Jump to content

Tråden for PETIT BASSET


Ranger

Recommended Posts

  • Replies 3.2k
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Tyribergets O`Luna

 

Ja vel aldri vært på jakt med annet skjønner jeg!

 

Trodde nicket mitt var såpass innlysende at alle skjønner at jeg helst jakter med Beagle :oops: , men jeg har vært så heldig å fått jaktet med noen legendariske Petiter også.. Men Drever… Ja det er sikkert en mengde gode hunder der også, jeg har imidlertid til gode å jakte med en… Men jeg møter ofte Drever eiere i terrenget der jeg jakter. dessverre sitter de da stort sett i bilen med Astron i handa, mens de kjører avgårde på leiting etter bikkja :lol: p

Men tilbake til "alvor", selvfølgelig finnes det også gode Drevere.

Link to comment
Share on other sites

Ranger, enig :mrgreen: Grunnen til at valget falt på Petit er enkelt og greit det at jeg har hatt lyst på en Petit i flere år (og at denne rasen også er gode jakthunder naturligvis). Drevere er fine hunder de også, men jeg får bare ikke den samme godfølelsen rundt en drever som rundt en Petit.

Link to comment
Share on other sites

Får bare krysse fingrene for at valpen er et godt jaktemne da, så du ikke blir skuffet. :D Martina på Idolens har jo bra jaktblod i sine linjer, hører jeg. :wink:

 

Og så må du love å legge ned en god innsats i valpen, for "det e itjnå som kjæm tå sæ sjøl", som han Rotmo & co sang. :D

Link to comment
Share on other sites

Har vært ute med hunden på 18 mnd 4 ganger denne uka. Søket blir bedre og bedre, og idag nærmest støvsugde hun en liten ås iløpet av en liten time. Tilslutt fant hun et dyr som hun fulgte.

 

Problemet er at hun ikke alltid loser, men bare følger etter dyret. Idag kom hun bare 100 meter bak, og startet bjeffingen først på fallet. Dette har skjedd noen ganger tidligere i høst også.

 

Noen som har en forklaring, evt tips ?

Link to comment
Share on other sites

Det kan ha vært nokså dårlig vitring/lite lukt, samt at hunden er ganske ung. Noen hunder er også trangere i losføringa enn andre. Det bruker å bli bedre med alder og erfaring. Noen hunder kan dog forbli trange i målet, og det er det lite å gjøre med, vi kan ikke påvirke det iallfall. Det går an å lære seg å "lese" bikkja likevel, sånn sett kan hun bli en fullt brukbar jakthund.

 

Ulempen med trange hunder som gir lite lyd eller kun tett innpå dyret, er at rådyra har en tendens til å bli mer urolig og skvetten. Det er losen dyra først og fremst bruker for å ha kontroll på bikkja, og hører de ikke noe (men vet de blir fulgt) så kan de spurte til neste prestegjeld istedet for å ture.

Link to comment
Share on other sites

Takk for raskt svar.

 

Jeg har tidligere vært av den oppfatning at hennes manglende losføring har skyldtes manglende lukt da hun har ligget mye lenger bak enn idag. Får bare vente å se an fremover. Hun loser tross alt med meget godt mål de aller fleste ganger.

 

Dyret som falt idag hadde kramper i flere minutter, og bikkja så ut til å få voldsom tenning av dette. Det ble full los på fallet.

Har et håp om at dette tente henne ennå mer.

Link to comment
Share on other sites

Når hun loser er det kraftig og tett bjeffing. Hun er grov i målet, og har loset på mange rådyr denne høsten. Med litt flaks og tilfeldigheter kunne det vært felt 3-4 dyr for henne bare denne uka.

 

Foreløpig er hun trang, og det kommer ingen bjeff før hun er tett oppi dyra. Men akkurat dette regner jeg med løser seg med alderen.

Link to comment
Share on other sites

Som noen kanskje har fått med seg tidligere har Casper slitt endel. Noe som viste seg å være allergi.

Denne sesongen har vi prøvd prednisolon (kortison) med stort hell. Losene er fortsatt ikke så lange og han jobber som en valp, men det kommer vel med tiden. Det er skutt to rådyr for han iår og han har virkelig fått tenning :)

I helga var vi ute for å se om vi kunne få harelos, men det var ikke så mye som et harespor å se.. men han jobbet lenge (ca 30min) på et revespor uten uttak og hadde en liten revelos som gikk til h...

