chihuahua bitt ihjel

[AWS]

joda forstår den EJ.

Slike saker er alltid berørende for eiere av den angripedne hund og den som døde . Med all respekt!

 

La oss håe det løser seg på en fin måte.

 

EJ.

Hva mener du om denne hendelsen.

 

En innbruddstyv kommer inn i huset ditt på natta og har en kølle eller ennet farlig verktøy i hånda og dine Rottweilere eller andre tøffe hunder tar hånd om saken og legger ned inntrenger med diverse skader som inntreffer.

Skal Hunden/e aclives eller skal inntrenger få en klapp på skuldera og ei lita bot .?

 

Hva om inntrenger hadde kommet inn på soverommet og stått over deg ? Kanskje med ei sort hette ?

 

Jeg er glad jeg har 2 tøffe hunder som passer på alt 24 T døgnet

[AWS]

Forrige uke så bisto jeg Politiet med å søke etter en skummel nattevanderer som gikk på hus og slo på dører og ville inn til andre nabohus. Politiet hadde 2 ytrykkninger samme natt i denne hendelsen.

Rottweilere var med og Politiet takket for god nabovakt . Selv om jeg hadde med meg ei baseball kølle for å være helt sikker på runden med Politet, og ble den ikke kommentert

 

Å hjelpe Politiet i slike situasjoner ser jeg på som en borgerplikt .

 

Mannen i buskene forsvant fortere en svinnt da han/de hørte bjeffing og flomlys

Edited April 12, 2012 by Guest

[E.J]

Nå har jeg aldri gått å tenkt på den situasjonen du beskriver så den er helt fremmed for meg!

Følte meg ikke noe tryggere i hjemmet med en stor og meget "frisk" doberman enn det jeg har gjort med terriere på 7-8kg.

Behøver faktisk ikke å ha en stor skremmende "penisforlenger" for å sove godt

Selv om jeg savner det å ha en mentalt bra doberman innimellom!

Men av helt andre grunner enn deg åpenbart!

 

Ingen grunn til at en hund ikke skal forsvare fører hjemme i eget hus er nå min mening!

Noe lovverket her i Norge også sier

[AWS]

Takk for ditt innlegg Ej.

Jeg vet du forstår essensen

[Ole Brum]

Det er ikke til å komme forbi at mange chihuahuaer er direkte uoppdragne og "uspiselige" for både folk og dyr. Men man kan ikke derfor si at alle "veskehunder" er håpløse. Kjenner to av sorten som er/var i familien. Min niese har en og min mors fetter hadde en. Felles for disse to er at de begge er oppdratt som om de var store shäfere. Chihuahua er en smart og inteligent hund i utgangspunktet, den er ikke vanskelig å oppdra, man må bare gjøre jobben, med den som med alle andre hunder. Et problem kan være at det er/ var i allefall for ikke lenge siden, en motehund. Mote og status i slik sammenheng kan være meget ugunstig ved at useriøse oppdrettere avler på dårlig genetisk utgangspunkt med penger i blikket!

 

Men uansett skal ikke en stor hund nappe en liten hund ut av hendene på eieren. Det vitner om alt for lite respekt for mennesker!!! Her er det en rotweiler eier som ikke har gjort jobben sin med å oppdra hunden sin!

 

Hva gjelder "søte snille rotweilere, som ikke gjør en flue fortred" har jeg en erfaring som gjør at jeg skyr rasen.

 

På bilferie, på en rasteplass ved E4 i Sverige, satt jeg og slappet av etter lange mil bak rattet. På nabobordet satt en dansk familie med tre-fire unger, minstemann ca 2 år, gikk ikke helt stødig. En tredje bil kommer. Stor MB stasjonsbil, cool type med dame og rotweiler, typisk "nållåtta". Etter ganske kort tid fatter vofsen interesse for den lille gutten som går ustødig, og brått går den til angrep. River gutten overende og legger seg på ham. Jeg er IKKE redd hunder og løper mot den mens jeg roper NEI. SLIPP!! Normalt vil dette gjøre "vovvelille" oppmerksom på at han har gjort noe ulovlig. Eieren og damen hans sto bare å ropte type "hyl hyl" og blandet bannskap. Reaksjonen fra hunden var det som overasket meg. Den så meg rett i øynene og knurret lavt i bassregisteret fra nede i magen. Et klart signal om at JEG skulle bakke ut for dette var hans bytte!!! Heldigvis var bagasjerommet på min bil åpent og der lå det en gammel tysk kriger, M 98K. Jeg rev den ut og brukte den som kølle på rotweileren. "Vovvelille" trillet avsted og mistet interessen for gutten. Damen fra Merchedesen gaulet "Skjut inte, skjut inte" og gubben bannet og svor til hunden. Danskene plukket opp gutten, mens den svenske hundeeieren tok en "noe groggy og blødende" rotweiler in i bilen. Svensken var rasende på meg for at jeg hadde slått hunden hans og skulle anmelde til polisen, men først skulle jeg få "stryk". Det tok ikke lang tid før han oppdaget at det siste var en dårlig idé. Jeg sto nå der med en Mauser i hendene! De stakk avgårde med "vovvelille" før noen tenkte på å notere nummer på bilen. Danskene fikk hjelp til å plastre gutten som hadde noen bitesår, de dro til nærmeste lege og jeg kjørte videre. Men etter den episoden har jeg hatt en sterk motvilje mot rasen.

