Per-S

Dårlig ide, denne blandingen vil trekke inn mellom mantel og blykjerne og skape mer korrosjon innvendig selv om den utvendige blir borte.

Enten er dien altfor trang eller kammeret i riflen er for romt. Lån et standard die sett og prøv det, om det fremdeles må brukes makt for å presse hylsene er det kammeret som er for romt. Da er børsemaker neste. I ekstreme tilfeller kan overtrykk pga trangt løp gjøre at hylsene utvider seg så mye at de blir vanskelig å presse. Om du ser på engangsskutte hylser fra fabrikkpatroner kan du ofte se om kammeret er for romt. Ser du en tydelig "knekk" i hylseveggen 5-7 mm fremfor bunnen er det et tegn på at hylsen utvider seg for mye under skyting. Legg en linjal langs hylsen, om det er mye luft mellom hylsebunnen og linjalen er det et tegn på romt kammer. Jeg bruker oftest den gamle typen hylsesmøring som er oljebasert, med den presser jeg alle typer hylser uten stort kraft, en del av de vannløselige og lettvinte typene smører mye dårligere, da anbefaler jeg å bruke lanolin.

1. Skytestilling. Øyet er ett av de organene i kroppen som er mest avhengig av oksygentilførsel for å fungere. I liggende skytestilling med "knekk" i nakken blir ofte blodårene presset sammen slik at blodtilførselen til øyet reduseres. Da ser en ikke at siktebildet endres, oppdateringen av bildet fra øyet blir forsinket. Derfor er det mange som får uforklarlige skudd på liggende. Se på jaktfeltskyttere der svært mange av de gode veteranene kun skyter sittende. Om liggende hadde vært mye bedre så kan en være sikker på at de hadde brukt liggende skytestilling. Når en kan bruke rem ligger en så rolig at effekten av synsforstyrrelsene blir mindre merkbar, en rekker ikke å komme for langt ut før en oppdager det. 2. Skyteprøven. Skyteprøven og obligatoriske prøveskudd er grei nok. Den tvinger jegere til å skyte 5 skudd med jaktvåpenet og å produsere 30 tomhylser, verken mer eller mindre. Det er mer en funksjonstest enn en ferdighetstest og om en ikke treffer innenfor en 30 cm sirkel må man ta grep. Enten med våpen eller med operatør. Om vi skal teste ferdigheter må hele systemet endres og det bør skytes flere tester for å verifisere at det ikke var flaks som gjorde at de fem første satt innenfor.

Dersom du kan bruke hjelpemidler så ja. Skal du skyte som på jaktfelt er det ikke alltid slik, uten støtte fra remmen blir liggende mye vanskeligere. Derfor er det mange som skyter sittende i stedet for liggende på jaktfelt. Men prøv det selv. Sittende trening er mye mer verdifull for jaktmessig trening enn liggende. Der jeg jakter er det for mye grønnsaker til at liggende kan brukes.

Jeg har en Leica Magnus 1,5-10, den duger til alle typer jakt. Den har topp optikk og størrelse og vekt er akseptabel. Retikkelet er også brukbart til leking på lengre hold. Justeringen på lys er nesten trinnløs i praksis, men påliteligheten på bryteren er et minus.

Med det gjengepartiet er det ikke sikkert det var overtrykk i patronen. Det så svært spinkelt ut. Når løpet skytes ut blir det stort areal som gassen virker på og det kan oppleves voldsomt.

Det er nettopp med gamle øyne 56 mm er viktig for å se så godt som mulig. Dersom det er storviltjakt du skal bruke den til er det ingenting som er bedre enn 1,5-6 x 42 av et anerkjent merke. Det storviltet du ikke kan se med 6x forstørrelse er på uforsvarlig langt hold. Et slik kikkertsikte vil også passe riflen bedre enn et topptungt monster. Husk også på at når du får dyr på kort hold så har du ikke tid til å stille på zoom.

