Peter

Tja, pris kan være et alternativt svar...

Ser min har serienummer 133672, yes but/no but skjønte jeg ikke. Etter det jeg skjønner er nummer<700000 pre 64. Har vel funnet ut at det er Recknagel K5 baser og ringer på rifla, og at det er Ragnar Hansen som forhandler dette i Norge. Er takknemlig for tips om nettbutikker med Recknagel.

Har blitt en lykkelig(?) eier av en R. Hansen bygget Winchester mod 70 pre 64 i .308NM. I hvert fall tror jeg det er en 70/64 siden den har mauserutdrager. Står baser med ringer på, men trenger litt høyere montasje. Hva slags baser/ringer anbefales, og hvor kan jeg enkelt handle slikt?

64,5 grs med RP15 gir 930 m/s i en Walterpipe på drøyt 60 cm, og er en ladning Accubond trives godt med.

Norma 19

Jfr. tidligere innlegg. 40,5 grs gir 923 m/s 41,0 grs gir 937 m/s Fremdeles ingen tegn til overtrykk. Disse hylsene ble helpresset for å være helt sikker på hylseekspansjon. Fremdeles 11,91 mm. Tipper 41,5 grs vil gi rundt 950 m/s, men velger å stoppe ved 41,0 grs. Årsaken er at da har jeg litt å gå på når det gjelder variasjoner i brennhastighet fra lot til lot. Det er benyttet Federal Champion hetter. COL: 65,8mm Til fri bruk på eget ansvar

Godt 6XC er tilgjengelig for stadig flere. Har laderom og et rom der jeg kan skyte i underetasjen i en bygning her på gården. Kan skyte på maks 10m, så det benyttes bare i forbindelse med innskyting av løp og kronografering av ladninger.

Var en tur i kjelleren og testskøyt noen ladninger i kveld. Målet er Norma 19 bak 90 grs Nosler Accubond. Startet forsiktig på 37,5 grs og 823 m/s. Halve grains trinn opp til 40,0 grs og 911 m/s. I tillegg til tradisjonelle trykktegn som hevarmsløft og ekstraktormerker ble trykkring målt. 37,5 grs hadde 11,90mm, mens 40,0grs hadde 11,91mm. Imidlertid oppsto 11,91mm allerede ved 38,5 grs. Ut fra forløpet så langt, gjetter jeg på balanse rundt 41 grs med den kruttloten jeg har nå. Det som gjør dette spennende, er at 41 grs ser ut til å gi svært bra hylsefylling og det pleier ikke å være spesielt negativt for presisjon. Følger opp med resultatene når jeg kommer så langt. For ordens skyld, rifla har 50 cm løp og dempet med en Maxim.

På Blindern(Universitetet i Oslo) klødde jeg en gaupe på 40 kg bak øret for drøyt 20 år siden. Fin var den, men må innrømme at den hadde en litt annen kroppsform enn sine ville artsfrender.

Det var en kvass ladning vinge86. Ingen trykktegn her? bak308n; har en A-tec Maxim demper. Svært godt fornøyd med dempereffekten på min kombinasjon. Faktisk veldig stor forskjell ml 6XC og f.eks 6,5x55 ved bruk av denne demperen ved like løpslengder.

Brukt .22WMR og 33 grs V-Max i noen år. Kan trygt anbefale det på rev på korte hold. Hvordan dette oppfører seg på +100 m kan jeg ikke uttale meg om. Sammenliknet med .222rem og 6x45 som jeg benyttet tidligere, har jeg hatt større grad av "forankring" med .22WMR. På lengre hold ville jeg likevel valgt et annet kaliber.

Har vel vært stuck ved Norma 19. Var i Skottland og skjøt hjort med XCen i forrige uke. På husken: 34 grs N 19 bak 105 grs Berger VLD Hunting.

Redding er sjelden feil, heller ikke i 6XC på mitt laderom.

Har til nå holdt meg til ulike lotter med Norma 19 bak 105 grs VLD kuler. Hastighetene ligger på omlag 900 m/sek. Skal sjekke ladevektene når retur til laderom.

Bortkastet å blande Melasse i kornavrensen. Ønsker man å servere noe med mere trøkk, er det bedre å halvblande(el.) kornavrensen og proteinfattig kraftfor. F.eks Formel Sau Fiber. Dobbelt med forenheter sammenliknet med avrens, men også dobbelt så dyrt. Melasse som smakstilsetning for å gjøre avrenset mer attraktivt, er unødvendig. Rundballer av halm hadde jeg holdt meg unna. Synes ikke det funker godt nok med høy heller. Ensilert gras er derimot noe rådyrene setter pris på. Mine erfaringer i løpet av de siste 20 årene.

Takk for flott skildring Castor, og takk for at jeg fikk komme på besøk!