 

Ulempen med kortison er at han bare kan få kurer som varer en mnd, noe som er litt lite mtp. at sesongen er lang. Derfor har jeg undersøkt immunterapi, det er en kur som lages utifra hva hunden reagerer på som settes med sprøyte, men sparebank1 forsikring dekker ikke behandling av kroniske sykdommer og jeg må derfor betale dette selv. (Agria dekker slike behandlinger)

 

Håper på å få et par rådyrloser til før jul, han trenger all den erfaringen han kan få :)

Link to comment
Share on other sites

Nå har jeg ikke vært her inne på lenge. Fikk en trøblete start med min første Petit, Smoothie som ble innrapportert her på forumet. Hun var født med deformerte nyrer, og vi sendte henne til de evige jaktmarker med stor sorg i juni. Hun var en bitteliten valp som ikke vokste, men hadde rukket å gå blodspor og hatt nærkontakt med rådyr. Huff, det er vondt å skrive om det selv nå. Hun ligger begravd på en fin rådyrpost.

 

Oppdretterne, Ingunn og Jørgen var helt fantastiske. Stilte opp med ny valp og tilbød seg å dekke veterinærutgifter. Dagen etter begravelse hentet vi Bella, en god og rund tispe med godt humør. Hun viste tidlig stort talent i bruk av nesa og fikk raskt tilnavnet Snuta fra Sandaker (gården hun bor på). Hun er svært beskjeden i møte med mennesker og hunder hun ikke kjenner, men når nesa slår inn er all sjenanse glemt.

 

I sommerferien loset hun friskt på harespor etter harens morgenbeite, hun jaget trost, stær og kunne underholde seg selv mens jeg satt på en stubbe og ventet. Min svigerfar har en øy på ca 40 mål, hvor det er litt mink. Der fikk hun løpe fritt uten å tanke på båndtvang. Jeg kunne sitte på brygga og høre sporadisk los. Når vi kom ut på høsten begynte jeg å bli bekymret for om hun hadde tatt helt av. Hvis jeg slapp henne ut på tunet for å tisse om morgenen kunne hun bli borte i to timer, jobb måtte vente mens far satt på trappen og ventet. Hun virket å lose like mye på trost i bærbuskene rundt gården som et hvert spor i skogen, uansett hva det var eller hvor det gikk. Hun loset på sitt eget bakspor, på mitt bakspor og gjerne på en sommerfugl på veien.

 

En dag jeg gikk på sopptur fikk jeg høre losen runge, morskere enn noen gang og veldig stasjonært. Jeg listet meg innpå og fikk se henne i stålos med en 10 taggers elgokse. Så kom høsten og bukkejakt, jeg skjøt tre bukker. Hver gang hentet jeg Bella som i bånd fikk gå opp sporet til skuddstedet og finne bukken. Så kom elgjakt. I 10 dager delte hun seng med sin fetter, Jämthunden Leo, var med på elgfall og var midtpunktet i jakthytta. Så skulle jeg slippe henne på rådyrjakt for alvor. Da fikk hun løpetid. Den fine franske frøkna stod ute på tunet med halen brettet til siden og stakk stjerten frem mot en hver passerende hannhund. 3 uker uten at jeg kunnes slippe henne sneglet seg forbi.

 

Etter løpetiden forandret hun seg, ble mer tilmålt på los og litt trangere i søket. Begge deler en fordel da hun før løpetiden forsvant og ikke kom tilbake før hun var sulten og trøtt. Jeg hadde ikke lenger så mye tid til å jakte, men slapp henne på tissetur om morgenen. Hver gang endte med los. Så jeg måtte sette meg på kontoret med vinduet på gløtt og slippe henne inn når hun kom hjem. Fortsatt viste jeg ikke om hun bare loset på skygger, spurv og trost. Fikk aldri se noen losdyr. Så fikk jeg se henne i los med elg tre ganger på rad. Hmm… var det elghund hun skulle bli? For tre uker siden fikk jeg første gang se henne med rådyr foran seg. På naboens jorde kom hun hakk i hel på fire rådyr. Borte en halvtime. Så neste dag forsvant hun først etter tre rådyr som rømte fra en øy i åkeren og forsvant til skogs, jeg ventet en time og så kom hun i retur, inn på øya og fire nye rådyr tøt ut på den andre siden. Alle dyrene på naboens jorde… De sto lenge og ventet på at Bella skulle ta dem igjen. Slik fortsatte det, med minst en rådyrlos hver dag i 14 dager. Alle på naboens terreng.