[AWS]

Ja en tøff historie Ole Brum.

 

Men la nå ikke denne historien legge ditt hat til Rottweilere av den grunn. Det blir feil.

[olepolet]

hat og mislik er vel ganske forskjellig

jeg hater ikke chow chow'er men stoler faen ikke på de sure beista..

[Ole Brum]

Nå hater jeg ikke Rotweiere, men når dyret så tydelig markerer at JEG skal bakke ut når jeg korrigerer er det klart noe galt. Manglende oppdragelse selvsagt, men det har medført en smule skepsis, like mye mot rotweiler eiere som mot hunderasen.

[Ole Brum]

Om hunden hadde sett en diger rotte og tatt livet av den, hvor mange hadde reagert?

 

Og er det egentlig noen stor forskjell på en chihuahua og en rotte? Bortsett fra at rotter er penere da....

 

*dukker*

 

 

 

SMOCK!!! Du dukket ikke lavt og lenge nok!

[Ei tohi varjata]

Jeg ble for noen år siden bitt av en tibetansk spaniel, helt uprovosert.

Jeg føler meg mer truet av sånne små aggressive drittbikkjer som bjeffer konstant enn f.eks en Retriever eller Border Collie.

[Pripyat]

Pripyat: I prinsippet greit når man er bekymret for det rettslige etterspillet, men som Jegermeisterns historie illustrerer kan det kanskje være viktigere for de med små hunder å ha kontroll dersom man vil beholde dyret?

 

Jegermeistern: Spock og Luke

 

Det viktigste er å ikke påføre andre skade, at din egen hund er dum nok til å yppe seg med store hunder for stå for den, og din regning. Det blir litt som med ansvarsforsikring, hensikten bak det pålegget er å i første rekke sikre at andre ikke er skadelidende som følge av dine disposisjoner. Dine egne utgifter og økonomiske vern er sekundært, og du er på samme måte beskyttet ved motpartens ansvarsforsikring skulle du ende opp som fornærmet.

 

Som Jegermeistern illustrerer med sitt eksempel, hadde han nok vært betydelig mer indignert om naboen hadde hatt en Dogo argentino som reiv opp begge bikkjene hans, enn i dette tilfellet at en idiotisk liten bikkje ble overmodig og måtte bøte med livet som resultat.

 

Jo større hund, jo større ansvar.

Poenget mitt var at man kanskje har like mye ansvar i begge ender, hund er hund. Om den store hunden føler seg truet av den lille (ikke at jeg forstår hvorfor, men jeg er ikke hund) så er jo ansvaret for den lille hundens truende oppførsel helt og holdent på eieren av den lille hunden.

Ja, en eier av en stor hund blir stilt ansvarlig. Men det er ikke derved sagt at eieren av den lille forhenværende hunden ikke er ansvarlig for at situasjonen ble slik den ble. De med store hunder må holde dyrene under kontroll for å hindre direkte skade på andre eller deres dyr. Men, de med små hunder må vel like mye sørge for at dyrene ikke skaper en situasjon der en stor hund som aldri har vist noe tegn til aggresivitet plutselig river Fifi i filler, noe som vil påføre eieren av den tidligere snille hunden et unødvendig stigma og belastning (samt tap av en kjær turkamerat). Et tap som jeg i en slik situasjon (når gangen i hundekommunikasjonen er kjent, altså en gitt hypotetisk situasjon som kan oppstå uten at vi vet hva som har hendt) vil legge ansvaret for på skuldrene til eieren av den lille hunden som ikke var oppdratt.