Hollabanen på Ulefoss. Sikkert ikke langt nok for "dei hårete 338LM-gutane", men fint ut til 650 m. Elektronikk på 100m og 300m, stål på 200, 300, 400, 500 og 600m. Skyting 6 dager i uka og rundt 200 kr i året. Kaffetrakter og utedass. Heimekoseleg;-) Trenger litt dugnadshjelp før alt er oppe og går.

Første gang jeg kan si meg 100% enig med eies i denne tråden Vi kan samle et stort utvalg vestlige nasjoner og afrikanske land. Her drives det: Knallhard pekefingerforvaltning(selektiv avskygning) Utstrakt viltstell De har: Tette bestander Høy kvalitet Lite sykdom/parasitter I Norge: Missforstått selektiv avskyting, jfr. elg og hjort (ALTFOR) lite viltstell Vi har: Glisne bestander Lav kvalitet Lite sykdom/parasitter Er det rart begrep som Ola Dunk oppstår!?

Men det er også forskning og rapporter som sier at rødvin ikke er entydig skadelig

Det hersker ingen tvil om hvem som skal avgjøre om viltstelltiltak gjennomføres eller ikke. Det er grunneier og grunneier alene. En viktig forutsetning er selvsagt at det gjøres innenfor rammene av viltlov med tilhørende forskrifter, naturmangfoldlova mv. Altså innenfor rammene gitt av lovgivende myndighet. Om offentlige nemnder/viltorgan påberoper seg retten til å detaljstyre vilke tiltak man får lov til og ikke får lov til, går de utover deres handlingsrom. Det offentlige viltorgan derimot kan - ja faktisk skal - gjøre, er å utarbeide kommunale målsetninger for forvaltning av hjortevilt. Ved godkjenning av planer, skal planutkastet vurderes opp mot vedtatte målsetninger. Ved neste rullering av hjorteviltforskriften, håper jeg det høres på en passus der det foreslås at ethvert bestandsplanområde skal si noe om viltstelltiltak i deres planutkast. Man skal jo allerede i dag definere målsetninger, men det er bare med utgangspunkt i uttak, og selv om de færreste skjønner det, et mål i forhold til restbestandforvaltning. Som tidligere skrevet, er det helt riktig. Men å supplere med et avsnitt som sier noe om planmessig viltstell, er åpenbart positivt. Da får man vedtak på flerårige viltstelltiltak, og det gjøres gjeldende for større områder(min 20 ganger minstearealet):

Med respekt å melde, må jeg innrømme at dette blir for dumt. Ville jeg ødelegge for naboen hadde jeg valgt andre metoder enn viltstell på egen eiendom. Dersom arbeidet drives målrettet og langsiktig, vil naboen tjene på det. Og han/hun vil være gratispassasjer. Påstander om det motsatte kan bare komme fra folk som ikke har erfaring med viltstell. Til nå trodde jeg det var viltstell som var tema for tråden. Ikke metoder for å lokke vilt til egen fryser. At årlige innsats på rundt 30 kr pr daa og år gjør mine områder mer attraktivt for viltet enn naboen sin. Tja, den tjangsen tar jeg... Men at jeg skal stå skolerett å si unnskyld for det. Jo, jo... Noe annet jeg undres over, er at ikke flere oppdager den gleden og spenningen det er å drive viltstell. For egen del har det forsterket jaktopplevelsen, og forlenger jaktopplevelsen til å vare hele året. Jakta er som kjent slutt når skuddet går. Det er alt fram til skuddet som er selve jakten, og her er viltstellet en viktig del av opplevelsen. Man skal ikke langt utenfor Norges grenser før man blir møtt med negative holdninger til de som bare skal gå på jakt uten å gi noe tilbake(les viltstell og forberedelser og tilrettelegging). Heldigvis oppdager stadig flere i Norge verdien av innsatsen, og aktiviteten sprer om seg. Hvem som helst er hjertelig velkommen til å komme å hilse på. Jeg deler rundhåndet med interesserte, og fóringsplassen for rådyr er faktisk definert som demonstrasjonsanlegg. Det er også bare å bestille en god bukkejakt. Takket være innsatsen er kvaliteten noe over snittet i Norge. Det er også prisen. Skulle jo være perfekt for de som har lagt seg opp mye penger siden de slipper å drive viltstell.

