Jump to content

Ettersøk -umulig på overvær?


vest

Recommended Posts

Til Ranger og cervus vil eg presisera og stadfesta at dei offentlege styresmaktene i nokre kommunar, inkl min eigen, sjeldan eller aldri kontaktar godkjent ekvipasje etter trafikkpåkøyrsler. Sjølvsagt håpar me at dette vil endra seg etter kvart.

 

Når det gjelder eies sitt syn på realistiske prøver og trening, så noterer jeg bak øret at han er motstander av å trene bikkjer på mer like forhold som det hundene vil stå overfor i den virkelige verden.
Slik du skriv det, blir dette noko eg absolutt ikkje kan stå inne for.

 

Om eies bruker ettersøkshund ved jakt og påkjørsler (gjør han det?) istedet for bare rene konkurranser, så burde han kanskje hatt et annet syn på det? Hvor "plundrete" kan det være å slepe en klauv eller skinnbit med pels gjennom skogen, eller bruke klauvsko, samtidig som man drypper litt blod?
Kor relevant det er for diskusjonen veit eg ikkje, men sidan Ranger spør: Han eies er med i ein ettersøksring, og dei to godkjende hundane (trenar no den tredje) har vore brukte på ettersøk i samband med jakt, og her ligg absolutt den største interessa. Eies plar vera med på nokre konkurransar, men er ikkje noko "konkurranse-løve".

 

Eg tykkjer det er flott at Ranger, jaktlykke og andre er ueinige med det eg skriv. Men eg trur mange lever i den villfarelsen at eit kunstig spor kan gjerast "meir naturleg". Som døme: Viss me i tillegg slepar ein viltdel gjennom sporet, kva skjer då? For det første trur eg dei fleste ekvipasjane vil vera einige med meg når eg seier at sporet då blir enklare for hunden. Det er i alle fall mi erfaring. Kva hunden tenkjer, veit me sjølvsagt ikkje, men kva om han tenkte om lag slik: "Oj, oj. Her har einkvan slepa på ein bit hjorte-lik. Hmmmm.... det er i alle fall ikkje ein rev. Sniff, sniffe, hmmm og eg kjenner at lik-biten har vore pakka inn i plast. og eg luktar også at lik-biten har lege i ein frysar..... Men skitt, eg fylgjer sporet... dette var i alle fall enkelt!"

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 206
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Å trene på påkøyrte dyr blir svært vanskeleg slik me har det i indre Sogn.

Påkøyrsla skjer oftast på den mørke tida av døgnet og i haust/vinter-halvåret.

Til dette krevst det godt lys og det viktigaste: Tryggleik.

Å søkja ute på vegane i mørkne i all slags ver er utfordrane og risikabelt.

 

Hjorten kan liggja daud i grøfta, kanskje i live 10 unna eller påkøyrslestaden er + - xxx meter pga ingen merking.

Vidare kan det vera 10 dyr ein må kontrollera som blir friskmelde.

Mi røynsle er at søk av påkøyrt hjort er vanskelegare enn ettersøk under jakt.

Eg trur at ingen i Sogndal ettersøkslag vil ha med folk ut på søk som berre skal få "re-godkjenna" hunden.

Me har opplevd fleire tilfelle der jaktlag har nytta sin eigen hund og mislukkast.

 

Det er minst like viktig - eller viktigare- å trena spor i ulike type terreng, som det å trena på 24-timars gamle spor.

Grusveg, asfalt, sva og elvar er viktige treningsarenaer.

Desember i fjor spora me 50 meter midt nedover ei elv for seinare og å følgja same dyret 10 meter oppover neste elv.

15 minuttar seinare var hjorten dau.

 

Ein røynd hundeførar eg kjenner var med på trening av schweiss-hundar i Tyskland.

Den gruppa trente på såra dyr. Vedkommande hadde mistanke om at skadeskyting var bevist.

Dette er ikkje eit forslag frå mi side.

Link to comment
Share on other sites

ER litt i tvil om jeg skulle si noe mer men tror jeg gjør det.....

 

Tror dere bommer litt om man skal komme videre med mer effektive ettersøk.

 

Et dyr som er såpass skadet at det sloss for livet avgir noe jeg selv har valgt å kalle "dødslukt" av mangel på noe bedre navn.