Selv små hunder kan med litt flaks (evt. uflaks) påføre et menneske skader som kan være dødelige uten behandling. Terrieren til svigerfar har både tenner og styrke til å ta pulsåra i håndleddet mitt. Så ved nærmere ettertanke kan jeg forstå hvorfor selv en dobermann kan bli tatt av dage av en mindre hund om flaksen vil det.

 

Om setningene ikke gir mening, si ifra heller enn å anta hva jeg mener. Det ble litt krøkkete.

 

Edit: For å klargjøre hva jeg mener: Uavhengig av det strafferettslige ansvaret, mener jeg at enhver hundeeier har ansvar for å oppdra hunden slik at den ikke fremprovoserer farlige situasjoner. Strafferetslig kan man aldri bevise at den lille hunden sa stygge ting om moren til den store.

 

Jeg tror jeg skjønner sånn ca hva du vil frem til, men personlig har jeg en litt simplere tilnærming til problemstillingen:

 

Store hunder er i kraft av sin størrelse farligere enn små hunder og må følgelig passes bedre på og i enda større grad ha "riktig" lynne.

Ikke bare mht. bittskader, men også det faktum at små hunder er det ikke noe problem å komme seg unna... enten det er å gå opp på panseret på bilen eller hoppe over et gjerde..

 

Store hunder kommer du deg heller ikke unna.

 

Når det gjelder den historien om 2-åringen på rasteplassen grøsser jeg innvendig. Hva om du ikke hadde vært der, hadde rottveileren avlivet ungen?

 

Hadde det vært min unge hadde jeg brukt mausern.

[Smygen]

Heldigvis var bagasjerommet på min bil åpent og der lå det en gammel tysk kriger, M 98K. Jeg rev den ut og brukte den som kølle på rotweileren. "Vovvelille" trillet avsted og mistet interessen for gutten.

 

Og dem sier at disse gamle Mauserne ikke duger til noen ting ???

Bra jobba

[Erlend Meyer]

det har medført en smule skepsis, like mye mot rotweiler eiere som mot hunderasen.

Jeg tror skepsisen er noe feilrettet, eier er som regel største synder. Mulig jeg har litt feil erfaring, men mange rottweiler-eiere har en greie med å skulle ha "tøffe" hunder. At de er tøffe også når de ikke burde være det burde ikke komme som en overraskelse. Mitt inntrykk av rasen er at de er intelligente og lærevillige, om enn noe viljesterke. Litt fast og konsekvent disiplin burde løse det og gi en svært pålitelig hund. Påk grunn av eierne er jeg alltid litt forsiktig når det gjelder rottweiler, men jeg hadde ikke nølt med å saffe en selv. God dressur og kjærlighet er alltid viktig, og med riktig fokus er det vanskelig å få en dårlig hund. Er man slapp og inkonsekvent kan enhver rase bli problematisk.

[El Gringo]

En liten historie fra virkeligheten, fra en gang for lenge siden:

Undertegnede var 4 år den gangen.

Min onkel hadde en Rottweiler som var "verdens snilleste" og "ikke gjorde en flue...", rasen er "såååå stabil" osv.

Ut fra anførselstegnene har dere sikkert skjønt hvor dette bar.

Joda, 4-åringen (meg) og resten av familien var på besøk hos onkel.

4-åringen fattet raskt interesse for hunden og lekte en stund med den.

Så langt bare fryd og gammen.

Etter en stund begynner 4-åringen å spise kjeks, noe hunden også vil smake på.

4-åringen lar hunden smake kjeks, og dette begynner å bli riktig så trivelig.

Etter en stund med felles kjeksspising finner 4-åringen ut at hunden er glad siden den har begynt å smile (nei, det var ikke et smil).

Så glefser hunden handa som vi gi den enda en kjeks slik at handa blir gjennomboret av hjørnetennene.

Mye oppstandelse, blod og bæljing fra både store og små.

Bikkja blir føyset bort, men får leve videre (mente jo ikke å skade, hadde jo aldri vært slem noensinne før, må vite).

 

Her kunne historien ha sluttet, men:

Et års tid etterpå våkner onkel midt på natta av en snodig lyd.

Bikkja står i senga med åpen kjeft og flekte tenner, klar til å bite tante i strupen.

Det var det siste den gjorde.

Standrett uten rettsak i fjæra samme natt.

 

Nå kan man spørre seg om det var rett å la bikkja leve videre etter den første hendelsen.

Etter hva jeg kan lese her, mener eierne av Rottweilere at rasen er så stabile og gode familiehunder at dersom de finner på noe krøll, er det den andre sin skyld.

Kan den angripe og drepe en annen hund, vil den ikke da ihvertfall kunne angripe og drepe et menneske, som jo ikke snakker hundespråk, dvs. at det lettere kan oppstå misforståelser ?

