Jump to content

Ettersøk -umulig på overvær?


vest

Recommended Posts

Trente med bringsel på tjenestehund for 20 år siden, og med mindre det er noe nytt i bruken, eller at det brukes i en annen form under ettersøk av skadet vilt, kan jeg ikke helt se for meg nytten.

En ting er for dødsøk, men er det liv i viltet vil jeg nå helst være med med våpen i hånd og avslutte i første sårleie.......

Tidligere skulle jo hunden rapportere med bringselapporten for så og kobles og lede fører til funn. Er det annen måte å bruke dette på i ettersøksammenheng, hadde det vært interresant å høre hvordan?

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 206
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Lungemos

a) Korleis vil ein bringselrapportør fungara ved ettersøk på ein hjort det er løyst skot mot.

Det er alt ein veit om dyret. Ikkje er det blod, beinsplintrar eller snitthår på skotplassen.

Jeger påstår det er bom.

 

eller

b) Jeger ser det er treff nede i framfoten.

Det er nokre dråpar blod og små beinsplintrar på skotplassen.

 

Slik eg forstår det vil ein "totverbeller" stå ved det daude søksobjektet og gi hals.

Ein bringselrapportør tek bringselet i munnen når den finn søksobjektet som ligg nede

og vender attende til hundeførar. Hunden vil så føra hundeførar til søksobjektet.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

@JørnV

Trente med bringsel på tjenestehund for 20 år siden, og med mindre det er noe nytt i bruken, eller at det brukes i en annen form under ettersøk av skadet vilt, kan jeg ikke helt se for meg nytten.

Poenget er at bringselapportøren går løs og kan nyttegjøre seg alle sine sanser og bygge erfaringer på et helt annet grunnlag enn en bandhund som må dra på en begrensene faktor i andre enden av kobbelet. Samtidig må bringselapportører rekrutteres fra raser som besitter jaktvett og samarbeidsevne. At "ekspertene" i Norge mener at nesten alle raser kan bli gode ettersøkshunder ser jeg på som et uttrykk for jaktkulturell fattigdom og liten forståelse for praktisk jakt.

 

En ting er for dødsøk, men er det liv i viltet vil jeg nå helst være med med våpen i hånd og avslutte i første sårleie.......
Det tror jeg alle er enige i. Kan ikke se det er noe argument mot bringselapportører. Jeger må avgjøre om det er hensiktsmessig å skyte dyret i sårleie eller slippe hunden for å la den avlive viltet.

 

Tidligere skulle jo hunden rapportere med bringselapporten for så og kobles og lede fører til funn. Er det annen måte å bruke dette på i ettersøksammenheng, hadde det vært interresant å høre hvordan?
Beskrivelsen er korrekt.

 

 

 

@Sjur Dale

Du starter ettersøket akkurat som du pleier med hunden i bånd. Tidspunktet for når jeger velger å montere bringselen og sende ivei hunden er avhengig av ettersøkets forløp.

Link to comment
Share on other sites

Nå er jeg ikke enig i at fører alltid er en belastende del av ekvipasjen. All den tid hunden fra naturens side et flokkdyr med utmerket sammarbeidsevne, og et ønske om å sammarbeide. Men det krever som tidligere skrevet mye trening, også ETTER bestått godkjenningsprøver.

Nå er det slik at ettersøk i norge reguleres gjennom jaktlovgivningen, og frem til vi får egne lover/forskrifter må vi foholde oss til disse også under ettersøk. Derfor er det ikke tillatt at fører slipper hunden for hets.

Den dagen fornuften seirer og vi får et eget loverk for utøvelse av ettersøk, som f.eks trer i kraft når det er påvist skadeskyting, og for kommunale ettersøksekvipasjer, tror jeg det blir betraktelig mindre lidelse for skadet vilt.

Link to comment
Share on other sites

Lungemos

 

Ein apportør av brinsel har vel lite nytteverdi i ettersøk av klauvvilt.

Du meinar vel ein rapportør som nyttar bringsel til meldingssignal.

Veien fra dysletiske hjerneceller, via krokete pekefingre på et tastatur fullt av gin&tonic og inn i en virusbefengt EDB maskin er så lang at forskjellen mellom bringselrapportør og bringselapportør synes jeg er innafor hva som er tillat av norsk feilskriving :D

Link to comment
Share on other sites

Lungemos

 

"Eg har lese ein artikkel om unge menn som blir saman med eldre samer."

