Jump to content

Fettfilm i kammer?


Østledningen

Recommended Posts

Jeg og en kamerat (vi lader begge 2) har litt diskusjon og grubling her.

 

Jeg bruker tynn film av Hornady oneshot før jeg presser.

Denne gir så tynn film slik jeg bruker den, at jeg ikke tørker den av. Krutt og kule og til banen drar vi.

God presisjon og javn ES. Ei heller ingen trykktegn med godladningen min.

Jeg har aldri hatt noe fett-oppbygning i kammeret. Og da jeg wiper kammeret innvendig med q-tips, veier q-tipsen det samme før og etter. 0.0 grain mer. En meget tynn fettfilm altså.

 

Så får jeg høre fra litt forskjellige hold at det jeg holder på med bryter alle regler for fornuft og sikkerhet.

Stemmer dette?

 

Blir det virkelig så sinnsyk belastning på sluttstykket som folk skal ha det til? Pga manglende klebing i kammer?

I mitt hode vil de 3800 barene i kammertrykk få den relativt myke messingen til å "flyte" og fylle hele kammeret fett eller ikke.

 

Hvor mange jegere har vel ikke litt balistol-søl i kammeret? Hvor mange halvautomater fungerer ikke best med litt fettete hylser?

 

Men kanskje jeg tar feil?

 

Noen som har tanker, eller kanskje enda viktigere : real life erfaring?

Link to comment
Share on other sites

"Sinnssyk belastning" er det ikke uansett, og om du ikke merker noe på ladegrepet eller har hylser som er "blanke" bak, med merke etter utstøteren, så er det kanskje ikke noe problem.

Kammertrykket får ikke messingen til å "flyte" fritt, bare fremre del av hylsa kleber, og bakre del henger i hylseveggene, delvis. Noe er elastisk, og noe strekker hylsa, men man bruker noe kraft her som sluttstykket da slipper å holde imot. Man kan fint lade så svakt at hylsebunnen aldri berører sluttstykkets støtbunn, men all kraft tas opp av klebing/ hylsevegger.

Og man kan smøre så alt må tas av låsklakkene. Og alt i mellom.

 

Jeg tipper det går helt fint å gjøre som du gjør, selv om det nok ikke er "etter boka".

 

K

Link to comment
Share on other sites

Jeg har glemt meg med RCB lube 2 og fyrt av 50 skudd på banen med fettfilm på hylsene, ikke fikk jeg sluttstykket gjennom skallen og ikke har jeg merka noe på hylser eller under skyting, men har for vane å vaske hylsene i varmt vann og zalo etter pressing. 

 

Jeg sitter ikke på fasiten, en gubbe på skytebanen der jeg holder til sprayer hele kammeret og sluttstykket på mauseren sin med balistol før jaktfelt trening hver eneste gang, han og dette har han gjort de 5 årene jeg har vanka der. 

Edited by fredriko
Link to comment
Share on other sites

De som ikke tror på tidligere tiders "religioner", kan forsøke på nytt. Ta et Krag-Jørgensen banegevær, med god pipe, og puss kammer og ammo med aceton. Skyt 5 skudd, og se på treffbildet. Skyt så nye 5-skudds-serier, med stadig mer olje/fett på hylser og kammer, og se hva som skjer (spoiler: Treffbildet flytter seg opp og venstre, etterhvert ca. til 5-eren på ei baneskive).

Link to comment
Share on other sites

fredriko skrev (11 minutter siden):

Jeg har glemt meg med RCB lube 2 og fyrt av 50 skudd på banen med fettfilm på hylsene, ikke fikk jeg sluttstykket gjennom skallen og ikke har jeg merka noe på hylser eller under skyting, men har for vane å vaske hylsene i varmt vann og zalo etter pressing. 

Jeg har glemt å tørke olje ut av kammeret etter puss/ ha satt inn med olje for lagring - og hatt  "trykktegn" (blank hylsebunn, utstøtermerke)  på 1. skudd, litt på 2. og kanskje noe på 3. 