Det var jo det som skjedde i episoden mellom bikkja og undertegnede den gangen.

Så kan man spørre seg om man skal stille akkurat de samme krav til ymse hunderaser og eiere når konsekvensen er så vidt forskjellig dersom det skulle gå galt ?

Om en liten, sur teppetisser skulle finne på å angripe, ville det i høyden resultere i et rift og en stivkrampesprøyte, men om det skjer med en Rottweiler eller annen hund med tilsvarende bitt, vil resultatet bli større skader eller til og med tap av liv.

Hvorfor skal vi da stille samme krav til alle hunderaser og deres eiere ?

Ellers i samfunnet stiller vi jo større krav til de som driver på med potensielt farlige gjenstander, maskiner, arbeidsoppgaver etc. kontra en som sitter på et kontor og stempler papirer.

Alt baserer seg på potensiale, risiko og konsekvens.

Klart det må stilles mye større krav til en stor hund og dens eier enn en liten.

Personlig ville jeg heller bli bitt 10 ganger av en sur teppetisser kontra en gang av en Rottweiler.

[Erlend Meyer]

Etter hva jeg kan lese her, mener eierne av Rottweilere at rasen er så stabile og gode familiehunder at dersom de finner på noe krøll, er det den andre sin skyld.

 

Det er det vel ingen som har hevdet, kun at rasen har et litt ufortjent rykte. Og det er vel ingen uenighet om at den dagen en hund biter et menneske er det slutt?

[Pripyat]

I tillegg har nok mange rottweiler-eiere en tendens til å se mildere på eventuelle episoder fordi den "beskytter familien".

Beroligende for alle andre..

[SofaBamse]

snip

snip

Jeg tror jeg skjønner sånn ca hva du vil frem til, men personlig har jeg en litt simplere tilnærming til problemstillingen:

 

Store hunder er i kraft av sin størrelse farligere enn små hunder og må følgelig passes bedre på og i enda større grad ha "riktig" lynne.

Ikke bare mht. bittskader, men også det faktum at små hunder er det ikke noe problem å komme seg unna... enten det er å gå opp på panseret på bilen eller hoppe over et gjerde..

Jeg tror ikke vi er uenige. Mye kan sikkert sies frem og tilbake, men det er nok fliser og vi trenger ikke spikke flere.

[Gullvingen]

Noe av uønsket adferd kan spores tilbake til sykdommer hos hunder.

De kan ikke snakke og dermed ikke formidle på noe vis dersom noe "rart" skulle skje med dem.

Jovisst kan iblant se at de er syke, men ikke alltid. Forkalkninger og drypp hos hunder er ikke lett å se alltid....

[E.J]

.

Jovisst kan iblant se at de er syke, men ikke alltid. Forkalkninger og drypp hos hunder er ikke lett å se alltid....

Forkalkninger,drypp,kreftsvulster mm. kan være grunner til aggresjon!

Men som flere sier så er ikke det en godtagbar unskyldning for angrep!

Men en forklaring kan det være!

Uansett så har ikke en hund med slik adfred det godt og bør av dyrevernmessige hensyn avlives!

[Gullvingen]

En hund er i utgangspunktet et vilt dyr vi har temmet og forsøkt sosialisert.

De har få muligheter til å formidle sine budskap og ved sykdom/skade kan adferdsendringer

forekomme i diverse utgaver, alt fra aggresjon til nedstemthet, de tenker og føler slik vi mennesker gjør, kanskje i noe enklere former.

Jeg har hatt rottweiler selv som ble karakterisert som ustabil da jeg fikk henne.

Hun var ikke ustabil, bare fullstendig oversett og ignorert av tidligere eier som hadde latt henne stå ute bundet frem til hun var ett år.

Hun kunne ingenting!

Bikkja var snill som et lam og dum som et brød.

Etter to år snappet det plutselig etter en dobermann "forlystet" seg med henne og hun vendte seg mot meg med tenner og sikkel. Blam og bikkja smalt i veggen på huset med meg rasende og løpende etter, jeg ble minst like sint X100.

 

Etter to år hvor alle verdensmesterne sa at hunden burde avlives pga diverse manglende vett og forstand samt endelange økter med forsøk på å lære hene noe ga jeg også opp da bikkja klikka. Etter møtet med husveggen forandre hun seg fullstendig og ble kosete, snill og rolig og lot unger bruke henne som hest samt at katta kunne ligge inntil henne å sove.

