Jump to content

Tråden for PETIT BASSET


Ranger

Recommended Posts

  • Replies 3.2k
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

hei har nå tatt valget av en losende hund etter litt diskusjoner hjemme om en hund til.

valget stod mellom en fuglehund til da jeg har en irsk setter på fire som fungerer utmerket. ettersom rådyr jakta begynner og ta like stor plass som fuglejakta ser jeg behovet og lysten etter en losende hund.

etter og ha lest litt rund tror jeg basset kan passe meg utmerket.

der hvor jeg jakter fugl er det mye hare men er hovedsaklig en rådyr hund jeg er ute etter . lurer på om man kan få de til på begge deler???

og etter å set lenge på finn nå blir det jo aldri lagt ut petit basset til salgs skjekker hver dag.

noen som vet om noen kull på gang???

Link to comment
Share on other sites

En petit er kapabel til å bli både god på både rådyr og hare, ja de jager rev og hjort, noen ganger elg også, og katter, marsvin; i det hele tatt alt som ser ut som det skal til å røre på seg! :mrgreen:

Seriøst; sier ikke at alle kan bli god på alt, men personlig har jeg (med min egen hund og flere andre) god erfaring med at de kan jage hare og rådyr like bra, og minst like bra som en spesialisert støver/harehund. Og petitens herlige losmål blir bare enda kulere når de jager hare, finnes ikke den støver i verden som kan dra fram så heftige beskrik på hare som en petit, enda støverfolket "oppfant" beskriket... Det er en fryd å høre på, har mange ganger falt av stolsekken av latter når en petit drar igang sirenen etter haren! :D

 

Ikke så ofte at de seriøse oppdretterne har annonser på finn.no kanskje (noen har det), men her linker jeg til bassetklubbens hjemmesider hvor det er listet opp endel oppdrettere på petit:

:arrow:http://www.norskbassetklubb.no/page6554816.aspx

 

Er du ute etter annen bassetrase enn petit, så finner du oppdrettere under fanen "Raser" og ved å holde pekeren over hver enkelt rase.

 

@ Skarvekongen;

Kjempebra! Grattis med lovende bikkje, men der har du fått godt blod inn med morsmelka også! :D

Link to comment
Share on other sites

takk for fint svar.

så du mener alle oppdrettere av basset som du finner på siden er seriøse på jakt lyst osv ??

fant nemelig en oppdretter der som driver med gordon setter og basset kjenner litt til gordon settere derfra og mener mitt om de. Anner ikke hvordan det er med passetene men får ta en ringe runde .

Link to comment
Share on other sites

Jeg kjenner jo ikke alle oppdretterne, men håper jo de er seriøse i sitt virke. Har du NKK-registrert hund så kan du komme deg inn på Dogweb og studere stamtavlene og merittene til hundene de avler på, om det ikke står på hjemmesidene, det vil også gi en pekepinn hvor mye jakt det er i blodet til bikkjene.

Link to comment
Share on other sites

tusen takk for svar, ser ut for at emnet som jakthund er godt og ikke noe frnske chaplinben på denne:) vil gjerne gjøre ting riktig ut fra rasens målsetning og har veldig lyst til og sjekke en prøve neste høst om utviklingen fortsetter som den startet. Ble faktisk noen loser, riktignok litt korte, men veldug bra hund i skogen. Hunden fikk også lov og oppleve skudd og fall uten at det var nerver i det hele tatt og reagerte positvit på fallet. Moro!!! og mer skal det bli :))

Link to comment
Share on other sites

Hei.

 

Har et par spm nå som rådyrjakta er slutt.