 

Denne lukten inneholder ikke nødvendigvis blod men sannsynligvis mye adrenalin pluss diverse annet.

 

En jakthund er istand til å gjenkjenne denne lukten på rent instinkt (medfødt) og prioriterer dette byttet foran nesten alt annet.

 

En hund som får bestemme selv vil lete opp dette dyret hvis ikke den blir fysisk hindret fra å gjøre det.

 

Et spor av matblod vil ikke gi noen automatiske assosiasjoner til et såret dyr for en hund.

 

Paal

Link to comment
Share on other sites

Er ikkje heilt sikker på kva du jaktdalen vil fram til, men trur at du kritiserer det kunstige blodsporet.

 

Eg vil tru at ved å tena hunden på spor med kakao, solbærsaft el, så ville det fungera. Poenget er å sjå at ekvipasjen er i stand til å følgja eit spor.

 

At ein hund vil prioritera eit spor med "dødslukt" høyrest logisk og rett ut. Anne Igsi nemner det ma i boka si om ettersøk. Sjølv har eg ikkje erfaring frå dette. Men har høyrt ein del tilfelle der hunden har valt feil spor, dyret har vorte friskmeldt - og ei stund etterpå er der funne eit daudt dyr. Dette er alle ettersøksjegerars mareritt ! ! !

 

Teorien om "dødslukt" høyrest rett og riktig ut. Men stemmer dette i praksis... ?

Link to comment
Share on other sites

Vi har ihvertfall erfart at endel av våre drivende hunder (dachs og TJT) har kommet i full los inn på skuddplass og derfra gått 100& på sporet uten en lyd. Med tyskerne da så har det bare vært å finne frem peilen og ved hjelp av den finne hund og avlivet rådyr. Har ikke spilt noen rolle

om det har vært flere dyr som har krysset. Tispa jeg hadde losa i langline på friske dyr,men sa ingenting under sporing av skadet vilt.

Var en helt annen oppførsel og "innstilling" på henne også.

Testet både vanlig blodspor og spor lagt med sporleggersko med kløver og blod fra samme dyret.

Var uten tvil forskjell på vanlig spor og sporleggersko og viltblodet.

Men å si at det er fasitten skal jeg ikke gjøre

Link to comment
Share on other sites

Dødslukt slik Jaktdalen kaller det synes jeg er et greit ord for å beskrive utskillelse av adrenalin, endorfiner og andre stressrelaterte hormoner, noe som forsterkes når et dyr er skadd. Jeg er overbevist om at en hund er i stand til å lukte slikt og smelte det sammen med resten av luktbildet, det som jeg tidligere beskrev som at lukta "fester seg" hos jakthunden og gjør det lettere for hunden å følge viltet utover i losens gang.

 

Jeg snakker mye om los og drev og jakthunder i denne tråden, men det er fordi nesearbeidet til hunden i høyeste grad er sammenlignbart, og ikke minst fordi hunden jobber langt mer upåvirket av mennesket.

 

Jeg tror det er viktig for en sporhund å få god tid ved sporstart for å la lukta bli bearbeidet, og i en jaktsituasjon ser vi ofte at en hund lettere klarer å drive vilt når de har brukt tid på fotarbeidet før de reiser viltet. Neseradaren får "lock-on" på viltet allerede før det er på beina.

Link to comment
Share on other sites

Var egentlig bestemt på å ikke si noe mer men ....

 

En jakthund er veldig flink med klokka. Et spor av matblod som er opptint fra en fryser vil jo kunne være flere uker-måneder-år gammelt og selv ikke den største optimist av en jakthund vil prioritere dette hvis det står et levende dyr i nærheten (truls..)

 

En jakthund som får bestemme selv vil aldri velge feil spor hvis den selv får velge mellom et friskt dyr og et med "dødslukt".

 

Skrev en liten sak tidligere i tråden om uventet ettersøk der jamten fant en hardt såret elg under en jaktprøve uten noe som helst føringer fra meg eller Dommer og der det samtidig stod friske dyr tilgjengelig i terrenget.

