Får ikke eie våpen igjen!

[Skrueråmuttere]

Per-S skrev (9 timer siden):

I dommen ble det våpenet som ble brukt ved revejakten inndradd, men revejegerens andre våpen ble ikke berørt av dommen.

 

Hvilke andre våpen?

 

De andre våpnene som er nevnt i dommen er ikke hans, men hans fars. 

[Per-S]

@SkrueråmuttereI dommen finner du informasjon om at vedkommende har hatt andre våpen.

Ellers er denne saken ferdig debattert for lenge siden.

Forvaltningsloven er klar, en kan ikke straffes flere ganger for samme forhold. Det betyr at alle forhold som oppstod før dommen i revejaktsaken var behandlet i straffesaken og kan ikke brukes ved senere administrative saker. Forvaltningsloven er like klar på at inndraging av våpen er å betrakte som en straff. Mennekerettslovgivningen har rang fremfor våpenloven, det fremgår av fovaltningsloven.

Det som er min konklusjon er at mange på Kammeret har vært mer opptatt av å fordømme revejegeren enn å forstå norsk lov og de konsekvenser en rettskraftig dom medfører. Hvilke uttalelser revejegeren har kommet med i ettertid må sees i sammenheng med hvor og hvorfor de er fremsatt. Det er ikke urimelig at personen føler seg urettferdig behandlet dersom politiet bruker opplysninger fra den opprinnelige rettsaken for å nekte ham tillatelse til å anskaffe våpen. En slik handlig er klart i strid med forvaltniingsloven.

[Skrueråmuttere]

Per-S skrev (12 minutter siden):

I dommen finner du informasjon om at vedkommende har hatt andre våpen.

 

Hvilke da? Hagle Remington Magnum, rifle BRNO 22lr, hagle Valmet og hagle NX-18M? Eller er det flere jeg ikke har fått med meg?

 

Sitat

Tiltalte har opplyst at dette var våpen som tilhørte hans far, G, og de fortsatt var hans på det aktuelle tidspunkt.

 

... men du tenkte at siden det ikke nevnt i dommen, så fikk han beholde dem? Til tross for at han blir dømt for ulovlig våpenerverv, samt at juridisk eier er hans far - og hans far ikke er tiltalt i saken, og at et beslag av disse våpnene dermed løses gjennom et, *trommevirvel*, forvaltningstiltak mot hans far?

 

Per-S skrev (12 minutter siden):

Det betyr at alle forhold som oppstod før dommen i revejaktsaken var behandlet i straffesaken og kan ikke brukes ved senere administrative saker.

 

Du mener det. Saksbehandler, politijurist, Politidirektoratet, aktor og dommer mener altså det motsatte. Men du tenker altså fremdeles at dette har du rett i?

[Vargen]

@Per-S, når det gjelder inndragning eller ikke inndragning av våpen i dom er det lett å misforstå hvis man ikke er kjent med hvordan dette fungerer.

 

Det våpenet han skjøt kompisen med ble i dom inndratt til staten, det vil si at våpenet (og siktet, hvis jeg husker rett fra dommen) ble statens eiendom. Dette er vanlig praksis og hjemlet i lov; gjenstand som er benyttet til en straffbar handling kan inndras til fordel for staten. I noen tilfeller har gjenstanden verdi og blir da solgt til inntekt for statskassen, men i saker som dette er det normalt at det destrueres.

 

Samme hjemmelsgrunnlag og prinsipp om inndragning uansett om det er denne rifla eller det er brekkjernet til Ola-Ronny, som han brøt seg inn i kiosken med. Grunnlaget for inndragning av våpenet i denne saken, og alle andre saker der retten inndrar våpen til staten, er at det konkrete våpenet har blitt benyttet til straffbar handling. 

 

De fleste gjenstander som inndras på denne måten er ikke våpen, men innbruddsverktøy og datautstyr. 

 

Inndragning av rifla har dermed null og niks med noen vurdering av skikkethet å gjøre.

 

Eventuelle andre våpen han måtte ha er garantert blitt tatt fra ham, men da i form av tilbakekall av våpenløyve. Dette skjer i forvaltningen, ikke i retten, og fremgår derfor ikke av dommen. Ved tilbakekall blir våpen normalt hentet eller krevd innlevert til politiet for oppbevaring, og så får man en frist på seg til å selge eller gi bort våpnene til noen med ervervsløyve. Til forskjell fra inndragning til staten forblir altså tilbakekalte våpen hans eiendom inntil han klarer å selge dem, eller til tidsfristen går ut.

 

Litt forvirrende, så har ordet "inndragning" også blitt brukt om det som nå kalles tilbakekall på forvaltningsspråk.

 

Det fremgår av dommen at han var i besittelse av noen våpen som tilhørte hans far. Hva som skjedde med disse vil ikke fremkomme i dommen mot revejegeren, men i dom eller forvaltningsvedtak mot faren som jo er rette vedkommende.

[Per-S]

Skrueråmuttere skrev (2 timer siden):

Du mener det.

