trådstarter overrasker kansjke ikke, usaklig er det likevel. Han uttrykker i hvertfall at han vet hva som skytes på.

Om det skytes på 50 eller 500m så gjelder det samme, om en er usikker skyter en ikke!

Eg mista bikkja mi fordi en trodde han visste kva han skaut på........

At det kan være vanskelig å bedømme alder og størrelse på dyr er jeg helt med på, men for de som forsvarer å skyte på noe en tror en ser, synes jeg virkelig bør revurdere om jakt er rette hobbyen.

Absolutt enig, jeg måtte gå med som "læregutt" uten børse i flere år før jeg selv ble tiltrodd å skyte. Det jeg ble mest innprentet var: Du skal alltid vite hva det er du skyter på, det er ikke nok å "tro". Du skal ikke skyte uten at du har en sikker bakgrunn, og oversikt over hva som befinner seg der. Dersom det er mulig å kjønnsbestemme et dyr skal du ikke skyte uten at du er nær nok til å se hvilket kjønn. (I dag er det en nødvendighet i hvert fall på reinsjakt der du får kort på fritt dyr/simle/kalv, du kan jo ikke fastslå kjønnet ved å se om dyret har gevir eller ikke)

Det er opp gjennom årene en del historier der det er syndet mot dette, og det fremgår av tråden at det fremdeles skjer.

Hva om han som var på elgjakt, og skjøt en illande rød Ferguson traktor? Han skjøt den til og med to ganger, den datt ikke første gangen!

Det var et tilfelle fra nederst i Østerdalen for en del år siden, elgjegeren skjøt to kamerater som kom gående etter hverandre på en sti. Da var det til og med sol og klart vær, og avstanden var under 200 meter om jeg husker riktig. Han var "sikker" på at det var en elg!

På vidda var det en fotturist som hadde funnet et reinshorn og bundet det fast oppe på sekken (de gamle grå Bergans-sekkene). Han slapp unna med et skudd gjennom sekken fra en reinsjeger som bare så sekken og hornet mot horisonten.

Det kan godt være at trådstarter er en habil skytter, men min "indoktrinering" hadde aldri tillatt meg å skyte på dyr på 500 m avstand!

Var en hjortejeger som skjøt en med gevir i sekken også for noen år tilbake... "perfekt" treff i tinningen..

Det er vel som en nevner over her. Hjernen spiller en et puss og man vet at det er en elgkalv. Man er jo ute og jakter elg i elgterreng som i utgangspunktet ikke har hjort ikle sant? Da vet man at det er elg som kommer og er ikke det minste usikker. Helt til feil dyr ligger der.

Jeg var sikker på at hunden hadde los på orrfugl en gang og brente løs mot bjørka der jeg fikk øye på den. Problemet var bare at et tilnærmet svart ekorn ramlet ned. Jeg var altså så sikker på at det var orrfugl så det var det øynene mine så. Skulle vel være mulig å skille fugl fra en gnager, ikke sant? Jeg akter ikke å henge børsa på veggen av den grunn.

ALLE gjør feil i blant, få innrømmer det.

Men Spets, synes du ikke det er litt skummelt å ta så feil?

Du avskriver det som å ha gjort en tabbe, det kan alle gjøre, men slik jeg ser det er dette ikke en viljestyrt feil, men at hjernen din lurer deg. Du beskriver fuglejakt, jeg har hørt om bærplukkere som har blitt tatt for tiur.

Hva gjør du den dagen hjernen din forteller deg at det er en tiur i lyngen og ikke en bærplukker??

år du har opplevd dette du beskriver, hvordan kan du være sikker på at det ikke skjer igjen?

Siste Jakt (eller muligens Jeger) hadde også en artikkel hvor noen forsøkte å skyte hare med salongrifle.

Og ja, hjernen forsøker ofte å spille deg et puss, men det er ikke i nærheten av en god unnskyldning, hvis du simpelthen ikke klarer å verifisere hva du sikter på, så hold deg for guds skyld unna våpen.

Jeg var altså så sikker på at det var orrfugl så det var det øynene mine så. Skulle vel være mulig å skille fugl fra en gnager, ikke sant? Jeg akter ikke å henge børsa på veggen av den grunn.

ALLE gjør feil i blant, få innrømmer det.

 

Kanskje du burde det? Denne typen feil bør en ikke gjøre helt enkelt. JEg mener faktisk at folk som skyter ekorn fordi de tror det er orrfugl godt kan la være å jakte. Jeg har jaktet med flere som "ofte" gjør samme type ting, eller nesten skyter på alt mulig rart. Og jeg jakter ikke sammen med dem lenger. Skyte et ekorn fordi du vil skyte noe, og ekorn er lov, javel (som sørlendingen sier), men skyte et ekorn fordi du har så lyst til å se en orrfugl at du innbiller deg at det er en orrfugl... Livsfarlig, diskvalifiserende i min bok.

