jaktlykke Posted May 25, 2009 Share Posted May 25, 2009 Sist torsdag opplevde jeg noe som jeg håper jeg slipper å oppleve igjen; jeg måtte avlive en råbukk med kniv etter en påkjørsel. Jeg kom tilfeldigvis gående med bikkjene i bånd og da jeg kommer rundt en sving ser jeg ei dame stå og prate i telefon mens hun ser ned på noe lysebrunt i grøfta. Det er en råbukk og han er i live - han ligger helt i svime mens han puster som en hval og det kommer blod ut av munnen. Jeg regner med at bukken kanskje vil reise seg og prøve å stikke av, så jeg gir bikkjene til dama og sier til henne at kan du skaffe meg en kniv mens jeg går bort til bukken. I det jeg bøyer meg ned så vingler han til og reiser seg og jeg får tatt tak i geviret hans. Dæsken det er styrke i bukken og jeg må virkelig holde fast. Det renner blod ut kjeften og han er skikkelig oppskrapt på hele venstre side og stresset får han til å brøle. Dama finner omsider tak i en hyttenabo som har kniv og jeg spør karen om han kan hjelpe meg litt - men han bleikner hen og løper sin vei. Dama står der med store øyne og ungen hennes på 5-6 år stirrer med vantro på meg som sitter der overskrevs klar til stikke bukken. Vær så snill å ta ungen din vekk - dette er ikke noe for ham å se på sier jeg mens jeg får et spark i låret av bukken. Snakk om surrealistisk situasjon! Jeg stikker ham og etter en kort stund blir det endelig stille. Dette er noe av det verste jeg har gjort. En ting er å avlive dyr på jakt; det har jeg jo gjort mange ganger uten at det har berørt meg. Men her har jeg et skrekkslagent dyr som er alvorlig skadet og jeg skal prøve å avlive med kniv, noe jeg aldri før har gjort. Gi meg ei rifle derimot... Så er det dette med tvilen da - er dyret så skadet at det MÅ avlives? Eller er det bare et skrubbsår? Det er forferdelig vanskelig å gjøre en sånn vurdering i kampens hete - men så lenge det kom blod ut munnen så tolket jeg det dithen at dyret var skikkelig skadet. Det var derfor med spent hjerte jeg åpent dyret. Det viste seg at lungene var fulle av blod og han hadde fått et dypt sår i rumpa. Ingen brukne bein og vomma var hel. Viltnemnda sa at jeg bare kunne ta bukken om jeg ville og det ville jeg selvsagt. Han har hengt til modning i 5 dager og nå i kveld ble kjøttet finpartert og ligger porsjonsferdig og beinlaust i fryseboksen. Da jeg åpnet låret så jeg enda tydeligere hvordan skaden var: Jeg vet jo at jeg gjorde det rette, men likevel - denne opplevelsen skulle jeg gjerne vært foruten. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
VestlandsJeger Posted May 25, 2009 Share Posted May 25, 2009 Det er ikkje mykje morro, og vi ønsker sjølvsagt ikkje at noko vilt skal ende livet på denne måten. På den andre sida skal både vi og samfunnet forøvrig vere takknemlige for at vi har dei nødvendige kunnskapar og ferdigheiter som trengs for å kunne avlive dyr som lider. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kriegh Posted May 25, 2009 Share Posted May 25, 2009 Tror ikke det er mange damer (eller menn) som hadde løst dette like bra som deg Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Apelars! Posted May 25, 2009 Share Posted May 25, 2009 Bra jobba! Jeg har måttet gjøre det samme med en bukkekilling jeg selv kjørte på en gang. Lite trivelig opplevelse, men nødvendig like fullt. Det må ha vært den dyreste steka jeg noensinne har spist Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Purdey Posted May 25, 2009 Share Posted May 25, 2009 Ja du gjorde det helt rette her Helga. Jeg har også vert med på et par slike episoder igjennom min tid som slakter og det er en særdeles dårlig opplevlse. Det er noe med at man kommer så nært innpå og en handlinger er direke årsak itl en annens skapnings død. Man får et litt annet perspektiv på ting da. Men du gjorde det rette, det er jeg også sikker på og ved å gjøre det du gjrode så minimerte du dyrets lidelse på den mest effektive måten du kunne der og da. Veldig bra"!!! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Bukke Posted May 25, 2009 Share Posted May 25, 2009 Har måttet gjort tilsvarende selv. Guffen følelse, men alternativet er jo bare ikke der. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Mauser68 Posted May 25, 2009 Share Posted May 25, 2009 Du er et stykke tøft kvinnfolk !! Godt gjort, som Kriegh sa, det er ikkje mange kvinner, som hadde takla den situasjonen der, det der var jaggu bra jobba.... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Jegermeistern Posted May 25, 2009 Share Posted May 25, 2009 Så snill viltnemnd du har, Lykke! Tenk å få en flott bukk i mai! Jeg har avlivet 3 rådyr og en elg (nåja, den var 3/4 død) med kniv etter påkjørsler. Når dyret ikke kan reise seg på skikkelig vis, regner jeg med at det er alvorlig skadet. I tillegg vet vi jo ikke om indre organer som lever, milt etc. har sprukket - da kan jo dyret være tilsynelatende frisk i flere timer, men dø av indre blødninger. Et av rådyrene jeg kverket med kniv, skreik fælt! Det var ei rå med 2 kje, men de berget vel, midt i august. En annen gang ankom jeg en trafikk-kork - ei dame hadde kjørt på et rådyr, som lå og sprellet i veien - og førerne av de neste 4 bilene sto også rundt og så på. Jeg hadde heldigvis kniv på meg, så jeg fikk avlivet dyret. Slike situasjoner er ille. Enda verre er det å finne dyr som helt tydelig er påkjørt, og har slept seg av gårde et stykke før de har krepert, uten at den brave bilføreren har gitt noen melding om påkjørselen. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Sako 30-06 Posted May 25, 2009 Share Posted May 25, 2009 Godt jobba! Stakk du i stikkhølet eller i nakken som samene gjør med reinen? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
jaktlykke Posted May 25, 2009 Author Share Posted May 25, 2009 Jeg stakk i stikkhølet - nakken var uaktuell fordi han veiva sånn med hodet at jeg var redd jeg ikke ville treffe skikkelig. Det som var verst med hele opplevelsen var hvordan han skreik... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Kriegh Posted May 25, 2009 Share Posted May 25, 2009 Hva er stikkhølet? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Purdey Posted May 25, 2009 Share Posted May 25, 2009 inn i brysthulen, der halsen/nakken går over i brystet, der er det en V hvor du stikker kniven inn og kuttet arteriene inn til hjertet. JEg bruker bare og skjære strupen over på rådyr. Dette gjøres på slakteriet når sau slaktes. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Hans Posted May 25, 2009 Share Posted May 25, 2009 Veldig bra gjort, og riktig vurdert. Når det renner blod fra nese/munn er det ikke håp. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Påsan Posted May 25, 2009 Share Posted May 25, 2009 Helt riktig gjort! Angående den skrikinga så bruker jeg å klemme sammen kjevene idet jeg stikker, så slippen man de lydene. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Guest Posted May 25, 2009 Share Posted May 25, 2009 Når det renner blod fra nese/munn er det ikke håp. Takk for at du sier det til en som sitter i sofaen og blør neseblod Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Remington308 Posted May 25, 2009 Share Posted May 25, 2009 Du gjorde det rette,selv om det ikke var så moro Jeg og broder`n kjørte på rådyr for snart to uker siden.. Moste lykter på bilen og traff rådyret kraftig i baken. Rådyret forsvant inni skogen og vi ringte viltnemda. Klokka var da kvart over elleve om kvelden. Det kom da en gubbe og han hadde ikke med seg rifle og ikke hund. Hvordan skal man da finne igjen et rådyr som da kan være skada?? Han trodde ikke rådyret var så skadd han da og ville vel helst dra seg hjem igjen til sofaen og mente vi også bare skulle dra hjem. Jeg og broder`n står å ser på hverandre og syns ikke det her hørtes så veldig bra ut. Så jeg ringte en jaktkamerat av faren min,som har dachs og rifle.Han kom å gikk en lang runde oppi skogen med bikkja for å se om dem fant igjen rådyret. Vi fant ikke rådyret,men vi lette ihvertfall etter det. Poenget med å ringe viltnemda når dem ikke gjør noe der og da?? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Hedmarkingen Posted May 25, 2009 Share Posted May 25, 2009 Jeg har støtt kniv med i bilen bare sånn i tilfelle, orker ikke sjå at dyr pines. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
jaktlykke Posted May 25, 2009 Author Share Posted May 25, 2009 Heretter er kniv fast inventar i hanskerommet ja (sammen med munn til munn maske og engangshansker.... ) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Egil Posted May 25, 2009 Share Posted May 25, 2009 Tøff dame du jaktlykke, tipper det var noen der med store øyne da du var midt oppi det. Ingen ønskeopplevelse å må ta livet av påkjørte dyr, men en dyd av nødvendighet. Klart det var det rette å gjøre, men hvor mange forbipasserende hadde gjort det du gjorde tror du.... Ikke mange tipper jeg. Har selv avlivet både elg, rådyr, rein og sau med kniv på samme viset, men bruker å stikke i nakken først, det lærte jeg hos samene på reinslakting og er utrolig effektivt, like bra som å bruke skudd igrunnen. (da helst med krumkniv) En veldig grei ting å gjøre når en ikke har våpnet tilgjengelig iallefall. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
T3 hunter Posted May 25, 2009 Share Posted May 25, 2009 Som jegere er vi pålakt og korte ned tiden på lidelsene til et skadet dyr! Det er aldri morro og komme i slike sittuasjoner, og vi som drar på ettersøk for viltnemda har jo opplevd en del forskjellige sittuasjoner. selv har jeg aldri måttet avlive et såpass stort dyr med kniv, det var skikkelig tøft gjort Helga Marie, og appsolutt den rette tingen og gjøre!! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Hjortetrekk Posted May 25, 2009 Share Posted May 25, 2009 Utrulig bra gjort Jaktlykke! Har vert i samme situasjon sjølv med en hjortekalv som brølte fleira gonga. Var veldig usikker på om eg skulle stikke han i brysthullet eller i nakken. Gjorde det første og tok berre få sekunder før kalven seig sammen. Det er rart med det når man plutselig er i en situasjon kor man holder dyret fast i en skada tilstand. Er alltid en bedre følelse å finne dyret dødt etter ett velretta skudd. Egil: Kor i nakken bør man stikke? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Egil Posted May 25, 2009 Share Posted May 25, 2009 Når en stikker i nakken er det bak kraniet, i første leddet. Det stikkes ovenfra (selvfølgelig) Det leddet der en skiller hodet fra skrotten. Skal en trene på det er det best å gjøre det på ett dødt dyr, prøv det neste gang dere har skutt et hjortevilt, bare bøy hodet litt nedover og bruk en slank kniv. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Reinhard Posted May 25, 2009 Share Posted May 25, 2009 Det der hørtes jo ikke så trivelig ut gitt. Håper ungen kom fra det uten veggiskonvertering, og uten å ha fått Helgaskrekken. Han vattnissen med kniv burde kanskje få en invitasjon til å ta jegerprøven.. Bra jobba! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Malle Posted May 26, 2009 Share Posted May 26, 2009 Tøft gjort ! Jeg husker en kammerat som kom innom etter å ha vært på Brannkamp i Sogndal. T-skjorten hans var prikkete av blod og fyren luktet litt underfundig. Litt slik som det lukter fra en revefarm. På veien hjem hadde han fått øye på en rev som slepte seg avgårde i grøften etter frambeina. Denne kompisen har bestandig vist seg som handlekraftig, men av og til går det litt fort i svingene. En annen kammerat som var med i bilen fortalte at den handlekraftige sjåføren hadde tatt med seg en fiskekniv fra bilen for å avlive reven. Han hadde antagelig ingen ide om "stikkhøl", eller vitale punkt for den del, for i følge pasasjeren hadde han stukket reven gjentatte ganger mens den hylte. Til slutt hadde han slått reven igjen og igjen med en stor stein. Dette fortsatte inntil reven var tilnærmet todimensjonal... Hele scenen ble beskrevet som tatt ut fra en Tarantino film. Med tanke på at vi har et rikt dyreliv langs norske veier, så burde kanskje avlivning av skadde dyr vært en naturlig del av kjøreopplæringen, men avlivning av dyr er vel kanskje en for unaturlig del av livet for mange sjåfører? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Foxterrier Posted May 26, 2009 Share Posted May 26, 2009 Poenget med å ringe viltnemda når dem ikke gjør noe der og da?? De får betalt for å rykke ut, at de ikke har med verken hund eller børse er ikke så viktig, desverre er det slik flere plasser Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Johan Møkkerbakken Posted May 26, 2009 Share Posted May 26, 2009 Heretter er kniv fast inventar i hanskerommet ja (sammen med munn til munn maske og engangshansker.... ) Her er det viktig å ikke blande kortene. Kniv brukes til hardt skadd vilt, m-m maske og engangshansker til forulykkede personer. Blander du disse to, er utsiktene for en utmerkelse fra Carnegie's heltefond, små En merker jo at tilsynelatende hardt skadde dyr kan mobilisere uante krefter når døden stirrer dem i hvitøyet. Så all ære til Jaktlykke. Kanskje på tide å endre navn til Viltulykke Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
tiders Posted May 26, 2009 Share Posted May 26, 2009 Veldig godt gjort 'Lykke, og åpenbart det eneste riktige i situasjonen. Malle, det er bra jeg har drukket opp kaffen min for den hadde kommet ut av nesen om jeg hadde lest om den todimensjonelle reven litt tidligere. Det minner om den historien her inne med de to trønderne som avlivet en skadd katt med spade. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Grimm Posted May 26, 2009 Share Posted May 26, 2009 Det virker som ettersøksarbeidet på Sveio er i meget trygge hender. Har selv en gang kuttet strupen på et rådyr etter et skudd som ikke var 100%. Min naturlige reaksjon var å løfte riflen for et fangskudd, men guiden sa at jeg heller skulle ta kniven, så da gjorde jeg det. Det å bruke kniv på hjortevilt for å avslutte livet føltes litt spesielt. Jeg har mang en gang kjent livet til hagleskutt småvilt ebbe ut mellom hendene, men det oppleves som en mer naturlig del av jakten. Rådyret påvirket meg helt klart sterkere, uten at jeg logisk kan forklare hvorfor. Kanskje en effekt av "renslig" og effektiv riflejakt er at det opprettholdes en større avstand mellom jegeren og døden, på mer enn ett vis. Jaktlykke har avlivet mange dyr med rifle, men med kniv så ble det straks mer intenst og ubehagelig. Selv tror jeg at vi jegere ikke har så vondt av å inn i mellom få oppleve på ubehagelig nært hold viltets desperate kamp for å beholde det livet som vi ønsker å fravriste det. Jeg tror det kan bidra til å øke jegerens respekt for viltet vi jakter på som levende vesener, slik at de ikke ender opp som "blinker med kjøttsmak" for oss. Helt OT: Historien med Jaktlykke og råbukken gav meg assosiasjoner til en scene fra "The Long Kiss Goodnigth", der en hukommelsesskadd Geena Davis for første gang får mistanke om at hennes ukjente fortid kan ha vært av det røffe slaget... http://www.youtube.com/watch?v=FCY1AzcVI-g (fra 9:00 min og utover) (Geena selv ville kanskje ha valgt et annet våpen. I arkivet for meningsløse trivia har jeg nå lagt til at hun prøvde å kvalifisere seg for det amerikanske landslaget i bueskyting før OL i Sydney. ) Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.