Han trykte på "send"-knappen.

Sjølvsagt var det eldre damer han hadde lese om,

men autokorrekturen på vedundertelefonen var nådelaus.

 

Kommunikasjon er ofte utfordrande.

Link to comment
Share on other sites

Er det nokon her i Norge som har trent opp ein "totverbeller" eller "bringselapportør" og brukar hunden aktivt til ettersøk ?

 

(Då ser eg bort frå at det sikkert er nokon som tolkar lover og reglar dit hen at det er ulovleg... ! )

Link to comment
Share on other sites

Bringselrapportør

I Sverige har denne dessurmetode aldri fått nokon gjennomslag i jakthundsamanheng.

Det er spennande å høyra om det fins her i landet.

Hunden må ikkje starta å nappa i pelsen på det varma viltet

for då har den lett for å gløyma bringselet og treningen den har fått.

I brukshundklubbane og NRH blir det trena personsøk.

 

Totverbeller - dødshalsar

Ein totverbeller ein hund som utan oppmoding halsar på det daude viltet til føraren kjem,

time etter time sjølv om det tek tre dagar.

Jakthundfolk på kontinentet anser ein totverbeller som kruna på verket,

ein hundedressør sin meistarprøve.

Totverbellerdressuren er ein tolmodsprøvande dressur som må trenast heile tida.

 

Det fins ingen snarvegar til ein påliteleg og dugleg ettersøkshund.

Hundar er ikkje maskiner, utan meir eller mindre ubereknlege individ. Takk og lov.

Link to comment
Share on other sites

Ettersøksreglene og treningen i Norge er først og fremst tilpasset Elg.I tillegg er viltstammene veldig dårlige her i Norge i forhold til hva de er i Europa.Det gir oss lite erfaring i bruk av ettersøkshund. Leste et sted at i Danmark er det bare tillatt med langbent ettersøkshund på rådyr fordi hunden skal være istand til å ta rådyret på egenhånd.Noen som kan bekrefte eller avkrefte dette?

Link to comment
Share on other sites

Dette blir veldig OT, men jeg har med stor interesse lest alt som er skrevet, og for en som ikke ikke er hundemann og kun "deltar" på diverse jaktlag; svært lærerikt.

Det jeg også vil si (og det er dette som er OT) er at det er en sann fryd å lese 5 sider uten orddeling, sms-språk, uten en eneste påstått dyslektiker, og uten en eneste signaturlinje som ramser opp innholdet i våpenskapet, inklusive kammerlengde på hagler, diverse siktemidler og dempere. Takk og takk igjen :D

Link to comment
Share on other sites

Eies etterlyser i kor stor grad brinselrapportør og dødshalsar blir brukt på hjortevilt i Danmark og Tyskland.

Kvaliteten på slike svar må bli statistisk talmateriale.

 

Eg kan ikkje sjå noko krav til brinselrapport i danske schweisshundprøvar.

Viser her til eliteprøven.

http://www.schweisshunden.dk/aviva/medi ... ttelse.pdf

 

Fin historie om bringselrapportør på side 32 i nr 8/2011

http://issuu.com/schweizerjaeger/docs/08_2011_sj_web

På side 20 meir om bringselweissen

http://issuu.com/schweizerjaeger/docs/0 ... geNumber=2

Link to comment
Share on other sites

E.J

Slik eg les opplysningane til schweisshundregisteret og schweisshundforeningen i Danmark,

så ser eg ikkje at det er lagt inn noko om bringselrapportør eller dødshalsar i prøvane.

 

I dei tyske linkane du viser til fann eg ikkje noko svar på dette.

 

Tydleg blir det når svara er:

Kor mange ettersøkshundar til jakt er det som er godkjende bringselrapportørar?

Kor mange ettersøkshundar er godkjende dødshalsarar?

Kor ofte blir desse brukt for året?

 

Ein annan sak er at Danmark har gode kjelder og talmateriale på ettersøk av klovvilt og anna.

Her i landet har me? Ingen ting.

Det vil sei sjå side 9

http://www.hjorteviltutvalet.no/images/ ... ng2010.pdf" target="_blank

Her er det gjort eit godt arbeid.

Link to comment
Share on other sites

Det er svært hyggjeleg å oppleva kor engasjerte forumsmedlemmane er.