 

Så sist helg ringte jeg til naboen, fik ham til å tromme sammen et lag og sette ut poster. Bella søkte med utslag på 50 til 150 meter. I en time gikk vi slik før jeg hørte det klinge friskt i los og streken på Astroen rettet seg ut, 150, 200, 250, 280. En av postene meldte om dyr som passerte i stor fart, så kom Bella. 300, 350, 380 meter. Så snudde Bella og kom tilbake i ful los på baksporet. På vei tilbake gaulet hun til igjen og på nytt bar det mot postene. PANG! Dyr nede.

Bella snuste litt på skuddhullet på dyret, sleiket litt blod og fortsatte jakten. Hun loset friskt og forsvant. Når vi var ferdige å slakte og hadde hengt dyret på stabburet kom hun tilbake og lot seg koble.

 

Hun blir 9 måneder i morgen. Har fått sitt første dyr på egen los og er godt på vei til å bli en dyktig jeger. Hun er en topp familiehund, sover i sofaen og sniker seg opp i fars seng på morgenkvisten. Hun er snill med ungene og sover mesteparten av tiden hun ikke er ute og trimmer rådyr. Foreløpig slipper hun losen litt tidlig, men går alltid tilbake til uttaket og begynner på nytt. Så tror trening er alt som skal til for å få en henne opp i mesterklassen.

 

Takk til Ingunn og Jørgen for en fantastisk hund.

 

PS beklager langt innlegg

:D

Link to comment
Share on other sites

Nå ringte naboen med følgende spørsmål: Kan vi gjenta suksessen neste lørdag?

 

Føler at avstanden fra lille julaften til 25. september kommer til å bli lenger en noen gang før.

Får prøve å få henne på utstillng i mellomtiden, for hun er jo en sjelden skjønnhet.

Kanskje noe manger etter utalige mil med los, men det går seg vel til over nyttår.

 

Er det forresten noen av dere PBGV eiere som har tips til for i jaktperioden. Bella er så mye på farten at hun blir litt skranten...

Link to comment
Share on other sites

Hei. fanntastisk bra å høre at du har fått en god hund..... tror mangen av oss kan være misundte på deg.... men jeg trener mye med bikja mi og har brukt vom og hundemat :forvirra: hele tiden. hadde valpefor i begynnelsen men gikk over på voksenfor med laks. selv om vi trener en del så holder Kira enda på de runde formene.. :forvirra: .. lykke til videre, høres lovende ut med hunden din

Link to comment
Share on other sites

Takk for tips, jeg blander også tørrfor og vom 50/50. Det er mulig hun er litt slank av natur, søsteren hennes som bor i nærheten er som en flodhest i forhold. Når hun er ute å løper etter rådyr blir det fort mellom 14 og 18 km å logge på Astroen, og så hender det hun stikker av og tar en like lang tur til.... før hun til slutt kolapser i hundesenga.

Link to comment
Share on other sites

Hadde ny jakt med Bella på lørdag. Losen begynte ett minutt etter at jeg slapp henne. Losen varte i 2 timer, først tap over riksveien så en rask runde og ny Los bare et par minutter senere. Dyrene passerte meg og alle tre postene, men det var omstendigheter som trær i veien mm som forhindret fall nummer to for Bella. Gang nummer to hvor dyrene krysset riksveien ble hunden med. Jeg satt med hjertet i halsen, men det gikk bra. Neste gang skal jeg sitte på post der og snu dyrene før de krysser veien. Etter et par km strakt utras over jorder og en elv slapp hun og kom hjem. Våt og kald og etter flere bekkekrysninger. Må si jeg er ekstremt fornøyd med Bella og pbgv. Fikk mange skeptiske meldinger her på forumet om snø i pelsen, trange søk og sen modning når jeg spurte om rasen. Bella har satt all tvil til side. Hun gjør enkelte feil fortsatt, men 9 måneder og to dager gammel loser hun i to timer, finner dyr selv og skaper stor spenning og glede i jaktlaget. Kjenner at jeg er i ferd med å ta helt av i stolthet her nå. Bella, snuta fra Sandaker, prinsessen av rådyrskogen....

Link to comment
Share on other sites

Flott at du er kjempefornøyd med bikkja! :D

Jeg skal ikke helle kaldt vann i blodet ditt, men vil mane til forsiktighet på et par punkter:

:arrow: La ikke bikkja bli for selvstendig. En petit (og andre jakthundraser) bør innjages og jage sammen med hundefører. Ved at du så ofte ikke har vært til stede mens hunden har jaget og løpt i skogen så kan du risikere at hunden resten av livet vil jage på egenhånd uten kontakt med hundefører. God kontakt og forståelse av at man er et team er en meget viktig og prisverdig egenskap ved rasen.

