JacArcher

Vil også påpeke at forhold som ikke har endt som straffesaker kan påvirke vurderingen. Som jeg viste til tidligere i denne tråden, kan f eks gjentatte trafikklovbrudd vitne om manglende edruelighet, og kan derfor tas med i vurderingen om egnethet. Om disse trafikklovbruddene løses med forenklet forelegg vil det ikke komme på rullebladet, men det vil fremdeles synes for saksbehandlerne som gjør registersøk. Samme dersom noen bortvises fra byen pga fyllebråk. Så lenge de følger det pålegget blir det ikke opprettet sak, men det vil loggføres. Da kan man sitte igjen med en case hvor en person uten straffehistorikk søker om våpen, men saksbehandler ser at vedkommende har blitt bortvist fra Oslo sentrum pga fyllebråk 30 ganger ila siste 2 årene. Kanskje er det også tipset om bekymringsverdige utsagn rundt vold/våpenbruk (f. eks. "Alle fra Trøndelag fortjener nakkeskudd"). Er dette noen som bør innvilges våpentillatelse? (Sier ikke på noen måte at dette er tilfellet for revejegeren, vil kun poengtere at det kan være flere utslagsgivende faktorer vi ikke kjenner til. Har 0 kjennskap til saken utover det som er i media, og prøver bare å forklare hvordan etaten fungerer).

Vi har det i mitt distrikt.

Det er akkurat det du ville og burde få! Kunne ikke ikke blitt bedre. Gratulerer Saken vil fremdeles være synlig for politiet ved senere registersøk, f. eks i forbindelse med ny våpensøknad, men vil ikke ha noen betydning. Hvis noe så er det veldig bra å kunne vise til saken dersom det mot formodning skulle skje igjen. Be gjerne om innsyn i saksdokumentene for maks læring. Ikke ofte jeg har sett formuleringen om "etterforskningen med særlig styrke taler for at det ikke har skjedd noe straffbart", det tyder på at du har forklart situasjonen på en god måte, og at juristen er enig i at tolleren farer med tull. Uvisst hvorvidt aktuelt tollkontor vil få tilbakemelding, det avhenger nok av hvor i landet det er. På den lille stasjonen hvor jeg jobber, jobber vi ganske tett på Tollvesenet, og har mulighet til å snakke direkte med dem. Ikke like enkelt andre steder.

Lenge siden jeg så på den prosessen, så ta det jeg skriver med en neve salt og dobbeltsjekk med lokalt våpenkontor. Fikk for en del år siden denne oppskriften fra noen som hadde fått importert noen titalls springkniver til egen samling. Usikker på om den fremdeles gjelder siden vi har byttet både våpenlov og -forskrift siden da, men samsvarer greit med det jeg har hørt på kontoret om import av andre varer. "Først må du finne en leverandør av ønsket kniv som er villig til å holde av varene den tiden det tar. Du bør regne med å betale for varene for å opprettholde en reservasjon. Skjemaet heter «SØKNAD OM TILLATELSE TIL IKKE ERVERVSMESSIG INNFØRSEL». Sammen med dette skjemaet leverer du på egne ark: 1) Beskrivelse av de knivene du ønsker å innføre, merke, modell, lengde på blad, lengde lukket og åpen. Beskrivelse av mekanismen. 2) Argument for at du trenger denne i samlingen (f.eks. at det er en foldemekanisme du IKKE har fra før) (styr for all del unna flåsete kommentarer som at det er tøft å ha). Litt historie rundt produsenten og i hvert fall dersom du finner noe info rundt selve kniven, som kjent designer eller av historisk betydning. 3) Liste over den samlingen du allerede har av lovlige kniver. 4) Annen relevant dokumentasjon, f.eks medlemskap i Norsk Våpenhistorisk Forening eller et lokallag (intet krav, men skader ikke om du har). Kopi av evt. våpenkort og legitimasjon. Så vil våpenkontoret vurdere om de knivene du søker om vil være en naturlig del av din samling. Når lisensen evt er klar, ber du forhandler sende kniv og får sporingsnummer på mail. Før pakken ankommer Norge, sender du mail til postens fortollingsavdeling med sporingsnummeret og kopi av lisensen. Originallisens sendes i Posten når de ber om det. Det som er viktig er at Politiet vet du er en seriøs samler, derfor er listen du skal legge med, av vesentlig betydning." Jeg ville ikke satset på å handle i utlandet og ta med i bagasjen uten å ha dobbeltsjekket med både politi og toll først!

