eies Posted June 1, 2012 Share Posted June 1, 2012 Ranger: Eit realistisk spor i ettersøksamanheng hadde me fått ved medvite å skadesyta eit dyr og la ekvipasjen prøva seg etter x timar. Alt anna er og blir kunstige spor. Uansett! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Ranger Posted June 1, 2012 Share Posted June 1, 2012 Det gjør jo mange hundeførere, ved å la hunden spore seg fram til påskutt dyr under jakta. Men hvorfor ikke gjøre et kunstig spor mer realistisk da? Det vil si legge til flere elementer i sporet, enn bare en og annen bloddråpe fra en "flyvende" hjort. Slepe pels, klauver osv i sporet, ja endog bruke klauvsko. Blod lukter vel ikke det samme som pels eller klauver, så at elementene ikke stammer fra samme dyr betyr kanskje ikke så mye? Man legger jo dagens blodspor med blod fra storfé, og belønner med en rådyrklauv i enden. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Truls Posted June 1, 2012 Share Posted June 1, 2012 Jeg er ikke veldig erfaren med ettersøkshunder, derfor kan det kanskje virke som et naivt spørsmål. Men la meg spørre likevel: Kan man ikke bare være enige om at en hund som klarer å følge et blodspor etter dagens modell nesten garantert er god nok til å følge et ekte spor etter skadet vilt? Eller, i hvert fall, at en jakthund vil klare det? Hvis det er som Jaktlykke skriver (og det er det sikkert), at NINA-prosjektet forutsatte at hunden skulle spore som om dyret var skadet - så kan ikke jeg forstå annet enn at konklusjonen etter testen bygger på feil forutsetninger. Det har skjedd før, og det vil sikkert skje igjen. På den annen side - det er kanskje ingen grunn til å fortvile over at jaktlag om fire år må ha tilgang til en hund som er godkjent etter dagens blodsporprøver. Det har jeg klart med to av mine hunder, begge er typiske overværsjagende løshunder. Om det er mulig å lage en test som er nærmere et realistisk søk, tror jeg sikkert at hundene mine ville klart prøven like bra, sannsynligvis enda bedre. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted June 1, 2012 Share Posted June 1, 2012 Ranger: Forslaga dine er greie, dei. Men om sporet blir noko meir "realistisk" av den grunn, trur eg ikkje. Snarare tvert i mot. (Me endar kanskje opp med at hunden sporar på eit konglomerat av lukter, lukta av storfeblod, frosne hjortelik, lukta av sporsko m. diverse tidlegare dyrelukter..... osv. ) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Luxus Lungemos Posted June 1, 2012 Share Posted June 1, 2012 For å svare direkte på trådstarters spørsmål: Ettersøk på overvær er helt overlegent, men det krever en dyktig jeger og en skikkelig hund (retriver eller kontinental fuglehund). For å kommentere resten av tråden: Hvorfor ender et interesant faglig spørsmål i en byråkratisk suppe? Vi har masse dyktige jegere og ettersøkshunder i Norge og de nyter høy status. Skikkelige hundefolk er ettertraktet av seriøse jaktlag og skikkelige jaktlag har alltid med seg gode hunder i felten. ....men så er det en viss kant av landet som ennå ikke har reist seg etter Svartedauen.... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Truls Posted June 1, 2012 Share Posted June 1, 2012 (edited) Edit: Selvsensur Edited June 1, 2012 by Guest Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Ranger Posted June 1, 2012 Share Posted June 1, 2012 (edited) Jeg ser ikke helt problemet eies, ved realistiske ettersøk følger jo hunden et konglomerat av lukter. Om vi viser hunden en sporstart med lukt av brukken vegetasjon og oppspark, blod, pels og klauvspor for den del, så vil jo hunden følge dette sammensatte duftsporet? Vi vet jo hva en hund er god for, ikke minst det å kunne behandle en ufattelig mengde forskjellige lukter samtidig oppe i "harddisken" sin. Som dere sikkert forstår, så har jeg mest fokus på dette med å bruke ettersøkshund til jakt og påkjørsler, da jeg ikke har noe forhold til konkurranser. Det får bli en egen sportsgren for min del. Mulig noen synes et slikt godkjenningsspor blir for enkelt, men hunden får iallfall trent og prøvd seg på det som er nærmere virkeligheten enn lukta av en og annen bloddråpe fra svevende klauvvilt og beksømsko. Edited June 1, 2012 by Guest Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Jibrag Posted June 1, 2012 Share Posted June 1, 2012 I virkelighetens verden kan kanskje sporing være enklere for jegeren