 

Kira er nå ca 5 mnd og jeg føler at eg har hatt henne med meg mye i skogen.... 2-3 ganger i uke er mye for meg

 

Men.... Når vi har vært ute har jeg stort sett gått og ikke sittet så mye stille. Etter jul har jeg begynt å sitte mer i skogen uten å rose eller kontakte hunden på noen måte, hun har liksom bare sprunget rundt uten oppvartning fra matfar. Det som jeg ser er at når vi kommer til plassen vi sitter på så søker hun KANSJE ut 50 m og etter et par minutter så er hun max 20 meter i fra meg. Eg vet at eg skal være tålmodig, å det mener jeg at jeg er men er det noe jeg kan gjøre for å få henne til å søke mer ut??? Hvor lenge skal jeg sitte i skogen? Har merket det at når vi går hjem fra skogen så kan hun gå kansje opp til 200 meter i fra meg på bakspor. (antar at der er fordi der har hun vært før og er trygg)

 

Kira har enda ikke hatt noen form for los så hadde vært utrolig kjekt å fått hør en los i vår... trenger liksom ikke mer en 5 min... DA blir matfar stolt

Link to comment
Share on other sites

Å ignorere valpen er bra, snakker man for mye med den så kommer den ofte løpende til deg i håp om godbit, klapp & ros. Vel og bra ellers, men ikke når bikkja skal lære seg å bli selvstendig og søke ut. Et oppmuntrende Jah! sammen med et skritt mot skogen kan være ok, for å få fart på bikkja. Men ikke "samtaler" med den.

 

2-3 ganger ute i uka er kjempeflott, det gir et bra grunnlag. Hvor fort går du med henne i skogen...? Du kan prøve å senke farten litt, stoppe opp litt innimellom, rusle et par skritt når hun stopper og ser mot deg for å stimulere henne til å gå videre, søke ut. Når hun er ute av syne så stopper du, sånn at valpen vet å finne deg igjen der den sist så deg.

 

Siden du stort sett har gått sammen med valpen, så trenger den nok en sakte omstilling før du kan plukke fram stolsekken for godt. Prøv deg fram, får håpe det gir resultater. Fortvil heller ikke om valpen ikke har hatt noen los ennå. Bikkjer er som folk; forskjellige. Lykke til!

Link to comment
Share on other sites

@ Skarvekongen;Kjempebra! Grattis med lovende bikkje, men der har du fått godt blod inn med morsmelka også! :D

Takk for det, godt blod i bikkja er viktig. Men det hjelper ikke dersom bikkja ikke får tilstrekkelig med trening og tid i skogen. Det finnes mange eksempler på bikkjer med godt blod som ikke blir gode pga mangel på initiativ fra eieren samt aktiv trening i skog og mark. Som i idrett er talent viktig, men det er mye trening som skaper vinnere...

 

Nå er bikkja mi på ingen måte en vinner ennå (slik som Tussi) men det er lagt et godt grunnlag....

Link to comment
Share on other sites

Det er en selvfølge at talentet må stimuleres ja, "timer i skogen" er et godt mantra, he he! :wink:

Og så sies det at man får den bikkja man fortjener. :D

-------------------------------------------------------------

 

Vil nok en gang hevde at innkallingstrening hjemme og ute er kjempeviktig med valper og unghunder, om man vil unngå frustrerende timer i skogen hvor man etter fattig evne forsøker å fange/lure/lokke/true ei uvillig bikkje til å kobles. Her får man også den hunden man fortjener... ;)

 

Matfatet eller godis er kjempeenkel og effektiv trening, som koster deg max 2 minutter arbeid pr dag. 2 minutter pr dag... Det er ikke mer som skal til. Metoden har jeg beskrevet på hjemmesida mi, og noe lignende er beskrevet i bøker. I korthet går det ut på at man har måltider til noenlunde faste tider på døgnet. Lag til måltidet ute av syne for valpen (eller gjør klar en godis), blås i jaktfløyta og rop kom! Så får valpen umiddelbart masse ros og maten/godisen når den kommer.

 

Jeg mener det bør være den personen i husstanden som skal bruke bikkja i skauen som helst skal gi hunden mat. Det er også en befestelse av kontakt/tillit/rang.

Link to comment
Share on other sites

Takk skal du ha Jens.....

 

Skal ut å teste i dag. Når jeg har vært ute tidligere har jeg igrunnen gått ganske sakte. Stoppet opp og tatt småpauser. Men jeg ser veldig fort når hun blir skeptisk for da stopper hun opp og venter på en måte liksom på at jeg skal komme.

