Jump to content

Ettersøk -umulig på overvær?


vest

Recommended Posts

Fekk siste nr av Jakt og Fiske i dag. I siste utgåva og tidlegare har det vore ein del debatt om ettersøkshundar. debatten vart starta av Magne Klokset som sikkert mange kjenner til . Etter det eg forstår så vil han til livs regel om "Hund godkjent til eige jaktlag" da det etter hans meining ikkje fungerer. Han meiner ikkje at elghundar ikkje fungerer på ettersøk,men at det er feil med eigarane som ikkje vil drive vedlikeholdstrening til ettersøk. Han stiller faktisk spørsmåla; Er elghundjegerane late og ikkje orker legge ned arbeid på hunden? Eller er elghundrasane med sitt sterke overværsbruk uegna som ettersøkshund? Slik eg tolkar han så meiner han dei er egna viss hundeeigar legg ned arbeid og trener på ettersøk på bakken.

 

Da kjem eg til spørsmålet mitt er det verkeleg sånn at ein hund kun kan lukte såra vilt på bakken? Klarer ikkje ein elghund å skille ut såra individ på overvær? Dette har eg sjelden sett diskutert, og eg har inntrykk av at dei "fleste" kun trur ein kan følgje såra storvilt ved lukt på bakken eller vegetasjon,men ikkje i lufta? Eg har snakka med ein del som driv ettersøk som ikkje har elghund som nedvurderer elghundrasene fordi dei etter deiras meining for lett går på overvær. Kva om om dei faktisk finn det såra individet på overvær? Det må vel i såfall vera ein god eigenskap, sjølv om ein dommar trur det er tap om hunden ikkje vil spore på bakken,men heller finn dyret på overvær.

 

At det sjølvsagt kan finnes hundar som går av sporet og finn andre friske dyr på overvær er heilt sikkert, på samme måte som det finns hundar som blir sett på sporet av såra dyr og endar opp på eit anna friskt dyr. Eg vil fram til om det finns hundar som er "spornøye" også på overvær (kall det gjerne individ nøye) akkurat som på spor på bakken?

 

Er det nokon som har erfaring med dette?

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

  • Replies 206
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Øret skal høre mye rart.

 

Vet ikke hvem Klokset er.

 

En hund vil alltid ta den sterkeste lukten. Et såret dyr ligger på topp på prioriteringsliste for hunden.

 

Klart den bruker overvær nå det gir den kontroll på byttet og kontroll har den hvis ikke fører ødelegger.

 

Ta en 6 mnd gammel elghund og sett på et spor av et såret dyr. Alt du trenger å gjøre er å holde deg fast til båndet. Resten ordner hunden. Garantert.

 

Det er en jeger du har i båndet. Den ønsker bytte. Det skal veldig mye til for at hund flytter et såret dyr nedover prioriteringslisten sin til fordel for et friskt et.

Med dette i bakhodet vil det jo alltid være et spørsmål hvor lenge det sårede dyret er attraktivt. Tenk deg at du starter på et time gammel spor. Du går i en time og sporet er da blitt 1,5 time gammelt. Det betyr at byttet går dobbelt så fort som dere og blir lenger og lenger unna. Dette merker hunden godt og den kommer da etterhvert til å bli mer åpen for å prioritere noe annet.. Du går en time til og sporet er da 2 timer gammelt. Står det da et friskt dyr så kan hund vurdere det som mer attraktivt og skifte over. Den er en jeger og vil ha bytte.

 

Det er mange nyanser har men tror dette beskriver prinsippene bra.

 

Å ha en hund som aldri slipper et spor skal du glemme til jaktbruk. Det er jo derfor de som driver med sporing som sport ikke kombinerer disse hundene med jakt.

 

Enkleste er jo en grei løshund. Den slipper å drasse på en gubbe i bånd og vil lete opp å stille et et såret dyr på et blunk. Nesten rart det ikke er påbudt ved offentlig ettersøk.

 

Paal

Link to comment
Share on other sites

Det fins vel like mange meiningar som det fins hundeførerar og like mange fasitar som det fins ettersøkshundar :wink:

 

Kva som er muleg og umuleg på eit ettersøk er heilt avhengig av situasjonen. Det er etter mitt syn ikkje muleg å få ein ettersøkshund som perfekt dekker alle behov.

Det er ingen tvil om at ein hund som jobbar godt på overver har løyst mange ettersøk. Og det er vel heller ingen tvil om at av og til må ein ha ein sporrein "spesialist" til å nøste opp i trådane. Og av og til vil det mest hensiktsmessige vere å sleppe ein hund.

 

Regelendringane kjem vel som eit resultat av eit ønske om at kvaliteten på ettersøksarbeidet skal vere so godt som mogeleg.

Alle er einige om at kvaliteten bør vere god, men meiningane er delte om dette er rette vegen å gå.

Link to comment
Share on other sites

Elghund har jeg aldri hatt - men har brukt en strih. vorsteh - som jeg ikke tror er en mindre overværshund enn hva en elghund er.

 

 

På lik linje med de andre ettersøkshundene jeg har hatt/har - starter den på sporet, "plukker ut detaljene", og faktisk holder på disse i ettersøket.

På overvær - som i "undervær" :lol:

 

Skulle jeg ha ført en statistikk - tror jeg neppe vorsteh`eren har fått mindre "score" enn de fire dachsene jeg har brukt, samt TJT`en jeg bruker i dag.

Link to comment
Share on other sites

Debatten trådstarter sikter til, begynner etter min mening å minne mest om stolpepissing.....

Uansett hvilken rase vi velger og hvordan vil legger opp at et kunstig prøvespor, er "vedlikeholdstreningen" etter at godkjenningen er bestått avgjørende.

Uansett om vi snakker fullverdig godkjent ekvipasje eller "late elghundfolk-godkjenning".