Kravet for å starte etterforskning er noe helt annet hva som skal til for å få en sak til retten. Og om noe ikke oppfyller de bevismessige kravene for å tas til retten blir saken henlagt. Samme gjelder dersom saken er oppklart, men f. eks gjerningspersonen er under strafferettslig lavalder. Blant annet vil knivdrapet på bussen i Bærum henlegges pga alder, selv om saken er fullt oppklart. Mitt inntrykk er at veldig mange i Norge ikke forstår hva som skal til for å få dømt noen i retten. Ja, vi kunne fått flere saker dit om vi hadde hatt ressurser til å etterforske alle, men det har vi altså ikke (etterforskning er blitt mye mer ressurskrevende etter at mobiltelefoner og internett ble vanlig). Og det at en sak når etterforskning er ikke det samme som at den blir oppklart. Og at den blir oppklart er ikke det samme som at den vil sendes til retten. Og da er alternativet henleggelse. De "enkle" sakene som normalt kan sendes rett til påtaleavgjørelse er saker hvor etterforskning er gjort ferdig av patruljen på stedet (eller her, av tollere i tollen). Iblant sendes saken i retur for videre undersøkelser - som her, etter at det fremkom at tollerne kunne ha gjort feil. 1: vi får ikke de pengene. 2: slike saker har ofte veldig gode bevis, hvilket selvfølgelig øker sjansen for at saken tas til retten. Jeg er enig, de burde det. Og de er i det store og hele blitt flinkere, men har ennå en lang vei å gå. Som tidligere nevnt i denne tråden har jeg jobbet med en tilsvarende tullesak tidligere, hvor aktuelt tollkontor fikk en ganske krass tilbakemelding fra oss. Det hjalp, og vi har ikke fått flere slike siden. Men det er faktisk slik at selv om flere nå vet hvilke kniver som er lovlig, så er det mange som ikke gjør det. I de sakene jeg har sett som politi har det for det meste vært misforståelser rundt tekniske løsninger ift lovverk. I en jeg var innblandet i før jeg ble politi, ble kniven holdt igjen i påvente av at jeg skulle sende kopi av våpentillatelse fordi de mente kniven (kukri) var et voldsprodukt, men som altså var lovlig med tillatelse..? Det ble løst med en mail med henvisning til aktuelt lovverk og en rekke norske butikker som solgte lik kniv over disk. Ideelt sett ville Tollvesenet hatt et eget kontor med kompetanse på slike "våpensaker", men det tror jeg ikke de får med det første...

Ja fikk høre om det på jobb nylig. Nær maks uflaks for han der med andre ord. Bra det ikke gikk verre.