3500 visningar av tråden er passert så interessa er stor.

 

Me som driv med dette er einslege individ/grupper/lag.

Det er ingen organisajon å støtta seg til.

Kven ivaretek våre interesser, stiller opp ved vanskar,

skriv i jakttidsskrift om utfordrande ettersøk eller oppmuntrar til rekruttering?

 

Det er eit utøvande pålegg som ettersøksekvipasjane tek ansvar for, kap. 7 Bruk av hund under jakt og felling § 23.

Melom ekvipasjane/grupper/lag er det ingen kommunikasjon på kommunalt, fylkesmessig og nasjonalt plan.

Frå DN, NKK og NJFF er det ein bratt einvegskommunikasjon ned til oss.

 

Det manglar ein organisasjon skal kompetanse og utvikling hevast.

Link to comment
Share on other sites

Helt enig Sjur Dale .....vi sitt som enslige eller grupper i hver vår avkrok . Har hørt at NJFF vil sette fokus på ettersøk....og bra er det , får bare håpe det skjer . Burde faktisk vært undergrupper i lokalforeningene på dette (det er her det må starte) . Tror at hadde vi stått sterkere i lokalforeningene gjerne med fylkesvise samlinger hadde vi også hatt større påvirkningskraft ovenfor NJFF sentralt . Det er mange tema som er aktuelle men lite har skjedd siden forskriften kom for 20 år siden .En plass må vi begynne.

Link to comment
Share on other sites

Eg står på at det må vera ein sjølvstendig organisasjon på lik linja med det som er i Danmark.

Schweiss Registert og Schweisshundforeningen i Danmark er er sjølvstendige organisasjonar som er med og hevar kompetansen.

Her er mykje å læra.

 

I Sogn og Fjordane samla eg ein database over ringar/lag og einskilde som dreiv med ettersøk i 2007/08.

Innhaldet i databasen var namn, adresser, epost og mobilnummer.

Databasen gav er til ettersøksutvalet i fylket over 23 lag/ringar og samt fleire hundeførar.

I 2011 ønskte eg gjera nokre granskingar vedrørande ettersøksarbeid

og henvende meg til utvalet og NJFF i fylket med spørsmål om å få oppdaterte epostadresser av databasen.

Det var nei!

Eg er kjent med at NJFF ikkje kan gje ut medlemmane sine epostadresser,

men databasen hadde eg laga og følgjeleg brukt tid og pengar på.

Skal ein slik organisasjon fungera så må det vera tilgang til kommunikasjon medlemmane i mellom.

Det må vera reell moglegheit for å bli høyrt, nytta og moglegheit til å påvirka.

 

I 2009 og 2010 gjennomførde eg eit pilotprosjekt i vidaregåande kurs i ettersøk ut frå midlar eg hadde fått.

Det var lærerikt og utviklande på svært mange plan.

Ein ting slo meg etter å ha halde to kurs.

Det var

- 40 % teori inne og 60 % øvingar ute for kvar einskild deltakar/ekvipasje med hund

- høveleg antal deltakarar på omlag 12

- ettersøksekvipasjane har trong for å koma saman

 

To rasehundeklubbar reagerte og såg på dette som kommersiell konkurranse.

Dei likte lite tiltaket.

Den ein hundeklubben skulle ha tilsvarande kurs same helga utanom fylket, 5 timar reise frå her.

Den andre hundeklubben skulle ha kurset to månadar seinare, 3 timar reise frå Sogndal.

Link to comment
Share on other sites

Jeg ser at du har jobbet godt i ettersøkssaken . At noen hundeklubber har reagert fordi du har gjennomført kurs er litt rart . Jeg har heller sagt at der er for lite kurs når ettersøksjegere ringer og vil gå kurs og er frustrert fordi det blir arrangert så få kurs. Dette videregående kurset har DN sendt rundskriv til kommunene om , og innført uten å ha forsikret seg om at det er nok resusser(kursarrangører) til å gjennomføre dette .Det bør også vere et kurs som har noenlunde likt kompendie . 60% feltarbeid høres fornuftig ut da en vesentlig del av kurset bør vies skuddplassundersøkelser etc . At der er litt repetering av lovverket er på sin plass , men det er noe ettersøkjegere på dette nivå bør kunne .