 

Jegermeistern skrev (8 minutter siden):

Ta et Krag-Jørgensen 

Og om fjærene blir våte så samler ikke pilene like bra... ;)

 

 

K

Edited by M67
Link to comment
Share on other sites

 

Jegermeistern skrev (9 minutter siden):

De som ikke tror på tidligere tiders "religioner", kan forsøke på nytt. Ta et Krag-Jørgensen banegevær, med god pipe, og puss kammer og ammo med aceton. Skyt 5 skudd, og se på treffbildet. Skyt så nye 5-skudds-serier, med stadig mer olje/fett på hylser og kammer, og se hva som skjer (spoiler: Treffbildet flytter seg opp og venstre, etterhvert ca. til 5-eren på ei baneskive).

Men nå er da kraga en særskilt dårlig konstruksjon helt i egen klasse på dette med våte og oljede hylser. Dette er ikke noe en vil oppleve i et moderne gevær. Men når det er sakt vasker jeg alltid hylsene i varmt vann og oppvaskmaskinpulver etter pressing og før de blir ladet.

Link to comment
Share on other sites

M67 skrev (30 minutter siden):

Jeg har glemt å tørke olje ut av kammeret etter puss/ ha satt inn med olje for lagring - og hatt  "trykktegn" (blank hylsebunn, utstøtermerke)  på 1. skudd, litt på 2. og kanskje noe på 3. 

Har erfart akkurat det samme. 

Til TS, det beste er nok å holde kammer og hylser tørre for fett

Link to comment
Share on other sites

I litt motsatt retning:

 

Jeg har en over 100 år gammel halvautomat med enkel masselåsing, eller "straight blowback" på nynorsk. Denne har fått litt rufsete kammer i årenes løp, bare litt rustpitring men nok til å gi økt friksjon.

 

Hvis jeg skyter uten olje eller fett så setter hylsa seg fast i kammeret, tennhetta blåses ut, og hylsehodet deformeres så det ser ut som stygg overlading.

 

Samme ladning med en dusj hylsefett på patronene veksler pålitelig, hylsene ser fine ut, og tennhettene sitter fast som de skal.

 

Hva er det som skjer? 

Jo, uten smøring så sitter hylsa fast i kammeret men sluttstykket er jo ikke låst. Siden sluttstykket kan bevege seg uavhengig av hylsa, så blåses tennhetta ut og hylsebunnen buler bakover fordi støtbunnen nå ikke støtter den opp.

 

Med smøring kan hylsa begynne å gli bakover, slik at hylsebunnen hele tiden støtter seg jevnt på støtbunnen, og det hele fungerer som det skal.

Link to comment
Share on other sites

Hva med "tynne" filmer som fra 5-56 etc.?

Har de noe betydning? 

Pusser stort sett "tørt" med noe tørre propper om jeg ikke setter geværet bakerst i skapet, men gnikker ikke rundt i kammeret nevneverdig. 

De gangene jeg har hatt olje i løpet (og garantert i kammeret) har jeg fått dårlig presisjon mener jeg.. har i hvert fall lagt det på det og passet på å holde noenlunde rent/tørt inni der.

 

Nå er ikke jeg den mest erfarne her inne, men alle patroner som er tunge å kamre- enten pga. feil eller mangelfull pressing, drit eller fett i kammeret- har gitt dårlig presisjon eller flyttet treffpunkt når det har skjedd

(har ikke prøvd repeterbart til å kunne si om det er "fluer" eller kun forandring i treffpunkt). 

Link to comment
Share on other sites

M67 skrev (5 timer siden):

"Sinnssyk belastning" er det ikke uansett, og om du ikke merker noe på ladegrepet eller har hylser som er "blanke" bak, med merke etter utstøteren, så er det kanskje ikke noe problem.

Kammertrykket får ikke messingen til å "flyte" fritt, bare fremre del av hylsa kleber, og bakre del henger i hylseveggene, delvis. Noe er elastisk, og noe strekker hylsa, men man bruker noe kraft her som sluttstykket da slipper å holde imot. Man kan fint lade så svakt at hylsebunnen aldri berører sluttstykkets støtbunn, men all kraft tas opp av klebing/ hylsevegger.