Jegere som forteller ting som spets gjør her skyter ofte mye vilt, de har lav terskel for å skyte og som oftest er det rett dyr, eller iallefall rett sort dyr - av og til skyter denne typen jegere hunder, sauer, hester, kyr og folk.. De mister aldri en skuddsjanse.

Andre jegere må tenke seg om 13 ganger før det er "riktig", både situasjon og dyr, og da går dyret ofte sin vei, ikke veldig effektivt. Jeg er ikke i tvil om hvilken av disse typene som holdt liv i jegersamfunnene i stenalderen, men jeg er heller ikke i tvil om hvilken type jeg ikke vil jakte sammen med idag.

Min teori er at jaktinstinktet deres er så sterkt at de ikke klarer å la vær/ blir "blodblinde" rett og slett, ala katta som MÅ ta garnnøstet, eller hunden som MÅ løpe etter når noen løper.

Jeg har snakket med folk rett etter at de skjøt feil dyr, som var helt klare på at de visste det var feil dyr, men så skjøt de bare - uten egentlig å kunne gjøre rede for hvorfor - kunne ikke la vær... Nok folk her er det vel som har fått skutt lokkefuglene sine også.

Den type feilskyting som Knuterik snakker om i eksemplet sitt er egentlig noe annet, og er etter mitt syn en feil som er litt i grenseland:

- Dersom han ikke visste hva han skjøt på og bare skjøt fordi jaktinstinktet/blodlysten innbilte ham at det var en elgkalv, så er det grunn til vurdere sitt våpenbruk - "vit hva du skyter på" - Man er kanskje ikke egnet til å jakte med rifle om en gjør sånne feil. Snarefangst har sine sider

- Men dersom han skjøt fordi han rett og slett ikke ser forskjell, så er det på en måte greit - talentløst, OK - men på ingen måte farlig eller noe å hisse seg opp for.

TikkaT3,

Trådstarter skryter selv på nettet av hodeskudd på hjort på 150 meter i måneskinn, samt skyting på pluss minus en halv km i dagslys

Ja la oss ta denne diskusjonen om igjen, du vil bestemme hvor langt hold vi kan skyte på? Nuvel:

I mine øyne er det en himmerevnende forskjell på å skyte et dyr (100% sikkert et dyr, og tilogmed rett dyr, og på et hold man vet man er kapabel), og å skyte på noe man ikke vet hva er. Å ha så dårlig selvkontroll at man skyter på rent drapsinstinkt, og at disse instinktene overdøver den tenkende vurderingen som bør være tilstede. Neste gang er det du eller jeg som blir skutt. Og i tilfellet langholdsjegeren, så er det en hjort - som nesten helt sikkert blir humant og etisk korrekt avlivet. Dog med mindre marginer enn i et slakteri...

Dersom du ikke ser denne forskjellen så blir jeg mildt sagt skuffet over deg. Så kan vi diskutere hvor langt hold vi kan skyte på et annet sted.

K

Ser en skillpadde og en oter, eller så er det ansiktet av en sel.

En sovende ulv Og (Jabba the Hutt) fra Star Wars

ojda!

-og jeg som bare så en kvinne og et barn som ber...

(legg hodet ned til venstre, eller roter bildet 90grader til høyre)

snu hodet 180 grader igjen og du ser en fugl frammenifra.

Skjøt et dyr sist høst, men måtte observere leeeeeenge før jeg var helt sikker på hva jeg skjøt.

Kontur av hode og tildels kropp sa en ting, farge og størrelse sa noe helt annet.

Resultatet var at når jeg kom frem til fallet lå det en liten elgkalv der, ikke stort mer enn 10 cm. lengre enn geværet jeg skjøt med, fargen var hjortebrun og slaktevekten bikket såvidt 21 kilo....

Der og da visste jeg hva jeg skjøt, men om dette dyret hadde stått med hodet skjult bak en busk kan jeg godt se for meg at den kunne bli tatt for å være en hjort.

De av oss som har vært innom den store grønne barnehagen kan kanskje huske hvordan det var å sitte på post om natten, at når man har sittet lenge nok så begynner steiner og busker å flytte på seg, anta andre konturer og til slutt resultere i varselskudd og alarm når den mest suspekte einerbusken nekter å svare på anrop.

mere har ikke jeg å si da jeg har skutt feil selv. da hold 50m. vet at man kan se feil, men når elgkalva får høin da skyter jeg ikke

At hjernen kan bli lurt er ikke uvanlig. Bare spør en psykolog om fenomenet....

Jeg tror de farligste jegerne er de som går rundt og tror at "dette kan aldri skje meg".......

