Jump to content

Stabeistet fra Holland


jaktlykke

Recommended Posts

  • 2 weeks later...
  • Replies 360
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Amigo er en stående fuglehund. Og en lystapportør. Jaffal i følge rasebeskrivelsen... :)

 

Når man ser

så skjønner man kanskje bedre hvorfor det ikke finnes en eneste stabij som deltar på fuglehundprøver :roll:

 

Jeg tror ærlig talt ikke Amigo har lest rasebeskrivelsen jeg. For når jeg tenker etter så kan han ikke lese...? Hmmm.

Link to comment
Share on other sites

Kjære deg Helga Mari, slik er det i dette gamet. Det er derfor jeg ikke liker utstillinger noe særlig. Det er altfor mye subjektivt skjønn ute og går. Greit det på en jaktprøve, men eksteriørt er det faktisk nedfelt en standard, som ikke burde gi grunnlag for mye avvik. Samme med oss på Bjerke. 1 med CK på lørdag, og blåsløyfe på søndag. Har sågar to ganger opplevd at dommeren har delt ut blåsløyfe i Championklassen. Da snakker vi ryggrad hos dommeren :lol:

Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...

På vei hjem fra jobb i går fikk jeg utkalling på ettersøk etter en påskutt råbukk. Dyret er truffet litt for langt bak og forsvant ut av syne og inn i et ultratett kratt (som vi vestlendinger vet alt om…!)

 

Amigo tar sporet med engang og det er en liten blodklatt med vominnhold i som pga kulden har krystallisert seg. Rett etter at dyret ble påskutt så kom det en rev luntende forbi og den fikk seg en kule – og lukta av reven vil naturlig nok innvirke på sporinga til Amigo da begges blod er blandet og ligger på samme sted.

 

Amigo sporer seg forbi reven og lar seg heldigvis ikke forstyrre av de luktene (rev lukter veldig stramt).

 

Jeg blir mismodig når jeg ser terrenget vi skal inn i – det er sykt tett av døde trær med spisse greiner som er vevd inn i hverandre. Det er så tett at det ikke er mulig å se mer enn 20-30 cm fram… og selvsagt skal vi inn der! Amigo går lett fram såklart – det er verre med meg som er oppreist med rifle på ryggen og lykt i hånda. For det har blitt for mørkt til å se uten lys sjølv om klokka bare er på ettermiddagen. Vi i sporhundsentralen har lysdispensasjon under ettersøk så den saken er grei.

 

Vi sklir nedover glatt berg i retning sjøen og kommer fram til et gjerde. Ingen tvil – vi skal over sier Amigo. Jeg har ikke sett noe blod eller vom sålangt. Men etter en liten stund er vi inni tett kratt igjen, og da oppdager jeg friskt blod. Det er kun et par dråper, men det holder det :)

 

Vi kommer ned sleineberget og Amigo vil mot sjøen. Jeg hører at det er noe som plasker i vannet; kan det være fugl eller er det rådyret? På toppen av haugen kjenner vi stram vomlukt; søtlig og emmen og jeg er overbevist om at dyret må være like i nærheten. Jeg finner også litt vominnhold et par steder sammen med friskt blod.

 

Det blir litt att og fram nå – tydelig at dyret har oppholdt seg her for å hvile antakelig og gått i ring. Amigo er har vært nede ved vannet flere ganger og speider utover. Litt lengre langs sjøkanten er det ikke rom for tvil – han går resolutt uti og legger på svøm.

 

etterskrbukk181110003.jpg

 

Jeg finner en ganske stor frisk blodflekk en halvmeter fra sjøkanten, så det er helt sikkert at han har lagt på svøm ja. Jeg har selvsagt ikke mulighet til å svømme over sundet med rifle og jaktklær, så jeg får Amigo på land igjen og vi ringer etter en som kan komme med båt til å ta oss over til andre siden. Vi håper og tror at dyret har kommet seg over og er såpass utmattet at det ligger like i nærheten.

