Jump to content

Rikosjet i leggen


Shaug

Recommended Posts

Har nettopp kommet hjem fra fjellrypejakt, og fikk meg jammen en rikosjet i foten..

Har 4-5 små hull i leggmuskelen, helt på siden. De er ikke smertefulle, og ikke spesielt store..

 

Det eneste spm jeg har er om det kan ligge igjen noen hagl inne i foten.. Eller om de stort sett "preller" av og ikke forsvinner inn i huden..

 

 

ps: Gidder ikke dra på legevakten for en slik liten filleting.. Men vil gjerne høre hva folket sier.

Link to comment
Share on other sites

Hagl kan fort komme i blodomløpet, og kommer de på rett plass, så har man vel ikke tid til å angre på at man ikke dro til legevakt. Så dra til legen du, selv om du ikke kan se noe hagl i leggen. Var en kar som fikk ei 4.5 mm lustgeværkule i blodomløpet. Han skulle dratt til legen

Link to comment
Share on other sites

Tja.. Altså dette var idioti kombinert med uflaks.. Skaut vel på litt under 10meter.. Sittende fugl med bergvegg i bakgrunn. Burde ha tenkt meg om.

 

Skaut med tungsten/wolfram..

 

Får gjester om 2timer :) Så må hive meg i bilen til legevakten og få fjernet litt tungmetall fra kroppen. hehe

Link to comment
Share on other sites

Kasjke det var i kinnleggen da sjø? :mrgreen:

 

Ja.. fikk meg 1 i ansiktet. Og det var en veldig liten en.. De på leggen er større. SÅ.. ja.

 

Og folk spør seg "Hvorfor bruker han ammunisjon med rikosjettfare på den avstanden med stein i bakgrunn?"

Jo.. fordi jeg hadde nettopp skutt to skudd mot noen andre fugler. Så ladet jeg om raskt, og da tok jeg det første og beste som var i patronbeltet mitt.

Så ja... uflaks :)

Link to comment
Share on other sites

God bedring ! men jeg vil si hvorfor bruker du stålhaggel på jakt ? I det siste har det selvsakt hvert skikkelig 'trykkvær' på rypa i solsteiken så det går bra men snart nå er det over og da bør du lade med noe bedre egnet knall . Stål hører hjemme på banen spør du meg :o

Link to comment
Share on other sites

Man skal ikke kødde med sånt, helt seriøst (ikke at noen her mener det er kødd/tull)

 

Jeg fikk en blypotte fra en luftgevær i halsen, i 1986-1987 (tåpelig feil)

 

Der og da var det vondt, og det gikk over. Leger er for pyser, den regla der.

 

Så noen år senere, i 1989-90 da jeg var i militæret begynte problemene. Huden i håndflatene og under føttene tørket fullstendig ut, og sprakk opp. Og blødde i alle disse sprekkene. Man trenger vel kanskje ikke skrive at det var vondt som et hælv.....

 

Så etter gud vet hvor lang tid med pencillin og legebesøk så gikk det over, og livet gikk videre.

 

 

Til 2003. Da kom samma dritten tilbake. nen runder med sprekker i håndflater og under føttene, blod og smerter. Mere leger som da fant ut at kulen hadde kapslet seg inn i halsen, og kunne ikke fjernes. Men det gikk over...

 

I 2006 begynte det igjen, men denne gangen kun på hendene. Da begynte det å verke i fingrene, og neglebåndene blødde så det rant. Det virkelig rant blod fra hendene. Vi var på påskeferie på Gol og var ute og gikk tur da dattera til samboeren ropte ut. Jeg lagde da fine røde striper etter meg på veien. Og dette ble skikkelig vondt veldig lenge.

 

Etter dette har jeg ikke merket noe særlig annet enn den klumpen i halsen, samt at jeg er svært følsom for berøring på oversiden av fingrene. Hvis jeg så mye som dulter borti noe, helt umerkelig jager smertene voldsomt i hele hånden og jeg må putte den under kaldt vann forr at det skal lindre. Det gir seg ikke på flere minutter, men kaldt vann lindrer som sagt.

 

Hadde jeg ikke vært så "tøff og kul" den gangen hadde jeg nok sluppet alt dette. Og tro meg, dette er noe jeg fint klarer meg uten.