og hans godkjente hund, enn for offentlig oppnevnte ekvipasjer som sporer påkjørt vilt osv? Bare en teori fra min side, jeg kan ikke så mye om dette. Jeg er "oppvokst" med en jaktleder som har vært mer eller mindre enerådende på ettersøk i viltnemnda i en av landets største elgkommuner i mange herrens år. Det er i allefall ingen andre jeg heller vil ha med på ettersøk i de tilfellene det gjelder sporing av skadd vilt. Det erfaringsgrunnlaget som ligger bak den jobben som gjøres, både for hund og fører, er helt klart noe utenom det vanlige. Og da må det også poengteres ikke bare selve sporingsjobben men den praktiske gjennomføringa. Altså hvordan man disponerer både tid og mannskap. Har også vært med på ettersøk med høyt premierte sporhunder, som ikke har klart å finne igjen viltet - men et søk med løshund har gitt resultater. Opplever at mange ser på det som suspekt å slippe drivende hund etter skadd vilt. Nå skal jeg ikke påstå jeg har mye erfaring, men de erfaringene jeg har har i allefall gitt 100% uttelling. Må nevnes at det ikke alltid er tilsiktet - det er jo ikke alltid postene er like dyktige til å fange inn hunden på skuddplassen uansett hvor mye det poengteres før jakta starter og uansett hvor hardt man pusher på i jaktradioen etter skuddet. Den samme erfaringa har jeg også ved ettersøk med løshund på elg, men her har jeg nok mindre erfaringsgrunnlag. Men det er ikke bare uttellingen som er god, det blir også utrolig mye mer effektivt enn å surre rundt med en sporhund på timesvis. Har sagt det før og sier det gjerne igjen. Jeg går heller ettersøk med min egen erfarne drever, som ikke er godkjent ettersøkshund enn å ringe etter en blodsporpremiert hund med en ikke-jeger som fører. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Chiefen.v-2 Posted June 1, 2012 Share Posted June 1, 2012 Oppklaringsprosenten ligg på 40 %, 40% bare? Høres jo veldig lavt ut?? Har dere tall delt i ettersøk etter påkjørt og påskutte dyr? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Sjur Dale Posted June 1, 2012 Share Posted June 1, 2012 Me har tal på alt. Absolutt alt! Nokre søk fører til ingen kontakt med dyr, som når fleire hjortar kryssar vegen og ein av desse blir påkøyrt der skaden på bilen er knust venstre bilspegel. Det lite sannsynleg at dette dyret har alvorleg skade. Søk blir gjort og rapportert politi og kommunal viltforvaltar. Me tek oss av 30 - 40 ettersøk per år som gjeld påkøyrsle. Jegerane i våre to kommunar er svært flinke til å melda frå og nytta laget når eit skot er løyst mot ein hjort og dyret går. Sjølv om alt talar for bom, rykkjer laget ut. Gjennomsnittsøkstid ved jakt er fem timar. Jaktsøk seint på året kan vera risikabelt i einskilde område og må nokre gonger avbrytast pga tryggleiken til jeger og sidan til ettersøksekvipasjen. Tryggleik og kommunikasjon er alfa omga ved alt ettersøksarbeid hjå oss. Søk etter hjort i våre bratte bakkar må gjerne opplevast. Forholda er ulike her i landet. Laushund Slepper ein hunden laus ved slike søk, er det risiko for å mista hunden. Hunden kan gå seg skårfast, bryta eit bein, hamna i ei elv eller detta ned i eit hol i ei steinur. Me opplever stadig røynde gjestejegerar som er imponert over vår innsats og kompetanse. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Luxus Lungemos Posted June 1, 2012 Share Posted June 1, 2012 Me har tal på alt. Absolutt alt! Da lurer jeg på hvor mange labradorer og vorsteh dere har mistet i løse ettersøk LaushundSlepper ein hunden laus ved slike søk, er det risiko for å mista hunden. Hunden kan gå seg skårfast, bryta eit bein, hamna i ei elv eller detta ned i eit hol i ei steinur. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Sjur Dale Posted June 1, 2012 Share Posted June 1, 2012 Skjønnar eg har utrykt meg uklokt Lungemos når det gjeld kva me absolutt har tal på. Tal over hundar i lause søk fins ikkje, då me nyttar hundane i band. Vorsteh har me ikkje hatt i laget. Om ein tapar ein laushund etter hjorten så er det vel det same kva rase det gjeld, beagle, bayersk, elghund, vorsteh eller jamthund. Hjortejakt i bratta (ikkje ettersøk) Ei dama som miste to jamthundar her ein haust på hjortejakt. Den eine strauk med i elva som hjorten sette over. Den andre datt utfor i bratta. Ein hjortejeger sleppte ein vorsteh som sette etter ein hjort. Dei nest to dagane var denne hunden ubrukeleg på hjortejakt og såvidt ute av kjøkenet. Elghunden som stod fast på ei fjellhylle blei henta ned med helikopter. Ei klatregruppa henta ned ein annan liten tass. Det er sett inn mykje krefter på å redda jakthundar. Labrador Det er sikkert klokast å ha ein slik hund laus i bratt nedoverbakke for då kan ein ha med rifla Eg missunner ikkje den som må løfte ein slik hund opp eller ned fjellhyller og over piggtrådgjerde. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