Greit for min del at vi kun skal ha en godkjenningsform, det handler jo bare om å trene mot ett og samme mål det. Men argumentasjonen i debatten er alt for steil, etter mitt syn.

Et fryktelig leven har det også vært etter NINA`s forsøksprojekt med gps merka hjort og elg. Men burde vi ikke klare denne oppgaven da? Å spore et hjortevilt uten at ekvipasjen bytter dyr? Er det ikke det blodspor treninga vår går ut på, holde seg til sporet hunden blir presentert for ved sporstart.

"Det var ikke reelt, og skada dyr" sies det som forsvar. Det lukter annerledes av skada dyr, og hunden vil alltid følge et skadet individ, hevdes det stadig.

Hvorfor skulle en 6 mnd gammel valp følge et skada individ foran et friskt et? En 20.000 år gammel arv fra da hunden måtte jakte for å få mat, og at å følge et svekket individ betyr å bruke mindre energi for maten?

Ikke tror jeg hundene våre sporer fordi de er sultne. At enkelte hunder følger et skada individ fremfor et frisk, tror jeg likegodt kan være læringsbasert som en urgammel arv.....

Dessuten spores det da stadig på friske dyr under reele ettersøk....

Samtidig lurer jeg fryktelig på NÅR disse dyra skiller ut den lukten som forteller at den er såret? Påskutt, påkjørt, vrikket en fot, kranglet med en artsfrende, eller også når den er stresset kanskje?

Mulig jeg virker litt surmaga og spydig, men synes som nevnt over debatten bærer alt for mye preg av at noen skal sitte med fasiten for velykka ettersøk og hvilke treningformer som leder til nettopp velykka ettersøk. Den finnes neppe, og dessuten burde debatten bli såpass nyansert at en skiller mellom ettersøk på de ulike hjortevilt også.

Link to comment
Share on other sites

DN har jo fått viljen sin uansett, dette er jo ikke noe å krangle om lenger...

I den nye forskriften som nylig trådde i kraft, er det krav om godkjent ettersøkshund i alle lag, det holder ikke lenger med premierte jakthunder i eget lag og nabolag. Jeg tror det er fra 2014 den topp premierte jakthunden i laget ikke lenger kan brukes til ettersøk etter elg på tre bein, man må ringe til den eldre fruen med dvergdachsen som er rasende god til å finne leverposteibiter langs en streng med saueblod...

Link to comment
Share on other sites

Det der er bullshit - jeg fatter ikke at det er så himla mye gulp om dette :|

 

Du kan fremdeles ringe til den toppremieret jakthunden - eneste den skal ha på papiret fra 2016 er en 2 pr. på en blodsporprøve (hvordan reglene skal bli i forhold til prøveform i framtiden er uviss enda).

Det er jo bare "a walk in the park" på rundt 15 min så er du ferdig med det og kan fortsette som før?

 

Det høres ut som om det er verdens undergang.

 

Skjerp dere; forskriften er vedtatt og det er bare å "suck it up" og gjør det beste ut av det.

Link to comment
Share on other sites

Det der er bullshit - jeg fatter ikke at det er så himla mye gulp om dette :|

Kva er bullshit, Lykke? Heile tråden? Enkeltinnlegg? Ein replikk i eitt eller fleire innlegg? Synest tråden for det meste er sakleg...

Link to comment
Share on other sites

Tråden er saklig den; jeg refererer til dette:

...den topp premierte jakthunden i laget ikke lenger kan brukes til ettersøk etter elg på tre bein, man må ringe til den eldre fruen med dvergdachsen som er rasende god til å finne leverposteibiter langs en streng med saueblod..."
Link to comment
Share on other sites

Det første innlegget til Jaktdalen fikk meg til å tenke. Det er egentlig litt rart at en stakkars jævel så lett roter seg bort i teorier som blir fremsatt i hytt og pine. Det som fikk meg til å tenke, var Jaktdalens enkle vekker om jakthunders (og andre jaktende dyrs) prioriteringer, og hvordan det selvsagt påvirker et ettersøk. Innlegget hadde omtrent samme virkning som da jeg som skolegutt plutselig skjønte hvorfor et regnestykke med to ukjente er mulig å løse. Logisk.

 

Den eldste hunden min er aldri så ivrig som når han kjenner blodlukta fra skadet vilt. En som vil overbevise meg om at en elghund ikke takler å variere mellom overvær og spornøyaktighet på ettersøk etter et skadet dyr, har en utfordring. For å si det forsiktig.

 

Jeg vil forresten si meg helt enig med Jaktlykke. 2. premie på blodspor gir ingen grunn til å kaste fremtiden på dynga. Jeg vil tro alle jaktpremierte hunder vil klare noe sånt på en normal dag.

Link to comment
Share on other sites

Ok, mulig jeg ikke har satt meg godt nok inn i dette. Blir det enklere krav til blodspor for de jaktpremierte hundene enn det er til blodspor på godkjente ettersøkshunder i dag altså? Det er jo som regel vanskelig å få en god jakthund til å følge et døgn gammelt saueblodspor som krysser et ferskt viltspor, men prøver man mange nok ganger så klaffer det sikkert før eller siden. Hva gjør man ikke for å tilfredstille DN byråkratene...

 

I en ideell verden skulle alle jegere hatt tilgang på en godkjent ( god) sporhund, samt hatt en skikkelig løshund man kunne slippe på når man skjønte at dvergdachsen kom til kort. Men realitetene for oss som bor i områder i Norge der de eldre fruene har katter istedet for dachser,( ok en litt flåsete måte å beskrive et dalføre der jaktinteressene er større enn hundesportinteressene) er at antall ettersøkshunder ( godkjente ekvipasjer samt premierte hunder til laget og nabolaget) allerede er veldig lavt. Jeg har mistanke om at mange jakter uten å ha papirarbeidet i orden allerede, og tar du bort de jaktpremierte hundene, så er man ihvertfall lovbryter over natta. Løsningen blir jo å betale sentrale ettersøksringer dyrt for å stå passivt på en liste, mens man ordner opp i ettersøket med de hundene som har fungert i alle år. Skadeskytingsstatestikken kommer ihvertfall til å bli veldig bra, for ingen kommer til å melde fra om skadeskytinger.