Link to comment
Share on other sites

Det var da storveies :D

 

Det jeg prøver å si er at selv for oss jegere som ikke eier hund selv, eller sjelden og aldri får gå med hund, så er dette svært interessant stoff.

De fleste av oss vil i løpet av et jegerliv komme borti ettersøk.

Og jo mer en skjønner og forstår av dette utfordrende samspillet mellom en hund og dens fører, jo større sjanse er det muligens for at vi kan lære og opptre mest mulig korrekt i en slik situasjon.

Igjen, jeg tar av meg min slitte jegerhatt i respekt og beundring for den entusiasme og saklighet dere viser.

 

Sidan ingen andre har gjort det:

 

På vegne av alle debattantane seier eg tusen takk til "seawolf" for det han skreiv fem innlegg lenger oppe i denne tråden !

 

:clap:

Link to comment
Share on other sites

Det er kanskje best å skille ettersøk mellom privat og offentlig.

 

Privat: Slik dagens krav er til off. godkjent ettersøkshund for jegere.

Offentlig: Ettersøk etter trafikkulykker og alt som ikke har med jaktutøvelse å gjøre.

 

Jeg føler meg temmelig sikker på at mine (jakt-)hunder alltid vil velge et såret vilt fremfor friske, særlig hvis det er blod i sporet. Det har de i hvert fall gjort hittil. Og de velger overvær når forholdene tillater det. Men det kan godt tenkes at ettersøk etter en påkjørsel er vanskeligere, enten fordi bilføreren har trøbbel med å angi ulykkessted, eller fordi de fleste påkjørsler skjer på en tid av døgnet hvor det kan gå lang tid før ettersøket kan begynne, eller fordi ettersøksekvipasjen av andre grunner blir forsinket. Eller noe annet.

 

Da kan det kanskje for offentlige ettersøksekvipasjer settes strengere krav og gis midler over offentlige budsjetter til skikkelig godtgjørelse og for at ekvipasjene kan spesialisere seg på slike tilfeller, enten det er ID-hunder, kadaverskjellere eller andre spesialister.

 

Mitt poeng er at dagens krav til norske jegerekvipasjer er mer enn strenge nok. De fungerer. Det har de bevist og det fortsetter de å bevise.

Link to comment
Share on other sites

Mitt poeng er at dagens krav til norske jegerekvipasjer er mer enn strenge nok
Einig! Og ettersøksekvipasjane blir neppe betre ved å innføra diverse tiltak på godkjenningsprøven som: Skot under prøven, tibakegang på sporet, mindre blod, lengre spor, lenger liggetid på sporet, klauvsko, sporet skal innom tett vegetasjon (= lettare for hunden!) - i det heile at godkjenningssporet skak gjerast meir lik "verkelegheita". Alt dette kan nok muligens gjera det vanskelegare å klara krava til godkjenningsprøven, men betre ettersøksekvipasjar får me neppe.

 

Som eg har skrive tidlegare: Praktisk trening som td å spora fram til dyr som er skotne under ordinær jakt, er vel den einaste måten å få ettersøkshunden til å bli dyktigare og sikrare.

Link to comment
Share on other sites

Som eg har skrive tidlegare: Praktisk trening som td å spora fram til dyr som er skotne under ordinær jakt, er vel den einaste måten å få ettersøkshunden til å bli dyktigare og sikrare.

100% enig i dette.

Da preges ihvertfall hunden på å gå på skadet vilt og ikke friskt.

At hunden i mange tilfeller fortsatt har 2-3 forskjellige spor å gå på frem til det døde dyret får så heller være!

Link to comment
Share on other sites

Tillegg: Eit godkjenningsspor har ingenting (eller svært lite) å gjera med sporet av ein skada hjort. Uansett kor mykje "hokus pokus" me gjer med godkjenningssporet så vil det ikkje (eller i svært liten grad) bli meir likt eit reelt ettersøk.

 

Dette forstår eg at somme er ueinige i, og eg tykkjer difor det er fint at desse kjem med i debatten.

Link to comment
Share on other sites

Truls

Kva tid er eit jaktsøk eit offentleg søk?

Andredagssøk i eit anna vald er etter lova kommunalt søk.

Søk i eige vald der ein ikkje finn dyret skal rapporterast til kommunen eller politiet.

 

Spor utan blod på jakt

Eg har gjennomført fleire jaktsøk og søk ved påkøyrsle på hjort utan at det har vore blod i sporet. Dyret har eg nått.