 

Paal

Link to comment
Share on other sites

En jakthund som får bestemme selv vil aldri velge feil spor hvis den selv får velge mellom et friskt dyr og et med "dødslukt".
Eg har ikkje erfaring som skulle tilseia at dette ikkje er rett. Teorien virkar også logisk og rimeleg.

 

Men i ein oppheta ettersøkssituasjon høyrer ein om at "hunden vart sett på feil spor" eller at "hunden tok opp feil spor". I eit slikt tilfelle skulle ein kanskje forventa at hunden "slo over" på det skada dyret ved kryssing (etter teorien om "dødslukt"). Men ved ID-hundar er det vel eit poeng at hunden ALDRI av seg sjølv skal slå over på eit anna spor...

 

Beklagar viss dette vart for finurleg. Men det er berre noko eg har tenkt på.

Link to comment
Share on other sites

Men i ein oppheta ettersøkssituasjon høyrer ein om at "hunden vart sett på feil spor" eller at "hunden tok opp feil spor". I eit slikt tilfelle skulle ein kanskje forventa at hunden "slo over" på det skada dyret ved kryssing (etter teorien om "dødslukt"). Men ved ID-hundar er det vel eit poeng at hunden ALDRI av seg sjølv skal slå over på eit anna spor...

 

Beklagar viss dette vart for finurleg. Men det er berre noko eg har tenkt på.

Jeg har også hørt om hunde som har gått spor men som ikke har gått over på spor fra skadet vilt!

Rasen jeg har hørt om var ikke en rase med ekstrem jaktlyst og slik jeg har skjønt det så gikk hunden det sporet den ble satt på og fulgte det slavisk.

Om man får en hund som er proppfull av jaktlyst og som har en stor viltskarphet til å gjøre det samme er jeg vel heller usikker på!

Men man veit jo aldri

Link to comment
Share on other sites

En jakthund som får bestemme selv vil aldri velge feil spor hvis den selv får velge mellom et friskt dyr og et med "dødslukt".

Paal

Er ikke uenig med deg i dette.

Det jeg derimot ikke har så stor tro på er at dette er instinkivt.

Hundens jaktadferd deles inn i funksjonene grovsøk-finsøk-ansmygning/angrep-bite/gripe/spise

Bite/gripe er da slutthandlingen i jaktadferden. Hvis vi tenker oss en dreven hund som gjennom prøving og feiling har lært at dyr med "dødlukt" fører til en slutthandling, på lik linje som blodsportrening som også ender med slutthandlingen bite, leke, hopp og sprett.

De aller fleste hunder vil gjennom minnesbilder velge å utføre det som tidligere har gitt den noe positivt. For f.eks en elghund vil det ofte være å få buste elgen. En elghund som gjentatte ganger erfarer at "dødlukt" fører til busting, får en høy motivasjon for å følge "dødluktspor". Altså har hunden gjenom læring en høyere motivasjon for å følge et skadet individ en et friskt et.

Blodsportreningen vi utfører idag handler om å presentere et spor for hunden.Kun ved å følge dette sporet oppnår hunden en slutthandling. Hver eneste gang skal det ved sporslutt skapes en forhøyet motivasjon/ønske om å gjøre dette igjen. Og DET er en reel utfordring......

Link to comment
Share on other sites

jaktlykke, det eg meinar: Kva var vitsen med å leggja ned mykje arbeid (som somme gjer) med å trena hunden sin til bringselapportør og totverbeller (håpar eg skriv rett) viss det var så enkelt at ein kunne sleppa ettersøkshunden, og viss hunden fann dyret daudt, so ville hunden venta ved dyret til føraren kom fram. For ikkje å snakka om kor vanskeleg det kan vera å finna ein taus hund utan GPS.

 

At jaktdalen har ein hund som alltid ventar ved det daude dyret er jo flott for han. Men etter det eg har lese, høyrt (og faktisk opplevd), so er ikkje alle hundar slik.

Link to comment
Share on other sites

Kva var vitsen med å leggja ned mykje arbeid (som somme gjer) med å trena hunden sin til bringselapportør og totverbeller (håpar eg skriv rett) viss det var så enkelt at ein kunne sleppa ettersøkshunden, og viss hunden fann dyret daudt

Det er vel at en må legge ned arbeid forå få en hund som du beskriver også - og at løse ettersøkshunder ikke er PK her hjemme?