Link to comment
Share on other sites

Det blir ikke enklere krav til jaktpremierte hunder nei - både teppepissere og sylkvasse jaktmaskiner må gjennom den samme prøven.

 

Blodsporprøven i seg selv er kunstig som fy og virkelig på tide å modernisere i henhold til hvordan virkelige ettersøk er, men likevel en grei skuring for de fleste med litt trening. Det som er problemet for hunder som er mye brukt i praktisk jakt er nettopp det er at det er kunstig, kjedelig og lite motiverende. Og de drar da gjerne over på ferskspor i stedet...

 

Det anbefales derfor at man gjør unna blodsporprøven FØR bikkja får debutere som jaktmaskin. For de allerede etablerte jakthundene er det likevel ingen umulighet å klare en blodsporprøve (som har storfeblod og ikke saueblod) med litt aktiv trening noen uker.

Link to comment
Share on other sites

Ett krav til ettersøkshundfører hadde ihvertfall vært ønskelig!

Slik det er nå så kan man jo få en ekvipasje der hunden har gått kun ett blodspor og dilta på ett ferskspor med en totalt kunskapsløs

hundefører i enden av snøret!

Ikke en situasjon jeg hadde satt pris på :(

Link to comment
Share on other sites

Eg har ikkje fått med meg den nye forskriften sjølv om eg veit temaet har vore diskutert, er det nokon som har ein link til den? Betyr det i såfall at jaktpremierte hundar som kanskje har vore brukt i årevis på jakt og/eller ettersøk må ta blodsporprøven for å kunne fortsette? Om desse hundane då ikkje vil gå kun på blodspor skal dei då miste godkjenninga eller gjeld dette berre nye hundar?

 

Har bruken av jaktpremierte hundar i eige lag verkeleg fungert dårleg til ettersøk? Eller er det mest synsing frå dei som vil legelen til livs? Finns det dokumentasjon/ undersøkelsar som viser at dette har fungert dårlig? Eller er dette basert på denne prøvesporinga med gps bruk ?

 

Sjølvsagt må det vera lov å diskutere dette,sjølv om forskrifta alt er vedtatt. Når ein ser på kor mykje andre lover og reglar om jakt m.m.som er diskutert på Kammeret så skulle det da berre mangle om ikkje også dette blir diskutert her.

 

Forresten så er det i Sverige bruk av viltdel på blodspor,(rett nok har ikkje dei samme ettersøksgodkjenning som i Norge),mens i Norge brukar ein berre blod. Er det for at i Norge så meiner ein det blir for lett om det også luktar vilt i sporet? Hugsar godt kor heftig dette var debattert før innføringa av krava om ettersøkshund kom i 1994.

 

Når det gjeld nevnte artikkelforfattar sin påstand om at elghundjegerane var late og ikkje dreiv vedlikeholdstrening, så lurere eg på kor han har dette frå? Og står det så mykje betre til med dei som alt er godkjent på blod? Er det verkeleg alle som trenar på blodspor etter at blodsporprøven er bestått? Eg trur han like godt kunne stillt dette spørsmålet generellt til alle som har godkjent ettersøkshund.

 

Eg driv forresten sjølv og trenar med to vaksne hundar på blodspor for å sjå om dei kanskje kan bli godkjent og for å aktivisere dei. Kjøpte i den forbindelse masse blod, spurte så ein som har godkjent hund om han ville ha litt. Fekk til svar at hunden hans var godkjent så det trengte han ikkje. Medan eit par andre som er verkeleg ivrige med sine godkjente hundar gjerne ville ha blod til å trene .

 

Når den interkommunale ettersøksringen fortel at dei i fjor hadde 2 ettersøk under jakta så fortel det meg at enten er det knakande gode jegerar her eller så blir det slurva med ettersøk. Og når ein finn daude påskotne hjortar som ingen vil kjenna seg ved trur eg at eg veit svaret. Det største problemet med ettersøkshundane er ikkje korleis dei blir godkjent eller rase,men at dei blir alt for lite brukt.

 

PS ser no at jaktlykke nemner at det kanskje er på tide å modernisere prøven angåande det kunstig utlagte sporet. Vel om ein gjer som i Sverige og brukar viltdel, så ser eg for meg at ein del kjem til å sei det er for lett. Det må dei gjerne gjere,men blir det meir urealistisk enn eit blodspor uten viltlukt?

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Håpar det ikkje blir ein jaktprøve med spor lagt med sporsko.

 

Då vil prøven bli meir ekskluderande, ikkje minst for ungdom og nybegynnarar.

 

Blodprøven er og blir kunstig. Den blir framleis berre kunstig med sporsko + viltdeler i sporet ! Tilbakegang + skotprøve er forsovidt ok. Men heller ikkje det gjer prøven særleg meir "naturleg".

 

Mitt forslag: Behald blodsporet som det er, kutt gjerne ut ferskprøven og bruk kreftene og energien på meir konstruktive ting enn å pønska ut finurlege regelendringar.

Link to comment
Share on other sites

Såvidt jeg har forstått, skal den nye forskriften gjelde først fra 2016. Jaktpremierte hunder som i dag har vært brukt i en årrekke, vil jo uansett begynne å dra på årene da. I det minste har folk litt tid på seg til å gå blodspor, da.