Blod, snitthår og bein er eit trygt teikn på at kula har vore i dyret. Nokre gonger finn ein ikkje nokre slike teikn.

Ved kontrollsøk under jakt hender det at ein sporar ei tid for å vera sikker på at det er bom.

 

Tid fram til skadestad ved påkøyrsle

I våre to kommunale område er me vanlegvis på skadestaden før ein time er gått.

 

Ettersøk mot betaling

Skal ein ettersøksekvipasje i ring/lag fungera er ein avhengig av godkjent hund med førar som løyser dei fleste oppgåvene.

I slike tilfelle betalar jeger/offentlegheita for å få ei teneste med ein viss kvalitet.

Som leiar i eit ettersøkslag har eg måtte ta vekk to ekvipasjar då godkjent hund ikkje fungerte.

Ein annan ekvipasje frå høgt kvalifisert blodsporkonkurransenivå har bede om assistanse pga sporvanskar.

Det var svært klokt gjort.

 

Det ein ofte ser, er at hund og førar med lengst kompetanse har flest oppklaringar.

I tidsskriftet «Jakt & JÄGARE» nr 6 2012 side 35 – 36, viser ein svensk yrkesjeger til den 13 år gamle bikkja med

1120 ettersøk som framleis blir brukt når dei yngre hundane ikkje klarar sporet.

Det er fleire ettersøkslag/ringar i Sogn & Fjordane som har same erfaring.

Link to comment
Share on other sites

Et jaktsøk blir vel et offentlig søk når loven tilsier det eller når en representant fra en eller annen offentlig etat krever at det settes inn en ekstern ekvipasje. Det er vel slik i dag allerede.

Det funker jo i andre sammenhenger. Det er enkelte oppgaver som skal utføres av offentlige etater. Hvis forholdene er slik at et jaktlag med godkjent ekvipasje ikke klarer å løse oppgaven, eller hvis en offentlig representant mener at det forholder seg slik, da må vel det offentlige tre inn da, i stedet for å leke med tanken om å innføre krav om at enhver privatmann som driver storviltjakt skal sitte med godkjent ID-hund eller kadaverskjeller eller et annet superspesialisert kre.

Norske jegere betaler allerede i form av både næringsdrivende utlegg og egen innsats for at norske viltbestander forvaltes på en hensiktsmessig måte. Da er det vel kanskje ikke for mye forlangt å forvente at det offentlige Norge er i stand til å opprettholde og betale anstendig for spesialiserte ettersøksekvipasjer rundt om i landet som kan tilkalles i de relativt få tilfellene der jegernes egne ekvipasjer ikke klarer biffen.

Ikke vet jeg, det var bare en tanke.

Link to comment
Share on other sites

Glem ID-trente hunder på ettersøk - da står vi uten ekvipasjer til slutt. For det er ganske så krevende å få fram en dugande ID-hund og det har ikke den vanlige jeger tid, interesse eller kunnskap om.

 

Et proft korps som skal dekke landet a la Danmarkmodellen går ikke - vi har en heeelt annen topografi enn danskene som kan krysse landet på noen timer.

Link to comment
Share on other sites

"Et proft korps som skal dekke landet a la Danmarkmodellen går ikke"

 

Det har du helt rett i!

 

Og det har jeg skrevet både på kammeret og sluttstykket tidligere :D

 

Men alle tråder har en "gjentakelsesprosess" :smile: .

 

Å ha ID-hunder/proffe "greier" - hjelper lite for jaktlaget som har skadeskutt et dyr - langt inne i en dal, hvor det er 6 t transportstrekning.

 

 

Ekvipasjen skal også ut igjen.

 

Selvsagt kan det være hyggelig med et sosialt samvær om kvelden - inne i dalen - men det er jo ikke det en ekvipasje prioriterer. Og hva med arbeidsgiver osv.?

 

Nå må man stikke fingeren der den hører hjemme :wink: - og aktere praktisk!!!!

 

Hvor mange ganger jeg har vært tilkalt - og funnet dyret etter 70 m - vet jeg faktisk ikke.

Trenger man proffesjonelle hunder for dette?

 

Jeg brukte mine engelske settere/tjenestehunder - før kravet om e.hunder var et faktum.

Og det funket det også.

 

Men klart:

 

Hvis et dyr er skadet - og går lengre strekninger - har man behov for mer skolerte hunder.