jaktdalen Posted June 2, 2012 Share Posted June 2, 2012 Vann og løshunder er en dårlig kombinasjon i Norge. En stri elv er ikke å spøke med men hunder har vanskelig for å vurderer graden av fare når de først er begynt å legge i vannet. Mistet en 2 år gammel jamt selv som jeg hadde vært dum nok til å lære og svømme. Gråter ennå ved tanken selv om det er 10 år siden. Tror vel mange undervurderer det som ligger latent i hunden. Å lære en hund å følge et spor av matblod øker ihvertfall ikke kompetansen til hunden. Nevnte jo tidligere at setter du en 6 mnd gammel elghund (sikkert andre raser også men har ikke prøvd) på sporet av et skadet dyr så er det bare å holde seg fast og ikke ødelegge for hunden. Det skadde dyret finner den garantert hvis det er tilgjengelig. Bruker da en fin kombinasjon av spor. overvær, syn og hørsel når den leter. Paal Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Luxus Lungemos Posted June 2, 2012 Share Posted June 2, 2012 Vann og løshunder er en dårlig kombinasjon i Norge. Da er vi tilbake til det med retrivere og kontinentale fuglehunder. De holder kontakt og samarbeider med fører. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Sjur Dale Posted June 2, 2012 Share Posted June 2, 2012 Aldri ein sak utan unnatak kjære Lungemos. Ein svært erfaren hjortejeger eg kjenner mista ein golden retriver som drog ut i eit bratt vestlandsterreng etter ein hjort. Den hunden kom aldri att. Det blei leita, men den var vekk! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted June 2, 2012 Share Posted June 2, 2012 Einig Sjur. Og Lungemos: Det finst nok andre hunderasar også, som held god kontakt med hundeførar. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
E.J Posted June 2, 2012 Share Posted June 2, 2012 Med dagens GPS teknologi så finner man vel nesten alltid hunden igjen. Og med løse ettersøkshunder så gjelder dessverre samme regel for de som for løse jakthunder. Man må være klar over at man kan ha sett sin hund i live for siste gang hver gang man slipper den! Skal man tenke slik så blir det igverfall ikke mye gaupejakt med hund her i Norge. Vi har ikke vestlandsfjell her nede,men det ryker endel bikkjer i møte med bil og ulv her nede. Slikt vil alltid være en kalkulert risiko å ta så lenge man ikke går med hund i snøre ett helt liv! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Sjur Dale Posted June 2, 2012 Share Posted June 2, 2012 Min Garmin GPS fungerar så ymse inne i mellom djupe fjell og dalar. Det er lettare å segla i liten storm i stova enn ved kysten. Det er greitt å ha kunnskap og erfaringar om den kalkulerte risikoen. Ei anna sak er å ha forståing for utfordringane som ligg i den kvite delen av kartet. Ettersøksarbeid etter hjort i Sogn og Fjordane kan vera ein risikosport både for to- og fireføtingar. Sidan ettersank av sau vanlegvis er ferdig medio oktober, vil ettersøk med laushund vera aktuelt først i november. Eg har ein ettersøkshund eg nødig vil mista. Saman hadde me 80 % oppklaring i 2011/2012 ved jakt- og trafikksøk. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Luxus Lungemos Posted June 2, 2012 Share Posted June 2, 2012 Aldri ein sak utan unnatak kjære Lungemos. Ein svært erfaren hjortejeger eg kjenner mista ein golden retriver som drog ut i eit bratt vestlandsterreng etter ein hjort. Den hunden kom aldri att. Det blei leita, men den var vekk! Hundens vurderinger og valg er en konsekvens av hva den har lært, og ikke minst hvilken fysisk form den er i. I de aller fleste ulykker med hunder har eier/fører hovedansvar. Håper Dere gjør grundige evalueringer når Dere mister hunder. Å skylde på terrenget holder ikke mål. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Sjur Dale Posted June 2, 2012 Share Posted June 2, 2012 Heilt samd med deg Lungemos. Terrenget kan ein ikkje lasta. Eg skjønnar du har greie på dette. Det er viktig å ha kunnskapar om terrenget. Kvart år må me henta ned att utabygds folk som har gått seg skårfast. No kjenneer eg eigaren godt til den golden retriveren som gjekk vekk, samt kjende eg hunden. Det var ein roleg hund i god fysisk form og svært utenkjeleg at den skulle dra ut etter hjorten. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