Link to comment
Share on other sites

Mulig jeg er negativ, men jeg kan ikke klare å få følgende bilde ut av hodet: Janne Sollie, Magne Klokset og lederen av bayerske viltsporhunder eller kennelklubben sitter i baren på hotell Norge en sen torsdagkveld på et todagers seminar om den nye jaktforskriften...

 

Disse endringene kommer til å gjøre det veldig mye dyrere å jakte storvilt i Norge, og enkelte ettersøksekvipasjer kan sannsynligvis gjøre hobbyen sin til et levebrød. Disse ekvipasjene blir sannsynligvis veldig dyktige der de kan stille opp, men jeg tviler på de kan dekke opp behovet som finnes. Resultatet blir at folk holder helt kjeft om skadeskytinger, og gjør så godt de kan med de hundene de har...

Denne endringen er veldig god for hundesportfolket, men at det fører til at flere skadeskutte hjorter blir avlivet er jeg sterkt i tvil om.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Vi er ikke det eneste landet som har "flyvende hjorter" i sporet - både Finland og Nederland (og Danmark?) har det samme som oss. De har mindre mengder blod og dobbel lengde på sporet, ellers er det mye likt.

 

Svenskene begynner å nærme seg noe når de nå har fått sporoppsøk og at sporet SKAL innom tett vegetasjon for å etterligne der et skadd dyr vil dra unna i tillegg til skudd og diverse andre momenter.

Link to comment
Share on other sites

Tippar at dei so skal pønska ut det nye reglementet neppe greier å finna på noko originalt. Det vert nok å kopiera enkelte element frå nabolanda våre, muligens Tyskland og andre kontinentale land. Litt sørgjeleg at det no skal koma endringar for endringanes eigen del.

 

Men for all del: Eg ser for meg at me som driv aktivt med ettersøksarbeid heretter kan bli både attraktive og litt "rikare". Men eg likar det ikkje...

Link to comment
Share on other sites

Er vel en mulighet for at reglene blir mere like prøven til Norsk Schweisshund Klubb. (uten at jeg ser noe feil med det)

Og de som ikke klarer/gidder å forsøke seg på den prøven fortsetter vel bare å bruke hunder de veit fungerer men som ikke har papirene i orden.

Og slik vil det være uansett om man forandrer reglene eller ei!

Link to comment
Share on other sites

@eies, jeg skjønner at du er redd for forandringer, men si meg ærlig: synes du blodsporprøven slik den er i dag er god nok til å si at "du duger som ettersøksekvipasje"?

 

Den har vært slik helt siden kravet om ettersøkshund kom (og det begynner å bli noen år nå) og jeg har en følelse av at du er av den skolen som synes forandring er skummelt.

 

Har du gode idèer til hvordan gjøre prøven mer realistisk så kom med det - jo mer diskusjon man kan få rundt dette jo bedre. For til syvende og sist så sitter det folk rundt på ulike fora som har påvirkningskraft til å gjøre gode endringer...

 

Men dersom du ikke vil endre noe så har vi hørt det ganske mange ganger nå ;)

Link to comment
Share on other sites

Jeg har mistanke om at mange jakter uten å ha papirarbeidet i orden allerede, og tar du bort de jaktpremierte hundene, så er man ihvertfall lovbryter over natta. Løsningen blir jo å betale sentrale ettersøksringer dyrt for å stå passivt på en liste, mens man ordner opp i ettersøket med de hundene som har fungert i alle år. Skadeskytingsstatestikken kommer ihvertfall til å bli veldig bra, for ingen kommer til å melde fra om skadeskytinger.

 

Dette har jeg sett gode tall på fra egen kommune - de første årene det var rapporteringsplikt på skadeskyting av rådyr ble det ringt jevnt og trutt hele høsten. De siste fem åra hadde viltnemnda fått 3-4 rapporter om på- eller skadeskyting.

 

Mistenker at det er på rådyr det syndes mest, ettersom det som regel stilles lavere krav til å hente ut et rådyrkort. Spesielt der grunneiere jakter sjøl med egen tildeling fra kommune/storvald. Mulig man burde ansvarliggjøre forvaltningsleddene over jegeren i større grad, slik at man ble tvunget til å finne løsninger. Eksempelvis at kortutsteder (grunneierlag/utmarkslag e.l) tegner kontrakt for hele området og legger kostnaden på kortpris.

 

I tillegg har en jo problemstillinga med de som har kontrakt for ettersøk på rådyrjakt, men ettersøkshunden er en elghund som eieren på ingen måte har noen planer om å bruke på ettersøk etter rådyr...

Link to comment
Share on other sites

En bør kianskje begynne i andre enden og finne ut hvilket problem en skal løse..

 

Tror at hovedproblemet er at for mange tar dette med ettersøk for lett. At man ikke evner å finne et skadd dyr er en ting - at man ikke gidder synes jeg er mye verre.

 

Men det var jo litt skremmende å se den rapporten med ferskspor-sporing av radiomerket vilt, da...

Link to comment
Share on other sites

@eies, jeg skjønner at du er redd for forandringer, men si meg ærlig: synes du blodsporprøven slik den er i dag er god nok til å si at "du duger som ettersøksekvipasje"?

 

 

No er ikkje eg eies ,men finns det nokon som helst dokumentasjon eller undersøkelse som viser at hundar som faktisk blir brukt til ettersøk er for dårlige? Eg ser for meg at problemet er at hundar som er godkjente, enten det er på den eine eller andre måten blir for lite brukt til ettersøk, ikkje nødvendigvis at prøven er for dårlig.