 

K

Link to comment
Share on other sites

Tror det må nevnes at det ikke bare er å trene frem en bringselapportør og totverbeller av hva som helst!

Å trene frem en totverbeller er vel noe av det som tar lengst tid inne jakthundtrening og regnes som noe av det vanskligste å få til.

Er vel ansett som jakthundtrenerns svennestykke på kontinetet!

Om man har rette individet selvfølgelig!

Link to comment
Share on other sites

...Eg tykkjer det er flott at Ranger, jaktlykke og andre er ueinige med det eg skriv. Men eg trur mange lever i den villfarelsen at eit kunstig spor kan gjerast "meir naturleg". Som døme: Viss me i tillegg slepar ein viltdel gjennom sporet, kva skjer då? For det første trur eg dei fleste ekvipasjane vil vera einige med meg når eg seier at sporet då blir enklare for hunden. Det er i alle fall mi erfaring. Kva hunden tenkjer, veit me sjølvsagt ikkje, men kva om han tenkte om lag slik: "Oj, oj. Her har einkvan slepa på ein bit hjorte-lik. Hmmmm.... det er i alle fall ikkje ein rev. Sniff, sniffe, hmmm og eg kjenner at lik-biten har vore pakka inn i plast. og eg luktar også at lik-biten har lege i ein frysar..... Men skitt, eg fylgjer sporet... dette var i alle fall enkelt!"

Hva vil du fram til? At det lukter hjort og ikke sure sokker i en støvel? Det er vel mer naturlig med viltlukt enn fotavtrykkene til sporleggeren...?

Det er uansett ulogisk at det kun er blod i et spor for så ha avhopp på 10 m med kun støvelavtrykk. Om det blir enklere for hunden så hva så? Det er mer naturlig for bikkja å sniffe klauver eller skinnfille i lag med blod enn slik det er pr. i dag. At det skal være kompliserende å få til på en prøve er jeg helt uenig i - det funker som snus i Sverige f.eks.

Link to comment
Share on other sites

Kan ikke svare for andre men "dødslukt" bløffer du ikke en hund med.

 

De vet hva det er når de lukter det.

 

Ting snus litt på hodet med en løshund.

 

De trener deg hvis du er mottagelig.

 

Paal.

Når skiller det skadede viltet ut denne dødslukten?

Hvorfor snues ting på hodet med en løshund? Den skal fra A-presentasjon av sporet til B-sporslutt, med eller uten fører hengende bak, teoretisk da :wink: .

Link to comment
Share on other sites

jaktlykke. Du skriv ein del spørsmål til meg, og det er forsovidt flott. Men viss du les det eg har skrive, so finn du svara du spør etter, meiner eg. Det blir berre kjedeleg viss eg skal skriva det same fleire gonger (Har inntrykk av at du ikkje set pris på det heller).

 

Kan me ikkje berre akseptera at her har me ulikt syn på ein del ting, men slett ikkje alt...

 

Det blir elles ein del "synsing" og "generalisering ut frå eitt eksempel (hunden min)" Saknar meir vitskapleg grunnlag for hundar sitt "nasearbeid". Eg kjenner ikkje så mykje til fagfolk og litteratur her, men Rune Fjellanger driv ein del med dette. Kva med å få han, eller nokon frå "gjengen" hans inn i diskusjonen. Vart skuffa over den svenske boka om ID-hundar. Når eg les uttalelsar frå ein del fagfolk her til lands, så verkar det som om at mange heller ikkje har forstått ideane bak ID-hundar. Kva tykkjer du jaktlykke om å trena hunden sin som ID-hund?

Link to comment
Share on other sites

jaktlykke. Du skriv ein del spørsmål til meg, og det er forsovidt flott. Men viss du les det eg har skrive, so finn du svara du spør etter, meiner eg. Det blir berre kjedeleg viss eg skal skriva det same fleire gonger (Har inntrykk av at du ikkje set pris på det heller).

Grunnen til at jeg spør deg er fordi du svarer på spørsmålene med motspørsmål, jeg klarer kun å dra ut av dine tidligere svar at du ikke vil ha endringer for endringens del og at du er redd ting skal bli for kompliserte. Kun ulne svar. Mens du sjølv forventer at man skal komme med lange utredninger.