E.J Posted June 2, 2012 Share Posted June 2, 2012 Og sist og ikke minst hundens erfaring samt evne til å ta rette avgjørelser. Dette ser man utrolig godt på gaupehunder og hihunder som benyttes mye i steinhi! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted June 2, 2012 Share Posted June 2, 2012 Artig tråd: Frå overvær til hihundar! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
E.J Posted June 2, 2012 Share Posted June 2, 2012 Kun en forklaring på hva erfaring og visse hunders evne kan spille inn eies! (Men ventet ikke at du ville skjønne den biten av hund ) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted June 3, 2012 Share Posted June 3, 2012 I denne tråden har eg vorte tildelt ein del personkarakteristikkar, har plukka ut nokre sitat her: 1.) @eies, jeg skjønner at du er redd for forandringer, men.... 2.) ... og jeg har en følelse av at du er av den skolen som synes forandring er skummelt. 3.) Er det at eies snubler med slike som gjør at han er motstander av slike? 4.) Kun en forklaring på hva erfaring og visse hunders evne kan spille inn eies! (Men ventet ikke at du ville skjønne den biten av hund ) Å bli tildelt eigenskapar ein ikkje kan stå for er ikkje triveleg. Med tanke på sakleg meiningsutveksling, meiner eg slike typar av personkarakteristikkar er uheldige. I sakleg meiningsutveksling forheld me oss til saka/argumenta, og unngår å karakterisera meiningsmotstandarar. Å kalla det "humor" eller "ironi" held ikkje. No er vel dette "off topic", men før ein eventuelt startar eigen tråd om temaet, ville eg berre nemna det her. Eg vil også poengtera at eg skal greia å leva fint med slike karakteristikkar. Men viss dette skal bli ein norm, meiner eg det vil hindra sakleg meiningsutveksling. Det hadde også vore interessant å høyra moderatorane sitt syn på dette. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Ranger Posted June 3, 2012 Share Posted June 3, 2012 Du gir inntrykk av å kunne endel om sporing eies, også siden du stiller spørsmålstegn ved endel folks meninger, feks Klokset på offentlig spalteplass, og ofte Helga-Mari her inne. Det er flott at man spør for å utvide horisonten ytterligere. Jeg regner med at du har en viss erfaring, mer enn jeg har, så derfor er jeg oppriktig interessert i om du har en god forklaring på det jeg spurte deg om lenger opp her: Ranger: Forslaga dine er greie, dei. Men om sporet blir noko meir "realistisk" av den grunn, trur eg ikkje. Snarare tvert i mot. Tvert imot? Forklar meg… Jeg ser ikke helt problemet eies, ved realistiske ettersøk følger jo hunden et konglomerat av lukter. Om vi viser hunden en sporstart med lukt av brukken vegetasjon og oppspark, blod, pels og klauvspor for den del, så vil jo hunden følge dette sammensatte duftsporet? Vi vet jo hva en hund er god for, ikke minst det å kunne behandle en ufattelig mengde forskjellige lukter samtidig oppe i "harddisken" sin. Spørsmålet mitt var altså hvorfor man ikke like godt kan lage et (kunstig) spor - enten det er til trening eller prøve - mer realistisk i forhold til reelle ettersøksoppgaver ekvipasjen vil stå overfor i det praktiske liv? Ved å bruke flere bestanddeler fra et dyr, så som å slepe pelsbit og klauv samtidig som man drypper blod, eller bruke klauvsko for den del. Ville det ikke vært fint om hunden ble trent på at det finnes flere lukter og spor fra det dyret man skal finne? Sånn er det jo ved jakt og påkjørsler. Om ikke eies kan svare på dette, så er det kanskje flinke folk som har gode synspunkter på dette? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