Her kunne det vore gjort undersøkelsar/prosjekt frå praktisk jakt der ettersøksekvipasjar som var utkommandert sendte inn info,men nei då velger heller DN å spore på gps merka friske dyr og drar så ein konklusjon på bakgrunn av dette. For meg blir dette altfor spinkelt, spesiellt når dei samtidig skriv at muligens kunne hundane fungert bedre på skadde dyr. Kanskje bør dei ha litt breiare grunnlag før dei uttaler "muligens"? Rapporten frå NINA ligg forresten her http://www.nina.no/archive/nina/PppBase ... 11/688.pdf" target="_blank Merk at alle hundane var godkjent på fersk og blodspor.

 

Ein må og sjå på dei praktiske konsekvensane av å innføre ein vanskelegera prøve, noko som sannsynlegvis vil føre til færre hundar, er sjansen for at hundar då blir MEIR brukt enn i dag? Eg tvilar på det.

 

Skulle noko gjerast med ettersøk så er det heller holdningsskapande arbeid blant jegerane for at dei oftare skal bruke ettersøkshund. Når jegerar enkelte stader mange gonger skyt på dyr som dei ikkje finn utan å tilkalle ettersøkshund så seier det meg at det er jegerane det først og fremst er noko feil med , ikke ettersøkshundane. Kva gjer DN med dette? Jau dei endrar berre på reglane for prøven til ettersøkshundane, i første omgang jaktpremierte hundar.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Personlig tror jeg ikke at ettersøkshundene er for dårlige; de som derimot trenger en oppstramming er føreren i mange tilfeller... for der ser jeg mye rart når jeg er ute og dømmer. Bikkja vet hva den skal men føreren stoler ikke på hunden/kan ikke lese hunden/har egne meninger om hvor sporet går og dermed går det hele i dass.

 

Jeg mener ikke at prøven skal bli vanskeligere, men mer virkelighetstro. Hva med den sære greia vi har med at hjorten flyr? Sporduft er det jo likefullt om vi fjerner blodet; sporleggeren har jo trødd der så det er det sporet hunden følger. Hva med å finne en annen måte å vurdere hvordan et tapsarbeid er?

 

En komplisert prøveform vil føre til at færre satser på ettersøk - og det er jo ikke det vi vil? En profesjonell gjeng med ettersøksjegere kan fungere i et lite land som Danmark der du bruker tre timer på å krysse landet.... men det er ikke fullt så enkelt her til lands som er fullt av ferjer og dårlige veiforbindelser og helt annerledes terreng. Danskene har 250- ish proffe ettersøksfolk som dekker hele Danmark (inndelt i 10 soner) - det vil være utopi å tro at noe lignende kan etableres i Norge.

 

At DN har bestemt seg for å endre på prøveformen på bakgrunn av NINA-prosjektet er syltynt i beste fall. Jeg har imidlertid sett alt materialet om hver enkelt ekvipasje som deltok og det skal sies at det var mye førerfeil her som ødela sporinga. I tillegg til at man ber en jakthund spore på et bestemt individ som ikke er skadet der det finnes haugevis av andre like friske dyr i området. Hvorfor skal hunden holde seg til det ene dyret når det finnes andre som er mer tilgjengelige om de er i nærheten? Det er vel slik jaktbikkja fungerer; under jakta vil den kunne veksle fra dyr til dyr - hjorten/elgen har jo ikke en lapp rundt halsen som sier "velg meg velg meg!"

 

Er dyret skadet derimot så vil ting endres og en trent ettersøkshund vil gå etter det spesielle dyret - det er vel de fleste enige i?

 

NINA-prosjektet forventet at hunden skulle spore som om dyret var skadd - men dermed sammenligner man epler og appelsiner og da blir det bare søl. Så derfor mener jeg det er høl i huet at reglene skal endres kun på grunn av det ene forsøket.

 

Men at prøveformen bør endres og gjøres mer virkelighetstro uten at det må bli så jækla komplisert - DET har jeg stor sans for.

Link to comment
Share on other sites

De fleste hundene er nok gode nok. Derimot førerne....Merkelig at det ikke er mere fokusert på om føreren er en skikkelig jeger og hundemann. Skal Et ettersøk fungere så bør jegeren inneha følgende egenskaper: Han må ha god kondisjon, være vant til å se vilt, kunne ta raske avgjørelser og reagere raskt, være god til å skyte, må ha god retnings og stedsans,være flink til å finne spor og sportegn, være ydmyk, bør ha evne til å kommunisrer med andre mennesker på en god måte,Han må også være en god hundemann, må ha evne til og lese og fårstå en hund. Dette var noe av det jeg kom på i farten, men som det blir fokusert veldig lite på,(heldighvis kanskje). Har han eller hun i tillegg en middelmådig hund så er forutsettningene gode for å lykkes.

Selv bruker jeg Strihåret Vorsteh, Østsibirsl Laika og Drever, alt ettersom hva som er mest egnet.

Link to comment
Share on other sites

Om ettersøk er umulig på overvær eller ikke skal jeg ikke uttale meg om, men hvis man ser på andre raser som feks drivende hunder, så bruker jo de både overvær og nesa i bakken når de jakter og sporer, alt ettersom hvordan lukta ligger og hvor den er sterkest.

 

Angående jaktpremierte godkjente hunder til eget lag og nabovald, så brukes mange drivende hunder til dette. Jeg skal være så ærlig at jeg tror mange jaktpremierte bikkjer er godkjent på ferskspor mest for papiret sin del, med lite oppfølgende trening. Mange er dog flinke til å spore fram til skutt vilt for treningens del.

 

Å spore på et påskutt dyr som avgir både ferskspor, blod, innvoller, pels, spytt, åndedrett samt nedtråkket vegetasjon (lukta av knekt vegetasjon og oppsparket jord er med i luktbildet bikkjene sporer) forekommer meg å være en enklere oppgave enn et inntil 24 timer gammelt blodspor ment for dagens prøver. I virkelighetens verden kan kanskje sporing være enklere for jegeren og hans godkjente hund, enn for offentlig oppnevnte ekvipasjer som sporer påkjørt vilt osv? Bare en teori fra min side, jeg kan ikke så mye om dette.