Om du seriøst mener å ha grunnlag for å si at politiet driver med provokasjon (norske betegnelsen for entrapment), synes jeg virkelig du bør gå til mediene, for det er meget grove anklager. Jeg gleder meg til artikkelen i Dagbladet! Eller kan det være, som to faktiske politifolk beskriver ganske så tydelig over her, at dette er fordi knivene innledningsvis i saken ble innkvittert som det Tollvesenet beskrev dem som, og at beskrivelsen ikke ble endret før utkvittering (som ikke har noe å si for skyldspørsmålet)? Det er ikke noe "advokatspråk" på en utkvitteringsseddel. Det står at gjenstand beskrevet som X gis tilbake til Y fra politiet, og Y signerer på at gjenstand er mottatt. That's it. (Står selvsagt også saksnummer og hvilken tjenesteperson som gir ut beslaget, men det er heller ikke komplisert språk) Og navnet/beskrivelsen som opprinnelig ble skrevet på beslaget har som tidligere nevnt null betydning på dette tidspunkt. Null. Nada. Zero. Du kan banne på at det står i saksdokumentene hvorfor knivene ikke er ulovlige, hvis ikke ville de aldri blitt levert ut. Og som tidligere nevnt har det ingenting å si at OP korrigerer beskrivelsen med penn. Tro det eller ei, men ikke alle som jobber i politi og toll har inngående kjennskap til forskjellige virkemåter på våpen og kniver, eller kjenner nyansene i LB-2017-24663 (dommen som legger grunnlaget for hvordan springknivbegrepet skal forstås). Hvis noe viser dette at den påfølgende prosessen fungerer i stor grad, selv om hele greia ideelt sett ikke skulle skjedd. OP har blitt frifunnet og har fått tilbake knivene på riktig vis. Og anmeldelsen fra Tollvesenet vil ikke ha noe som helst å si for videre våpeneierskap. Kravet til å starte etterforskning er at det er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold (Straffeprosessloven §224). Mao så lenge tolleren hadde grunn til å tro at det var snakk om mulig ulovlige kniver (f. eks pga rask åpning), så er kravet oppfylt. Da blir det ikke grunnløs anmeldelse selv om etterforskningen senere viser at knivene var lovlig. Da blir også en evt anmeldelse mot dem henlagt som intet straffbart forhold, akkurat som for OP sin del.

Her synes jeg det virker som om du bevisst misforstår poenget på grovest mulig vis... Det er ikke snakk om risikovillighet i strid, på jakt eller på skytebanetjeneste, men hvorvidt man klarer å forholde seg til de regler alle rundt forventer at man skal forholde seg til. Utilsiktede skudd pga våpenfeil er helt irrelevant. At noen gambler på å ikke bli tatt i fartskontroll og blir stoppet i 95 i 80-sonen en gang, så er det en forholdsvis liten overtredelse som ikke sier noe om edruelighet eller egnethet for å inneha våpen. Slikt skjer, det forstår også juristene på våpenkontoret. En slik enkel episode bringes ikke opp i vurderingen om han skal få tilbake våpen, fordi det ganske enkelt ikke er relevant. Dersom sjåføren imidlertid reagerer med å gjenta det som faktisk er forbudt opptreden flere ganger på kort tid, uten å ta til seg de tilbakemeldingene han får i form av advarsler, forelegg, prikker og anmeldelser, DA er det betimelig å vurdere hvorvidt vedkommende er skikket til å inneha både førerkort og våpenkort. Om vedkommende gjentatte ganger viser at han ikke bryr seg om forholdsvis enkle regler som både staten og andre reisende kan forvente at han følger, DA er det verdt å ta en ny vurdering på om han oppnår kravet til edruelighet som forventes av våpeneiere. Selvfølgelig gjør Staten feil også, inkludert i våpensaker. Det tror jeg ikke noen her er uenige i. Men det fritar ikke oss våpeneiere fra å faktisk følge lovverket, uavhengig av om det er tullete våpenregler eller fartsgrenser vi synes er for lave. Og om noen gjentatte ganger bryter andre lover, er det klart at våpenkontoret vil ta det med i vurderingen. Og den vurderingen er faktisk en helhetsvurdering, ikke bare om vedkommende har oppført seg pent rundt våpen siden uhellet.

Var no umerkede saker fra tidlig 1900-ish, hvor mekanismen var blitt veldig hard. Vanskelig å se kammeret ordentlig uten å fjerne sluttstykket (litt overbygget kammer, patron ble ført inn på en liten "slede", og fikk ikke trukket ut sleden uten å fjerne sluttstykket, hvilket man måtte fikle med avtrekk for å gjøre) Forstod mekanismen etter å ha lekt litt med den, men han som mottok våpenet i skranken ante ikke hva det var.