 

Blyforgiftning er noe skikkelig dritt. Selv om det bare var ei lita fisle på 4.5mm.

 

Så ta det seriøst. Plutselig blir det veldig alvorlig. Kanskje man dauer. og som det sies. Det er ikke tøft å være død...

Link to comment
Share on other sites

Nei det er ikke konstant. Kun når jeg er borti oversiden av fingeren/fingrene mellom neglebåndet og det første leddet. Det er så følsomt at det holder med å stryke lett over med en finger eller presse lett, selv det er smertefullt.

Link to comment
Share on other sites

Hører mange fortellinger om ting som vandrer gjennom kroppen her......er dette noe som dere selv har opplevd, eller bare hørt snakk om ?????

Diskuterte problemet med en lege for noen mnd siden, å han sa at slikt er bare tull......

Fragmenter kan bevege seg litt i kroppen pga av press mot stedet der dem står, men ALDRIG begynne å vandre gjennom kroppen.

Så han mente at dette er den berømte "fjæra" som ble til 5 høns :lol:

Men helt klart ikke bra å la slike fremmedlegmer ligge i kroppen, å spessielt ikke bly.

Link to comment
Share on other sites

Har en blykule salong heldigvis ikke hulspiss i skulderen etter noe idiotskap fra mine yngre dager :( denne kula sitter innekapslet har ikke merket noe etter denne ,er jo bly men den sitter i skulderbladet så den vandrer ikke er nå 24 år siden dette skjedde,legene ville ikke ta den ut da den lå ved noen nerver.Fikk beskjed at den ville kapsle seg inne.

Link to comment
Share on other sites

En kamerat av meg ble ved et uhell skutt i innsiden av låret med luftgevær i barndommen. Var et vanlig 4,5mm luftgevær avfyrt på 5-6 meters avstand. Gikk rett gjennom olabuksa og inn i låret, stod en liten rød bekk ut av hullet. Skummle greier, er vel noen store blodårer på innsiden av låret så det kunne blitt stygt. Samt at junior med ballnettet var heller ikke langt unna... Som sagt, det kunne blitt stygt :shock:

 

Historien endte med legevakt og sykehus. Kula ble ikke fjernet da den satt bare få mm fra viktige nerver i låret, så de tok ikke sjansen på å ta den ut. Kula skulle bli innkapsla ble det sagt og ikke utgjøre noen helserisiko.

 

Eneste varige "skader" etter hendelsen er vel at kameraten min har informasjon i passet sitt om at han har ei blypotte i låret. Greit å ha når man reiser mye, til USA blant annet. Greit å komme seg fra flyplassen. :roll:

 

Heldigvis var ikke jeg som avfyrte luftgeværet....

Vedkommende som gjorde det ble reletivt bleik i trynet for å si det sånn. Så faktisk ut som figur'n mista mer blod en kameraten min.

 

Og ja! Vi hadde gang på gang blitt innprenta angående sikker våpenbehandling, selv med "leketøy" ala luftgevær. Uhell kan skje, heldigvis gikk det bra.

Link to comment
Share on other sites

håper tiden leger alle sår... Jeg og broderen hadde et uhell med luftbørsa i barndommen.... Eller jeg hadde uhellet og han hadde overlegget eller noe slikt....

Gøyeste vi viste var å samle gamle lyspærer for så å gå til sjøen og pelme de så langt ut på fjorden som vi klarte for så å skyte de i stykker med børsa..

 

Siden jeg hadde samlet flest pærer ville jeg ikke dele når han var tom, så når jeg tok posen med pærene mine å gikk hjemover for å spise middag skøyt han igjennom posen og i leggen min. kulen stod Ca 1-2cm godt inne i leggen og blodet fosset... Her var "rådyra gode..." for vi kunne jo ikke si ifra om dette, for da hadde jo gamlingen tatt børsa ifra oss... Lusket oss inn på badet og opererte kula ut fra foten og plastret godt igjen.... Etter en god uke begynte såret å verke stort og lukte vondt... Hva gjør vi nå???? børsa var hellig så her var det frem med tegnerskalpellene og spritbrenner for å desinfisere kniven. skjærte ut alt det betente kjøttet og proppet såret fullt av fusidin(eller lignende).. Grodde fint som bare det, men nå nesten 30 år etter er det fortsatt ett stort arr i leggen....