 

Jeg er positiv til nye krav til ettersøkshund, etter å ha fundert på dette i tiden etter at lovendringen ble foreslått. Men jeg er tilhenger av å gjøre sporprøvene realistiske i henhold til jakt og jaktlige situasjoner. For meg blir det kunstig og rart at bikkja skal spore bare bloddråper så og så langt. Et klauvvilt flyr ikke gjennom lufta heller, de går på 3-4 bein. Skal man gjøre prøvene realistiske, så hadde det jo vært gunstig å slepe klauver i prøvesporet, eller eventuelt bruke sporsko. Sporsko vokser ikke på trær, så å slepe viltdel gjennom terrenget sammen med blodlegging burde gi en realistisk nok (og lett tilgjengelig) prøve.

 

Samtidig kan man da eventuelt eliminere dagens fersksporprøve, siden man har viltdel med i blodsporprøven. Kjør to slike "nye" prøver istedet, før ekvipasjen er offentlig godkjent.

 

Så får man heller skille de som bare er interessert i sporing for sportens skyld (kun blod) fra jegernes behov for trening og bruk av ettersøkshund.

 

EDIT: Jaktlykke var inne på noe av det samme mens jeg satt og skrev. :wink:

Link to comment
Share on other sites

Håpar det ikkje blir ein jaktprøve med spor lagt med sporsko.

 

Då vil prøven bli meir ekskluderande, ikkje minst for ungdom og nybegynnarar.

.

Hvordan har du kommet frem til dette?

Sporleggersko koster da ikke all verden og er greit å få tak i.

Er det at eies snubler med slike som gjør at han er motstander av slike?

 

Synes det er kjempefint at det kreves endel for å føre en ettersøkshund om jeg skal være 100% ærlig!

Ungdom og nybegynnere kan trene blodspor og etter en stund evt begynne å gå død-viltsøk.

Å ha ettersøk som en ungdomsbeskjeftigelse høres for meg totalt useriøst ut!

Ettersøk er noe av det mest vriene innen jakt og bør utføres av folk med jaktlig erfaring.

Ikke av nybegynnere og "fjortiser"

Link to comment
Share on other sites

Jaktlykke skrev:

Er dyret skadet derimot så vil ting endres og en trent ettersøkshund vil gå etter det spesielle dyret - det er vel de fleste enige i?

 

NINA-prosjektet forventet at hunden skulle spore som om dyret var skadd - men dermed sammenligner man epler og appelsiner og da blir det bare søl. Så derfor mener jeg det er høl i huet at reglene skal endres kun på grunn av det ene forsøket.

 

Men at prøveformen bør endres og gjøres mer virkelighetstro uten at det må bli så jækla komplisert - DET har jeg stor sans for.

 

Dette oppsummerer veldig bra, synes jeg.

Link to comment
Share on other sites

Jeg mener helt klart at overvær må kunne brukes. Dette greier hundene godt, ettersøk er tross alt jakt. Løshund er også effektivt i mange tilfeller. Synes det mangler argumenter i ettersøksdebatten jeg. F eks skjønner jeg ikke hvordan man skal komme inn på skadet hjortevilt med en slavisk sporer , i medvind ?? Det blir som en ihuga løshundjeger uttrykte det første gang vi hadde debatt ang ettersøkshunder : jaja, det blir nå å gå på sporet te enten hunden, elgen eller gubben sulter ihjel det :-)

Får håpe dette ikke lages så arbeidskrevende og komplisert at vi ikke gidder å jakte lenger.

Link to comment
Share on other sites

Jeg mener at det er spesielt viktig i en tidlig fase av ettersøket at hunden er spornøye, dette fordi det er ikke alltid en vet fra starten av hvilken skadde dyret er påført og dersom en går på overvær vil en miste viktig informasjon som ligger i sporet, som for eksempel beinsplinter, vom, eller spytt.

Link to comment
Share on other sites

En nøye foretatt skuddplassundersøkelse vil vel som oftest gi en ganske god indikasjon på hvor skuddet sitter (med untak av hagleskudd på rådyr)

Det er utrolig hva man kan lese ut fra en skuddplass der det ligger igjen litt pels,blod og evt beinrester.

Når man ser på snitthårsboken så skjønner man hvilket hjelpemiddel man har bare ved hjelp av å se på pels man finner.

Link to comment
Share on other sites

Jaktlykke skrev:

En komplisert prøveform vil føre til at færre satser på ettersøk - og det er jo ikke det vi vil? En profesjonell gjeng med ettersøksjegere kan fungere i et lite land som Danmark der du bruker tre timer på å krysse landet

 

Her tror jeg du traff spikeren på hodet! Det er vel nøyaktig dette mange i miljøene med spesialiserte ettersøkshunder ønsker. Å kunne gjøre hobbyen sin til et levebrød. Og Janne har tydeligvis blitt overbevist om at ettersøk er noe som må overlates til "proffer" mellom tredje og fjerde gin tonic den kvelden på seminaret...

 

Jeg for min del er såpass sær at jeg ville kviet meg for å ringe folk jeg ikke kjenner for å leite etter et påskutt hjortevilt. Da hadde jeg nok heller ringt etter kompisen med bikkja som hverken har jaktpremiering, eller ettersøkspapirer, men som gjør jobben MYE bedre enn alle de godkjente ettersøkshundene vi har fått hjelp av. Kompisen min har en godkjent hund, men den som ikke er godkjent er mye bedre. Hvem er riktigst å bruke???