Det er forvaltningsloven som bestemmer at det er slik, jeg skriver kun det som finnes i loven, jeg har ingen definisjonsmakt. Men i motsetning til andre i denne tråden så prøver jeg å forholde meg til loven og ikke lage egne lover for revejegeren.

[Vargen]

Per-S skrev (16 minutter siden):

Det er forvaltningsloven som bestemmer at det er slik, 

Nå har jeg nettopp skumlest gjennom forvaltningsloven, uten å finne det du sier at den bestemmer. 

 

Kan du vennligst henvise til en bestemt paragraf? Jeg får nemlig ikke dette til å stemme.

 

Forøvrig er temaet grundig omtalt i en odelstingsproposisjon, før forvaltningsloven ble endret akkurat på dette med administrativt rettighetstap. Det fremgår av proposisjonen hva som var hensikten med aktuelle paragrafer, og at rettighetstap ikke alltid er å betrakte som straff.

 

Rettighetstap begrunnet i manglende skikkethet er IKKE straff, slik forvaltningsloven er ment å forstås.

[Per-S]

Vargen skrev (44 minutter siden):

når det gjelder inndragning eller ikke inndragning av våpen i dom er det lett å misforstå hvis man ikke er kjent med hvordan dette fungerer.

Jeg er godt kjent med dette, men nevnte det bare som en av de tingene som ikke ble behandlet i retten. Retten kunne om det var ønskelig også tatt fra vedkommende rett til å inneha sine øvrige  våpen uten å inndra de. Dette fant ikke retten behov for, og det taler for at retten mente at vedkommende skulle få jakte etter at de 5 årene med jaktforbud var over.

Tilbakekalling av våpenkortet etter dommen er en administrativ sak som ikke kommer i konflikt med forvaltningslovens prinsipp om dobbel straff. Da vedkommende ikke har rett til å jakte mangler han lovlig bruksområde for jaktvåpen og oppfyller ikke lovens krav til behov. Da er det greit.

Om grunnlaget for dommen brukes i senere forvaltningssaker er det imidlertid i strid med forvaltningsloven og er ikke lovlig. Det er godt beskrevet i forvaltningsloven.

[Skrueråmuttere]

Per-S skrev (5 minutter siden):

Retten kunne om det var ønskelig også tatt fra vedkommende rett til å inneha sine øvrige  våpen uten å inndra de.

 

Hvilke øvrige våpen? Vær presis nå.

[Per-S]

Vargen skrev (16 minutter siden):

Kan du vennligst henvise til en bestemt paragraf?

Det er tidligere nevnt 43,45 og 47, de dekker det meste. I revejaktsaken er forholdene håndtert strafferettslig og det er ikke skrevet noe om administrativ straff i tillegg. Når innholdet i straffesaken brukes 7 år etter rettsaken må dette ansees som dobbelstraff for samme forhold, det er ikke i tråd med mennekerettslovgivningen.

[JacArcher]

Per-S skrev (28 minutter siden):

Retten kunne om det var ønskelig også tatt fra vedkommende rett til å inneha sine øvrige  våpen uten å inndra de. Dette fant ikke retten behov for, og det taler for at retten mente at vedkommende skulle få jakte etter at de 5 årene med jaktforbud var over.

Jegeren eide ikke øvrige våpen, de våpnene var farens. Da er det ikke slik at jegeren får tilbakekalt dem, det er det eventuelt faren som gjør på bakgrunn av feil oppbevaring.  Hvilket da heller ikke hører hjemme i jegerens dom...

 

 

[Vargen]

@Per-SNei, du må lese det som står etter siste komma i paragraf 43.

 

Disse reglene gjelder bare sanksjoner som regnes som straff i emk.

 

Straffesanksjoner i EMK er sanksjoner som er pønært begrunnet, altså sanksjoner som ilegges i den hensikt å straffe.

 

Sanksjoner som ilegges i den hensikt å forebygge fremtidige lovbrudd, for eksempel fordi vedkommende ikke anses som skikket til å ha en bestemt rettighet eller løyve, er ikke pønært begrunnet og regnes ikke som straff i EMK. De paragrafene du nevner er derfor irrelevante.

 

Igjen, dette er grundig forklart med eksempler i den odelstingsproposisjonen jeg lenket til og som førte til at disse paragrafene ble vedtatt av Stortinget.

[Trugetur]

https://lovdata.no/lov/2005-05-20-28/§70

„Istedenfor å inndra tingen kan det påbys tiltak for å forebygge at tingen blir brukt til lovovertredelser.“

 

Menes vel med å pålegge forbud til å inneha, istedet for å inndra noe som enda ikke er tilstede.

 

Regner med dersom han fikk dette ved første dom, så er det ikke dobbeltstraff.

 

Edited May 12 by Trugetur

[Vargen]

Nja, den paragrafen passer ikke helt her.

 

Nå er du inne på forebyggende inndragning med hjemmel i straffeloven, det blir noe annet enn forvaltningsmessige tilbakekall av våpenkort eller avslag på søknad.