 

Mens vi sitter og diskuterer strategi for hva vi skal gjøre på andre siden, så hører vi lyder og snur oss rundt og jaggu deg - der står råbukken i vannkanten på vår side av bukta! Han har bare svømt langs kanten og nå kommer han ingen vei lenger. Jeg tar Amigo inntil meg og gir klarsignal for å skyte og etter et velretta skudd faller dyret dødt på stedet.

 

etterskrbukk181110019.jpg

 

Amigo er veldig ivrig etter å få komme seg bort til rådyrbukken såklart og han får uhemma skryt av meg :) Flinke gutten :) Uten en god nese hadde vi aldri lykkes.

Link to comment
Share on other sites

  • 3 months later...

Amigo er ikke så kravstor han... denne dama har jo samme farger jo!

 

...det skulle blitt parring på nyttårsafta med ei fra Sverige, men pga stengte veier over Haukeli så ble det ingenting av dessverre. Men - jeg hører rykter om at det er ei i Finland som muuuuligens har lyst på en sextrip over here... så vi får nå se hva fremtiden bringer.

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

I dag var det en merkedag for pjokken; han er ikke jomfru lenger :moresarcasm:

 

Det ble ikke så romantisk og opphissende som han sikkert hadde sett for seg; det var en snerten veterinærdame som handjob.gif ham...

 

Bildeserie følger:

 

amigospermtest003.jpg

Vi må jo flørte litt

 

amigospermtest011.jpg

... Amigo og Quiney fant tonen raskt

 

amigospermtest015.jpg

..øver de på brudevalsen kanskje :roll:

 

amigospermtest020.jpg

Quiney er dyktig i rollen som forførerske

 

amigospermtest007.jpg

... nå er det jaggu deg noe rart som skjer her, mener Amigo :shock:

 

amigospermtest021.jpg

Ikke så store skvetten da, men det er masse liv rai rai :mrgreen:

 

 

Grunnen til denne noe uvanlige seansen er at han forhåpentligvis skal bli brukt i avl i løpet av året (kryss fingrene folkens!) Tispa kommer langveisfra og da er det greit å vite at alt funker som det skal :)

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Sportreningen har begynt igjen og jeg må si at jeg er meeeget fornøyd med poden! Han har alltid sporet i et nydelig tempo og vært spornøye, men nå synes jeg at han har endret seg til det bedre. Kanskje det at han har blitt eldre og mer moden har noe å si? Vet ikke, men det er en endring i alle fall.

 

Vi har gått spor som er 43 timer gammelt:

img021.jpg

 

 

Og her er dagens 24-timers spor:

img020.jpg

Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...

Da har vi gjort alvor av det jeg snakket om i for to år siden; jeg og bikkja satte snuten mot Nederland for å delta på The Hell of Leuvenum. Det er en blodsporkonkurranse som regnes som meeeget vanskelig pga tettheten av vilt.

Prøven ble arrangert i Voren dette året og det var tett i tett med hjortevilt men ikke villsvin (heldigvis).

 

Prøven er kort fortalt slik:

1000 m

20-24 t gammelt

250 ml blod fra rådyr/hjort

3 sårleier som ligger i en vinkel. Det er hår i sårleiene.

6 markører underveis (dette viste seg å være små treklosser med et blått bånd på og en dasj blod)

Skinn fra et rådyr som sporslutt

 

Du har 1 1/2 time til rådighet og du kan bli hjulpet tilbake til sporet 2 ganger av dommeren, men da ramler selvsagt poengene ned. Tredje gangen stryker du.

 

Det er maks 6 hunder som deltar. 3 dommere som går sammen og dømmer en og en ekvipasje.

 

De ser etter tre ting; generell arbeidsmåte, sporsikkerhet og sporvilje. De har en eller annen faktor som de regner poeng utfra, og du kan få CACT som er championatpoeng i forhold til en sportittel.