Link to comment
Share on other sites

Det blir som en ihuga løshundjeger uttrykte det første gang vi hadde debatt ang ettersøkshunder : jaja, det blir nå å gå på sporet te enten hunden, elgen eller gubben sulter ihjel det

Jeg har ikke den store erfaringen med ettersøk heldigvis, men denne kjenner jeg igjen. Hunder som kan finne ei pølse på enden av et 800m langt blodspor ila. et kvarter, der fører VET at de dyra som hopper opp langs sporet (og som hunden heller vil sette etter) ikke er "dyret" han leter etter, har liten sammenheng med hunder som kan henge på sporet etter et skadd dyr hele dagen.

 

800m sporet sikkert er relevant for å finne dyr som gikk litt langt før de døde, men har lite med reelt skadeskutte dyr å gjøre.

 

En nøye foretatt skuddplassundersøkelse vil vel som oftest gi en ganske god indikasjon på hvor skuddet sitter (med untak av hagleskudd på rådyr)

Det er godt mulig, men i mange tilfeller av skadeskyting så er en ikke engang 100% enig om hvor skuddplassen er. Jeg har selv rota rundt i halvtimesvis etter dyr som viste seg å ha falt på stedet... Da er ikke en skuddplassundersøkelse så himla enkel.

 

På alt annet enn elg mistenker jeg at store skarpe løshunder er en mye bedre måte å rede ut et ettersøk på. En Vorsteh river et rådyr på 123, og to av dem dealer med den største hjort. Og det 3 timer før jegeren klarer å presentere seg på stedet, og da vil han uansett ikke klare å nå inn dyret.

Trolig vil en løshund godt kunne stille en skadet elg også, og det mye fortere og sikrere enn den kan nå igjen dyret med hundefører på slep.

 

En annen tanke som falt meg inn fra utlandet som vi gjør anderledes her er at vi går veldig fort på sporet. Andre steder er 1 times venting absolutt minimum, og gjerne 3 timer også.

 

Jeg vet ikke, for jeg har som sagt lite erfaring, men det er noen tanker.

 

K

Link to comment
Share on other sites

 

En nøye foretatt skuddplassundersøkelse vil vel som oftest gi en ganske god indikasjon på hvor skuddet sitter (med untak av hagleskudd på rådyr)

Det er godt mulig, men i mange tilfeller av skadeskyting så er en ikke engang 100% enig om hvor skuddplassen er. Jeg har selv rota rundt i halvtimesvis etter dyr som viste seg å ha falt på stedet... Da er ikke en skuddplassundersøkelse så himla enkel.

 

På alt annet enn elg mistenker jeg at store skarpe løshunder er en mye bedre måte å rede ut et ettersøk på. En Vorsteh river et rådyr på 123, og to av dem dealer med den største hjort. Og det 3 timer før jegeren klarer å presentere seg på stedet, og da vil han uansett ikke klare å nå inn dyret.

Trolig vil en løshund godt kunne stille en skadet elg også, og det mye fortere og sikrere enn den kan nå igjen dyret med hundefører på slep.

 

Er vel i situasjoner der man ikke finner skuddplassen en komplett ettersøkshund kommer til sin rett også :)

Veit at jeg har "gnåla" mye om dette,men om man ser hva de tyske profesjonelle ettersøksjegrene gjør så har man en ganske god modell

på det som er ønsklig å ha av ettersøkshund. Klarer man halvparten så har man en ypperlig en :)

 

En liten terrier river lett ned ett rådyr og faktisk også hjortekalv og mindre voksne dyr. Bukk sliter de mer med.

Men slike hunder ville jeg nok tenkt meg om 2 ganger med på å slippe på skadet elg. Blir fort sykemelding av slikt.

Veldig mange løse ettersøkshunder på kontinetet går faktisk nesten bare på overvær den siste biten av slippet.

Men at det er det mest effektive er nok tvilsomt.

 

De fleste i Norge ser på en ettersøkshund som ett nødvendig onde,men på kontinetet er det staus å trene frem og føre en komplett ettersøkshund.

Vi får håpe at dette skjer i Norge i løpet av 100 år også.

For så treige er vi her i Norge med å forbedre oss på endel slike ting dessverre :(

Link to comment
Share on other sites

Prøver meg med dette gullkornet, som ikkje er mitt: Ei kvar treningsform eller prøveform som ikkje er identisk med den verkelege situasjonen, er og blir kunstig. Og jo meir ein gjer den kunstige trenings- eller prøveforma lik den verkelege situasjonen, jo dårlegare og mindre egna blir den.

Link to comment
Share on other sites

Prøver meg med dette gullkornet, som ikkje er mitt: Ei kvar treningsform eller prøveform som ikkje er identisk med den verkelege situasjonen, er og blir kunstig. Og jo meir ein gjer den kunstige trenings- eller prøveforma lik den verkelege situasjonen, jo dårlegare og mindre egna blir den.

Link to comment
Share on other sites

Og det er jo nettopp derfor man vil forandre dagens prøve for godkjenning av ettersøkshunder.

For å få prøven mere lik ett reèlt ettersøk!

Altså en forbedring :winke1:

 

La blodsporkonkuranser være sporten og la ettersøk bli gjennomført av erfarne folk så går det nok bra skal du se :)

Link to comment
Share on other sites

Prøver meg med dette gullkornet, som ikkje er mitt: Ei kvar treningsform eller prøveform som ikkje er identisk med den verkelege situasjonen, er og blir kunstig. Og jo meir ein gjer den kunstige trenings- eller prøveforma lik den verkelege situasjonen, jo dårlegare og mindre egna blir den.

 

Jeg bad deg komme med noen konkret forslag - har du ingen?

Link to comment
Share on other sites

NINa rapport 688. Kan vi stole på vår ettersøkshunder?

 

Sogndal ettersøkslag har frå 2005 dokumentasjon på følgjande:

Antal hundar, hundeførarar, ettersøksekvipasjar og

kvalifikasjonar til hundeførar når det gjeld hjortejakt.