Og man kan smøre så alt må tas av låsklakkene. Og alt i mellom.

 

Jeg tipper det går helt fint å gjøre som du gjør, selv om det nok ikke er "etter boka".

 

K

 

Hmm... merkelig. Jeg samler fint på ca 10mm med godladninga, og ser ingen trykktegn eller blanke hylser. Alt ser helt fint ut. Om jeg nærmer meg maxladning eller ikke.

Heller aldri hatt treg hevarm.

 

Skal tørrpusse med aceton i kammer, samt skudd, og sjekke hvilke forskjellige samlinger/trykktegn/treffpunkt jeg får med 10 stykk tørre vs 10 stykk med oneshot.

Link to comment
Share on other sites

Østledningen skrev (1 time siden):

Hmm... merkelig.

Er ikke merkelig i det hele tatt. Sannsynligvis er ikke hylsene dine smurt "nok" til å hindre klebing i kammeret, og du har ikke et problem. Et større problem er kanskje at du lever farlig nær å sette fast ei hylse i dia. Ikke at det er farlig, men plunder det er det, ihvertfall første gang. 

Helpresser du, eller litt, eller mye, eller hva gjør du egentlig? Jeg må nemlig smøre hylsene godt, så de er ekle og klisne, for å være 100% sikker på at de ikke setter seg i diene - og det er jo også mye letere å size dem når de er godt smurt.

 

K

Link to comment
Share on other sites

M67 skrev (3 timer siden):

Er ikke merkelig i det hele tatt. Sannsynligvis er ikke hylsene dine smurt "nok" til å hindre klebing i kammeret, og du har ikke et problem. Et større problem er kanskje at du lever farlig nær å sette fast ei hylse i dia. Ikke at det er farlig, men plunder det er det, ihvertfall første gang. 

Helpresser du, eller litt, eller mye, eller hva gjør du egentlig? Jeg må nemlig smøre hylsene godt, så de er ekle og klisne, for å være 100% sikker på at de ikke setter seg i diene - og det er jo også mye letere å size dem når de er godt smurt.

 

K

Er meget fornøyd med one shot'n.

 

Bruker helt rene 2 gangs skutte hylser. Tumblet i stålpinner 2,5 time.

Hornady match grade die med 0.291 bushing for 3,5 tusenedels tomme necktension.

Justert slik at den akkuratt bumper skuldra og går fint inn i mitt kammer.

One-shot sprayes javnt på ifra alle 4 sider. 15cm avstand i en 45° vinkel. For å få ørlite inn i halsen.

Bruker ikke expander ball. Kun sizer slik som beskrevet og setter kule etterpå.

 

Og jeg sliter heller ikke med hylser som er harde å presse. Syntes det går veldig greit! Kjenner andre som presser og drar veldig mye hardere i pressa enn meg selv.

 

Skal sies at de skytes i ett S&L kammer. Som jeg er overbevist om at er trangt. Kanskje dette hjelper. 

 

Link to comment
Share on other sites

Jeg har noen hundre i ei eske, heller Lanolin over og rister ei stund. Sizer, så vasker, 1 time i trommel med Zalo og keramiske kuler. Sliter sikkert på diene, men jeg er tross alt bare på 3. settet 6.5x55-dier ennå. Virker som de ihvertfall holder >10 år.

 

Østledningen skrev (5 minutter siden):

Skal sies at de skytes i ett S&L kammer. Som jeg er overbevist om at er trangt. Kanskje dette hjelper.

Tviler, du stiller jo inn dia etter kammeret. 

 

Veldig grundig prosedyre du har, så nesten synd du lar fettet være på ;) Tenker mer for utseendet nå. Grunnen til t jeg vil ha rene tørre hylser er at jeg ikke vil ha drit sittende fast på dem når jeg skyter og lader.