 

Rune Fjellanger og compani må registrere seg som brukere av Kammeret for å delta da....

Link to comment
Share on other sites

jaktlykke. Eg les at du oppfattar meg slik. Det er synd, for eg trur eg har i alle fall nokre bra idear. Sit ikkje du i eit "utvalg" eller noko som jobbar ma med revisjon av reglar for godkjenning av ekvipasjar? Då meiner eg det er viktig at me på "grasrota" kjem i dialog med deg.

 

"Ulne svar.... " Eg føler ofte at eg er altfor presis og direkte, men ok.

 

At me ikkje vil ha regelendringar for endringanes eigen skuld reknar eg med me i alle fall er einige om.

 

Det me er ueinige om er vel at du meiner prøvane bør gjerast meir realistiske, medan eg meiner det er ein blindveg å tru at prøvane kan/bør gjerast meir realistiske.

 

Ein røynd hundeførar eg kjenner var med på trening av schweiss-hundar i Tyskland.Den gruppa trente på såra dyr. Vedkommande hadde mistanke om at skadeskyting var bevist.
Her er eg sikker på at eies og jaktlykke er einige om at dette er noko me ikkje ynskjer her til lands. (Eg er diverre redd for at dette dømet ikkje er oppspinn.)

 

Kan me ikkje berre akseptera at her har me ulikt syn på ein del ting, men slett ikkje alt...

Link to comment
Share on other sites

Sporet må bli kunstig.

Det vil alltid liggja att duftmolekylar etter sporleggjaren.

Så gjeld det å ha færrast ulike duftmolekylkjelder.

Sporsko og viltdel frå same dyr må vera godt brukande.

Det same gjeld utan sporsko.

Då er det til saman to duftkjelder, sporleggjaren og viltdyrkjelda.

 

Matblod, klauv ein dreg og sporleggjar vil tilsei tre duftkjelder.

Den løysinga er mindre god syns eg.

 

ID-hundar

I NINA-rapporten 688 blei det nemnt at det var ønskt ei kontrollgruppe

med ID-hundar som gjorde same prosjekt.

Dette manglar.

Korleis det er å få ta i ei gruppe med 20 -30 godkjende ID-hundar

som skal gjera same prosjektet ser eg på som kostnadsmessig svært svært dyrt.

Truleg er det og vanskar med å få denne kvantiteten av godkjende ID-hundar til å stilla opp.

Eg ser på dette kontrollprosjektet som heilt urealistisk.

Link to comment
Share on other sites

Sporsko til trening og variasjon er heilt flott. Men som eg har sagt før: Å leggja ei stor mengde slike ulike spor på ein prøve, vert meir arbeidssamt. Og krev eit bra lager med friske klauver.

 

Men ein annan ting som gjer meg meir betenkt er dette, og her må eg ta forbehold om at eg kan ha misforstått Magne Klokset (som eg ser på som ein stor kapasitet): Dei to klauvene i sporskoa må vera frå det same dyret. Det må vera ei framklauv og ei bak-klauv. Blodet i sporet måtte vera frå det same dyret. Beinsplintrar, kjøtslintrar måtte også vera frå det same dyret. Dette vart då kalla eit "ID-spor".

 

Å leggja slike treningsspor med kan nok gå for ein del ekstra interesserte. Men å arrangera ein større sporprøve med slike kriterium ser eg på som praktisk umuleg. Så her håpar eg at eg har misforstått eit eller anna her.

Link to comment
Share on other sites

Jeg undres er det godkjenninga av et ettersøksekvipasje som utgjør et godt kvalifisert ettersøks ekvipasje eller er erfaringene disse skaffer seg til sammen som gjør det?

Og hva er det vi ønsker?

 

Slik jeg ser det er dagens ettersøksgodkjenning kun et minstekrav til at det finnes samarbeid mellom hund og fører, og at begge 2 har forstått det grunnleggende med oppgaven som egentlig skal utføres.