 

Men børsa ble flittig brukt i årene som gikk, og når jeg er på besøk hos gamlingene, så går det noen potter igjennom den gamle børsa....

 

PS! legene hadde nok gjort bedre håndarbeid enn en 10åring som var redd for at børsa skulle ryke.. :forvirra:

Link to comment
Share on other sites

Jeg fikk noen splinter i trynet for mange år siden. En i klassen til brutter hadde en far som var noe greier i militæret....

 

Så en dag vi skulle til folkemuseene på Bygdøy, og klassene venta på bussen kom smartingen med en eske med noe "gøy" oppi. Husker bare noen messingrør. Det var ikke patronhylser, helt rette korte rør, muligens fenghetter ? Aner ikke.

 

Så stappa han et sånt rør inn i en sprekk i mursteinsveggen, og sa : hør nå, nå skal det komme et stort FSSSSSSS..

 

Inn med en fyrstikk, og et søtt lite fss var resultatet. Var det alt sa jeg ?

 

joa, inn med ny fyrstikk, og denne gangen var det ikke et søtt fss, ikke et stort FSSSSS, men et jævla drønn som sendte oss begge baklengs ned fra trappa og på ræva flere meter bak.

 

6 store trådglassruter ble blåst inn, det mangla en halv murstein i veggen, og vi var omtrent døve.

 

Så kjente jeg det klødde litt i trynet, og vips, hele hånda var full av blod. Så titta jeg på kompisen, og han klarte å si noe så lurt som : Er jeg skada ????

 

Eh, dra jeg til mora di du sa jeg, og finn frem plaster............

 

MAAAAMMAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAA hørte vi når han elget hjem.

 

Etter en stund kom det sykebil, og han kompisen dukket opp med hele trynet dekket av plasterlapper. Tror de brukte 3 pakker på ham.

 

Jeg fikk 3 splinter i trynet. 1 i kinnet som var 4cm lang og 2 små i panna.

 

Han fikk 37 splinter i seg. 25 i ansiktet og 12 på hendene. Han sto jo foran dette greiene og fikk hele spruten i trynet.

 

Men, ingen øyne gikk. Bare turen til folkemuseet gikk i dass, for vi satt å glodde i veggen på Ullevål sykehus den dagen.

 

Men vi fikk drosje hjem da, det var kult :)

 

Tror dette var i 6 klasse.

 

Siste gang jeg fikk en splint i trynet var når jeg fikk en rikosjett fra brutterns luftgevær i cal 25 (6.35) som sneia huet. Det smalt godt i pæra det :shock: Gikk så murpussen sto bak meg. Det var i fjor.

 

Så jeg støtter så absolutt bruk av vernebriller. Øynene våre er kjekke å ha. Så et påbud støtter jeg også :)

Link to comment
Share on other sites

Messingrør på ca 3cm, nesten som messinghylsa på visse typer penner? Og hul i den ene enden?

Høres ut som dere har tulla med fenghetter beregnet for lunte, ja :)

 

Skikkelig hissige saker det der, flaks dere har tenner, nese og øyne i behold :P

 

Har en lignende episode fra barndommen selv, men da med ymse heimkok.

Men må jo innrømme at det er få minner som sitter så godt som å se kompisens hode "forsvinne" i et stort lysblaff for å så se det nyfødte kullfjeset snu seg mot en og spørre "Om noe skjedde nå? Noe galt?"

Link to comment
Share on other sites

Ja det var kanskej noe sånt. husker han fyren mumla noe om "sabotasjeutstyr" .......

 

Det er mye man kan "le" av i ettertid. Men det er de episodene som heldigvis gikk bra. De som opplever triste og fæle ting ler nok ikke, selv mange år etter.

 

Vet da om et par som tente bål og la oppi noen skarpe 7.62 nato ammo, og venta på at det skulle smelle...........

 

Eh, smeller de ikke....funker ikke??? Frem og titte, bøye seg over.....og BLÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆM

 

Midtskill 0.004mm fra hue der noe flyr igjennom luggen og lander på et garasjetak flere hundre meter unna.