Såklart kunne jeg valgt andre muligheter enn å slenge dyret i veggen, men der å da virket det fornuftig ettersom hagla sto inne og hun kom mot meg med tenna klare.

 

Jeg har gjerne rottweiler igjen, men vil nok ikke overta en "brukt" hund.

Rottiser er ikke spesiell sprø i hue på noe vis, jeg har sett bikkjer

med matchvekt under fem kilo som er mer ustabile.

[Ole Brum]

Og dem sier at disse gamle Mauserne ikke duger til noen ting ???

Bra jobba

 

Mausere er ganske greie å ha de. Jeg brukte i mange år å transportere et eller flere skytejern når jeg reiste mellom nord og syd gjennom Finland og Sverige. AV den enkle grunn at når man stopper hos Tullen/Tulli og går inn med papir for å få stempel kommer de i 99% av tilfeldene ikke ut og roter gjennom bilen! Grensepasseringen kan gå enklere på den måten.

[Hedmarkingen]

Og dem sier at disse gamle Mauserne ikke duger til noen ting ???

Bra jobba

 

Mausere er ganske greie å ha de. Jeg brukte i mange år å transportere et eller flere skytejern når jeg reiste mellom nord og syd gjennom Finland og Sverige. AV den enkle grunn at når man stopper hos Tullen/Tulli og går inn med papir for å få stempel kommer de i 99% av tilfeldene ikke ut og roter gjennom bilen! Grensepasseringen kan gå enklere på den måten.

 

Fy faen for en episode! Bra at du var til stede! Ikke så rart at svenskefyren (som tydelig vis var av en luguber type!) ombestemte seg når du hadde en mauser i hendene. Kanhende flaks for deg, ikke godt å si hva vedkommende kunne ha gjort. Jeg liker ikke hunder noe spesielt godt. Stoler ikke på de samma hva eieren påstår.

[Pripyat]

Rottiser er ikke spesiell sprø i hue på noe vis, jeg har sett bikkjer

med matchvekt under fem kilo som er mer ustabile.

 

Be that as it may, hunder på 5 kilo og under er jeg likevel ikke spesiellt redd for. Tar heller 10 bitt i leggen av en sur mops, enn ett bitt i nakken av en 60 kilos rottis..

[Ole Brum]

Fy faen for en episode! Bra at du var til stede! Ikke så rart at svenskefyren (som tydelig vis var av en luguber type!) ombestemte seg når du hadde en mauser i hendene. Kanhende flaks for deg, ikke godt å si hva vedkommende kunne ha gjort. Jeg liker ikke hunder noe spesielt godt. Stoler ikke på de samma hva eieren påstår.

 

Nå var ikke Mauseren ladd da! Men den egner seg godt som klubbe i nødsfall. Godt at det ikke var et modene smekkert jaktgevær.

 

Men dette er første og eneste gang jeg har opplevt at en hund svarer "ligg unna!" når jeg gir korreks på oppførsel. Men godt at den knurret allefall. Hadde den ikke det ville jeg ha tatt den i nakkeskinnet og geleidet den bort, og det er mulig det ville ha blitt noe blodig hvis hunden ikke hadde gitt bekjed før den planen hadde blitt satt ut i livet.

 

Men som alltid er det faktisk hundeieren som er ansvarlig for manglende oppdragelse og kontroll på dyret. Jeg forstår nå heller ikke hva slags glede man har av en hund som ikke lystrer.

[Per-S]

Dette er som annonsen i avisen for noen år siden.

Snill rotweiler gies bort, spiser alt, glad i barn.

[Pripyat]

He he Per

[olepolet]

det er svært skjelden hunden som er problemet, det er eieren.

om den ikke blir oppdratt skikkelig,så blir den heller ikke slik den skal være.

ikke 100% av alle hunder går det an å få til..da er det opp en selv hva en gjør med det.

[Pal1487686699]

Det er da totalt uinterressant om det er eier eller hund som i utgangspunktet er årsaken til problemet. Jeg vil ikke ha hunder, hverken i eget eller andre nabolag som spiser unger eller hunder. Uansett om det er eier, sykdom eller andre bakenforliggende årsaker, så er slike vaner uakseptable.

 

Når det gjelder egen rase, for ikke å snakke om eget oppdrett. ligger lista atskillig lavere.

 

Når slike historier gjentar seg innen en rase, har rasen et problem. Enten med avelen, eller med krav til valpekjøpere / oppdrettere.

[olepolet]

nei det er absolutt ikke uintresant hva som er årsaken til problemet.