storvilt Posted June 3, 2012 Share Posted June 3, 2012 Det er egentlig en fin fremstilling du har sett opp eies , ta en titt innom dine tidligere innlegg også så finn du det samme . Men det er vel kanskje alle andre som er uvitende og tullebokker . Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Sjur Dale Posted June 3, 2012 Share Posted June 3, 2012 Eg støttar deg i dette eies. Generelt er det 5 -7 % som er seriøse i slike forum som dette. Dei fleste held ei anonym linje og det forundrar meg ofte kva ein slenger ut av seg. Ein åpnar ein tråd i håp om å få den sakleg, men så endar den usakleg og usmakleg. Til og med personlege epostar med dritt og lort frå forummedlemar dukkar opp. Heilt utruleg! Desse folka gjer at kammeret.no er til tider utriveleg og upassande. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted June 3, 2012 Share Posted June 3, 2012 storvilt: Viss du kan finna døme på at eg har kome med personkarakteristikkar av meiningsmotstandarar, så vil eg setja pris på å få vita om det. Og i tilfelle skal eg sjølvsagt beklaga det. Feilfri er neppe nokon. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted June 3, 2012 Share Posted June 3, 2012 eies skrev:Ranger: Forslaga dine er greie, dei. Men om sporet blir noko meir "realistisk" av den grunn, trur eg ikkje. Snarare tvert i mot.Tvert imot? Forklar meg… Eg viser til "mantraet" mitt: Ei kvar treningsform eller prøveform som ikkje er identisk med den verkelege situasjonen, er og blir kunstig. Og jo meir ein gjer den kunstige trenings- eller prøveforma lik den verkelege situasjonen, jo dårlegare og mindre egna blir den. Eg er av den oppfatning at eit kunstig spor er og blir kunstig. Uansett kor mange "naturlege" element me tilset eit kunstig spor, så blir det ikkje meir "naturleg" av den grunn. Kanskje endå meir "rart" i hunden sin hjerne. Det er difor eg meiner at blodsporet i dag er ok - heilt greitt, som ein test av hunden si evne til å fylgja eit spor. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted June 3, 2012 Share Posted June 3, 2012 Du gir inntrykk av å kunne endel om sporing eies, også siden du stiller spørsmålstegn ved endel folks meninger, feks Klokset på offentlig spalteplass, og ofte Helga-Mari her inne. Det er flott at man spør for å utvide horisonten ytterligere. Jeg regner med at du har en viss erfaring, mer enn jeg har, så derfor er jeg oppriktig interessert i om du har en god forklaring på det jeg spurte deg om lenger opp her: Eg trur at ingen har "fasit" på det me diskuterer. Men viss kapasitetar som td Rune Fjellangers hadde delteke i diskusjonen, så hadde eg nok lese nøye det dei skriv. Elles tykkjer eg du Ranger verkar kunnskapsrik, og eg les med interesse det du skriv. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
E.J Posted June 3, 2012 Share Posted June 3, 2012 Man bør vel være beredt på kritikk i ett forum når man kritiserer eller mener masse ting og ikke svarer når folk ber om en forklaring på mange av disse punktete! (Uten at dette har noe med etterøk på overvær og gjøre) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Ranger Posted June 3, 2012 Share Posted June 3, 2012 Eg er av den oppfatning at eit kunstig spor er og blir kunstig. Uansett kor mange "naturlege" element me tilset eit kunstig spor, så blir det ikkje meir "naturleg" av den grunn. Kanskje endå meir "rart" i hunden sin hjerne. Det er difor eg meiner at blodsporet i dag er ok - heilt greitt, som ein test av hunden si evne til å fylgja eit spor. Ok, da fikk jeg svar iallfall. Det kan godt hende du har rett, jeg har ikke evnet å se slik på det, men jeg tror kanskje bildet er mer nyansert enn som så. Har en teori om at hunden fra sporstart av kobler en sammensetning av forskjellige lukter til et sammensatt luktbilde, som den følger. Når jakthunden driver et vilt i los gjennom skogen, så er nesa tidvis opp, tidvis i bakken. For hunden er det da (tror jeg) naturlig å følge lukta av klauvtrykkene på bakken, visuelt se sporet med øynene (oftest i snø), kjenne lukta av pels på busker og trær, åndedrettet (hvis det ikke blåser), og oppsparket, brukket og nedtrampet vegetasjon. Løper dyret fra ei blautmyr og over blanke berget, ja så tror jeg bikkja er i stand til å følge de delene av luktbildet som fortsatt er til stede; fuktighet med lukt fra klauvene og åndedrettet. For så å plukke opp resten av luktbildet igjen når drevet kommer i skogen på andre siden av berget. Under drev bruker vi gjerne å si at losen går bedre når lukta har "festet" seg i hundehjernen. Lukta av viltet forandrer seg stadig under drevet, for eksempel kan dyret bli varmere og skille ut mer lukter, eller det kan utvikle melkesyre og adrenalin og andre stresshormoner, som legges til i luktbildet bikkja følger. Eller det kan legge på svøm og bli helt "renvasket" når det kommer opp på bredden igjen. Bikkja følger fortsatt på! Noen