 

 

K

Link to comment
Share on other sites

M67 skrev (28 minutter siden):

Jeg har noen hundre i ei eske, heller Lanolin over og rister ei stund. Sizer, så vasker, 1 time i trommel med Zalo og keramiske kuler. Sliter sikkert på diene, men jeg er tross alt bare på 3. settet 6.5x55-dier ennå. Virker som de ihvertfall holder >10 år.

 

Tviler, du stiller jo inn dia etter kammeret. 

 

Veldig grundig prosedyre du har, så nesten synd du lar fettet være på ;) Tenker mer for utseendet nå. Grunnen til t jeg vil ha rene tørre hylser er at jeg ikke vil ha drit sittende fast på dem når jeg skyter og lader.

 

 

K

Gode tips du kommer med der! At lanolin (organisk) gir en sterk nok oljefilm til å kunne brukes til dette viste jeg ikke!

 

Men jeg skal gjøre som du sier, å tørke de ifra nå av. Har ca 500 helt rene og decappede hylser jeg kan size en dag.

 

Vanlighvis er det oneshot, size, hette, krutt og kule. 50 stykk om gangen.

 

men denne gangen kan jeg ta alle 500 og size på en kveld. Vaske i zalovann etterpå. Så skal jeg teste en batch uten fettfilm. Funker sikkert fortreffelig det også!

 

Man lærer litt nytt hver dag 🙌🙌 takk @M67

Link to comment
Share on other sites

Østledningen skrev (10 minutter siden):

men denne gangen kan jeg ta alle 500 og size på en kveld. Vaske i zalovann etterpå. Så skal jeg teste en batch uten fettfilm. Funker sikkert fortreffelig det også

Bare pass på å få dem helt tørre! Mine går 2-3 timer i komfyren på 90°C "tørking". Varmluft brukte jeg i den gamle. Da er de tørre. 

 

K

Link to comment
Share on other sites

Lanolin har en oljefilm med stor bæreevne slik at den smører selv med store påkjenninger. Den er ideell ved omforminger.

Om olje i kammeret er skadelig for våpen eller presisjon er det vel ingen som har testet. Det er lettere å ha et rent kammer enn å ha en jevn smørefilm fra skudd til skudd. Med en smørefilm vil belastningen på låsflatene kunne øke med 50 prosent. Likevel er det flere automatvåpen som krever smurte hylser for å fungere. Flere maskingeværer og Oerlikon 20 mm kanon er eksempler.

Link to comment
Share on other sites

@Per-S, den klassiske Oerlikon 20mm må ha smøring fordi den bruker en variant av blowback med "Advance Primer Ignition" så den er avhengig av at hylsa kan bevege seg i kammeret under trykk. Den har ingen låseklakker å belaste.

 

For de spesielt interesserte, Oerlikon har "rebated rim" på hylsa slik at sluttstykkehodet kan ha samme diameter som hylsa og likevel ha en utdrager som griper den mindre randa. Hylsa settes dypt inn i det sylindriske kammeret og fremre del av sluttstykket entrer også kammeret bak hylsa, tenning skjer mens hylse og sluttstykke fremdeles er i fart framover. Kammertrykket må da først bremse opp sluttstykkets fremadrettede bevegelse, før det kan akselerere bakover. Hylsa kan så bevege seg nokså langt bakover før hylsehodet kommer helt ut av kammeret igjen, dette gir tid nok til at prosjektilet forlater munningen og trykket synker. 

 

Dette systemet krever tilnærmet sylindrisk kammer uten nok kon til at hylsa kan løsne uten smøring, og messingen må kunne gli mot kammerveggen selv under maks kammertrykk ellers setter hylsa seg fast og revner. Helt motsatt av hva man ønsker med låst sluttstykke altså.

 

De fleste av oss er vel kjent med AG3, den har jo forsinket masselåsing uten helt låst sluttstykke. Den også krever redusert friksjon mellom hylse og kammer, men løser det med fluting i kammeret så kruttgass får lov til å lekke bakover et stykke rundt hylsa. Dette hindrer hylsa i å klebe seg fast, uten at en trenger oljesøl.