 

Er enig i det som dere skriver ang innkalling... Det er en ting vi har trent MYE på...... merker jo at puperteten er på vei da men sånn utenom så kommer hun vellvillig når jeg roper.

 

Når dere trener på selvtillit, går dere bevist der dere vet at det er mye dyr? Terrengene her i Egersund er det som regel alltid rådyr i så det er ikke så lett å finne "tomme" plasser i skogen.....

Link to comment
Share on other sites

Det er ingen katastrofe om valpen din møter på dyr nå, i den alderen. Det er helt ok om hunden er ute i søk (ikke ved dine føtter) og finner en fot (spor), eller går seg på et rådyr. Eventuell los blir neppe lang, og om valpen så kommer kommer glad og fornøyd inn så er det masse ros & kos. Benytt gjerne muligheten til å blåse i fløyta og kalle på valpen når den likevel er på veg inn til deg! Så kan du koble hunden et øyeblikk i rosen & kosen også, for så slippe valpen igjen. Da blir ikke kobling "farlig", og valpen får løpe litt til. Koble så stille og rolig når det er på tide å gå hjem.

 

Med en så ung valp står jo ikke jaging på agendaen ennå, så man kan godt velge å gi seg der for dagen, mens valpen har en herlig opplevelse friskt i minne. Utover vinteren kan du gjerne støtte den litt eldre valpen ved å bevege deg sakte i retning der losen gikk, i håp om at unghunden tar opp dyret på nytt. Da begynner vi å snakke om innjaging. Når båndtvangen er over til høsten så bør du praktisere dette, støtte unghunden på tapet/der den la av, slik at den skjønner at slik morro vil vi gjerne ha mer av.

 

Bare husk å befinne deg nært der valpen så deg sist, iallfall på strengen/baksporet, så den finner deg igjen der den forventer å finne deg. Ikke fall for fristelsen til å hente valpen hvis det ikke er fare på ferde, de må lære seg at baksporet inn er det eneste rette etter endt drev.

Link to comment
Share on other sites

Du har vel en hund som ikke har så mye verdi å tilbringe dagesvis i uka på en stolsekk i skogen, du blir lei, bikkja blir lei og det hele er vel egentlig ganske negativt etterhvert...

 

Sannsynligvis har dere bedre av annen form for arbeid sammen enn;løs, på drevet halsende...det er hun faktisk ikke klar for ennå..

 

Sporing i line gir hunden boost i forfølgesinstinktet, samtidigt som hun har deg som trygghet...men alt med måte selvsagt.

 

Mitt råd ; la hunden bli moden i hodet; en liten tur i harehegn kan løse noen " koder" kjør på med mengdetrening når hunden viser interesse for vilt.

Link to comment
Share on other sites

Har slippt min Petit,2-4dager i uka fra 15.9 frem til nå..er 8mnd,vært ute å følgt spor innimellom,men går aldrig mer enn 150m fra meg før han snur..ikke vært i nærheten av å jage!Ikke når han løp etter Rådyr som han så engang,snudde og kom inn etter 200m max..blir litt bekymra..tror ikke jeg gidd å slippe mer før neste høst,og håper han tør å slippe seg mer ut da :roll: sitter vanligvis fra 1-3timer på sekken,og sier ikke et ord til ham,men ligg og tygg pinner han,da han har fulgt en Harefot noen meter..Er det håp?Og ja:Foreldre er jaktpremiert!

Link to comment
Share on other sites

Han har fått snusa og bitt på Rådyr vi har kommet hjem med,skutt på smygjakt,var helt tullete da!Har også fått spora litt på diverse skapninger før vi begynte å slippe ham,virker som hovedproblemet er at han ikke tør å gå fra meg..blir litt stressa når jeg leser om de som jager mellom 4-6mnd..Har er ikke akkurat gjennomdressert,så er ikke det som er problemet.

