Provokasjonsmodus på. Du må da ikke stille så vanskelige spørsmål. Du må huske at de som skriver i denne tråden er så innsauset i sin egen fortreffelighet at deres hunder ikke bytter spor, det være seg på friskt eller såret vilt. De trenger ikke ID-trening for å oppnå en slik sporsikkerhet. Hundene deres er bare så gode at de ikke trenger å gå i seg selv. Jaktlykke får til og med kroppslige plager av undersøkelsen.
Provokasjonsmodus av. Jeg tror at undersøkelsen viser at svært mange av de godkjente ettersøksekvipasjene kunne hatt godt av et et treningsopplegg som i langt høyere grad sikrer at hunden sporer anvist spor uten å bytte, det være seg menneskefot, friskt påskutt vilt, skadet påskutt vilt, bortkomne husdyr osv. Godkjenning bør kunne gjennomføres på et 100 % kontrollerbart spor (dvs. ikke ferskspor). Sporet bør være entydig, dvs en sporstreng og ikke flere som ved dagens blodspor. Om det er blod eller vitring av skadet vilt eller begge deler spiller ikke veldig stor rolle.
ID- trening vil sikre at hunden takler et større repertoar av sporoppgaver. Det vil uansett treningsform være viktig å tilby hunden variasjon i treningen, både når det gjelder underlag, miljø, kryssende spor og sporalder/lengde/sporslutt. Motivasjon må også sikres gjennom hele utdanningen. Dette tror jeg mange av de som skriver er klar over og de ender som regel opp med gode sporhunder.