 

Det anses som veldig positivt om du peiker på blod, sårleie og markører.

 

Det var Den nederlandske Dachshundklubben som var arrangør, og deltakende hunder var 1 stabijhoun, 1 weimaraner, 1 bayer, 1 vizla og 2 strihårsdachser.

 

Vi startet inne på et hotell der vi fikk trekke lodd om startnummer. "Loddet" var en miniflaske med Jägermeister med nr. skrevet på baksiden :) Jeg var sistemann framme og mitt nummer ble 1 :D:D Det er jo det beste som kunne skje siden det er sykt tørt i området og en dagstemperatur på snitt 28 varmegrader. Det hadde ikke regnet på leeeenge. Så det var knusktørt kan man si.

 

normal_Nederlandsturen_2011_155.JPG

Terrenget var TØRT :shock:

 

Det er egentlig ikke lov å bruke sporsele, men den tyske dommeren som var sjefsdommeren sa det var OK. Jeg hadde med meg et sporhalsbånd men siden jeg kunne bruke mitt eget utstyr så gjorde jeg det.

 

I tillegg til dommerne og sporleggeren var det en fjerde kar som gikk med et digert horn - dersom vi kom til sporslutt så skulle de blåse en lang marsj :wink:

 

normal_Nederlandsturen_2011_108.JPG

Hele gjengen på slep!

 

normal_Nederlandsturen_2011_128.JPG

Hornblåseren :)

 

Vel.

Da vi startet sporet kl 09.30 så var temperaturen allerede oppe i 26 varmegrader. Det fantes ikke et vindpust og ikke en sky i sikte. Jadda - dette går så fjordene blåner tenkte jeg.

 

Amigo ble satt på sporet og han gikk som en prest og etterhvert dukket en og enda en markør opp i sporet. Jeg ropte "mark!" og dommerne noterte. Jeg fant en del blodflekker underveis som jeg også kauka bakover til dommerne. Så kom vi til første sårleie som ble behørig markert av både meg og bikkja og Amigo tok en rett venstre der vinkelen var. Han gikk så snorbeint at det var en fryd.

 

normal_Nederlandsturen_2011_187.JPG

6 slike lå vilkårlig plassert i sporet.

 

To markører til dukket opp og enda et sårleie. Han tok en liten sving til venstre på 5-10 m før han returnerte til sårleiet og gikk til høyre som var den rette veien å gå. Det var jo bare for meg å tusle bak og stole helt og fullt på gutten :)

 

Den femte markøren finner vi og siste sårleie og så er vi brått ved sporslutten. Det var bare en helt syk følelse!! Vi brukte ca 30 min og misset kun èn markør som var på slutten.

 

Mens jeg tok av ham lina og selen så kom den der fanfaren og han ene dommeren gav meg thumbs up flere ganger. Jeg fikk noen bøkeblader til å feste på bikkja og feste på meg - det er også en tradisjon. Weidmannsheil sier de til deg og du svarer weidmannsdank.

At bikkja hadde gjort en god jobb visste jeg - men hvor god?? Se det måtte jeg vente en stund på.

 

Tiden gikk og flere hunder var ute i sporet. Vi lyttet etter fanfaren men den kom ikke så ofte. Den kom faktisk bare 3 ganger. Og det var for vizlaen og weimaraneren i tillegg til oss da.

 

Tilbake på hotellet så var det tid for litt frisk å drikke samt høre oppsummeringen. Heldigvis hadde jeg en tolk med meg (hun jeg bodde hos) så hun forklarte hva som ble sagt.

 

De hundene som ikke hadde klart det hadde slitt mye med varmen og ville ikke jobbe mer etter noen hundre meter. Den ene ble tatt av da hverken hund eller eier visste hvor sporet gikk.