 

Forebyggende inndragning kan for eksempel brukes til å inndra permanent et balltre, fra en person som har det med seg i en situasjon der det er åpenbart at han har tenkt å bruke det til noe annet enn slåball men der han ikke har rukket å gjøre noe straffbart med det enda.

 

Sliter litt med å komme på gode eksempler på det med å pålegge tiltak, men tenker det kan brukes omtrent sånn:

Poden i huset har det med å tyvlåne foreldrenes bil og kjøre uten førerkort, lanskje i sammenheng med annen kriminalitet. I stedet for å inndra familiebilen kan man da for eksempel pålegge far i huset å låse inn nøkkelen når den ikke er i bruk slik at ikke poden kan bruke bilen ulovlig. Man har da pålagt et forebyggende tiltak.

 

I teorien kunne man sikkert i mange sammenhenger brukt forebyggende inndragning i stedet for tilbakekall av våpenløyve, men det blir et større inngrep enn nødvendig siden inndragning medfører at han også mister den pengeverdien våpnene representerer. Vanlig praksis er at man bare inndrar de våpen som er gjort noe straffbart med, og bruker forvaltningsmessig tilbakekall på eventuelle øvrige våpen tilhørende samme person.

[Bartemannen]

[Perjoto]

20 hours ago, Skrueråmuttere said:

Fordi du ikke gidder lese hele tråden? For en pussig innstilling.

«Dette skjønner du ikke» «Dette må du lese deg opp på» er verdens billligste hersketeknikk. Det tar 2 sekunder å trykke på «siter» knappen. Grunnen til at du ikke klarer det er fordi ingen har skrevet det. Du hallusinerer!

[Ei tohi varjata]

"Dere hallusinerer"/"dere ser for dere ting" er vel ikke akkurat noe mindre hersketeknikk.

 

Ole

[Skrueråmuttere]

Perjoto skrev (15 minutter siden):

Det tar 2 sekunder å trykke på «siter» knappen.

 

... men det tar meg sikkert 1 time å skumme gjennom hele tråden for å finne dem. Det er, fritt fra hukommelsen, 2 eller 3 stykker som har påstått i klartekst at dette kan skje alle og minst 2 som har hintet hardt. 

 

Edit: om jeg kjeder meg tilstrekkelig i kveld skal jeg finne dem frem, kun fordi jeg er en drittsekk og ikke liker innstillingen din.

Edited May 12 by Skrueråmuttere

[Jegermeistern]

Vi har vært innom mange momenter i denne tråden, fra "uhell" på jakt, via utilsiktet avfyring ved tømming av våpen, og våpenlovgivning i dagens Russland. Og ikke minst hvor "forvaltningsmessige vetak" måtte befinne seg, i menasjeriet av merkverdige dyr.

 

Jeg skrev, lenger framme, at jeg syntes det var lite nytt i saken, siden vi diskuterte den i forbindelse med hendelsen, og i forbindelse med rettssaken.

 

Vi har jo vært innom at det dessverre har vært en del tilfeller der jegere har skutt hverandre, ut fra at man var overbevist om at de "så" en hjort, en elg, eller en blåhval. I forbausende mange tilfeller er folk frikjent i retten etter slike tildragelser. Og når de eventuelle 5 årene har gått, har de sannsynligvis kunnet jakte med egne våpen igjen, uten noe mer oppstuss.

 

Her i Nordre Trondhiæms Amt var det en jeger som skjøt en ettersøkshund i  band, i det den kom ut på ei kraftgate. Han "så" en skadd elg, med "blod" (hundens varsel-dekken) rennende nedover siden (hundeføreren var heldigvis ikke kommet ut i åpent lende enda). Jeg vet ikke hvordan den saken endte (bortsett fra eventuell erstatning til hundeeieren), men jeg har hvertfall en tilbøyelighet til å plassere vedkommende brave skytter, sammen med de øvrige som har skutt jaktkamerater, jakthunder, hester, kyr og skurtreskere, i samme kategori som @Skrueråmuttere plasserer den omtalte revejegeren (og så var det dette med samme lov, eller samme "forvaltningsmessige vedtak" for Loke som for Tor, da):

 

Skrueråmuttere skrev (På 11.5.2024 den 8.49):

... men dette er ikke en feil man går videre fra, helt som før. Han er en skam for jegerstanden og er uskikket til å drive jakt.

 

Edited May 12 by Jegermeistern

[Ei tohi varjata]

Edit: jeg orker faktisk ikke sitere femten forskjellige innlegg fra de tre første sidene i tråden. Innleggene er der.

 

Ole

Edited May 12 by Ei tohi varjata

[Perjoto]

1 hour ago, Skrueråmuttere said:

 

... men det tar meg sikkert 1 time å skumme gjennom hele tråden for å finne dem. Det er, fritt fra hukommelsen, 2 eller 3 stykker som har påstått i klartekst at dette kan skje alle og minst 2 som har hintet hardt. 