å skylde på en rase er bare for enkelt. mange kjøper rottweilere og andre "tøffe" hunder for de liker utseendet, men har ikke nødvendigvis den minste peiling på hvordan oppdra en hund så den ikke trur at den er sjefen i flokken

uansett så skal en aldri stolle 100% på en hund eller andre dyr.

 

en mops kan nok bli trent opp til å bli angrepshund, selv om en rottweiler eller dobberman er mer egnet.

har selv sett bichon frise gå blodspor, selv om den var et mer "soffadyr" til vanlig.

 

schäfer er ikke en uvanlig familiehund, selv om den er mye brukt av både politi og forsvar.

 

enste som faktisk hjelper er at eierene tar ansvar, om de ikke har peiling på hund,så får de gå kurs ect å lære.

skylde på rasen er bare tull.

[hjortefot.com]

nabolag som spiser unger eller hunder.

 

 

Skummelt nabolag

[Erlend Meyer]

Liste over hvor tilbøyelige hunderasene er til å angripe barn.

 

1. Schäfer: 2,83

2. Doberman: 2,71

3. Spets (finsk jakthund): 1,81

4. Pekineser: 1,56

5. Dachs: 1,35..

6. Schnauzer: 1,33

7. Collie: 1,30

8. Hound dog: 1,29

9. Puddel: 0,98

10. Rottweiler: 0,92

11. Beagle: 0,80

12. Terrier: 0,61

13. Bernersennen: 0,58

14. Labrador retriever: 0,49

15. Blandingshund: 0,46

16. Spaniel: 0,31

17. Shi Tzu: 0,26

18. Malteser: 0,00

Risikonivået er beregnet ved å dividere andelen hunder av en rase med hvor ofte hunder av samme rase har bitt barn alvorlig.

(Kilde: Pediatrics (Scientific journal of the American Academy of Pediatrics))

Edited April 15, 2012 by Guest

[Guest graahund]

Mausere er ganske greie å ha de. Jeg brukte i mange år å transportere et eller flere skytejern når jeg reiste mellom nord og syd gjennom Finland og Sverige. AV den enkle grunn at når man stopper hos Tullen/Tulli og går inn med papir for å få stempel kommer de i 99% av tilfeldene ikke ut og roter gjennom bilen! Grensepasseringen kan gå enklere på den måten.

(Korta ned sitatet. Jegermeistern.)

 

Hadde vært hyggelig for deg da om de hadde sjekka bilen . Ikke helt lovlig det der da

[E.J]

Merkelig liste! Golden retriever er jo ikke nevnt og den er jo høyt på bittstatistikken i alle andre land.

Er forøvrig skeptisk på slike statistikker da utfallet ofte kommer an på hvem som utfører den!

[fast freddy]

Hadde vært hyggelig for deg da om de hadde sjekka bilen . Ikke helt lovlig det der da

(Kutta det meste av sitatet. Jegermeistern.

 

Er det ikke lov å gå inn med papirer på at du har våpen i bilen??

[Erlend Meyer]

Joda, reagerte på det samme. Men denne lista er spesifikt for angrep på barn, det kan utgjøre en forskjell. Og jeg går gjerne med en rottweiler i leggen hele dagen om det sparer ansiktet til en unge.

[seawolf]

Det her blir jo å repetere mye det samme som andre har opplevd med agressive hunder, men skitt la gå.

 

Jeg har en sønn på vel 30 som fortsatt og for resten av livet vil ha et par tydelige arr i ansiktet etter nærkontakt med en chow chow i 5 års alderen.

 

Hunden var alltid løs og ruslet sine daglige turer i nabolaget, og var kjent for å være gretten.

Sønnen min lekte seg i snøen like utafor huset vårt da chowen fant det opportunt å avlegge visitt.

Tydeligvis har guttungen prøvd å klappe hunden som har svart med å angripe og satte tennene i ansiktet på han.

Heldigvis hadde han på ei tykk saueskinnslue så skaden i hodebunnen ble minimal, men siden av ansiktet fikk gjennomgå.

 

Hunden ble jagd av naboen som så det som skjedde, og gutten ble sydd og plastret.

Heldigvis for min egen del var jeg på jobb i Irskesjøen da dette hendte, hvis ikke ville nok denne hunden lidd en rask og effektiv død om det så var på trappa til eieren.

 

Vi krevde hunden avlivet, men før jeg kom hjem etter endt jobb, var den blitt omplassert til hundevenner i Trondheim.

Dermed var hunden borte, og lensmannen anså saken som opp og avgjort.