Jeg har vært med på inndragning av våpen, og har fått innlevert våpen til destruksjon. Jeg er den på de tre av de fire siste stedene jeg har jobbet som normalt har blitt tilkalt for å finne ut av hvordan et gammelt våpen kan verifiseres tomt. Som regel mottar vi våpen folk på kontoret forstår fint, men vi har flere ganger fått inn sære våpen som ikke er lett forståelige for folk som ikke har sett den spesifikke varianten tidligere. Jeg har f. eks fått inn brekkhagle hvor avtrekkerbøylen måtte brekkes forover for å åpne mekanismen samtidig som hammer var halvspent, og salongrifler hvor man ikke kan ta ut sluttstykket uten å trykke inn avtrekkeren. I flere tilfeller har det vært dødsbo hvor den som leverer inn ikke har klart å kontrollere våpenet selv, enten pga rar mekanisme eller fordi mekanismen har blitt så hard at de tror de gjør feil. Om man ikke klarer å åpne mekanismen, blir etterhvert eneste mulighet å ta avtrekk i sikker retning, f. eks nedspenningstønne i garasjen. Det jeg vil frem til er at det kan være feil håndtering av kjent mekanisme. Det kan også være fremmed mekanisme som ikke har latt seg klarere lett. Og det er før vi i det hele tatt vet om det kan ha vært et gammelt våpen som ikke tålte å bli mistet i bakken da politiet tok det ut av huset.

Grunnen er at det var slik de opprinnelig ble ført inn som beslag, hvilket ikke uten videre kan endres etterpå. Når de da utkvitteres vises alle beskrivende detaljer fra innkvitteringen, som de nå i etterkant har funnet ut ikke stemmer (hvilket er grunnen til at knivene gis ut). At OP korrigerte beskrivelsene har ingen betydning.

Edruelighet er et av kravene for å inneha våpen. Om det viser seg at jegeren gjentatte ganger har overtrådt trafikkregler, eller har brutt dem så grovt en gang at man kan stille spørsmål ved hans edruelighet, så er det høyst relevant for vurdering av våpeninnehav også. Om man blir tatt for å kjøre i 95 i 80-sonen en gang, så er ikke det relevant. Blir man tatt 5 ganger ila kort tid, så kan det være relevant.

I utgangspunktet er etterforsker i grove saker pålagt å utarbeide ulike hypoteser om hva som kan ha skjedd, hvorav det normalt skal inkluderes minst en hypotese om uskyld. Siden det ikke er tvil om at det ble skutt, og den delen av lovverket altså er garantert brutt, blir nok videre uskyldshypotese at man ikke mente å skyte. Altså uhell. Det betyr ikke nødvendigvis at det er den hypotesen som anses som mest sannsynlig, men den må altså sjekkes ut. Her er det nok media som blåser opp unødvendig.

Flere gyldige måter å måle fart på siden ikke alle biler har gjennomsnittsmåler. Kan f. eks ligge i parallell fart en liten stund, og se hva speedometer viser, evt ta tid mellom to faste punkter og regne ut fart manuelt. Normalt vil det trekkes fra en betydelig sikkerhetsmargin, så om de sier du har vært i 160 har du sannsynligvis vært et stykke over det. Når det gjelder promille, så må resultatet fra alkometeret verifiseres med enten blodprøve eller annen type blåseapparat. Dette fordi det håndholdte alkometeret alene ikke er presist nok som bevis. Blant annet fordi man må doble resultatet for å få reell verdi. F. eks vil 0,7 på alkometeret i realiteten være ca 1,4 i promille.

Våpen er nå offentliggjort. Norsegear vant anbudet, med rifler fra Daniel Defense. Skarpskytterrifla blir DD5 V4, karabin blir DD4 M4A1 RIII. Bilder i artikkel: https://www.politiforum.no/dette-er-politiets-nye-skarpskytterrifle/259282?fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTEAAR3XZPQ8Paf6m3gtrWyVjRHibqmAFud2-sETU-6I_kdJ6FBJcpjtoSvO2TA_aem_AcTkpj8aCF-3Mpy4NHNZe2v5NZiNaj3cYdYqZKQJXQGvWBWwn4efSW9_-pchBtdMWoaa8uM82QIuVYWskf3m9jL6

Våpen er valgt. Våpen og kurs er ikke gitt ut til distriktene ennå.