 

Edit: om jeg kjeder meg tilstrekkelig i kveld skal jeg finne dem frem, kun fordi jeg er en drittsekk og ikke liker innstillingen din.

Jeg er sikkert en av de 2-3 stykker du sikter til, og jeg tror hukommelsen sin spiller deg et puss. Liker heller ikke innstilligen din. Kjedelig å bli tillagt meninger man ikke har. Men ser frem til sitatene.

[Vargen]

Er det en ting denne tråden illustrerer, så er det at en og samme setning kan leses til like mange motstridende meninger som der finnes lesere.

[jeger63]

Vargen skrev (8 timer siden):

 

Kan du vennligst henvise til en bestemt paragraf? Jeg får nemlig ikke dette til å stemme.

 

Forøvrig er temaet grundig omtalt i en odelstingsproposisjon, før forvaltningsloven ble endret akkurat på dette med administrativt rettighetstap. Det fremgår av proposisjonen hva som var hensikten med aktuelle paragrafer, og at rettighetstap ikke alltid er å betrakte som straff.

 

Rettighetstap begrunnet i manglende skikkethet er IKKE straff, slik forvaltningsloven er ment å forstås.

Sitat:

§ 47.(samordning av sanksjonssaker)

Dersom et forvaltningsorgan har grunn til å anta at både straff og administrativ sanksjon kan være en aktuell reaksjon mot samme forhold, må organet i samråd med påtalemyndigheten avklare om forholdet skal forfølges strafferettslig, administrativt eller både strafferettslig og administrativt.

Dersom et forvaltningsorgan har grunn til å anta at det også for et annet organ kan være aktuelt å ilegge administrativ sanksjon mot samme forhold, må forvaltningsorganet sørge for en samordning av behandlingen av spørsmålet om å ilegge sanksjoner.

0Tilføyd ved lov 27 mai 2016 nr. 15 (ikr. 1 juli 2017 iflg. res. 9 juni 2017 nr. 713).

sitat slutt

 

I denne saken er det ikke bare grunn til å tro, her har domstolen valgt å sanksjonere.

Det er i doms form gitt et rettighet tap med begrunnelse og tidsavgrenset til 5år

Altså er rettighetstap brukt pønalt 

(Pønal funksjon = å virke som straff/sanksjon mot en uønsket handling.)

 

Det er her 2 direktorat Miljødirektoratet og politidirektoratet samt påtalemyndigheten som SKAL 

avklare om forholdet skal forfølges strafferettslig, administrativt eller både strafferettslig og administrativt.

 

Politiet har selvfølgelig anledning til å gi avslag etter at de 5 årene har gått og de er gitt relativt romselige verktøy til det (heldigvis vi vil ikke ha uskikkete væpnet her i landet) men og det er et vesentlig og viktig men. De kan ikke bruke samme hendelse/begrunnelse på ny etter endt soning, den er brukt opp.

Ei heller kan det brukes mot vedkommende, at hen har benyttet alle ankemuligheter i saken (det er ikke et nytt forhold).

Så enten er det nye les andre forhold som ligger til grunn for nekt nå eller så har han en god sak I EMK.

 

 

 

 

Vargen skrev (7 timer siden):

@Per-SNei, du må lese det som står etter siste komma i paragraf 43.

 

Disse reglene gjelder bare sanksjoner som regnes som straff i emk.

 

Straffesanksjoner i EMK er sanksjoner som er pønært begrunnet, altså sanksjoner som ilegges i den hensikt å straffe.

 

Sanksjoner som ilegges i den hensikt å forebygge fremtidige lovbrudd, for eksempel fordi vedkommende ikke anses som skikket til å ha en bestemt rettighet eller løyve, er ikke pønært begrunnet og regnes ikke som straff i EMK. De paragrafene du nevner er derfor irrelevante.

 

Igjen, dette er grundig forklart med eksempler i den odelstingsproposisjonen jeg lenket til og som førte til at disse paragrafene ble vedtatt av Stortinget.

[jeger63]

Vargen skrev (34 minutter siden):

Er det en ting denne tråden illustrerer, så er det at en og samme setning kan leses til like mange motstridende meninger som der finnes lesere.

Ja helt enig og tema er spennende.

 

[Finito]

Jeg kjenner til familien som mistet en kjær. Det som gjør at jeg er enig i dommen var uttalelser mannen gjorde under forklaring. Der han mer eller mindre skyldte på offeret fir og ha feil plassert post. 
Denne mannen har ikke kapasitet til å forstå at han gjorde en feil og er dermed ikke i det hele tatt skikket til å ha våpen. 
Det at han i det hele tatt vil holde i et våpen etter en sånn hendelse er meg uforståelig. 
Men uansett feil han gjorde så er det en lærdom i det. Samme med han som skjøt en jogger i Sverige. Vi kan alle gjøre en tabbe. Men er det mulig og gjøre slike feil og etterpå stå oppreist. Ufattelig hele greia. Termiske sikte skal nu kunne skjeldne mellom dyr og mann 

[Vargen]

@jeger63, retten har ikke sanksjonert i forhold til våpenløyve nei.