Link to comment
Share on other sites

Skulle bare ønske at flere ville gi råd og tips i denne tråden. :oops: Jeg har tro på metodene jeg beskriver, men det er bare sunt og riktig om andre kommer med tips og erfaringer. :(

 

Hvis du ikke får kritiske svar her inne, så tyder mye på at du har rett! :lol:

 

Din metode på å jage inn drivende hunder har jeg brukt hele tiden. I ekstrem mangel på jaktlyst, så prøver man alle alternative metoder for å få bikkja til å våkne :wink:

 

Hadde en toppstammet BAN, og brukte masse tid på han i skogen. Men da jeg slapp han på fersk rådyrfot som 2-åring, og han kom lykkelig tilbake med en tørrkvist på 2 meter var det slutt! :(

 

Hos meg hjelper det ikke med Cert og Bir når man er en klovn i skogen....

Link to comment
Share on other sites

Er det håp?

Så lenge han var interessert på fallet er det sannsynligvis bare et spørsmål om tid. At hunden er usikker og vil vite at du er på plass er helt normalt. Det er nok derfor den ikke går noe sted. Det er bare å fortsette å sitte og være tålmodig, selv om det kan bli kjedelig. Husk at den er ung i hodet, og skogen har masse som kan oppleves skummelt.

Link to comment
Share on other sites

blir litt stressa når jeg leser om de som jager mellom 4-6mnd..Har er ikke akkurat gjennomdressert,så er ikke det som er problemet.

Du trenger ikke å bli stressa av det, synes ikke du har grunn til det iallfall. 8 mnd er ei svært ung bikkje, og jeg synes bare du skal keep up the good work! :D Hunden kommer i en flott alder til høsten, og da kan det jo bli riktig så morsomt.

 

Plutselig masse skribenter her, så bra! :mrgreen:

 

Å spore med en valp/unghund i line er jeg personlig svært skeptisk til, føler man kan risikere at hunden blir vant til å jobbe på en taulengdes avstand i skogen! :shock:

Link to comment
Share on other sites

Må vel skjønne etterhvert at jeg sitt og venter på ham :winke1:

Dette er kjernen i hundens søk; når den er sikker på at du ikke går videre vil den ta større og større runder i søket.

 

Derfor er det fy fy å gå med hund skal innjages; da må den holde kontroll på eieren samtidig som den skal finne godlukt. Ingen unghunder som fikser slikt....

Link to comment
Share on other sites

Ta med i beregningen at vittringsforhodene kan variere veldig...

 

Forleden var jeg ute med Dreveren i plussgrader og tiltagene regn, han fikk ut hare etter 4 min arbeid på fot, og hadde fint driv i 50 min, uten nevnverdige tap.

 

I dag (på samme haren) i 6-7 minusgrader og rimfrost. fikk han haren på beina etter 1 time og ti minutter...los i kanskje ti minutter og tap...drev on/off i fire timer på samme runden som hadde brukt 50 minutter på forleden...

 

Viser litt at det ikke alltid er hunden som ikke duger..noen ganger er det plent umulig å få til noe.

 

( men han skal ha for at han ikke ga seg..) sjøl om det gikk forfærdelig hakkete...

 

Sporline nevnte jeg som et alternativ til å "vise" hva vi skal interesere oss for dvs rådyr....og ikke pinner osv..

 

Er pinner intressant, er ikke hunden moden for det du prøver på, fortsett og du forverrer situasjonen fordi du blir irritert og hunden usikker...ond sirkel..

 

Bedre å la hunden stå hjemme og bruke tid på en annen hund som er mottagelig..