 

Men uansett mener jeg at alle nylig godkjent ettersøksekvipasjer vil være nybegynnere, enten fordi hunden er fersk, fører er fersk eller begge deler. det blir litt som å si at en som nylig har bestått jegerprøven automatisk blir en dyktig jeger. Nei det blir den ikke men den er godt kvalifisert til gå ut i skogen og skaffe seg erfaringer som vil kunne gjøre den til en dyktig jeger. derfor mener jeg at eneste måte å ha gode ettersøksekvipasjer på, er å ha mange nok av disse aktive, og ikke nødvendigvis rette alt fokus på hvordan disse blir godkjent.

Link to comment
Share on other sites

Men ein annan ting som gjer meg meir betenkt er dette, og her må eg ta forbehold om at eg kan ha misforstått Magne Klokset (som eg ser på som ein stor kapasitet): Dei to klauvene i sporskoa må vera frå det same dyret. Det må vera ei framklauv og ei bak-klauv. Blodet i sporet måtte vera frå det same dyret. Beinsplintrar, kjøtslintrar måtte også vera frå det same dyret. Dette vart då kalla eit "ID-spor".

 

Å leggja slike treningsspor med kan nok gå for ein del ekstra interesserte. Men å arrangera ein større sporprøve med slike kriterium ser eg på som praktisk umuleg. Så her håpar eg at eg har misforstått eit eller anna her.

Du har tolket Klokset rett eies :)

Dvs. at man kan få gått 2 spor for hvert dyr jaktlaget feller sånn i snitt. Blod fra dyret er det jo nok av bare man har med seg 2 stk tomme 0,5 liters brusflasker :)

Ville prøve dette selv for non år siden og fikk i løpet av en helg blod og klover til 2 slike spor.

Så noe hokus pokus er det ikke :)

 

Vi snakker vel ikke om at reglene for sporprøver skal endres i denne diskusjonen vel?

Trodde det var snakk om ettersøksprøven her og ikke vanlige sporprøver.

Eller har jeg missforstått helt?

Link to comment
Share on other sites

cervus. Slik eg forstår deg, så trur eg me er nokså einige.

 

Å ha overdriven tru på at ein "revidert" godkjenningsprøve automatisk skal gi oss betre ettersøkshundar, skilja "klinten frå hveten" om ein vil, trur eg er ein stor tabbe.

Link to comment
Share on other sites

Det skulle vera godt mogleg å få tak i nok klauver sett saman frå same dyr.

I haust bad nokon om 12 par, fram- og bakklauv frå same dyr, til blodsporprøve.

Det hadde eg ingen vanskar med å skaffa.

I Sogn og Fjordane vil sikkert organiserte ettersøkslag/ringar kunne hjelpa til med dette.

 

Ordninga med godkjenning av ettersøkshund og førar slik den er i dag,

vil eg sjå på som eit minstekrav.

Vidaregåande kurs i ettersøk må prioritera oppfølgjing av individuelle sporøvingar.

30% teori og 70 % praktisk individuelle øvingar med hund og førar.

Ordninga i dag med 30 - 40 hundeførar som får

masse teori inne og ingen øving med eigen hund på kurset er svakt.

Dette blir gjort av NJFF og rasehundklubbar som gir seg ut for å vera seriøse aktørar

innan kompetanse om offentlege ettersøk og søk mot betaling.

Link to comment
Share on other sites

Om ID-hundar

 

Med ID er her meint ei forkorting av identifikasjon.

ID-hunden skal i valsituasjon kunne ta ut lukta frå eit individ med same individ i eit søk.

 

Det er to typar av ID-hundar. ID-søkshund og ID-sporhund.

I vår samanheng er ID-sporhund aktuelt.

ID-sporhunden får lukta på ein smeller - (kjem frå engelsk: to smell) -

som kan vera lukta frå eit plagg, kniv, fotavtrykk, hår o.s.v.

og skal sidan matcha denne lukta med eit spor som fins i miljøet.

Deretter skal hunden følgja sporet utan å bli distrahert av andre kryssande spor.

Hunden får lukta på ein smeller og sidan ringar eller føl ei tenkt linja og tek opp sporet.

Det blir trent mykje på kobbling mellom smeller og sporopptak.

 

Prøveordningen kan vera at hunden i 9 av 10 tilfeller blir testa til å følgja eit spor 400 meter.