 

Da holder hundene vi har i dag - til det formålet.

 

Jeg har nevnt det før - men nevner det igjen:

 

Min TJT - har kun blitt trent til ettersøksprøven, og deretter kun blitt brukt på reelle ettersøk.

 

Og den har gått opptil 1,5 km - på skadet vilt - med 100% uttelling.

 

Altså:

 

En hund som ikke har blitt trent i alle hokus/pokustegn, og som ikke har fått "nødvendig" trening mellom jaktsesongene - kan faktisk fungere :roll: .

 

Det samme var tilfellet med min s.vorsteh.

 

Et par dachser - var jeg mer ivrig med i trening/konkurransesammenheng - men har egentlig ikke oppfattet at de gjorde jobbene bedre.

 

Så for å være helt konkret:

 

Jeg er uenig med de som ikke mener at dagens krav er gode nok.

Link to comment
Share on other sites

Einig jaktlykke! Slik eg forstod Magne Klokset, går han inn for "Et proft korps som skal dekke landet a la Danmarkmodellen...". Det uroar meg at ein kapasitet som han går inn for dette. For eg reknar med at Klokset har stor påvirkningskraft på dei som skal utforma lover og reglar. Han er jo ein kapasitet.

 

Shadob: 100% einig!

Link to comment
Share on other sites

Ett lite landsdekkende korps vil ikke fungere nei, heldigvis. Det ville begynne å stinke av overformynderi, godt at landet er kupert. Det finns nok kompentanse, og vilje til forsvarlig jaktutøvelse lokalt.

Link to comment
Share on other sites

For ikkje å gjera Magne Klokset urett: Slik eg forstod han, gjekk han (sjølvsagt) ikkje inn for berre EITT landsdekkande "korps". Men han gjekk inn for større "ettersøkskorps" som i alle fall skulle dekka meir enn EIN kommune. Han har gjort greie for synet sitt i innlegg i fleire av nummera av "JAKT OG FISKE" i vår.

Link to comment
Share on other sites

Glem ID-trente hunder på ettersøk - da står vi uten ekvipasjer til slutt. For det er ganske så krevende å få fram en dugande ID-hund og det har ikke den vanlige jeger tid, interesse eller kunnskap om.

 

Et proft korps som skal dekke landet a la Danmarkmodellen går ikke - vi har en heeelt annen topografi enn danskene som kan krysse landet på noen timer.

 

Her er det kloke ord.

Vi må ikke lage et hiraki som ingen kan tilfredstille. Dagens hunder er brukbare til den jobben som skal gjøres. De er med oss i jakt situasjonen. Hunden og fører, er i de fleste tilfeller dyktige nok til å følge på det skadete viltet. Min erfaring er at vi løser problemet, finner viltet og er fornøyd. Skal vi byrokatisere dette, lage regler for godkjening som ingen orker å gjenomføre . Blir viltet den tapene part.

Undersøkelsen som var gjort på levende vilt var like lav i verdi som det støvet jeg hadde under skoene mine når jeg var på tur i går.

Det prøvene vi har er ikke opptimale, men derfra til ID hunder er det en vei som vi ikke bør prøve oss på.

Link to comment
Share on other sites

Skal vi byrokatisere dette, lage regler for godkjening som ingen orker å gjenomføre . Blir viltet den tapene part.
Heilt einig.

 

Det prøvene vi har er ikke opptimale
Vel... For å gjenta meg sjølv og andre: Prøven i dag er god nok! Den blir neppe bedre ved å innføra meir "hokus pokus" som td klauvsko, lengre spor, mindre blod, tibakegang på sporet, skot på sporet, sporoppsøk, trekking av skank etter sporleggar, deler av sporet gjennom tettare kratt... ju neim itt. Men for all del, innfør gjerne alt dette viss målet er å gjera treningsspora og konkurransespora meir arbeidsomme å leggja. Hundane blir neppe særleg betre ettersøkshundar av dette, i alle fall.

 

Betre ettersøkshundar får me ved å la dei trena på å spora dei siste meterane fram til nyskote vilt, under den ordinære jakta.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er kanskje litt uklar. Om det er mulig å legge et mer realistisk spor, er det sikkert bare en fordel. Det jeg mente, var at dagens ettersøkskrav for jegere er tilstrekkelig. Vi fungerer. Hvis noen mener dagens ordning ikke holder, må det bli opp til myndighetene - og ikke til jegerstanden eller andre private - å ta ansvar for mer spesialiserte ekvipasjer.