:arrow: To timer er veldig lang drevtid for såpass ung petit. Drevtidene øker med alderen. Hvis det er ok for deg med en hund som jager i timesvis (og det kan bli MANGE timer) om et år eller tre, så peis på. :wink: I mine øyne er 1-2 timer drevtid passelig for en voksen hund, og rasetypisk. Skal man eventuelt avle på hunden så er det viktig å ta vare på slike rasetypiske preg, da petiten har sin nisje som mellomjager når det gjelder drevtid. Det du har minner om en begynnende drever ute av kontroll (no offence til drevern, men misforstå meg rett).

 

Kanskje tøffe ord, men det er ikke vondt ment, tvert imot. Jeg vil råde deg til å være mest mulig sammen med hunden i skogen, ikke la den løpe sitt eget løp. Det vil du ha igjen for når behovet plutselig er der for å få inn bikkja til rett tid, feks.

 

Les drevprøvereglene for bassetrasene, der finner du det som forventes av egenskaper, og forklaring på de kriteriene og momentene vi dømmer hundene etter.

:arrow:http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex? ... 7758821200

Her finner du drevprøvereglene. Det er opp til enhver å ville ha disse som en norm når man jobber med bassetrasene selvsagt, men i forhold til avl er det greit å ha dette som rettesnor.

Link to comment
Share on other sites

takker for flott innfo om rasen. Jeg har selv nå en tispe P B G V,1 år nå, og er gammel dreverentusiast. Har ALDRI hatt flottere hund i hus, sosial og snill, fungerer som en trygg og god hund i skogen, men ikke så kjapp til og bli god drevhund som de drevere jeg har hatt. Men har i høst hatt flere loser av kortere varighet og også vært så heldig at hunden har fått komme på fall :) Vil uten videre anbefale alle som er i tvil om basset er en rase for dem si at om ikke losene på over 2 timer eller tidlig jakt er det viktigste, kjøp en basset!!! Familiehund til tusen, snill og god med egen vilje med god aksept for dressur. Min drømmehund til nå :) Tiden vil vise om dette også blir min drømmehund i skogen under jakt, men hittil er det intet som tyder på noe annet.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

I går fikk ungene iskrem til frokost! :shock:

 

Fikk telefon sendt lørdag kveld om at Bjørn med PBGV Balder fra Rauland var på vei nedover og at var oppmøte søndags morgen kl. 9.30. Et år siden sist det lød en basset los i lia og det var absolutt på tide. Men vi hadde bare halvstekte rundstykker i fryseren. Ungene visste råd. De kunne spise is til frokost og jeg kunne dra på jakt :D:D:D

 

Morgenen kommer med 7-8 minusgrader og strålende vær. Men føret er meget skarpt. Første drevet går langs ei li og jeg får øverste posten i et gammelt hogstfelt. Etter fem minutter kommer det melding om at losen går og etter ytterligere et par minutter kommer det et dyr frem i hogstfeltet. Det vil opp på åsen med det setter jeg en effektiv stopper for. En stor fin bukk.

 

En kort kaffekopp og så omgruppering. Skal drive over en liten ås (Storås). Vi kommer oss på post og bikkja slippes nede ved jordene. Går kunn kort tid før losen igjen synger. Høres ut som om losen kommer min vei (igjen), men etter kort tid smeller det på naboposten. Ei enslig gjeit. Vi velger deretter å avslutte. Skarpt føre og to dyr før kl. 11.00 får holde.

 

Så var det hjem og lage frokost :roll::roll::roll::roll:

 

I tillegg har det blitt gjort avtale om ny valp utpå senvinteren.

Link to comment
Share on other sites

Hei Ranger:-)

 

Fint med inspill.

 

:arrow: La ikke bikkja bli for selvstendig. Hunden er ganske selvstendig, men den er også relativt kontaktsøkende så lenge det ikke er ferskt spor i nesa. Forrige helg når vi jaktet gikk jeg sammen med hunden lenge før det ble uttak, da var den innom meg hvert 3 - 5 minutt og sjekket. Den kommer ikke helt inn, men passerer på 15 - 20 meters hold. Bella er av den typen hund som smiler ved å trekke opp leppene, det gjør hun når hun passerer. Ganske vittig å se på.