 

Ergo, for min egen del er jeg alltid skeptiske til fremmede hunder enten de er løse eller i bånd, og spesiellt hvis jeg ser det er småunger i nærheten.

Tror nok min reaksjon på det som Ole Brum opplevde ville blitt temmelig lik.

Om jeg ikke hadde hatt mauser tilgjengelig ville en stein, jekkspak eller annet ha gjort nytta, og jeg tror jeg ville slått til det ikke spant liv i beistet.

Jeg kjenner ennå når jeg skriver dette så lenge etter, at det koker i meg

[Jegermeistern]

Vi krevde hunden avlivet, men før jeg kom hjem etter endt jobb, var den blitt omplassert til hundevenner i Trondheim.

Vi har hatt diverse tråder gående om den såkalte "Shira-saken" - omplassering av en Haldenstøver. Der er noe som heter "FOD" - "Foreningen for omplassering av dyr" - involvert.

 

Jeg skal ikke si noe bastant om FOD - men jeg skal derimot si noe ganske bastant, og temmelig krasst, om de som måtte stå bak "omplasseringen" av hunden "seawolf" omtaler:

 

Hvordan kan noen være så bort i hampen tankeløse, eller direkte ondskapsfulle (her bør man ikke kunne unnskylde seg med "Hanlon's Razor") at de plasserer en ustabil hund i et nytt nabolag, der ingen kjenner den, eller vet at den er "noe gretten"?

[seawolf]

Det sier en god del om eierne til denne hunden Jegermeister, og at det naturligvis var de som hadde ansvaret for at dette skjedde.

Hunden var gammel, og hadde sannsynligvis hoftedysplasi eller andre plager da den hinket og gikk sakte.

Derav var den gretten, grinete og hadde det vondt, og tydeligvis ikke mottakelig for en vennlig klapp fra en tillitsfull femåring.

 

De i Trondheim som overtok hunden var bekjente av eieren, og de drev aktiv med chow chow selv.

Tydeligvis (og riktig tenkt) antok de at denne hunden ikke hadde mange levedagene igjen etter at sjøulven var kommet hjem fra jobb, så dette skjedde raskt!

Hunden fortsatt naturligvis å oppføre seg vanskelig i sitt nye hjem, og ble etter det jeg fikk vite avlivet ett års tid etterpå.

Edited April 15, 2012 by Guest

[Pal1487686699]

Bra Jegermeisteren.

 

Folk forsøker alt for ofte å fraskrive seg ansvar.

Ser også her at man forsøker å fjerne alt ansvar fra rase og klubb, ved å legge det på eiere.

Jeg mener at raseklubber har et ansvar for å lære opp sine medlemmer / oppdrettere.

I tillegg har alle oppdrettere et ansvar for at deres valper kommer til riktige eiere.

 

Jeg har en gang levert en valp til eiere som ikke skulle hatt hund (valp). Jeg reagerte så fort jeg ble klar over situasjonen. Hunden hadde gjort uakseptable utfall mot et par voksne. Første helg etter at jeg fikk denne informasjonen kjørte jeg ca 150 mil hver vei. Hunden ble avlivet.

Jeg skaffet eierene en godt voksen, vel dressert og sosialisert hund uken etter (en av mine egne). Alle ble fornøyd. Ingen ble skadet. Som ansvarlig oppdretter kostet det meg en hund og to helger med kjøring.

Dette er bagateller.

Alteranativet kunne vært at en hund fra mitt oppdrett kunne skadet et barn for livet.

[Erlend Meyer]

Ser også her at man forsøker å fjerne alt ansvar fra rase og klubb, ved å legge det på eiere.

Jeg mener at raseklubber har et ansvar for å lære opp sine medlemmer / oppdrettere.

 

Der er jeg helt enig, holdninger er grunnsteinen. Min kamerat med rottweiler meldte seg inn i den lokale klubben, men der ble han ikke lenge. Hans inntrykk var at de var alt for opptatte av å få "tøffe" hunder, på grensen til at de var småredde for sin egen bikkje (sikkert satt litt på spissen). Han var ute etter en "sofakropp", noe de så ned på. Så han ba de ryke og gjorde som han selv ville, og resultatet ble en flott hund.

 

Var ikke det slik NEG ble kurert for aggresjon også? Én dommer gikk lei av at elgbikkjer liksom skulle være litt skarpe og scoret ned alle slike fakter?

[Ole Brum]

Hadde vært hyggelig for deg da om de hadde sjekka bilen . Ikke helt lovlig det der da

 

Våpenet er/var lovlig eid med nødvendig våpenkort, de fornødne tolldeklarasjonspapirer for å vedbringe våpenet gjennom nabolandene var både utfyllt og stemplet av behørig myndighet.