Link to comment
Share on other sites

Men kva er "eit meir realistisk spor" ? (Er det td. eit spor med mykje av det som har vore omtala som "hokus pokus"? )

 

Kva vil ein oppnå med "eit meir realistisk spor" ? (Betre ettersøkshundar får ein neppe!)

 

Dette er mi meining, fint at folk signaliserer at dei er ueinige.

Link to comment
Share on other sites

Mener du virkelig eies at en får gode ettersøkshunder ved bare gå dødssøk???....på 50 -100 m .Er det denne forma for vedlikeholdstrening du vil ha ? Min påstand er at da kan en like gjerne gå et agilety stevne . Trur at 90% av alle hundeindivid i norge ville klart et sånt søk pga. instinkt.Det er ikke her problemet ligger. Hva med et søk en må starte dagen etter....virkelig kalde spor og flere km , det er da en treng en virkelig utholdende og sportro JAKTHUND og en fører med god kondisjon . Det viser seg at det er altfor mange dyr som blir "friskmeldt "etter et kort søk og dyra lider en pinefull død . Dette har jeg mange eksempler på . Det som kanskje er bra er at sånne ekvipasjer ikke blir å finne i skogen så lenge , noen ser at dei ikke strekker til når det begynner å bli vanskelig og slutter , synd for dei dyra som lider . Nei la oss ikke la dette bli en sovepute og tru at det alltid blir gjort en god jobb av ekvipasjene rundt om . Hvorfor trekke nisselua nedover hodet og tro at alt er velstand i stedet for å se seg rundt om i resten av kontinentet som har drevet ettersøk i mange tiår om hva som blir gjort ang.trening og godkjenning av ettersøkshunder, men slik er vel ola donk . Skada dyr fortjener at vi er best mulig rustet til å kunne utføre et godt ettersøk og dermed få slutt på dyrets lidelser.Derfor skal en alltid søke metoder for å utvikle ettersøkshundene for dermed stå bedre rustet til å løse oppgaven. At det kommer en ny prøveform er helt sikkert men hva og hvordan....ja si det .

Link to comment
Share on other sites

Mener du virkelig eies at en får gode ettersøkshunder ved bare gå dødssøk???....på 50 -100 m .Er det denne forma for vedlikeholdstrening du vil ha ? Min påstand er at da kan en like gjerne gå et agilety stevne . Trur at 90% av alle hundeindivid i norge ville klart et sånt søk pga. instinkt.Det er ikke her problemet ligger.
Eg trur du overvurderer agility, og undervurderer det du kallar "dødsssøk". Har vel heller aldri meint at ein "berre" skal gå "dødssøk" på 50 - 100m. Men etter mi meining er dette viktigaste treninga for ein ettersøkshund - du kjem ikkje nærare eit reelt ettersøk!

 

Eg og fryktar at me snart får nye godkjenningsreglar for ettersøkshundar - til lite eller ingen nytte.

 

Viss det er slik at det finst "kjempemykje" betre måtar å laga godkjenningsspor enn me i "nisseland" (som du seier) har, kvifor er det då så vanskeleg for desse i dei landa som ligg langt framfor oss, i nisselandet vårt, å laga til eit standard spor. Har desse landa slik enorm kompetanse på ettersøk, så burde det vera "blåbær".... Så langt eg kjenner til har alle nabolanda ulike krav til godkjenning.

 

Om Danmark, Tyskland, Polen, Austerrike og dei andre Schweisshundlanda har felles reglar, veit eg ikkje.

Link to comment
Share on other sites

Dødssøk har jeg ingenting imot , det jeg vil frem til er at dette klarer selv en utrent gardshund . Det er når det "drar seg til" at vi bør ha en best mulig trent ekvipasje til å løse oppgaven. Det du sier at vi ikke vil få bedre hunder(heller tvert om) om det blir et større krav til godkjenning....denne tankegangen forstår jeg ikke . En ettersøkshund skal etter min mening trenes til å vere SPORTRO uansett hindring . Og det bør også stilles mye større krav til den som går bak hunden . Nå er det ingen krav.

Link to comment
Share on other sites

En ettersøkshund skal etter min mening trenes til å vere SPORTRO uansett hindring .