 

:arrow: To timer er veldig lang drevtid for såpass ung petit. - Dette var som beskrevet egentlig to drev, og det lengste hun har hatt. Jeg har vært ute med henne ca 5 ganger i uken i mange uker. Drevtiden har gått fra 5, 10, 15 , 20 minutter til det plutselig spratt opp på en time pluss. Det som i hovedsak har skjedd er at hun har satt ned farten litt og begynt å bruke nesa mer. Som ung og uerfaren setter hun grisefart med en gang hun får noe i nesa og løper rett frem der dyret vinkler. Etterhvert har hun nok lært/erfart at det å sette ned farten og bruke nesa mer fører til lengre drev og færre tap. Ser det veldig godt på Astroen, for noen uker siuden brukte hun lengre tid på å finne tilbake til meg fordi hun overløp sine egne vinkler og måtte tilbake og finne igjen baksporet. Nå går det saktere, men mer presist.

 

Det jeg ser av utfording på henne er flere ting.

 

F eks er hun like ivrig på elg og trost som rådyr. Heldigvis er hun forsiktig med elgen, loser litt på avstand og så løper tilbake til meg for å "hente meg". Hun bruker også sitt mørkeste losmål på elg. Høres ut som min brors Jämt når hun morsker seg for elgen. Så jeg skjønner hva hun loser på og kan avlede henne.

 

Hun er løs i målet, tidligere i høst loset hun i ett sett på spor, på bakspor, på mitt spor og til slutt hele tiden. Dete har roet seg litt nå, hun kommer med et par boff når hun finner et spor, uler til i falsett når det er uttak og øser på ved kontakt. Så kommer hun med et par boff med 10 sekunders mellomrom når hun følger bakfoten hjem.

 

Hun gjør fortsatt en del repriser, mao at hun løper tilbake til uttaket og begynner på nytt. Like ivrig som første gang. Dette er også noe som det blir mindre av for hver uke. Lengre drev, lavere hastighet og mer kontakt gjør at det blir færre repriser.

 

Hun kan være stri å koble etter endt los, hun kommer tilbake og holder en "sikekrhetsavsatand" på et par meter. Sliten som en strømpe, men likevel ikke klar for å ha på bånd. Jobber med å ta kobbel av og på flere ganger på tur, slik at det ikke skal forbindes med å svlutte turen. Men hun er ikke lettlurt. Desto nærmere vi kommer huset, desto mer misteksom blir hun på båndet.

 

Hun er som sagt bare 9 måneder, men har vært mye i skogen. Jeg bor på gård midt i terrenget, jobber på samme sted og kan fleksse om morgenen med å ta noen ekstra lange turer med hunden. Så jeg bør jobbe mer med bytilvenning en skogstilvenning. Var tur med buss, trikk og ferge sist helg. Det ver nok mer spennende en skummelt...

 

Kommer til å fortsette å trene henne jevnlig så lenge det er lite snø, godt med for i skogen og mildt vær. Så vidt jeg har forstått er detvel ikke aktuelt med jaktprøve før 24 månenders alder, etter å ha fått en eller annen ekstriørpermiering? Til da skal vi være godt samkjørt og trent:-)

 

God Jul og godt nyttår til alle petit entusiaster:-)

Link to comment
Share on other sites

Gevirene hadde falt av.

 

Artig å lese om hunden din. Minner meg om den jeg hadde. Og neste år regner jeg med at jeg vil ha en ny kommende jakt kammerat av typen PBGV i hus.

 

Du kan starte på jaktprøve før hunden er 24 månder. Så vidt jeg husker er det ikke noen nedre grense for dette.

Link to comment
Share on other sites

Hei Ranger:-)

 

Fint med inspill.

(.......)

Kommer til å fortsette å trene henne jevnlig så lenge det er lite snø, godt med for i skogen og mildt vær. Så vidt jeg har forstått er detvel ikke aktuelt med jaktprøve før 24 månenders alder, etter å ha fått en eller annen ekstriørpermiering? Til da skal vi være godt samkjørt og trent:-)

Okei, da er jeg mer beroliget. :wink: Høres ut som du har et godt jakthundemne der, en hund som ikke minst har kommet til rett mann og sted! :D

Pass likevel på å ikke kjøre en så ung hund for hardt, du har tatt i litt i meste laget i høst. Bein, muskler og sener er ikke grodd tilstrekkelig ihop til slikt råkjør, noe som kan medføre skader, og inni den vesle knotten sin er heller ikke hjernen psykisk skikket til for tøffe løp.