ganger settes denne teorien på prøve, og det skjer som regel når dyret blir skutt på. Da sier man gjerne at dyret skifter lukt, og hunden kan ofte få tap ved skuddstedet. Dette er et fenomen mange harejegere kjenner til, men kanskje er det så enkelt som at kruttlukta fra hagla er så sterk at den et øyeblikk overdøver det meste, eller man får en så brå utskillelse av stresshormoner at det forvirrer bikkja mer enn når det kommer gradvis. Hadde bare hunden kunnet snakke, så hadde den vel gitt oss svaret på det. Når det gjelder trådens opprinnelse, nemlig sporing på overvær, så tror jeg elementer av det jeg har beskrevet over her gjør elghunden i stand til å følge et spor. Blod, avtrykk, vegetasjon osv avgir vitring, som under normale forhold stiger opp fra bakken. Elghundens nese en halvmeter over bakken vil dermed godt kunne være midt i luktbildet fra sporet, tror jeg. Og hunden er nok ikke dummere enn at den kobler lukta av sporleggerens støvler og bukse avsatt på buskene som en del av luktbildet. Jeg tok meg den frihet å komme med noen teorier og praktiske erfaringer her, om dette er korrekt fundering som har noe for seg kan kanskje andre vurdere. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Chiefen.v-2 Posted June 3, 2012 Share Posted June 3, 2012 Jeg tror at det luktbildet hunden tar inn er ufattelig mer komplisert enn vi i vår villeste fantasi tror/skjønner; vi kan lage prøver og trikse med blod, skinnbiter, skanker, spesialsko og vetdaf..n-det blir uansett bare en blek kopi av det sporet en hund vil følge etter et skadd dyr. Med forholdsvis nylig godkjent hund har jeg funnet ut dette; den største utfordringen er rett og slett å få brukt og prøvd hunden Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
vest Posted June 3, 2012 Author Share Posted June 3, 2012 Berre eit lite spørsmål, er det nokon som har ein godkjent ettersøkshund som har prøvd å gått eit spor uten å merke med blod, berre for å sjå om hunden følgjer sporleggars spor? At hundar kan følgje menneskespor veit vi,men eg tenkte om nokon som ikkje har trent spesiellt på dette har prøvd det berre for å sjå om det er forskjell på eit slikt spor med og uten blod. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Chiefen.v-2 Posted June 3, 2012 Share Posted June 3, 2012 Skal prøve et rent "fotspor". Når jeg legger treningsspor legger jeg konsekvent blod til høyre for hindringer (større trær, steiner, tuer) og går på venstre side, hunden har det jeg har sett fulgt blodsporet Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
E.J Posted June 3, 2012 Share Posted June 3, 2012 Har en veninne som har en utrolig spornøye parson russel terrier som uten problem hadde klart godkjenninga. Hun sporer menneskespor og blodspor om hverandre med bikkja. Gjerne på samme dag også! Bikkja sporer det hun blir satt på med dyp konsentrasjon Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
storvilt Posted June 3, 2012 Share Posted June 3, 2012 Og det er akkurat det det handler om E.J . Få en hund som er så sportro at den følger det sporet den er satt på uansett forstyrrelser som annet vilt , hunder, mennesker etc. men hvordan....tja...det er oss hundeførerene som er begrensninga . Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
amarok Posted June 3, 2012 Share Posted June 3, 2012 Når jeg holder sporhundkurs så legger vi umerkede spor fra første spor.Det å gå et spor som er merket med band og å gå et umerket spor er som natt og dag.Skal man lære og lese hunden må man gå umerkede spor ellers så ser folk mer på merkebånda enn hunden. Ellers så er jo ettersøk på overvær ganske vanlig når man nærmer seg viltet. En hund som er spornøye med nesa i bakken og som går over på overvær når den har fått kontakt med viltet, er veldig lett og lese og gjør ettersøket effektivt. Min Strihårede Vorsteh begynner og avansere på åpent vær og tar stand når den nærmer seg dyret.Dette gjør det enklere å komme seg innpå dyret.Som regel ligger dyret inni i ei tette som gjør det vanskelig å få skutt.Hvis dyret går ut så slipper jeg Vorstheren, er det rådyr så tar han det innen 100-200 meter.Veldig effektivt. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Chiefen.v-2 Posted June 3, 2012 Share Posted June 3, 2012 Måtte kutte merkingen av sporet nokså kjapt, brukte klesklyper med en bit pakkebånd i. Hunden oppdaget de og begynte å kikke etter de i vinkler og avbrudd i sporet Hunder er tydeligvis nokså smarte.. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Sjur Dale Posted June 4, 2012 Share Posted June 4, 2012 Gjekk hunden på synet eller lukta av/i pakkebanda trur du? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Chiefen.v-2 Posted June 4, 2012 Share Posted June 4, 2012 Si det? Han fant ihvertfall alle; enten de sto i hoftehøyde eller over hodehøyde og markerte klart og tydelig "her er den". Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