 

Den som kom på tredjeplass var weimaraneren - de måtte få hjelp to ganger av dommeren til å komme tilbake på sporet. Eieren hadde også tatt feil av et sårleie og fått hunden til å gå på feil retning. Hva slags premiegrad de fikk vet jeg ikke - men antakelig en 3 premie.

 

Den neste som ble ropt opp var vizlaen. Den måtte også ha hjelp to ganger fra dommer til å komme tilbake på sporet.

 

Dermed var det kun èn ekviasje igjen og det var oss :shock::shock:

 

Dommeren fortalte at han aldri i sitt liv hadde forestilt seg at en stabij kunne være så rolig på blodspor... tydeligvis blir ikke denne rasen brukt så mye på spor (Amigo er førstemann til å delta på sporkonkurranse i Nederland!!) men heller på fugl og som selskapshund.

 

Han sa at de var imponert over hvor stille vi var - vi jobbet meget godt sammen og både hunden og jeg visste hvor sporet gikk :)

 

Vi skåret 4 4 4 på de tre momentene (arbeidsmåte, sporsikkerhet og sporvilje) og da oiet alle seg. Er det bra? spurte jeg og da gliste de rått. Det gikk ikke an å få høyere skår enn det! Så vi endte opp med 100 poeng og CACT og 1 U som betyr 1 excellent.

 

 

normal_diplom_nederland_009.JPG

 

Jeg fikk et flott diplom og deretter sa dommeren at de hadde diskutert seg imellom - de har en gullbrosje som de kun gir til medlemmer i dachshundklubben for fremragende jaktprestasjon. De var så imponert at de bestemte seg for å gi en slik til oss....!!!

 

normal_Nederlandsturen_2011_180-1.JPG

 

Det er vel ikke nødvendig å si annet enn at jeg holdt på å svime av :mrgreen::mrgreen::mrgreen:

 

normal_Nederlandsturen_2011_182.JPG

 

Hipp hurra for Amigo - verdens beste :) :) :)

Link to comment
Share on other sites

Du har nok rett i det! Oppdretteren til Amigos far visste om dette og jeg fikk masse "success"-hilsener derfra :) Han ønsket å komme til prøveområdet og hilse på, men han ble forhindret dessverre.

Det ble også publisert på det nederlandske stabijhounforumet at vi skulle komme; det var det hun jeg bodde hos som gjorde samt at det generelt i miljøet der nede gikk visse rykter :oops:

 

Jeg følte forventningspresset var enormt - og særlig siden Amigo var slapp i fisken forrige uke var jeg høyst usikker på om vi skulle kunne gjennomføre.

 

I tillegg til sporsuksessen så er Amigo også blitt inventert i den nederlandske avlshannlista; dvs. det er en person som måler hunden fysisk i alle bauger og kanter og det er massevis av avkrysningsområder. De tegner inn alle fargesjatteringene hans og bemerker farge på klør, hvordan bittet er, fargen på øynene - ja i det hele tatt.

Så Amigo er første norske hannhund som noengang er blitt inventert der - det er litt stas det også :P

Link to comment
Share on other sites

Det er bare å ta av seg hatten og gratulere.

 

Jeg synes at den Norske jegerstanden skal merke seg at våre jaktekvipasjer svært ofte gjør det skarpt internasjonalt. Interesant å se hvilke raser som strøk og hvilke raser som ble premiert på denne prøven. Det sammenfaller ganske nøyaktig med min mening om at rasevalg er en mye viktigere avgjørelse for ettersøksjegere enn det vi later til å tro her i landet.

 

Weidmannsheil :D

Link to comment
Share on other sites

Her er det bare å dele ut kransen med "eikeløv og sverd".

Nå vet jeg hvor mye arbeid du legger ned i AMIGO, så det er velfortjent.

GRATULERER

Hadde flere lagt ned litt av det arbeide du gjør hadde etersøks Norge kunne sett lyst på tilværelsen.

FANTASTISK

Link to comment
Share on other sites

Takk takk!!