 

Drevprøver kan du stille bikkja på fra fylte 9 mnd alder. Du får gå på utstilling i vår/sommer da, du må ha utstillingspremiering før du kan stille på jaktprøve ja, men det holder med et godkjent resultat fra juniorklasse (fra fylte 9 mnd). For å bli NJCH Norsk Jaktchampion må du ha utstillingsresultat etter fylte to år. Blir det drevprøve på Vega igjen til høsten (Vegaprøven) så hadde det vært artig å sett hunden din i aksjon, så hjertelig velkommen! :wink:

 

@krone;

Morsomt at det blir ny bikkje på deg, hvor kommer den fra?

Link to comment
Share on other sites

... Er nok innerst inne klar over at det blir i overkant mye trening, men problemet er at både hund og eier mangler evnen til å forholde seg rasjonelt og fornuftig til jakt.

Men forsøker å begrense det. Hvis hun f eks har hatt en los på morgenen, så blir det bare korte tisseturer i bånd resten av dagen. Og jeg tar ettermiddagsjakta alene. Selv om jeg også burde vært holdt litt igjen.

 

Høres flott ut med Vega, har ikke jaktet i de trakter, men har fisket i Binndal. Det er vel ikke så langt unna?

Link to comment
Share on other sites

Har du kommet deg til Bindal så er det ikke lange turen til Vega derfra nei, to ferjer med en halvtimes kjøring imellom.

---------

Hadde forresten en litt artig opplevelse på Vega nå i helga.

 

Har noen av dere opplevd at basseter rapporterer, som enkelte fuglehunder kan finne på å gjøre? Vi var på jakt, og en rådyrbukk ble truffet slik at den ikke døde med en gang, selv om den var godt truffet. Det la seg ned, men hals og hode holdt dyret oppe, og så etter bikkja som kom innpå i los.

Ares stilte seg opp ved dyret, ikke noe tegn til å ville fly i strupen på det, bare slikket det litt bak på ryggen.

 

Da jeg nærmet meg løp dyret ut 100 meter med bikkja i vill los etter, og på Astroen kunne jeg se hvor dyret la seg ned igjen; bikkja stoppet på den andre siden av en tett skogtarm. Vi ventet litt før vi gikk gjennom skogen, Ares var ved fallet, og så kom han løpende mot oss, konstaterte at vi var på vei, og løp avgårde igjen til fallet. Dette gjentok seg, sjekket liksom at vi var på rett vei. Vi fant dyret dødt under ei skjørtegran.

For meg så minnet dette veldig om rapportering, at han ville vise oss veien til fallet. En spesiell opplevelse. Han gjorde forøvrig ingen innsats for å avlive dyret sjøl. Hadde ikke dyret vært dødelig truffet så skulle jeg i grunnen ønsket at han tok knekken på det, men situasjonen falt heldig ut likevel.

 

Dette er forøvrig pbgv Thea, etter NJ(D)CH Thyra og NUCH NJ(D)CH Arkero´s Robuste Arko. Eier: Hugo Henriksen i Mo i Rana.

390990_2283780018770_1376942356_31877006_75790975_n.jpg

 

Thea hadde sine første par korte hareloser i slutten av november, før hun var 5 mnd gammel (født 1. juli). Jeg må nesten skryte litt av henne, siden min Ares er onkel (bror til mor Thyra). :wink: Under denne turen så hadde vel 5 mnd gamle Thea 4-5 loser på både rådyr og hare, den lengste 10 minutter, noe som er mer enn nok i den alderen. Man skal ikke forvente at de jager som så unge valper heller, men det viser at petiten slett ikke er treg til å komme i gang, bare blodet er riktig og man gjør den jobben man skal i skogen.

 

Faktisk, hvis jeg skulle gått med dommerhatten på i helga, så ville jeg gitt valpen en solid firer (på en skala fra 1-6) på søket. Mange voksne hunder sliter med å få en firer, altfor mange havner på 3, som bare er godtagbart. DET synes jeg er det beste av alt, valpen var regelmessig 100-200 meter ut på vift i skogen. Når det så fører til uttak... Ja da forlanger jeg som dommer ikke mer for å vurdere det til et effektivt søk. Mor Thyra er vel en av de få petitene som har oppnådd toppscore 6 på søk under drevprøve, og Ares har det samme effektive søket. Far Arkos søk kjenner jeg ikke i farta, men synes dette likevel er noe å notere seg i margen, siden søket er ett av momentene ved en hunds egenskaper som er arvelig. Så er det opp til hundeeier å stimulere disse arvbare egenskapene for å få det beste ut av talentet.