Link to comment
Share on other sites

Oerlikon var et interessant våpen konstruksjonsmessig, men et herk å operere. Magasinet var en trommel der fjæren måtte forspennes for å unngå funksjonsfeil. Vekten gjorde det heller ikke særlig lett å montere magasinet på våpenet. Resten av våpenet var også uhåndterlig, men det var sammen med 40/L60 luftvernet vi hadde ved avdelingen. I Norge ble Oerlikon utfaset i 73 eller 74 etter et uhell på skoleskipet H7.

En interessant detalj var at våpenet stort sett bare ble brukt av mariner. På grunn av vekten og fordi smøringen trakk til seg støv og sand slik at det stoppet opp. Men på sjøen virket det. Norge er et av de få land som har brukt Oerlikon på land.

Link to comment
Share on other sites

De var vel også brukt i jagerfly i sin tid, systemet var mye kopiert i en rekke land. Er ikke Hispano-Suiza kanonene som ble brukt i senere Spitfire-utgaver egentlig en Oerlikon kopi? Samme greia der, ikke så mye sand og støv oppe i luften.

 

En skulle tro at flutet kammer kunne ha løst problemet i 20mm også? Som @M67 påpeker blir det grisete nok, men man slipper at fett og sand blander seg til slipepasta i mekanismen.

Link to comment
Share on other sites

Flykanoner pleier være beltematet og optimalisert for lav vekt. Det tunge sluttstykket i Oerlikon gir mye vibrasjon i tillegg til at kanonen er klumpet og tung. Tyske 20 mm kanoner i fly var mye slankere, de fikk plass til fire kanoner i vingene noe som gav stor ildkraft. Men jeg husker for lite av historien rundt Oerlikonkanonen. Tyske produsenter fikk sine flykanoner satt sammen i Sveits før krigen, så mange av de sveitsiske navnene skjuler tyske konstruksjoner. En av de beste var den som ble kalt Solothurn, men som var en Mauser utvikling.

Link to comment
Share on other sites

Flere av flykanonene under krigen hadde trommelmagasin, noen Spitfire utgaver har en utbuling på vingen for å få plass til trommelen. Jeg mener å huske at både Hispano-Suiza og noen japanske flygreier var utviklet fra Oerlikon muligens via et par andre konstruksjoner.

Link to comment
Share on other sites

Hispano Mk II - IV, som stod i Spitfire, Tempest og "det aller meste", er en viderutvikling av Hispano Suiza-kanonen, som nok en videreutvikling/ knock-off av Oerlikon sin kanon.

Man kan se den på nesten alle flymuseer.

 

Alt er mindre og lettere, spesielt sluttstykket. Pipene er også kortere og kortere, og skuddtakten høyere for hver versjon. Kamrene ble også kortet ned.

Alle versjoner etter ca 1942 har beltemating. De opprinnelige franske har 60 skudds trommelmagasin. Dette var alt for tjukt for å gå inn i de tynne vingene, og 60 skudd i underkant, derfor belter. 160 skudd per kanon var vel vanlig Spitfire "loadout".

Uten den trykkluftdrevne oppspenningsmekanismen er det en enkel og elegant konstruksjon.

 

Jeg vet ikke om det skyldtes de smurte hylsene, men RAF hadde problemer med at de frøs fast i store høyder, spesielt spitfire-piloter som fløy "top-cover" i svært store høyder rapporterte om dette. 

 

K

 

Edited by M67
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

En må huske på at det var 160 per kanon, og de hadde to eller fire kanoner alt etter modell. Så det ble litt mer til sammen. I mye mindre og lettere fly, med mindre plass og lastekapasitet. Videre var skuddtakten nokså mye lavere, jeg ser ikke bort ifra at de kunne holde inne avtrekkeren like lenge.