 

Og han er medlem her på kammeret og kan bekrefte det.

 

Sånt er ikke lurt vøtt. Man er man så lur i undommen egentlig ???

Link to comment
Share on other sites

Jeg og en kammerat fant ut at vi skulle åpne noen gamle patroner vi fant nedgravd. Vi var vel 14-15 år. Patronene var sikkert fra krigen og hadde "spaghettikrutt". Lure som vi var så stappa vi ei flaske med tøybiter i bånn og på toppen og masse krutt i mellom. Da vi var redde for at smellen skulle vekke oppsikt så skulle vi være lure å fyre av denne bomba i hundehuset til fattern. Trenger vel ikke beskrives nærmere men hundehuset fikk i hvertfall et digert luftehull og toppen som var til å ta av blåste til værs. Fattern var rimelig sinna.. kompisen min fikk forøvrig høy pannelugg og svidde øyevipper pga at lunta var litt for heftig.

Link to comment
Share on other sites

Fremmedlegemer trenger ikke å vandre, men dette er litt avhengig av hvor de befinner seg. Selv har jeg hatt flere fragmenter fra stein (etter bruk av slegge) i kinnet. Kroppen kvitter seg med disse etter noen år. Da kommer de som regel ut noe nærmere nesa, og litt høyere opp enn der de kom inn.

 

Det er vel nok av folk her med hund som ble chippet for 20 år siden. Disse chipene ble endret, på grunn av problem med at de vandret.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har en stein i hånda etter jeg tryna på grusen da jeg gikk på barneskolen, den sall langt inn og jeg gadd ikke gjøre no med den. Merket aldrig noe til den til i sommer, da den gjorde litt vondt i en ukes tid etter litt brutal omgang med ei slegge, etter det jar jeg ikke merket noe. hatt den der i åver 15 år uten problemer så jeg satser på et jeg overlever... Den sitter i kanten av muskelen til tommelen, og har ikke vandret noe.

 

En annen, litt mer "on topic" historie: Min oldefar ble truffet i tinningen av en tysk kule under krigen og overlevde. Kula ble sittende og var synlig som en svart klump i tinningen til han døde på 70-tallet. Kula skal ikke ha skapt noen problemer av betydning siden, men så var han visst litt spesiell fra før av...

Link to comment
Share on other sites

Har en nabo som ble skutt i leggen på få meters hold med hagle av en annen nabo når de var på rypejakt for noen år siden... Et rypekull lettet mellom dem og ja... mer vet jeg ikke sikkert men jeg vet at de plukket ut over 60 hagel av leggen hans! :overrasket: Han går helt normalt i dag heldigvis :smile:

Link to comment
Share on other sites

Dere kan ikke anatomien godt nok. Hvis noe skal vandre rundt i kroppen må det i så fall være i blodbanen. Arterier går grovt sagt fra hjertet og ut til hodet/ekstremiteter. Det som "vandrer" i arteriene ender opp lenger ut enn der det traff og forårsaker propp = vondt. Venene kan man si går motsatt vei og ender i lungene som på bildet over. Men svært lite av det som går gjennom huden ender opp i blodbanen, så det blir stort sett liggende der det traff. Stort sett.....

Dumt å bli skutt likevel ;)

Link to comment
Share on other sites

Hvis noe skal vandre rundt i kroppen må det i så fall være i blodbanen.

Nei, heldigvis ikke!

 

Da jeg var ca. 10 år, tråkket jeg på ei knappenål, og fikk vondt under foten. Ei halv knappenål var igjen i golvmatta. Etter å ha hinket på en fot noen dager, bar det til distriktslegen. Han skar litt der det var vondt, men fant ingenting. Smertene avtok etterhvert, og jeg glemte hele greia.

 

Etter ei tid fikk jeg ei "kvise" på siden av ankelen. Storesøstra mi tok ei brodersaks med magnet, og stakk inn i betennelsen, og kom ut med et rusta, ca 2 cm langt jernfragment. Nåla hadde nok "vandret" i brusken mellom småbeina i ankelen. Hadde denne rustne gjenstanden nådd ei vene, kunne nok ikke jeg skrevet dette.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...