 

Kanskje burde oppdrettere og ikke minst valpekjøpere ta søket til foreldrene og slekta med i betraktningen når det avles og det skal velges valp? Rasen sliter litt med endel skopussere som må trøs ut i skogen sammen med hundefører for å finne fot etter vilt, med den faren for støkking slik gåing medfører. JA til hunder med "stolsekksøk"! :wink::mrgreen:

 

PS: Dette var et forsøk på en objektiv vurdering, selv om mange kanskje vil mene jeg er nesten inhabil her. I følge reglementet er jeg ikke det da.

Link to comment
Share on other sites

Ang rapportering så har min hund Taiko også slike tendenser. Men da er det

snakk om hvis han får tap laangt unna og jobber på dette lenge uten gjentak.

Da kommer han gjerne innom for å dra meg med dit det skjer. Om dette skal kalles

kontakt eller rapportering vet jeg ikke helt. Men det blir jo fort gjentak og da,

når hunden lar pus være i fred litt på et tap for så å returnere ;)

Nå er jo dette en Beagle da, men regner med dere lar det passere :)

Link to comment
Share on other sites

Hei.

Er relativ fersk som eier av pbgv og er meget fornøyd etter en høst med lovende unghund, og er faktisk kommet i skade for og si til noen kamerater at dette er min drømmehund ;)) Lurer på om noen har noen gode råd om valg av hannhund til ett kull på denne tispa når tiden er inne, hva jeg bør se etter spesielt på denne rasen eller om det ikke er noe rasetypiske feil jeg behøver være redd for? Ønsker jo ett best mulig resultat av en parring og er derfor åpen for alle gode råd og tips. Hunden er ennå for ung, men bedre og være for tidlig ute enn og sitte der med dårlig tid og ta feil valg. Hva er foreksempel ett snittkull for basset? slik generell innfo er jeg også takknemlig for. Ta gjerne kontakt via pm om det er ønskelig. åpen for all hjelp og gode råd. Har hatt drevere tidligere og hatt kull der som ble meget bra og er derfor ikke helt grønn når det gjelder det og ha hunder med hvalpekull, men vil gjerne ha raseråd om det kan gjøre ting tryggere og bedre. :)

Link to comment
Share on other sites

Hei.

Er relativ fersk som eier av pbgv og er meget fornøyd etter en høst med lovende unghund, og er faktisk kommet i skade for og si til noen kamerater at dette er min drømmehund ;)) Lurer på om noen har noen gode råd om valg av hannhund til ett kull på denne tispa når tiden er inne

Hei, grattis med flott rasevalg! :D

For å velge hannhunder fra øverste hylle så bør man ha bra tispe, dvs det er lurt å få hunden premiert på utstillinger, drevprøver og slikt, og se om resultatene blir bra. Så skal man finne blod som passer med din hund, dvs styre unna hannhunder som gir innavl på kullet. Dette var kortversjonen.

Snittstørrelsen på et petitkull er jeg usikker på, men tipper det ligger på rundt 5 valper, kanskje noe mer. Det kan kanskje oppdretterne her inne svare på. Noen spesielle rasetypiske feil er det vel lite av, men vær litt obs på "fransk" benstilling på forbeina, dvs Charlie Chaplin-føtter. Det er ikke ønskelig.

Bruk et par-tre sesonger framover til å få utstillingspremiert hunden og jakte med den, og kjempebra om du melder på drevprøver også. Lykke til! :D

Link to comment
Share on other sites

En liten julehilsen og oppsummering av året som er gått for min og Ares sin del, kan du lese på hjemmesiden min.

Godt at sesongen er bare halvveis omtrent; blir etterjulsvinteren snill så vil det peises på i skogen etter hare og rev ut mars måned! :D Jeg vil anbefale alle som har mulighet til det å ikke "stenge bikkja inne" nå, når rådyrsesongen er over. Jag på hare og rev er fantastisk god trening for bikkja, og disse tre månedene framover vil kunne legge et skikkelig grunnlag før høstens jakt og drevprøver. Bruk vinteren i skogen! Det blir det bra bikkjer av. :D

Link to comment
Share on other sites

Rådyr nummer 5 og 6 for Odin er eit faktum. Nummer 5 fekk far sjøl æren av og skyte :D

Odin er nok ikkje ein 1. premie hund ennå, men til mitt terreng og min jakt er han fantastisk. Bare små marginer som gjer at det ikkje har blitt 10 eller flerefall i haust.

 

God jul alle PBGV venner.