 

Retten har inndratt en rifle som var benyttet til straffbar handling, men retten har overhodet ikke tatt stilling til hvor lenge han må være helt uten våpen.

 

Hvis vi skal følge ditt argument, ad absurdum, så kunne han i så fall ha meldt seg inn i skytterlag og kjøpt ny rifle til blinkskyting dagen etter domsavsigelse. Dommen sier null og niks om tilbakekall av våpenløyve, det den sier noe om er jaktforbud i fem år.

 

Og altså inndragning av en gjenstand brukt til straffbar handling, hjemlet i straffeloven men ikke i forvaltningsloven eller våpenloven. At denne gjenstanden er en rifle er i og for seg uvesentlig for retten, hadde han slått mannen ihjel med balltre så hadde man inndratt balltreet. Dette har intet med våpenløyve å gjøre.

 

 

 

Edited May 12 by Vargen
Kom på noe mere relevant

[Robinson]

Det er slik at det ikke er så mye nytt i denne saken å diskutere. Som @Jegermeistern sier, har det skjedd før at jegere har skutt jegere. Alt for ofte synes jeg nå. Da jeg begynte å jakte var dette noe som skjedde år om annet. Nå treffer de første meldingen avissidene samme uken som jakten starter. Hvert år. Skremmende og deprimerende.

Det som gjør denne saken spesiell er etterspillet.

Der han som skjøt jegeren erklærer: "Ja, han ligger der død. Jeg skjøt han for jeg trodde han var en rev, noe han opplagt ikke er. Men : Dette-er-ikke-min-skyld!!  Det er hans skyld. Og jeg tar ikke på meg noe som helst ansvar for dette. "

Det er denne delen som får hakene til å dette hos de aller aller fleste jegere.

 

Edited May 13 by Robinson

[Skrueråmuttere]

Wintel skrev (På 10.5.2024 den 14.11):

Skuddet falt 3-5 sekunder etter at han så lyspunktet i siktet første gang. Skuddet ble løsnet ca. 80 meter fra B.

Deretter gikk han ned bakken mot rankene, og så da fotspor etter et menneske. Tiltalte har forklart at han hadde vært på jakt samme sted dagen før, og at det da ikke hadde vært spor av mennesker i området. Dette gjorde at han nå fikk en «dårlig følelse». Han gikk videre langs den nærmeste ranken, og ned mot enden hvor han så at det lå en livløs person. Tiltalte skjønte umiddelbart hva som hadde skjedd, og gikk helt opp på toppen av ranken hvor han så B liggende på magen. Han løftet litt på han, og skjønte straks at han var død, og fant ikke grunn for å gjøre annet på stedet enn å kjenne etter pulsen til B. Tiltalte fant ingen, og sprang tilbake til bilen for å ringe etter hjelp og kjøre til porten for å åpne for politi og ambulanse. I henhold til overvåkningskamera kom bilen kjørende opp fra området ved slamrankene klokka 19.12.40. Politiets alarmsentral mottok kl. 19.14.17 melding fra tiltalte om hva som hadde skjedd.

 

Noen tanker om klokkeslett fra dommen gnager.

 

Hvor lang tid tar det å treffe en beslutning, komme seg 80 meter tilbake til bilen, komme seg inn i bilen, starte bilen, snu bilen og kjøre forbi overvåkningskameraet? 45 sekunder kanskje, minimum? Da har det altså tatt ham nesten 2 og et halvt minutt fra han konstaterte at han hadde drept noen, til han ringte nødnummeret? Er ikke det fryktelig lang tid? Rekker man ikke tenke fryktelig mange tanker på den tiden, med adrenalinnivået oppunder hårfestet? 

 

Hvor langt er det til porten han skulle åpne og hvor langt rekker man å kjøre på 1 minutt og 37 sekunder? Har han altså konkludert med at det er viktig å åpne porten for å slippe inn ambulanse, og truffet tiltak for å oppnå dette, minst 1 minutt og 37 sekunder før han ringer nødnummeret?

Edited May 13 by Skrueråmuttere

[Sølvrev]

Robinson skrev (27 minutter siden):

Det er slik at det ikke er så mye nytt i denne saken å diskutere....

.....Det som gjør denne saken spesiell er etterspillet.....

Ja, det er nok slik de aller fleste av oss reagerer. Deler av jusen er for mange "menigmenn" uforståelig, men for de som håndterer slike saker har den sin indre logikk.

 

Vi kan mene hva vi vil i denne og lignende saker, og de ulike resonnementene i denne tråden er interessante for jegere. Men nå synes jeg også det er hakk i plata.

Edited May 13 by Sølvrev
Presisering

[jeger63]

Vargen skrev (9 timer siden):

@jeger63, retten har ikke sanksjonert i forhold til våpenløyve nei.

 

Retten har inndratt en rifle som var benyttet til straffbar handling, men retten har overhodet ikke tatt stilling til hvor lenge han må være helt uten våpen.