Sidan har ein som med redningshundar fleire ulike kvalitetssteg, opp til fem.

 

Ein ID-sporhund må ha mykje trening.

Hundeindividet og hundeføraren sin kompetanse er viktigare enn kva rase det er på hunden.

 

Å trena ein ID-sporhund er eit handverk som krev mykje tid og planlegging.

Link to comment
Share on other sites

En jakthund som får bestemme selv vil aldri velge feil spor hvis den selv får velge mellom et friskt dyr og et med "dødslukt".

 

 

Her tar du nok feil, har sjølv opplevd at hunden eg hadde gjekk fra spor av skada vilt til å spore friske dyr. Og det var ikkje alltid eg merka det før me hadde gått eit stykke eller såg dyra. Merka det stort sett på hunden at den vart ivrigare og litt meir drag i lina på ferskspor.

Kom oss alltid innatt på rett spor og enten fann dyret daudt eller det vart avliva i sårlega.

 

Og eg vil påstå at eg hadde ein rimeleg god jakthund, beagle som vart brukt til jakt, ettersøk og sporprøver.

Link to comment
Share on other sites

Tror ikke det spiller så stor rolle om vi gjør treningen vanskeligere, ellere lettere for den saks skyld. Til syvende og sist er det den gode jakthunden med en kompetent fører\jeger som er den beste ettersøkshunden.

Hvis noe skal forbedres og /eller forandres i dagens ettersøksordning så tror jeg det er viktigere å rette fokuset på førerens egenskaper enn hundens.

En ikke godkjent hund, men som allikevel er en meget god jakthund, som har en fører som er kjent for å være en dyktig jeger, er i mine øyne en mye bedre ettersøksekvipasje, enn en hund som er godkjent ettersøkshund men som blir ført av en dårlig jeger.

En god jakthund følger garantert sporene av et skadet dyr, spørsmålet er mere hvor flink han som går bak er til å utnytte hundens egenskaper for og finne dyret.

Link to comment
Share on other sites

amarok. Det er godkjenningsprøvane som i stor grad bestemmer den "kunstige" treninga. Om treninga skal gjerast vanskelegare eller lettare må hundeføraren avgjera ut frå utviklinga til hunden.

 

Den "garantien" er eg ikkje trygg på, sjå innlegget over. At ein god jakthund (drivande) automatisk er ein god ettersøkshund, stemmer ikkje alltid.

 

Men eg er veldig einig med deg i at hundeføraren er viktig. Ein dåreg førar kan i alle fall øydeleggja arbeidet til ein god hund.

 

Trur eg... !

Link to comment
Share on other sites

 

Helt enig amarok,se forøvrig repotasje om en av de mere rutinerte ettesøksjegerne i Sverige i siste Jaktjournalen.

Han inne på nettopp dette med at det er timer i skogen med virklige ettersøk som skaper en dyktig ettersøks ekvipasje,og at dette ikke kan kopanseres med teori og all verdens kunstig trening for hund og fører.

Link to comment
Share on other sites

Her tar du nok feil, har sjølv opplevd at hunden eg hadde gjekk fra spor av skada vilt til å spore friske dyr. Og det var ikkje alltid eg merka det før me hadde gått eit stykke eller såg dyra. Merka det stort sett på hunden at den vart ivrigare og litt meir drag i lina på ferskspor.

Kom oss alltid innatt på rett spor og enten fann dyret daudt eller det vart avliva i sårlega.

 

Kan ikke si noe konkret om din hund og hva den har lært eller ikke lært. En hund som går i line velger ikke selv.

 

Tror jeg har mine ord i behold hvis jeg sier at tar du en 6 mnd gammel elghund og setter på sporet av et såret dyr vil den automatisk lete opp dette dyret hvis det har "dødslukt" da uavhengig av om det er friske dyr innenfor rekkevidde.

 

Hva denne hunden "lærer" på et senere stadie er en annen historie.

 

Har etterhvert sett mange hunder som har fått dressere eier og ikke omvendt (les løshund) som alle som en tar den sterkeste lukten helt konsekvent i nær sagt alle sammenhenger med unntak av hvis egen sikkerhet er truet.