E.J Posted June 4, 2012 Share Posted June 4, 2012 Sikkert derfor eh kompis fra vestølandet som legger mye spor bruker tegnestifter og ikke klesklyper med plaststrimler. Og lager sporkart når han legger spor og går kjentmann Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
storvilt Posted June 4, 2012 Share Posted June 4, 2012 Må bare fortelle ei litt artig historie : dømte en ekvipasje for noen år siden og det gikk veldig bra til vi hadde kommet 3-400 meter ut i sporet , da begynte hunden å gå innom hver fure en runde og titte opp i fura for så å gå tilbake i sporet det samme gjentok seg på alle furene som var i nærheten av sporet helt til sporslutt der klauven lå ved en furelegg . Jeg bemerket dette til hundefører som sa : jeg bruker å henge klauven høyt i et tre , jeg er så jækla redd for at reven skal ta den Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Finnlight 338WM Posted June 4, 2012 Share Posted June 4, 2012 : jeg bruker å henge klauven høyt i et tre , jeg er så jækla redd for at reven skal ta den Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Sjur Dale Posted June 5, 2012 Share Posted June 5, 2012 Eit menneske støyter frå seg 40 000 celler per. minutt. Mest frå armhol og føter. Det ligg att ein del celler etter oss som hunden kan spora på. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Puzzaque Posted June 5, 2012 Share Posted June 5, 2012 Berre eit lite spørsmål, er det nokon som har ein godkjent ettersøkshund som har prøvd å gått eit spor uten å merke med blod, berre for å sjå om hunden følgjer sporleggars spor? At hundar kan følgje menneskespor veit vi,men eg tenkte om nokon som ikkje har trent spesiellt på dette har prøvd det berre for å sjå om det er forskjell på eit slikt spor med og uten blod. Det var en artikkel på nett for noen år siden hvor man prøvde ut dette ved å bruke flere sporleggere slik at 1 sporlegger begynte med sporet etter en stund møtte de sporlegger 2 som kom vinkelrett inn på sporet sporkjepp ble overrakt og sporlegger 1 vinklet så 90 grader ut fra sporet mens sporlegger 2 fortsatte å legge. Det de "konkluderte" med etter å ha holdt på med dette både med mere og mindre erfarne hunder var noe slikt som at det virket som uerfarne hunder kunne ta sporet av sporlegger, men man kunne ikke si med sikkerhet om dette skyldtes at fører av ekvipasjen var for slurvete i å markere for hunden hva for en lukt man ønsket at hunden skulle spore . Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
cervus Posted June 5, 2012 Share Posted June 5, 2012 siden jeg for tiden driver og trener frem en hund til ettersøks godkjenning har jeg følt med denne tråden med interesse, blant alt annet jeg har lest og kommet over av relevant stoff. En tanke som slår meg i denne debatten er at uansett hvor mye vi snakker om trening og godkjenning så vil dette alltid måte gjøres under kontrollerte forhold av den enkle grunn at en kan ikke drive med bevist skadeskyting for å sjekke ut om et ekvipasje fungerer eller ikke. så med det som utgangspunkt tenke jeg at dagens godkjenning i utgangspunkt er godt nok til å bevise at en hund med dens fører muligens klarer å utføre den oppgaven den er ment å utføre. det finnes tross alt veldig mange dyktige ekvipasjer som startet med dette som utgangspunkt og løser en dag idag skarpe oppdrag. Men det vi ofte ser at det skorter på er vedlikehold, for det skal ikke legges under en stol at mange ekvipasjer trener aldri mer etter at godkjenning er utført. En annen påstand mann ofte hører er jo at hunden ikke er interessert i kunstige spor etter at den har vært brukt på jakt, og enda oftere hører vi at disse hundeeiere påstår hardnakket at de heller vil bruke denne hunden som kan være godkjent eller ikke som er veldig dyktig på jakt, enn fortaus pisseren til en eller annen som kun har trent på kunstige blospor. Så siden