Canada har hatt dette en stund, med gode tilbakemeldinger. Vi burde hatt det for lenge siden, men etter å ha brukt politiets datasystemer i noen få år er jeg egentlig imponert over at vi har fått det allerede.... Godt å se at det går fremover da. Er forresten fint mulig å melde inn bekymringsmeldinger rundt våpeneiere allerede, både for statlig ansatte og privatpersoner. Vi får mere ut av at helsepersonell bruker eksisterende muligheter i større grad, enn at de skal måtte skrive under på at Ola Dunk var frisk i 2025 og derfor kan kjøpe våpen i 2027.

Usikker på om det føres løpende statistikk på slikt, men er veldig sikker på at informasjonen finnes i hver enkelt sak. Bør være ganske enkelt å finne ut av. Vi må huske på at en del av disse drapssakene (ikke de siste familiedrapene) / drapsforsøkene har vært tilknyttet gjengkonflikter, hvor gjerningspersonen meget sannsynlig ikke har kvalifisert til lovlig eierskap, og følgelig må ha skaffet våpen på ulovlige vis. F eks skytingen på Ikea Furuset, hvor det ble benyttet en VZ-58, som ikke har vært lovlig omsatt i Norge.

Skyter en del gjennom DSSN og NROF, blir vel gjerne opp mot 4000-5000 9mm og ca 3000 .223 årlig. I tillegg har jeg 30.06 jaktbørse og en ny halvauto .308 til NROF, som også vil få en del bruk etterhvert. Har nå kommet til det punktet at ammo blir en såpass stor andel av budsjettet (ung, statlig ansatt...) at jeg må se på mulighetene for å lade sjøl for å spare penger i lengden. Tenker i utgangspunktet at progressiv presse av noe slag er mest aktuelt, men for en absolutt nybegynner innen lading virker alle alternativene litt overveldende. Hva anbefales? Dillon, Lee, Hornady, RCBS, annet? Kan gjerne handle brukt, og har verktøy til å gjøre en del typer reparasjoner/modifikasjoner om nødvendig.

Både i gammel og ny våpenforskrift er det aldersgrense på 16 år for kniver med blad på 25cm eller mer. Nå finnes det jo et ganske tannløst generelt forbud mot slike kniver uansett, men aldersgrensen finnes altså.

I Canada blir alle som har våpentillatelse kjørt gjennom en automatisk bakgrunnssjekk hvert døgn, hvor slike hendelser blir flagget for vurdering om tilbakekall. I Norge satser man på at politiet på stedet får med seg at vedkommende er våpeneier, sender bekymringsmelding til forvaltningsjurist, og at juristen fatter et vedtak ila kort tid dersom han/hun er enig.

Tja, i videoen er det en tomhylse som faller ned på en åpen patronboks og treffer en primer, hvilket fyrer patronen. Ikke noe jeg ville gjettet om jeg fikk 100 forsøk, men tydeligvis mulig..

Da er man så uheldig som det er mulig å bli, men Murphy finnes tross alt... Har sett en video av det fra USA, så det er mulig men ikke sannsynlig.

Det ble gjort en del tiltak, og rutiner ble endret. Følgelig ble det etterhvert mye mindre vådeskudd enn det var i starten.

Er forsåvidt verdt å merke seg at Spesialenhetens pressemelding ikke sier noe om at et vådeskudd har skjedd, kun at en person er skadet ifm med tømming av våpen. De nevner faktisk ikke skudd i det hele tatt. Tidligere hendelser har blitt omtalt som vådeskudd. Er heller ikke vanlig at våpen tas inn til undersøkelse etter vådeskudd. Kan det være at Kammeret har vært litt rask på avtrekkeren i sin konklusjon om hva som har skjedd?