 

"Dødslukt" er slik jeg opplever det helt på topp på prioriteringslisten til en hund som velger selv.

 

 

Paal

Link to comment
Share on other sites

Det avgjørende ved et ettersøk er hundeføreren/ettersøksjegerens dyktighet.Selfølgelig er han mere effektiv jo bedre hund han har.

Liker bedre den svenske loven om ettersøkshund.Den sier ikke noe mer om hunden enn at særskilt trenet hund skal være på skuddplass innen 2 timer etter påskytning. Denne regelen tror jeg fører til muligheter for mere variert trening og at det først og fremst er de gode hundene og jegerne som blir brukt på ettersøk.Dessuten gir det rom for å tilpasse treningen for den viltarten man ønsker å bruke hunden til.En ettersøkshund til elg har andre krav til seg, enn en ettersøkshund som skal brukes på Rådyr. Derfor er det kanskje fornuftig å trene de på forskjellige måter? Det Norske A-4 regelverket tror jeg har gjort at treningen av ettersøkshunder har blitt veldig ensformig og har gitt lite rom for nytenkning og spesialisering.

I Norge blir hundene trent på samme måte enten de blir brukt på Elg,Rådyr eller hjort.

600 meter blodspor og en fersksporprøve på elg(Øsfold).Ingen dommere vil gå fersksporprøve på rådyr, så da må man gå på elg med den hunden som skal være ettersøkshund på rådyr.Vet om veldig gode Rådyrhunder som ikke har blitt godkjent pga dette.Uheldig etter min mening. Men sånn har det blitt, ettersøkshundregelverket ble vel laget i sammen med Elghundklubben og tilpasset elghunder og ettersøk på elg.Hjort og Rådyr er noe vi fikk på kjøpet.

Link to comment
Share on other sites

Er det nødvendig med så mye hokus/pokus - for å ha et "redskap" til å oppnå en "lykkelig slutt" på et dårlig skudd?

 

På den eine sida, JA. Ettersøksarbeidet er truleg av det mest krevjande arbeidet ein ekvipasje kan gjera. Ikkje minst er det viktig for føraren å ikkje øydeleggja for hundens arbeid (td dra hunden av sporet).

 

På den andre sida, NEI. Som eg har skrive til det kjedsommelige: Eit kunstig spor er og blir kunstig. Etter mi meining blir det ikkje "naturlegare" om me legg til noko "hokus-pokus". (Men her er ein del av oss ueinige, og det tykkjer eg er heilt greitt!) Difor tykkjer eg "det kunstige blodsporet" er heilt greitt som ein første test på om ein ekvipasje er i stand til å følgja eit spor.

 

Den vidare treninga mot ein god ettersøkshund må skje av hundeførar ved å nytta alle høve til realistisk trening, td under jakta å spora inn til skotne dyr, trafikkpåkøyrsler mm.

 

Trur eg ... !

Link to comment
Share on other sites

 

Den vidare treninga mot ein god ettersøkshund må skje av hundeførar ved å nytta alle høve til realistisk trening, td under jakta å spora inn til skotne dyr, trafikkpåkøyrsler mm.

 

Trur eg ... !

 

Kunne ikke vært mer enig med deg om dette punktet.

 

Synes det er alt for mye fokus på hvordan et ettersøksekvipasje skal godkjennes, som om det var dette som gjor de til et godt ettersøksekvipasje.

Link to comment
Share on other sites

jaktlykke, det eg meinar: Kva var vitsen med å leggja ned mykje arbeid (som somme gjer) med å trena hunden sin til bringselapportør og totverbeller (håpar eg skriv rett) viss det var så enkelt at ein kunne sleppa ettersøkshunden, og viss hunden fann dyret daudt, so ville hunden venta ved dyret til føraren kom fram. For ikkje å snakka om kor vanskeleg det kan vera å finna ein taus hund utan GPS.

 

At jaktdalen har ein hund som alltid ventar ved det daude dyret er jo flott for han. Men etter det eg har lese, høyrt (og faktisk opplevd), so er ikkje alle hundar slik.

 

Her er du inne på kjernen av hva denne tråden handler om Eies. En bringselapportør er utrolig mer effektivt enn sporing i bånd.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...