Link to comment
Share on other sites

Hei. Om det er noen trøst så hadde jeg det samme problemet for noen år siden med en drever hanne!!!! Og som de fleste vet er ikke drever noen rase som ikke jager :)) Den ble til slutt nesten gitt opp av alle oss som var vant med alt annet fra drevere. Men etter drøye 2 års alder og maaaange turer i skogen ble det plutselig full los en dag... og etter det ble dette en v de bedre hunder jeg har hatt... god på sporing og jakt, tok førstepremie på drevprøve og ble felt riktig menge rådyr for ham, hele 4 dyr i forskjellige loser en og samme dag til og med, alle losene på mer enn 30 minutter :)) Ikke gi opp, men kaskje spore etter i ferske spor på snø for og styrke interessen og så se hva som skjer deretter... kan jo være det som skal til på denne, men enda tidlig ig tro at dette ikke kan bli god jakthund.

lykke til og godt nytt år :))

Link to comment
Share on other sites

Hei på alle og et riktig godt nytt år ønsker jeg dere :)

 

Vi hentet årets julegave 9. desember, og det er ei lita PBGV-tispe som nå har vippet 12 uker.

Meget aktiv ung dame som jakter på alt fra 7-ermet lysestaker til feiekoster. I skogen har hun mer enn nok med å lukte på alt og finne ut hva alt er (og hva som kan spises... dvs. alt kan i følge henne selv spises, matmor er noe uenig!). Hun har vært på skytterbanen, og skuddene bryr hun seg fint lite om. Nyttårsraketter var bare et merkelig fenomen det bare var å sovne av. Håper dette er noe som vedvarer.

Hun er også veldig snill og kosete. Og veldig lett å jobbe med. Hun elsker å få jobbe, altså innkalling, øyekontakt, apportere, sitte og nå er det dekk. Jeg prøver å ikke overdrive for mye for hun er jo så lita ennå, men det er jaggu ikke lett å stoppe når hun bare ber om mer! Dessuten vet jeg det kommer en tenåringsperiode hvor kanskje det ikke er så interessant å gjøre alt jeg ber henne om - den har så vidt begynt forresten... Så det vi jobber mest med er innkallingen, da jeg føler det er det viktigste å ha innarbeidet før den verste "trassen" begynner :lol:

 

Til helgen blir det en lengre skogtur (med sekk) for å se om hun finner noe spennende å spore opp. Om det er ekorn, rådyr eller elgbæsj (som er en delikatesse i hennes øyne by the way) får være det samme. Hun elsker å være i skogen, og det er ikke noe som defineres som hindringer - kun utfordringer (snøfonner, kvister, trestammer osv). Så nå er det bare for eierne å fortsette oppmuntringen og gi henne muligheten til å bruke sine evner :D

 

Tusen takk til Ranger for mange gode tips før vi kjøpte hund, mens vi ventet og ikke minst i etterkant at frøkna kom i hus. Jeg anbefaller hjemmesiden på det varmeste også ;)

 

Jeg har lest alle innleggene i denne tråden i "svangerskapsperioden", og vil fortsette med det fremover - ja, og skrive litt selv også da :)

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Har hatt fornøyelsen av å være med på jakt med en PBGV-unghund som beviselig loser hare og rådyr. Jeg lurer barre på én ting (hvis PBGV-folket er i stand til å svare med objektivitet og et snev av eventuelt selvkritikk på vegne av rasen :winke1: ):

Er PBGV ofte litt lausere enn støvere? Unghunden jeg har jaktet med, har det med å støte og til og med kanskje lose litt på foten. Ofte blir jo harehunder (støvere) løsere med årene, men denne PBGV er jo bare året gammel.

Link to comment
Share on other sites

Vi hentet valpen hos en fantastisk oppdretter i Sverige - kennelen heter Ismans, og de som driver denne er noen herlige personer :)

Alt fra valpene var ventet til vi hentet har det vært god kontakt, masse informasjon og bilder. Foreldrene til frøkna (kallenavn "Tussi" siden jaktfar her i huset mente at det var det eneste hun adlød av alle de 7 navnene vi hadde på blokka...) er Ismans Hedda (eid av kennel Ismans i Sverige og Kennel Bøjentans i Norge) og faren er As-Fant. Regner med noen her kjenner til begge foreldrene.