Link to comment
Share on other sites

Bare en liten sånn uhøytidelig håndsopprekning her;

Har dere stilt, eller går dere i tanker om å stille petiten på utstilling og prøver?

 

Vi har mange idealister som stiller bikkjene sine på utstilling og drevprøver, sporprøver også, og det er utrolig bra! I høst har mange vært flinke til å stille hundene på drevprøver forstår jeg, nært opptil den kapasiteten vi kanskje har på dommersida pr i dag, blant de aktive dommerne. Men det er kommet til nye drevdommere (fire stykker i høst, etter årets drevdommerkurs), og flere er under utdanning, så det er bare å melde på til høsten igjen.

 

Likevel er det ikke så fryktelig mange av bikkjene som stilles på drevprøver, av forskjellige grunner. Jeg er som tidligere nevnt veldig opptatt av å ufarliggjøre dette med drevprøver, tvert imot er det utrolig lærerikt spesielt for de ferske, og veldig spennende. Det bruker å være en hyggelig tur i skogen, og oppnår man premiering så er det veldig artig. Går det skitt, så vil noen kanskje vegre seg for å stille igjen... Men man skal ha bra mye flaks for at det skal gå til topps første gangen. Vet man at bikkja er i stand til å jage minst en time, så er den i det store og hele klar for drevprøve.

 

Utstillinger og prøver er de viktigste redskapene vi har for utvelgelse av hunder til avl. Folk vil gjerne avle på meritterte hunder, og for at avlsutvalget ikke skal bli for smalt så bør flest mulig hunder være med i betraktningen.

Herunder importerer noen oppdrettere jevnlig hunder fra utlandet også for å tilføre friskt blod, og det er viktig at særlig avkommene deres blir stilt ut og stilt på prøver, slik måler man dugeligheten til avlsdyr som av forskjellig grunner ikke kan forventes å gjøre det så bra på drevprøver. Den vil jeg forklare litt; det er ikke alltid så lett å omstille en importert fransk hund feks til våre drevprøver her nord, da de som regel bruker og måler hundene på en helt annen måte nede i Europa.

 

Hvorfor utstilling da? Det er jo bare show og fesjå? Nei! svarer jeg da. Eksteriørbedømmelse er viktig for å kartlegge om hunden er bygd slik at den har forutsetninger for å tåle den belastningen det er å brukes som jakthund. Derfor har vi en rasestandard som sier mye om hvordan en hund bør se ut for å kunne jage. Og da spiller det ingen rolle om hunden er gul eller grønn, slike kosmetiske ting er mest med for å få et noenlunde ensartet rasepreg, noe som i og for seg også er viktig.

 

For å dvele litt ved bevegelige drevprøver, så foregår det slik at man sender en påmelding til Norsk Bassetklubb v/Jørgen Nergård (leder i NBaK). Skjema finner man feks på bassetklubbens nettsider. Så finner bassetklubben en dommer, og dommer og hundeeier blir enige om tid og sted for avholdelse av drevprøven. I utgangspunktet så er det dommer som skal velge terreng.

 

Ordinære drevprøver er det ca fire stykker av pr år, fordelt på Nord-Norge, Trøndelag, Sør- og Østlandet. Kan variere litt. Disse prøvene står i terminlista på faste datoer, og er som regel samlede prøver hvor man møtes mange bikkjer og folk til ei langhelg med jaktprøver og sosialt samvær.

 

Jaktchampioner, eller hunder som har oppfylt kravene til jaktchampionat (3x1. premie), kan bare stille på ordinære prøver.

 

Hunden må være utstillingspremiert for å kunne stille på drevprøve.

 

Ved å "dra lasset sammen" kan vi utvikle bassetene til å bli enda bedre. Målet med enhver avl er at avkommene skal bli bedre enn opphavet. Da er det viktig at alle bidrar, slik at neste gang vi skal kjøpe hund så kan vi håpe på et bredt utvalg gode kull å velge i. Har du ikke så stor personlig interesse av å gå på utstilling og stille på drevprøver, så gjør du iallfall resten av bassetmiljøet en tjeneste ved å få hunden din "veid og målt".

 

Jeg vet det finnes mange dritbra hunder der ute, som aldri er stilt på drevprøver feks. Disse hundene burde kanskje blitt avlet på, men kommer ikke i betraktning dersom man ikke har en nøytral vurdering og papirer på hvordan hunden jager.

 

Stå på, og bruk våren og sommeren til utstillinger og høsten til en drevprøve eller tre! :D

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...