Starter med følgende forutsetninger for mine uttalelser: Jeg påberoper med ikke å kjenne fasit. Jeg er grunneier, driver jakt selv samt salg av jakt. Jeg bryr meg ikke om hva som er politisk korrekt. Jeg bryr meg om hva som er juridisk korrekt. Jeg er nesten utelukkende opptatt av hjortevilt. Jeg ser på, og praktiserer, viltstell som artsspesifikk. Å forvalte biomangfold og økosystemer er nettopp det. Artsspesifikk viltstell gjøres etter bærekraftighetsprinsippet. Det er i debatten trukket fram eksempler på viltstelltiltak. Innenfor hjorteviltforvaltningen er kanskje avskytningen det viktigste tiltaket. På kort sikt er det ikke interessant å se hva man tar ut. Det interessante er hva som er igjen i skogen eller på fjellet. Hva vi har igjen er avgjørende for hva vi kan høste i framtida. Om motivet er maks kjøttuttak eller store trofeer, så er medisinen det samme. Og det er enkelt. Gjennom ulike tiltak og virkemidler bør man bestrebe seg på å få kvalitativt så gode populasjoner som mulig. Når vi snakker om kvalitet, er det nesten utelukkende vekt vi snakker om. Vi vet at tidspunktet for kjønnsmodning - og følgelig intervall for produksjon - er vektavhengig, at årlig kalvavkastning er vektavhengig, at høstet kg kjøtt er vektavhengig, og at det er stor korrelasjon mellom vekt og gevirstørrelse. Hjortebukken har utholdende vekst til rundt 12 års alder. Også rundt 12 års alder han setter det største geviret. Med tanke på produktivitet. Vi har ikke størst avkastning ved størst bestandstetthet. Elgen på Sørlandet er et "godt" eksempel på det. Gjennom 1990-tallet vokste bestandstettheten til uante høyder. Resultatet var elg bak hver stein. Årsaken er sammensatt, men med stor beitekonkurranse som viktigste faktor, falt produktiviteten dramatisk. Kalv pr ku og tvillingkalvandel ble mer enn halvert. Tenk et eksempel der kalv pr ku synker fra 0,6 til 0,3. Dersom man ønsker en stabil bestand, vil man pr 100 felt elg ha 167 kuer i stående bestand ved 0,6 kalv pr ku. Ved halvering av produktivitet, må man logisk nok ha dobbelt så mange kyr. 333 stk. Legg inn i forholdet at hver voksen elg spiser 15 kg furubar i døgnet gjennom definert tid om vinteren, la oss si 90 døgn. På 0,6 forbrukes 225 tonn. På 0,3... Stemmer; 450 tonn. Hva havner i fryseren? Jo, 100 elg uansett produktivitet. Furubar er furutømmer. Vi har altså ikke størst avkastning ved størst tetthet. Den typisk norske forvaltnings- og avskytingskulturen har medført degenerering av kvalitet. Gjennom viltstell og målrettet avskyting kan man fremme kvalitet. Hvis man sier at målet helliger midlet, kan man si at dette er det nærmeste man kommer de urørte bestandene. Les naturlig seleksjon. Tilbake til det jeg begynte med. Det viktigste er hva som er igjen når jakta er over, så det viktigste er trolig å la viltet bli gammelt nok. Altså stiv pekefinger. Min høyest personlige konklusjon ut fra det som her er omtalt: Forvalt viltet, og gjennomfør viltstelltiltak, med tanke på både kjøtt og trofé.

Tukling med natur, villmarksjakt, ikke tradisjon for... Ja, flere forklaringer/motiv for ikke å drive viltstell. Det ingen nevner, er Ola Dunks tradisjonelle holdning til ikke å investere i viltet. Det å ikke ha en kostnadsside, bare en inntektsside. Som grunneier driver jeg et inntektsmotivert viltstell. Rådyr fóres om vinteren, det samme for elg og hjort. Saltsteiner settes ut hvert år. Viltåker dyrkes. Trær syrefelles. Videre ryddes poster, tårn bygges, stier ryddes. Den største innsatsen ligger naturlig nok i tidsbruken, og i tillegg til tid som brukes på disse aktivitetene, brukes mye tid på å kartlegge og registrere vilt. Predatorkontroll kan jo ses på som jakt. For min del er det en tidkrevende drittjobb. Hvorfor gjør jeg dette? Jo, fordi jeg vil ha dyr med god kondisjon og bra trofé. Hvorfor? Fordi det gir meg høyere inntekt som jaktvert, og fordi det gir meg stor glede som jeger å kunne høste av noe jeg har investert i. Nei, jeg har verken dype skoger eller store vidder. Mine kjære naboer snylter som bare det. Årlig er jeg avhengig av naboens udugelighet. Men; innsatsen er smittsom og naboene kommer etter. Resultatet er et enda mer attraktivt område MED VILLMARKSPREG(?) med større bestandstetthet og vilt med bedre kondisjon og trofé. For ikke å bli arrestert i ettertid. Til daglig jobber jeg som nasjonalparkforvalter. Dobbeltmoralist..?

Heia Benjamin! Hold fast til drømmen og fortsett med kunnskapsinnsamlingen. Vil man det tilstrekkelig, lykkes man. Skal jeg gi noen råd, må det være å lytte mest til de som er minst påståelig. De er mest erfarne, og vet at ting ikke er "svart-hvitt".

Er det "natt og dag lys", som på Zenith, på denne?