Ismans Hedda er NOJCH, NOUCH, SEUCH og SEJCH. As-Fant er NOUCH og NOJCH. Såe... vi føler presset her :forvirra: Ønsket og målet er å få henne premiert på lik linje som foreldrene, altså både innenfor jakt og utstilling. Men aller mest skal hun få jakte på rådyr, og så skal vi jobbe for å få henne godkjent som ettersøkshund. Per dags dato har vi ikke jaktområde som vi disponerer selv, men samboer er kjent i Sverige, og trives veldig med jakt i Sverige - så vi vet hva feriepengene våre skal gå til i år. Jeg GLEDER MEG!!!

 

Jeg anbefaller både Ismans OG Bøjentans for dere som er ute etter valp :thumbup:

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

@aneeng: Gratulerer med nytt familemedlem. Dere får nok mange fantastiske stunder sammen både på jakt og i heimen :smile:

 

@Truls: Jeg har ingen bred erfaring med andre PBGV på jakt enn min egen. Han er også litt løs og høres nesten ut som han jager når foten er veldig heit. Jeg ser ikke det som noen stor ulempe, selv har jeg ingen problem med å skille på fot og jaging. Rådyrene turer som regel veldig rolig ikke langt foran han og jeg trur det er akkurat av den grunn.

 

Edit: Skriveleif

Link to comment
Share on other sites

Ismans Hedda (eid av kennel Ismans i Sverige og Kennel Bøjentans i Norge) og faren er As-Fant.

Jeg anbefaller både Ismans OG Bøjentans for dere som er ute etter valp :thumbup:

DER har du funnet et veldig bra utgangspunkt for valpen, det føler jeg meg 110% sikker på! :D Er vel minst en til i denne tråden som har skaffet kullsøsken til din da, pluss at jeg kjenner en eller to til utenfor Kammerets vegger.

Skulle jeg hatt valp i 2011 så er dette et kull jeg hadde ønsket meg valp fra sjøl! Og Merete kjenner jeg jo og vet hva hun står for, i tillegg til at hun var Nord-Norges råeste jeger i ei trivelig jaktuke vi hadde i høst... he he! ;)

Ønsker deg lykke til, du har ei herlig (og småslitsom) tid foran deg. Bare å spørre og grave her ja! :D

 

@ Truls;

Det varierer mye fra individ til individ hvor løse petiten er, noen fasit tror jeg ikke vi finner. Noen slamrer masse på foten, andre er mer passe, og jeg var borti ei bikkje i høst som var på grensen til å være trang i losføringa. Det handler mye om å lære seg egen hund å kjenne, som Griffen er inne på, og det handler også litt om vitringsforholdene.

 

Var borti en litt morsom opplevelse i høst; vi skulle prøve å stimulere ei voksen tispe (importert i voksen alder) til å jobbe litt ekstra, og for en gangs skyld ble da Ares (min) sluppet sammen med en annen hund. Han har stort og raskt søk, så vi håpet det ville trigge den blonde byfrøkna litt. Det morsomme er at de to fant samme foten uavhengig av hverandre (rådyr). Jeg så på Astroen at Ares fant og fulgte en fot, og også at blondina (no offence!) fant foten lenger bak. Så begynner blondina først å støte på foten, og like etterpå, 2-300 meter lenger fram på foten, får Ares uttak og los. Han er sånn midt på treet anslår jeg; hverken løs eller trang. Det illustrerte iallfall at det er forskjell på hunder. Det ble forøvrig en god times moro med begge bikkjene, de gikk etterhvert på hver sine losdyr som turet bra i området, så det var litt "Texas" med mye nakkevridning for å følge med på sirkuset! :D

 

PS; dette var et eksperiment (vellykket sådann), normalt slipper vi bare ei bikkje i slengen.

Link to comment
Share on other sites

Ikke ofte jeg skriver her, men leser mye. Super start på det nye året med Albin (Vilauddens Alvar). Rådyrlos på 45 minutter i 10 cm snö. En post så geita og to killingener, to ganger. Fikk ikke skutt pga for dårlig bakgrunn for kule og killingene sto for tett sammen for haglelöpet. Albin er veldig lös og det var tilnärmet full los i 8 minutter för "uttak". Litt vanskeligere å höre overgang på rådyr, mens på hare er det skikkelige hyl når den er ute.