 

Hvis vi skal følge ditt argument, ad absurdum, så kunne han i så fall ha meldt seg inn i skytterlag og kjøpt ny rifle til blinkskyting dagen etter domsavsigelse. Dommen sier null og niks om tilbakekall av våpenløyve, det den sier noe om er jaktforbud i fem år.

 

Og altså inndragning av en gjenstand brukt til straffbar handling, hjemlet i straffeloven men ikke i forvaltningsloven eller våpenloven. At denne gjenstanden er en rifle er i og for seg uvesentlig for retten, hadde han slått mannen ihjel med balltre så hadde man inndratt balltreet. Dette har intet med våpenløyve å gjøre.

 

 

 

Men politi har vel allerede tatt stilling til våpenbeslag og tilbakekall av løyve i forbindelse med pågripelse ransaking beslag , evt POD forhørsretten om tiltalte har nektet beslag og. tilbakekall av løyve, som står til en evt rettskraftig dom (oppsettende virkning)

I dommen har man faktisk tatt stilling til maglende skikkethet med en tidsavgrensning på 5år.

 

Jeg vet ikke om det er absurd ? Det er vel flere som har fått inndradd førerkort (ikke skikket til å ferdes i trafikken) som allikevel får tillatelse til å  delta i motorsport (på lukket bane)både i påvente av, og etter dom. 

Så i teorien ja han kunne vel søkt om rifle til blinkskyting, men neppe fått det innvilget dagen etter dom,(det ville vært absurd IMO) der har jo politiet rettens konkrete vurdering av domfeltes  skikkethet, direkte knyttet til bruk av våpen å vise til.

 

Jeg mener §47 om samordning mellom de ulike direktorat og påtalemyndigheten her er gjeldene, og at denne konkrete hendelse med anker er "brukt opp" når de 5år er gått.

Det må foreligge nye moment som vektlegges, sett i sammenheng med tidligere dom(er) og vedkommendes adferd/vandel i tiden som har gått siden domfellelse i vurdering av skikkethet.

 

At jeg/du/pod/flere "syntes"  rettens dom ikke var streng nok, kan ikke alene være grunnen, det må være noe mere, ellers er det dobbeltstraff .

Sitat:  

Prop. 62 L (2015–2016)

Endringer i forvaltningsloven mv. (administrative sanksjoner mv.)

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-62-l-20152016/id2476333/?ch=17

 

1.  -  «Også uavhengig av EMK (P 7-4) taler gode grunner for at sanksjonsspørsmålet blir avgjort samlet. Hensynet til overtrederen tilsier at han bør slippe gjentatt forfølgning for den samme overtredelsen. For det offentlige (forvaltningen, påtalemyndigheten og domstolene sett under ett) vil det som regel være mindre ressurskrevende med én prosess enn flere. Dessuten vil en felles sanksjonsfastsettelse gi bedre mulighet til å se sanksjonene i sammenheng, slik at den totale reaksjon blir best mulig tilpasset overtredelsen.»

 

2. - Det sentrale er at det er tilstrekkelige rutiner for kontakt mellom forvaltningen og påtalemyndigheten i saker der det kan oppstå fare for en ikke-koordinert dobbeltforfølgning i de to instansene. En eventuell lovregulering på dette punktet bør etter departementets syn legge opp til noe større fleksibilitet.

Dersom det mot samme forhold foreligger hjemmel for både straff og administrative sanksjoner, må det skje en samordning mellom forvaltningen og politi og påtalemyndighet. En slik samordning er nødvendig for å unngå å komme i konflikt med forbudet mot gjentatt straffeforfølgning i EMK P7-4 og for å oppnå målsetningen om samlet sanksjonsfastsettelse. Hvilket behov for samordning som oppstår i praksis, kan variere fra sak til sak og fra område til område. I mange tilfeller vil det, sett fra forvaltningens ståsted, være åpenbart at overtredelsen ikke er av en slik art og så alvorlig at forholdet bør anmeldes. Forvaltningen bør da som utgangspunkt kunne ilegge administrative sanksjoner, uten å konsultere politi og påtalemyndighet. I andre saker kan det, sett fra forvaltningens ståsted, være mer tvilsomt om saken bør forfølges administrativt eller strafferettslig. Sporvalget bør i slike tilfeller foretas i samråd med politiet og påtalemyndigheten. Som utvalget, antar departementet at normalsituasjonen vil være at det er forvaltningen som oppdager et lovbrudd hvor det kan ilegges både straff og administrativ sanksjon. Tilsvarende vurderinger må imidlertid foretas av politiet og påtalemyndigheten ved behov.

For å synliggjøre overfor både forvaltningen og overfor politiet og påtalemyndigheten at det i praksis kan oppstå behov for å avklare hvilket spor forholdet bør forfølges i, foreslår departementet § 47 i forvaltningsloven, samt at det inntas et nytt tredje ledd i straffeprosessloven § 229. Bestemmelsene fastsetter at myndighetene på nærmere vilkår må konsultere hverandre og samordne forfølgningen.