 

Våpenet ble fraktet minus sluttstykke, uladd i bilens bagasjerom, inntullet i et pledd, og derfor utilgjengelig for fører eller andre i bilens kupe mens bilen er i fart. Man er ikke pålagt å frakte våpen i låst våpenkoffert, selv om man normalt gjør det for å beskytte våpenet mot transportskader. Når bilen er parkert på en rasteplass er det faktisk lov å åpne bagasjeromsluken for å hente ut saker man føler man behøver tilgang til mens man raster.

 

Så kjære venn, hvor er ulovligheten??

[Adarma]

For å helle litt bensin på bålet; mener diskusjonen om raser er et villspor. Sjølvsagt har alle raser, uansett om de går på to eller fire, sine spesielle særpreg. Enkelte hunderaser er for eksempel bedre til å gjete sauer enn andre, andre er bedre som tjenestehunder enn andre, andre er bedre..., etc.etc. Men problem med agressiv oppførsel, spesielt mot mennesker, skyldes nok primært oppvekst/dressur/oppdragelse. Eksempelvis "skumle" raser som Schäfer, Doberman, Rottweiler, Pitbull, etc. blir av og til kjøpt av litt redde og usikre menn for litt sjølpleie av ego, men som faktisk er litt småredde for sine hunder. Og når de er redde hunden blir den behandlet deretter.. Og dei fleste veit hva som skjer med dyr eller mennesker som hele tiden får juling i tide og utide for de mest ubetydelige detaljer. Noen blir knekt og ødelagt for livet, andre får store problem med agressjon. Spesielt Pitbuller har fått et ufortjent dårlig rykte pga. upassende eiere. Med god oppvekst og dressur er dei like snille og gode familiehunder som en Golden retriver på valium, men hvis dei får juling gang etter gang etter gang.. En dag sier fido at nok er faen nok, og eier får en tur på legevakt. Da er det sjølvsagt den fæle hundens skyld...

 

Uansett trur eg faktisk man kunne redusere besøk hos legevakt pga. bittskader med 90% med noko så enkelt som kommunikasjon. Med bare 1-2 timer pr. år i barnehage og barneskule kunne man lære de unge og håpefulle litt om hunder. Eksempelvis at det å se noen inn i øynene og smile ikkje er det lureste man gjør når man møter en ukjent hund. For en hund; det å smile/vise tenner = flekke tenner, se inn i øynene = tegn på agressjon, og når man blander det med å stå over hunden og stryke den over ryggen (hunden ser ingenting, har ingen kontroll over hva som skjer => usikker).. Man bør kort sagt lære ungene (og mange voksne) at når man for første gang møter en hund skal man først spørre eier om lov, så skal man sette seg på huk/kne og strekke ut hånden så hunden kan lukte litt på den, og uten å vise verken tenner eller se den inn i øynene kan man så stryke den (da primært på hundens "brystkasse", der den både har kontroll og liker å bli klødd).

 

Når det er sagt, når det gjelder biting; i de aller, aller, aller fleste tilfellene er det bare en advarsel, en oppfordring om å gå bort. Hvis en hund virkelig ville bite for å direkte skade.. Tenk litt over det enorme kjevetrykket til en voksen hund, korleis lille fido uten den minste anstrengelser kjapt arbeider seg gjennom et solid bein. Hvis den virkelig ville skade ville man snakke om mer enn et par røde hull i huden og en stivkrampesprøyte hos legevakt..

[Ole Brum]

Mye fornuftig skrevet der Adarma.

 

Nå er det nok ikke forsket på dette, men jeg tror nok at flertallet av "problemhunder" er slike som er "så søt liten valp" og som så gies som "gave" til en unge som slett ikke har peiling på hvordan en hund skal oppdras. Det er nok mange ureflekerte hundeeiere som kjøper en hund fordi "det er sånn en snill rase". De forstår ikke at de snille harmoniske hundene de har sett på er resultat av mange mange timers arbeid med dyret. Dette kommer IKKE av seg selv. Det er som med barneoppdragelse, første bud er å være konsekvent, ikke kjefte eller brøle, hvis det ikke er absolutt nødvendig! Og for all del ikke overlat dyret til ungene uten at du selv er tilstede!! Og når man ser hvordan diverse naboers "krapyl" herjer er det jo soleklart at disse foreldre ikke bør ha hund! Men lykken ligger jo i 2 barn, Volvo stasjonsvogn, sofa fra IKEA og vovov!