alle parter her forhåpentligvis er interessert i at flest mulig ettersøk blir løst, for det er jo det vi ønsker, stoppe lidelser på dyr enten de er påskutte eller påkjørte. eller? Så poenget mitt kunne det være en ide å holde på tilnærmet samme godkjenning regelverk som idag men innført krav om reel praktisk vedlikehold, altå kreve at enhver ekvipasje deltar aktiv minimun for eksempel under et reel ettersøk i året? jeg tror at dessvere finnes det nok påkjørte dyr i løpet av et år til alle skal kunne "trene" med hundene sine. Det finnes garantert mange utfordringer rundt dette som jeg ikke har tenkt på, men det kaller jeg drøftingsmuligheter, og utfordringer som sikkert kan løses. det positevet med dette er at vi lukker vekk de med godkjente hunder som egentlig ikke ønsker eller har interesse av å gå ettersøk men kun er godkjente for å tilfrestille et regelverk (disse trenger vi ikke) Dette ble antagelivis et ganske rotete innlegg men jeg håper at dere forstår hva jeg prøver å komme frem til. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
eies Posted June 5, 2012 Share Posted June 5, 2012 cervus, eg tykte dette var eit reflektert innlegg! Eg oppfattar det slik at me er einige om at dagens godkjenning med bruk av eit kunstig spor/spor under kontrollerte forhold er godt nok for å sjekka at ekvipasjen er i stand ti å følgja eit spor. Av innlegga til enkelte, forstår eg at dei er opptekne av at godkjenningsprøven skal bli meir "realistisk". Dette meiner eg er eit blindspor. Det vil dessutan i mange tilfelle gjera det vanskelegare og meir "plundrete" for arrangørar av prøvane. Men dette har eg skrive om tidlegare. Når det gjeld vedlikehald eller "re-godkjenning" er eg meir usikker. Eg kjenner ekvipasjar som ligg i toppen av resultatlistene på blodsporprøvar, og som trenar hundane sine lite eller inkje. Sameleis er eg usikker på i kor stor grad det er eit poeng å "luka ut" ekvipasjar som ikkje er interesserte i å driva med ettersøk. Eg vil tru at slike ekvipasjar held seg vekke frå dei reelle ettersøka, uansett. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
E.J Posted June 5, 2012 Share Posted June 5, 2012 Så poenget mitt kunne det være en ide å holde på tilnærmet samme godkjenning regelverk som idag men innført krav om reel praktisk vedlikehold, altå kreve at enhver ekvipasje deltar aktiv minimun for eksempel under et reel ettersøk i året? jeg tror at dessvere finnes det nok påkjørte dyr i løpet av et år til alle skal kunne "trene" med hundene sine. Det finnes garantert mange utfordringer rundt dette som jeg ikke har tenkt på, men det kaller jeg drøftingsmuligheter, og utfordringer som sikkert kan løses. Meget bra innlegg cervus Om man må kunne dokumentere at hunden går reèle ettersøk så forsvinner de reine "blodsporhundene" kjapt vekk fra godkjenningslista. Om det skal forlanges reèlt ettersøk en gang i året eller mer/mindre får de med dokumentert mye erfaring innen ettersøk ta en avgjørelse på. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Ranger Posted June 5, 2012 Share Posted June 5, 2012 Godt innlegg med mange viktige poeng Cervus, men jeg tror IKKE det er bare-bare å få et reelt ettersøk i offentlig regi, selv én gang i året. Mange er bare listefyll på lista over godkjente ekvipasjer, enten de vil det eller ei. Det er ikke alle steder det er så stort behov for ettersøk, hverken etter påkjørsler eller jakt. De som er etablerte på ei liste i sin kommune, er gjerne de som får jobben. Det er nok like vanskelig å få innpass på ettersøk som fast plass i et gjennomsnittlig norsk elgjaktlag. Jeg tror man må finne andre metoder for å regodkjenne en ekvipasje. Når det gjelder eies sitt syn på realistiske prøver og trening, så noterer jeg bak øret at han er motstander av å trene bikkjer på mer like forhold som det hundene vil stå overfor i den virkelige verden. Om eies bruker ettersøkshund ved jakt og påkjørsler (gjør han det?) istedet for bare rene konkurranser, så burde han kanskje hatt et annet syn på det? Hvor "plundrete" kan det være å slepe en klauv eller skinnbit med pels gjennom skogen, eller bruke klauvsko, samtidig som man drypper litt blod? Jeg synes denne debatten er viktig, og jeg er en novise i dette, så jeg ønsker gjerne mer velbegrunnede synspunkter på realistisk trening og prøver enn jeg har fått hittil. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.