Behovet for samordning i den enkelte saken kan reduseres ved at forvaltningen og påtalemyndigheten etablerer rutiner som på forhånd avklarer arbeidsfordelingen på ulike områder. De foreslåtte bestemmelsene tar høyde for dette. 

Bestemmelsene er nærmere omtalt i merknadene til de foreslåtte bestemmelsene (§ 47 i forvaltningsloven og § 229 tredje ledd i straffeprosessloven). 

 

Sitat slutt

 

 

 

 

 

 

 

[Skrueråmuttere]

jeger63 skrev (53 minutter siden):

Jeg mener §47 om samordning mellom de ulike direktorat og påtalemyndigheten her er gjeldene, og at denne konkrete hendelse med anker er "brukt opp" når de 5år er gått.

 

Jeg mistenker at du tror at nekting av ervervstillatelse er en administrativ sanksjon etter forvaltningsloven?

[Vargen]

Det virker som det er det flere her tror.

 

Og det virker som om flere ikke helt er kjent med hvordan rettsvesenet fungerer i en straffesak.

 

Dommeren i en norsk rett kan ikke selv utvide sitt mandat, han kan ikke finne på rettighetstap eller forvaltningsmessige vedtak etter eget forgodtbefinnende.

 

Dommeren er låst til den tiltalen og de påstandene som er lagt fram for retten. Når ikke påtalemyndigheten har bedt dommeren om å ta stilling til hvor lenge han ikke skal få ha våpen, så kan ikke dommeren gjøre det heller. Naturlig nok, dette er forvaltningens bed som retten ikke tråkker i.

 

Retten skal dømme eller frifinne etter tiltalen, punkt for punkt slik tiltalen er lagt fram. Ikke mer, og ikke mindre.

 

Videre skal retten ta stilling til eventuelle påståtte rettighetstap og inndragning av verdier eller gjenstander, erstatningskrav m.v. Men altså KUN det som er påstått fra partenes side- dommeren kan for eksempel ikke idømme erstatning dersom ingen har bedt om det.

 

At ikke retten har sagt noe om tap av våpenløyve er da helt naturlig- det er ikke rettens jobb å mene noe om dette i en straffesak, og påtalemyndigheten har da selvsagt ikke lagt fram noen slik påstand heller. Avklaringen mellom ulike organer er da på stell, en unngår akkurat den dobbeltstraff-problematikken dere snakker om ved at de ulike etater ikke tråkker i hverandres bed. Retten har ikke hatt spørsmålet til behandling, det er det forvaltningen som har.

 

Og, atter en gang:

Beslag og senere inndragning av våpenet i det strafferettslige sporet er ikke det samme som tilbakekall av løyvet eller avslag på søknad om nytt løyve. Det er ikke engang automatikk i å bli fratatt alle våpen dersom ett blir beslaglagt, enkelte som er dømt for tyvjakt har fått inndratt ett våpen men fått beholde andre. Motsatt, hvis man har vist seg uskikket til å ha våpen i det hele tatt så blir samtlige tilbakekalt.

[amatør]

Vargen skrev (9 timer siden):

Og det virker som om flere ikke helt er kjent med hvordan rettsvesenet fungerer i en straffesak.

 Heldigvis.

[Per-S]

Vargen skrev (19 timer siden):

Og det virker som om flere ikke helt er kjent med hvordan rettsvesenet fungerer i en straffesak.

Når jeg leser denne kommer jeg på et sitat fra en viss Bismarck. "Den som vet hvordan lover og pølser blir til, vil aldri mer få en rolig natt" . Dette fritt etter hukommelsen.

Det saken gjelder er om de hendelsene som er vurdert under rettsaken alene kan brukes i en ny sak for å forlenge straffen. Dersom det finnes andre forhold som sår tvil om skikkethet stiller saken seg noe annerledes. Det er ingen tvil om at forvaltningslovens formuleringer skal hindre at samme forhold brukes i flere straffereaksjoner. Norske myndigheter har i stort omfang brukt administrative straffetiltak og fått kritikk for det. Likevel er det mange som fremdeles tviholder på denne praksisen selv om man i forvaltningsloven klart forbyr dette. I revejaktsaken er jaktforbud en del av straffen, og alle administrative krumspring som brukes for å forlenge jaktforbudet vil i forhold til mennekerettslovgivningen bli å oppfatte som en straffereaksjon om det ikke er begrunnet med andre forhold enn det som ligger til grunn for dommen. Så lenge jaktforbud var en del av det retten skulle ta stilling til var det en del av tiltalen og retten sto fritt til å endre lengden på jaktforbudet. Derfor må det legges til grunn at alle forhold angående tidsrom for rettighetstap er endelig avgjort i den rettskraftige dommen. Revejegeren hadde jaktet lenge før hendelsen, og det er 7 år siden revejakten. Dersom det ikke foreligger andre hendelser over et så langt tidsrom så fremstår det som grovt urimelig at en enkelt hendelse skal utløse straffereaksjoer 7 år etter hendelsen. Ja jeg kaller i dette tilfellet den administrative nekting av våpenløyve for en straffereasjon dersom den bare er begrunnet i revejakten. 