 

Jeg fikk mail fra arrangøren i kveld, her er hva formannen skriver:

 

"Your dog works really good. Congratulations again, with your 100 points and with your “gouden breuk” which is really a price of honour for extraordinary good work. For us it is also unique to award it to someone outside the club who does not work with a dachshund. But you and Amigo deserved it."

 

:P:P:P

 

normal_Nederlandsturen_2011_180-1.JPG

Gouden breuk

Link to comment
Share on other sites

  • 11 months later...

Nå er det nesten et år siden sist jeg skrev noe om dyret. Vi har vel ikke gjort så forferdelig mye annet enn å trene jevnt og trutt samt gått masse søk i høst. Men nå har gutten altså vært i det store utland (Danmark) og deltatt på utstilling i Aalborg i drepende varme. Fra vi kom sånn i 11-tiden og til vi slapp inn i ringen gikk det mer enn 4 timer... Og når man ikke har telt og det er ørkenvarme så var fortvilelsen stor en stund for hvordan man skulle overleve. Jeg klarer meg saktens, men det er verre for bikkja. Men et gjennomvått handkle som burka hjalp godt sjølv om han så en smule veit ut. En hund holdt på å omkomne da noen idioter lot den bli i bilen... Jeg skjønner meg ikke på sånne folk! I alle fall, Amigo gjorde det han skulle og ble belønnet med CK, cert og BIR :-D Dermed ble han dansk utstillingschampion og den fulle tittelen er nå NO DK CH NORD VCH!

I morgen vender vi nesen hjem igjen; i dag er det bare deilig å være norsk i danmark!

Link to comment
Share on other sites

Heyhey :D Gratulerer med knall resultat

Danske ølpriser i denne varmen er vel ikke feil :lol:

 

( Nok av dumme folk her hjemme også mtp hund og varme. Brukte 2 minutter i sted på å skjelle ut en idiot som var ute og sykla med settern sin kl.14 i dag :roll: )

Link to comment
Share on other sites

Gratulerer med nye titler til bikkjebeistet!

 

Hunder og varme kan skape problemer - under løpeturen i dag var det såpass varmt i solhellingen at hundene drakk vann frivillig - 2 ganger! Men i det vi kom heim, hølja regnet ned.

 

Det er ofte reportasjer om folk som forlater hunder i lukkede biler - senest i dag. Hvis jeg må forlate hundene i bilen, setter jeg ca. 3 cm åpning på samtlige vinduer. Det kan kanskje være en invitasjon for uærlige sjeler, men jeg har HUNDER - tviler sterkt på at noen vil stikke handa inn, for å prøve å åpne dørene! (tvilsomme elementer som ikke spiller gitar eller fiolin, ville kanskje tatt sjansen med en chihuaneser)

Link to comment
Share on other sites

Slik ser en "nedkjølingsburka" ut i bruk :P

 

Utstilling-i-Danmark-pinsen-2012-031.jpg

 

Utstilling-i-Danmark-pinsen-2012-029.jpg

 

Det ble en laaang tur hjem siden det var 2. pinsedag og saktegående kø omtrent helt opp til Mortavika... så det smakte godt med en dusj og en mjuk seng etterpå ja!

 

Må jo ha med BIR/BIM bilde også - det er en smuuuule forskjell i størrelse på Amigo og tispa :roll:

 

053.jpg

 

Og selvsagt her er gutten alene med den lange tittelen N DK CH NORD VCH Næssgården`s Always Action Ahead

 

Amigo-DK-CH-009.jpg

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Amigo har blitt plukka ut sammen med 14 andre hunder i kåringen av regionens fineste hund (av 435 påmeldte). Oppdaga det i dag da jeg klikka meg inn på Haugesunds Avis :)

 

Stem på gutten min - send HA Amigo til 2303 - stemmegivingen foregår fram til 29 juni.

 

Her er link til alle bildene:

 

http://www.h-avis.no/nyheter/her-er-fin ... -1.7406991

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...