Link to comment
Share on other sites

Det varierte vel fra 2 til 4 20mm Hispano kanoner med variasjoner fra 120 til 175 skudd pr kanon. Noen hadde 2 20mm Hispano og 2 0.50.cal Browning med 250 skudd hver, Andre 2 20mm Hispano og 4 0.303.cal med 350 skudd hver. Noen av de første hadde vel 8 0.303. De første Spitfire veide tom ca det samme som en Audi A6, ca 2 tonn. De mest produserte , IX med 2 Hispanos og 2 0.50cal Browning veide tørr ca 2300kg, kampklar ca 3300kg. 

Link to comment
Share on other sites

De fleste Spitfire hadde 2 kanoner, og Mosquito, Tempest (200) og Typhoon (140) hadde 4, kanoner. Mk V kanonen skjøt 750rpm, så Spit Mk 9 ville da ha totalt 1500 rpm (+ diverse .50er) og de andre 3000rpm. Det er da ca halve skuren ift M61-kanonen i F16 og samme som GAU22A i F35, med 3300rpm (men det er 25mm) F16 har som det sies 511 skudd, mens F35 har 182.

En tempestpilot kan altså skyte i 16 sekunder, F16-piloten i 5 og stakkaren i F35 har til 3 sekunder.

 

Men, en fullastet Spitfire er som det sies rett over 3 tonn, en F16 20 og en F35 er 30 tonn fullastet. Den har da mer vekt i fuel enn 3 fullastede Spitfire veier. GAU 8-kanonen (med magasin på 1500kg) som Per nevner veier mer enn en tom Spitfire...

 

Litt av en digresjon, men kanoner er gøy.

 

 

K

 

Link to comment
Share on other sites

Etter å ha blitt inspirert av denne trådens topic, og ikke fly- og kanondelen av den 😄, bar det i går ettermiddag innom Vita for anskaffelse av Castorolje.
Brukte oppskriften M67 linket til, med 2 deler olje og 8 deler isopropanol, hadde det på en pumpeflaske og brukte det på en testgruppe med 223-hylser. Dette fungerte meget bra. God smørefilm og gli i operasjonen.
For å ha noe å sammenlikne med ble noen hylser sprayet med et kommersielt produkt, Lyman Quick slick for anledningen, og allerede etter hylse nummer 2 opplevde jeg min første fastkjøring.
Den satt som sveiset, og resten av kvelden ble brukt for å fjerne dritten.
Fra nå av er det kun hjemmebrygg som gjelder.

Link to comment
Share on other sites

Tilbake til avsporingen, GAU8 er den kanonen som har imponert meg mest. Den er i 30 mm, samme patron som vi har stormpanservognen men med aluminium hylse. Den skyter opp til 60 slike i sekundet. Hydraulisk drevet og den legger tomhylser tilbake i magasinet. Magasinet tar 1100 patroner, men lages normalt med 1070 da det gir mindre feil. Flyet er bygget rundt kanon og magasin. Flygeren sitter på fremkant av magasinet som ser ut som en oljetank.

De eneste kanonene som er like imponerende er de store trippeltårnene på skip, men de får en ikke opp i fly.

Link to comment
Share on other sites

9 hours ago, Albatrost said:

Etter å ha blitt inspirert av denne trådens topic, og ikke fly- og kanondelen av den 😄, bar det i går ettermiddag innom Vita for anskaffelse av Castorolje.
Brukte oppskriften M67 linket til, med 2 deler olje og 8 deler isopropanol, hadde det på en pumpeflaske og brukte det på en testgruppe med 223-hylser. Dette fungerte meget bra. God smørefilm og gli i operasjonen.
For å ha noe å sammenlikne med ble noen hylser sprayet med et kommersielt produkt, Lyman Quick slick for anledningen, og allerede etter hylse nummer 2 opplevde jeg min første fastkjøring.
Den satt som sveiset, og resten av kvelden ble brukt for å fjerne dritten.
Fra nå av er det kun hjemmebrygg som gjelder.

Anbefaler dette til alle rifleladere, kommer ut på et øyeblikk

https://skytterlinken.no/hylsefjerner-verktoy

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...