Jeg hadde tenkt å skrive litt mer, men jeger63 har skrevet mye av det jeg hadde tenkt så nå avslutter jeg denne diskusjonene fra min side.

[AGR416]

5 minutes ago, Per-S said:

Når jeg leser denne kommer jeg på et sitat fra en viss Bismarck. "Den som vet hvordan lover og pølser blir til, vil aldri mer få en rolig natt" . Dette fritt etter hukommelsen.

Det saken gjelder er om de hendelsene som er vurdert under rettsaken alene kan brukes i en ny sak for å forlenge straffen. Dersom det finnes andre forhold som sår tvil om skikkethet stiller saken seg noe annerledes. Det er ingen tvil om at forvaltningslovens formuleringer skal hindre at samme forhold brukes i flere straffereaksjoner. Norske myndigheter har i stort omfang brukt administrative straffetiltak og fått kritikk for det. Likevel er det mange som fremdeles tviholder på denne praksisen selv om man i forvaltningsloven klart forbyr dette. I revejaktsaken er jaktforbud en del av straffen, og alle administrative krumspring som brukes for å forlenge jaktforbudet vil i forhold til mennekerettslovgivningen bli å oppfatte som en straffereaksjon om det ikke er begrunnet med andre forhold enn det som ligger til grunn for dommen. Så lenge jaktforbud var en del av det retten skulle ta stilling til var det en del av tiltalen og retten sto fritt til å endre lengden på jaktforbudet. Derfor må det legges til grunn at alle forhold angående tidsrom for rettighetstap er endelig avgjort i den rettskraftige dommen. Revejegeren hadde jaktet lenge før hendelsen, og det er 7 år siden revejakten. Dersom det ikke foreligger andre hendelser over et så langt tidsrom så fremstår det som grovt urimelig at en enkelt hendelse skal utløse straffereaksjoer 7 år etter hendelsen. Ja jeg kaller i dette tilfellet den administrative nekting av våpenløyve for en straffereasjon dersom den bare er begrunnet i revejakten. 

Jeg hadde tenkt å skrive litt mer, men jeger63 har skrevet mye av det jeg hadde tenkt så nå avslutter jeg denne diskusjonene fra min side.

 

Vedkommende saksøkte Staten fordi han fikk avslag fra våpenkontoret, og deretter POD, på å erverve våpen.

 

Tingretten i Tromsø frifinner Staten og opprettholder vedtaket om at mannen ikke får eie våpen.

 

Er par observasjoner/spørsmål her:

 

1. Hvis mannen kun fikk inndratt våpenet han skjøt og drepte jaktkameraten med, hvorfor trenger han å søke om erverv på nytt? Han har mest sannsynlig fått inndratt alt av våpen han eide, dersom det var flere våpen enn Browning rifla.

2. Har ikke Tingretten i Tromsø (jurist og dommer) kompetanse på hva som regnes som straff og ikke? Har ikke de kompetanse på hvordan vandel kan påvirke søknad om erverv, og det i dette tilfellet er et gyldig avslag?

[Vargen]

@Per-S, leste du den proposisjonen jeg lenket til, og som konkret omhandler akkurat dette med administrative sanksjoner og grensegang opp mot forebyggende vedtak?

 

Der vises det til saker som har blitt grundig behandlet i den europeiske menneskerettighetsdomstolen og der konklusjonen er motsatt av det du hevder.

 

Det er bunnsolid rettspraksis i EMD at det IKKE er administrativ sanksjon, altså IKKE straff, å tilbake trekke en offentlig tillatelse på det grunnlag at den som har tillatelsen ikke er skikket til det. Tilsvarende må gjelde det å avslå søknad om offentlig tillatelse.

 

Du hevder her å forstå EMK bedre enn EMD gjør. Jeg foreslår at du derfor søker deg jobb som dommer i EMD.

 

For øvrig er der noen andre bestemmelser som tilsier at det kan være lov med administrativ sanksjon i tillegg til dom, også hvis sanksjonen er å regne som straff. Det som er forbudt i EMK er etterfølgende administrative sanksjonsprosesser, etter at straffesaken er ferdig behandlet i retten. Samtidig behandling i to spor er derimot tillatt, og det er også tillatt i EMK at forvaltningen fortsetter sin forfølgelse av saken administrativt etter at domstolen har avsluttet straffesaken så lenge det startet som en samtidig tosporet behandling. Her antar jeg at forvaltningen har påbegynt tilbakekall av våpenløyve før straffesaken var endelig avgjort, i alle fall dersom han hadde andre våpen i tillegg til den rifla som ble beslaglagt og etter hvert inndratt i straffesaken. Forvaltningen er da i sin fulle rett til å fortsatt nekte ham våpenløyve inntil han er å regne som skikket til å ha våpen igjen, også dersom dette kunne regnes som straffesanksjon, på grunn av at de to prosessene startet opp samtidig og gikk parallelt fram til straffesaken ble avgjort.