Albin er 10 mnd. Ikke skutt noe for men jaget både hare, rådyr og rev (+elg). Håpet er jo å få skutt noe, men han utvikles uansett bra. Og som brodern sier, det er nok viktigst for hundeier å få skutt.

Lengste losen var nå 1.1.2012. Vi jager i Finland og her er det rådyrjakt til 31.1.

Ikke beste pelsen for nysnö og nesten nullföre. Ble noen snöballer her og der, må få trimmet han litt:)

Link to comment
Share on other sites

Skulle jeg hatt valp i 2011 så er dette et kull jeg hadde ønsket meg valp fra sjøl! Og Merete kjenner jeg jo og vet hva hun står for, i tillegg til at hun var Nord-Norges råeste jeger i ei trivelig jaktuke vi hadde i høst... he he! ;)

Ønsker deg lykke til, du har ei herlig (og småslitsom) tid foran deg. Bare å spørre og grave her ja! :D

 

He he, morro var det ja :D Håper jeg får muligheten igjen :lol:

Link to comment
Share on other sites

Er vel en grense på 28 cm for drivende hunder i Finland ja. Men var jo 10 cm snö, derfor akkurat på 28 cm merket!

En håplös regel, som ikke fölges helt. Alle her på dette forumet er sikkert enige i at reglen er håplös gammeldags!

Drevhastigheten var i snitt 6 km/t, dvs samme som en dachs. Er likevel mest på jakt etter hare og rev med Albin, men kul å forsöke på rådyr iblant.

Ikke så mye rådyr her og vet hvor dem ikke er!

Link to comment
Share on other sites

Skulle jeg hatt valp i 2011 så er dette et kull jeg hadde ønsket meg valp fra sjøl! Og Merete kjenner jeg jo og vet hva hun står for, i tillegg til at hun var Nord-Norges råeste jeger i ei trivelig jaktuke vi hadde i høst... he he! ;)

Ønsker deg lykke til, du har ei herlig (og småslitsom) tid foran deg. Bare å spørre og grave her ja! :D

 

He he, morro var det ja :D Håper jeg får muligheten igjen :lol:

"Killer-Merete" la jo inn en bra aksje for en gjentakelse i høst, ingen tvil om det! :mrgreen:

 

Men var jo 10 cm snö, derfor akkurat på 28 cm merket!

@aslehaus:

Kan man ta snødybden med i betraktning da? Dette er også nytt for meg, kan det stemme? :shock:

Link to comment
Share on other sites

Har hatt fornøyelsen av å være med på jakt med en PBGV-unghund som beviselig loser hare og rådyr. Jeg lurer barre på én ting (hvis PBGV-folket er i stand til å svare med objektivitet og et snev av eventuelt selvkritikk på vegne av rasen :winke1: ):

Er PBGV ofte litt lausere enn støvere? Unghunden jeg har jaktet med, har det med å støte og til og med kanskje lose litt på foten. Ofte blir jo harehunder (støvere) løsere med årene, men denne PBGV er jo bare året gammel.

 

pbgv støter seg inn på rådyr og det skal de gjøre.er vitring god vil de gjerne støte godt på fot på hare og. dette før uttak, men løshet er ikke ønskelig.det blir ikke det samme.løshet er at hunden lose selv om den ikke har kontakt med drevdyret.

Link to comment
Share on other sites

Hei.

 

Kira er no ca 6 mnd og jeg har gått MYE pølsespor med henne så jeg tenkte at jeg skulle begynne med blodspor. Har testa det 1 gang, det var et kort spor med strek av blod hele veien fram til skanken. Har sett på youtube at noen trer på seg noen slags sko (sikker med rådyskinn under) Er det noen erfaringer med dette? Kansje det er noen tips til fremgangsmåte???? Hvor ofte kan jeg legge spor for henne?

Er helt fersk i dette gamet så trenger litt innputt.

 

Svarer nok ikke før om en uke.... Skal til varmerer strøk ;)

 

Espen

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...