Påkøyrsle:

Antal påkøyrte hjortar, timar med søk, kjønn, alder, kontakt og ingen kontakt med påkøyrt dyr.

Jakt:

Antal årleg antal avtalar, totalt felte hjortar av tildelte løyver laget servar, innmelde søk, kontakt og ingen kontakt med påskote dyr.

 

Generelt

Dei siste åra har laget 10 ekvipasjar som servar 800 fellingsløyver i to kommunar.

Hundeførarane er hjortejegerar, to er damer, alderspredningen er ulik.

Hundeførar har vakt 24 timar i ei veke. Det er ulike hunderasar i laget.

Oppklaringsprosenten ligg på 40 %, innmeldt skadeskyting målt i forhold til felte dyr

er vel 6 % og avgang hund/hundeførar er 15 % årleg.

Det tek tre til fem år å få ein ny ekvipasje godt kvalifisert.

Kostnaden første året ved ny ekvipasje er kr 13 000,-.

Vakt-, timelønn og bilgodtgjerdsle kjem utanom denne summen.

Det viser seg at dei mest røynde hundane og hundeførane er best.

Ein opplever at det er ettersøksekvipasjar som ikkje held mål og må slutte.

Link to comment
Share on other sites

Kanskje frivillige kunne gjort ein undersøkelse på ettersøk gjerne i samarbeid med NJFF,NKK eller andre noko ala det som vart gjort på Bedre Jakt undersøkelsen? Slik som det er no så føler eg at det manglar meir konkret data.. Med så mange hundeekvipasjar som finns her i landet så burde ikkje dette vera umulig.

Link to comment
Share on other sites

Truls skrev:

Det første innlegget til Jaktdalen fikk meg til å tenke. Det er egentlig litt rart at en stakkars jævel så lett roter seg bort i teorier som blir fremsatt i hytt og pine. Det som fikk meg til å tenke, var Jaktdalens enkle vekker om jakthunders (og andre jaktende dyrs) prioriteringer, og hvordan det selvsagt påvirker et ettersøk. Innlegget hadde omtrent samme virkning som da jeg som skolegutt plutselig skjønte hvorfor et regnestykke med to ukjente er mulig å løse. Logisk.

 

Takk for kompliment, er forresten også glad i matte :D

 

Jaktlykke skrev:

NINA-prosjektet forventet at hunden skulle spore som om dyret var skadd - men dermed sammenligner man epler og appelsiner og da blir det bare søl. Så derfor mener jeg det er høl i huet at reglene skal endres kun på grunn av det ene forsøket.

 

Er det virkelig mulig?? Ikke 1 april nå??

 

Liten historie om uventet ettersøk:

Gikk en jaktprøve løshund i Telemark med en jamte. 10cm sporsnø (3 dager gammel) tidlig i desember. Brukte de første par timene uten å finne elg men fikk vist frem søket hans på en bra måte. Tok inn hund og begynte å lete etter ferske elgspor langs skogsbilveiene fra bil. Vi fant et nytt beitespor i veikant og kjørte ca 500m forbi sporet før vi slapp hund i retning av sporet. Hund tok ut i retning av sporet og vi ventet på at uttak med los skulle komme. Det skjedde ikke da hunden passerte sporplass uten å stoppe og fortsatte parallelt med og delvis på veien vi var kommet med bil. Bar avgårde ca 5km før hund plutselig svingte av vei og ned mot en elv og uttaket kom ca 100m fra veien. Losen sto bom fast og takten på los var høy.

Vi fulgte sporet etter hunden i snøen og kunne ikke se spor etter noe annet enn den og skjønte ikke veldig mye i en periode.

Kom oss etterhvert innpå losen og der stod det en elg. Viste seg at det var en piggokse med en skuddskade mellom bog og bryst som var skutt forfra.Boge var veldig betent og slik hadde den gått siden jakten så det ut til. Piggoksen hadde stått på samme plass siden snøen kom 3 dager tidligere. Sannsynligvis gått og beitet langs veien før snøen kom.

Fikk tak i viltnemd som avlivet dyret.

Jamten valgte altså bort et friskt dyr mot en spor etter et skadet som var minimum tre dager gammelt.

Vi fortalte han ikke at han skulle gjøre det men her skjønte han nok utfra lukt at dyret var hardt skadet og dermed attraktivt.

 

Åpner seg litt nye muligheter med en løshund.

 

Paal

Link to comment
Share on other sites

Det bør vurderast om fersksporprøven har noko hensikt og om den kan sløyfast på rådyr og hjort.

 

Blodsporprøven slik han er i dag er ein ok test på om hunden og eigaren saman er i stand til å utføra eit hensiktsmessig arbeid ved å følgja eit spor. Dette er grunnlaget for å få ein god sporhund.

 

Å bruka masse energi på å pønska ut diverse tiltak for å gjera prøven meir realistisk, har liten hensikt. Anna enn som muligens å gjera prøven vanskelegare. Og sjølvsagt at dei godkjende ekvipasjane blir meir "eksklusive" og at dei vil tena meir peng. Det kan vera greitt (ogso for meg), men dårleg for ettersøkssaka.

 

Rekrutteringa blant dei unge vil også truleg bli dårlegare. det er betenkeleg.

 

Å produsera regelendringar for endringane si eiga skuld likar eg ikkje. Men i byråkratiet er visst det ein utbreidd teknikk. For å visa at ein har "gjort noko".

Link to comment
Share on other sites

Å bruka masse energi på å pønska ut diverse tiltak for å gjera prøven meir realistisk, har liten hensikt.

Har det ikke det? En svømmer trener i svømmebasseng, en idrettsmann på banen, en drivende hund slipper vi i skogen for å få realistisk trening… Hvorfor skal vi ikke gjøre sportrening og sporprøver realistiske, i forhold til den oppgaven ekvipasjene skal utføre?

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...