Synes forøvrig det er underholdende at hylekoret drar igang basert på en historie i ett jaktblad. Som meget vel bare kan være litt over-farget av en journalist... Imponerende hvor mange ultra-perfekte jegere vi har her på forumet.

Mvh Dagl

Heisann, nå ble det liv her. Bra.

Jeg har i vert fall ryggrad til å innrømme at jeg gjorde en feil, uten bortforklaringer. Så får dere som enda ikke har gjort noe galt, be om at det heller aldri kommer til å skje. Jeg skulle gjerne ha vært det foruten.

Jeg har også løftet kikkerten 10 ganger mot samme lyngtuen fordi jeg er sikker på at det er rådyrbukk forran meg, og det er avvist. Det er derfor jeg bruker kikkert, for å være sikker. Jeg hadde en post hvor det i skumringen alltid kom en spissbukk,hjort. Var synlig kun ved riktig lys med gevir og hele hodet.

Jeg har ikke skutt på disse, jeg vil ta den nødvendige kontroll. Denne roen mener jeg er nødvendig å ha.

Trådstarter drar i gang diskusjon om flere temaer. Et av dem er folk som skyter på det de "tror" er rett dyr - ut fra "skyt først, undersøk etterpå"-ideologien. Dette er sjølsagt feil - man skal gi seg tid til å undersøke hva man skyter på. Men sjøl da hender det at kviga blir okse, når en skal til å slakte, eller at den "lille" kua (i forhold til ei anna ku) blir ei velvoksen ku.

Det andre temaet, som trådstarter bare berører indirekte, er det som i dag kalles "vitnepsykologi". Vi ser noe, og er 100 % sikker på hva vi har sett. Mange tiltalte er sendt til galgen pga. 100 % sikre vitneobservasjoner. Det er kanskje ei trøst for slektningene at mange av dem er blitt frikjent i ettertid, pga. DNA-analyser. Det "100 % sikre" vitnet tok rett og slett feil! Dere finner mye om det på "Innocence project".

De av dere som er mest sikre på at dere aldri vil bli lurt av hjernen/øynene, kan jo prøve å se om dere klarer å oppdage hvordan kortene skifter farge!

Selvfølgelig har jeg som alle andre gjort feil. Satt sammen ting feil, ja endog ikke skjønt hvordan ting fungerer.

I skogen ser jeg stadig vekk ting som kan ligne både elg, rådyr og fugl. Men jeg sjekker det ut og skyter da for pokker ikke på det.

Det er mulig det er et for høyt spenningsnivå som utløser dette. Uansett er det farlig med våpen i hånd.

I Norge er det generelt greit å skille mellom dyr. Regelen er grei, ikke skyt før du er 100% sikker på dyr, bakgrunn, kulefang etc.

Men send meg til Sverige for å jakt på drivende villsvin hvor uttaket kun skal være keiler og ikke bache..... der hadde jeg sliti big time !

Jeg har selv skutt feil dyr.

At denne tråden skulle være oppgulp fra meg, må jeg bare beklage. Jeg forstår at mange inkl meg selv kan ta feil innen arten.

Når jeg hører eller leser om elgjakt, så foregår dette på dagtid. Man drive ikke med langhold på elg, tvert imot, man skyter de på 40-80 meter.

De som jakter elg er ofte erfarne, dvs har mange timer med rompa planta på stolsekken og sneipen i kjeften. Hvor ofte og mye de skyter, aner jeg ikke.

Men å sammenligne min jakt, i mørket på dyr på en øy der det ikke finnes annen type storvilt, mot å skyte en hjort under elgjakt i den tro det var en elg, midt på dag, på under 100 meter, tror ikke jeg trenger å fullføre.... At mange misliker meg eller måten jeg jakter og skriver om det på, skal jeg lett la passere. Det er ikke det denne tråden handler om.

Hva er galt med å belyse noe som i mine øyne er en sann jakthistorie, som jeg vil tro er noe usminket oxo. Kan hende han som skrev den, ikke tenkte i de baner jeg tenkte, da jeg leste det. At elglaget hadde lov til å skyte hjorten, har ikke noe med saken å gjøre, annet enn at de var heldige med akkurat det.

Jeg synes M67 beskrev problematikken så godt, at jeg ikke trenger å komme med min egen utredning, til det er jeg desverre ikke flink nok med ord.

Jeg håper for fremtiden at folk faktisk vet hva de skyter på, for med så mange jegere med masse testosteron i kroppen ute i skog og mark hvert år, er det egentlig flaks at man ikke opplever flere sånne opplevelser. I USA jakter alle med oransje eller røde vester og luer, kanskje noe som burde være påbudt her i landet oxo. Litt farlig å skrive ord som påbudt her inne kanskje??