 

Her tykkjer eg skildringa minner meir og meir om ein ID-hund. Trudde ikkje me ville ha det. Men eit mål å arbeida mot for oss "dødelege" er det, absolutt.

 

Ein teoretisk prøve for hundeføraren...? Liknande førarprøven...., ok for meg, men kor dyktigare blir ekvipasjane av det...

Link to comment
Share on other sites

Er hjorten skremd, så når du den aldri att skriv Hans Hille Schjeldrup i bøkene sine. Så einig!

Søk etter hjort som har fått nedre del av framfot eller bakfot ramma av eit skot er svært vanskelege søk.

Du får ein først sjanse. Det er ofte ein kort kontakt som stadfestar rett dyr og skaden.

Etter det stoppar ikkje dyret og det har heile tida kontroll på deg.

Postrekkja? Det kan hjelpa, men dette er eit dyr som er utruleg på vakt første dagen og andre dagen.

Kor lenge skal ein halda fram om det er berre 6 timar dagslys i november og desember?

Kven har høve til å ta fri frå jobben for å klatra opp og ned i bratta midt i veka?

 

Eg trur personleg at den prøven me har er eit godt grunnlag.

Kanskje me skulle vera pålagt å ta den prøven fleire gonger for å bli godkjent?

 

Kva med ei friviljug elitegodkjenning for dei som ønskjer

a) eit 1000 meterspor

b) eit 300 meterspor som kryssa grusveg

c) eit 100 meterspor som kryssa/gjekk i elv

d) eit 200 meterspor med tre kryssingar

Ein må då leggja status i det å ha ei elitegjodkjenning.

Link to comment
Share on other sites

Jaja, håper jeg slipper å gå ettersøk etter hjort eller elg med avskutt (eller avkjørt) framfot med en superspornøye hund. Jeg vet at jeg aldri kommer til å komme innpå, men har ikke samvittighet til å gi meg. Vi vet vel at de fleste dyr i en slik situasjon gjør en krok med været når de stopper eller legger seg ? Da er det ikke lurt å komme på sporet :mrgreen:

 

Mitt svar til trådstarter er fortsatt NEI, overvær er ofte en forutsetning for å lykkes ! Løsningen blir selvfølgelig at vi må ha med TO hunder, en sporhund og en jakthund.

Link to comment
Share on other sites

Litt om Sogn & Fjordane

Om ein reknar 11 500 felte hjortar per år delt på 23 ettersøkslag/ringar så blir det 500 per ring.

Nyttar ein 6% av felte dyr som tilkalling av ettersøk, blir det 30 dyr per lag/ring.

Er det fem ekvipasjar i laget blir det seks årlege jaktsøk i snitt.

Det lag/ringar som har 1000 tildelte fellingsavtalar, - til 50.

1000 avtalar på tre søksekvipasjar og 10 jaktsøk første dagen er røyndom.

Det er tilfelle med 400 avtalar og 0,5% tilkalling av ettersøk, 2 dyr. Økonomiske utlegg er avtalesum per tildelt dyr.

Det er lag/ringar som slit alvorleg med rekruttering tross positiv økonomisk kommunal støtte.

Det er jaktområde så avsides at det går ein halv dag å koma fram og utan mobildekkning.

 

Dei aller fleste hundeførarane er garva hjortejegerar som manglar pondus og alderstrekk hundeførarar på kontinentet.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Sjur Dale: Alderstrekk - du meiner vel "alderstillegg"... ?

 

Eg står på at det må vera ein sjølvstendig organisasjon på lik linja med det som er i Danmark.Schweiss Registert og Schweisshundforeningen i Danmark er er sjølvstendige organisasjonar som er med og hevar kompetansen.Her er mykje å læra.

 

Eg trur du har ein god ide her! Tenk om me i tillegg kunne fått eit norsk tidskrift som td kunne heita: "Norsk Sporhund". Dette burde etter mi meining vera eit tidsskrift/ein organisasjon med eit "ope og inkluderande" syn. Om det skulle vera kun for viltspor-ekvipasjar eller også andre sporhundar må ein diskutera.

 

Og ein måtte vera open for alle hunderasar som fungerer som ettersøkshundar - alt frå hetz-hundar (Vorsteh, Bayersk viltsporhund... ) til selskapshundar ( Puddel, Bicon Frisè... )

 

Ein draum må ein ha.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...