@tussehaugenProsedyren du beskriver er nesten identisk med det som jeg gjør, unntaket er urinblæren, den lar jeg være til jeg flår, da tar jeg ut tarm, blære, ovarier og penis sammen med skinnet. Tarmen skilles ikke fra skinnet før jeg eventuelt skal ta vare på skinnet. Da får en aldri avføring i kontakt med kjøttet. Unntaket er om jeg skyter dyr i dagleie, da er blæren som regel så full at den må fjernes innenfra, det regner jeg som en risikojobb, det kan fort bli søl om dyret ligger vanskelig til. Jeg har unntaksvis "melket" ut urin om dyret ligger håpløst til i en bratt krattbevokst li. Klips og strips er helt unødvendig om en kutter spise og luftrøret over strupehodet, da blir det ikke lekkasje. Kutting av spiserøret ved mellomgulvet ser jeg på som risikabelt, det blir fort søl av det.

Dersom 8 mm hadde vært vanlig i USA hadde noen lagd 8-08 for lenge siden. Europeere er nok litt mer fornuftig før de lager seg en villkatt som skal løse alle verdens skyteproblemer.

Noen av disse (de nyere) var med forniklet hylse. De er hardere i overflaten og fungerer generellt bedre i rufsete kammer på automat. De ekstraherer lettere, så om noen har en halvautomat med funksjonsproblemer er dette den beste ammunisjonen.

Stort sett alle fornuftige patroner er allerede utviklet. Det vi ser av "nye" patroner er stort sett kopier av gamle kreasjoner med nytt navn, eller høyhastighetspatroner som har lite praktisk nytteverdi. De er fremkommet fordi noen har et markeringsbehov av markedsmessig årsak. Da må man enten kopiere noe om det skal være fornuftig, eller lage en patron som er større og raskere og brenner ut et løp før en er ferdig med å finne ladninger. Altså ufornuftig, men mange lar seg lure, og defor finner en mange slike billig på Finn.

De gamle europeiske patronene var ofte gjennomtenkte og effektive jaktpatroner. Moderne kreasjoner fokuserer ofte på høy hastighet og høy anslagsenergi, begge deler er egentlig totalt bortkastet for jakt, med unntak på langt hold der vindavdriften blir lettere å vurdere. Gamle 6-7-8 og 9 mm patroner fra England og Tyskland var ytelsesmessig velbalanserte patroner, og mange av dem er kopiert i USA. .243 Win for eksempel er kopi av 240 magnum rimless fra H&H rund 1920, 6 mm Remington er kopi av 6x57 som ble introdusert i 1895, 35 Whelen er en kopi av 9x63 introdusert rundt 1910 og tilsvarende for 9x57. Ytelsen er nær lik fordi Whelen har mye lengre hals. 7mm Rem mag er kopiert fra H&H sin 275 belted magnum introdusert 1 1912.

Dette er jo en øvelse i teknisk analyse av et våpensystem. Krav: Systemet skal levere et dødelig projektil innenfor en sirkel på 30 cm på 1000 m. Da følger: Projektilet må kunne lage en sårkanal på 14-15 mm gjennom dyret på 1000m. Variasjon av Vo må være så liten at høydespredning på grunn av hastighetsvariasjon blir mindre enn 15 cm på 1000 m og teknisk presisjon må gi mindre enn 15 cm spredning på 1000 m som tilsvarer 15 mm på 100 m. (Jeg deler dette opp i to deler fordi de fleste tester presisjon på 100 m der hastighetsvariasjoner har svært liten påvirkning) Det må utarbeides skytetabeller som inkluderer luftrykk, lufttemperatur og ammunisjonstemperatur. For å få oppfylt disse kravene må: Projektilet ekspandere, et strømlinjeformet projektil gir svært liten sårkanal og vil ikke være effektiv på jakt. Projektilet ha svært høy BC slik at det kommer til 1000 m med høy hastighet. Det er viktig for å få ekspansjon, og for at forskjell i hastighet skal få så lite innflytelse på høydespredningen som mulig. Vindavdrift må reduseres til et minimum for at skytteren skal kunne vurdere vindavdrift pålitelig, det krever svært høy hastighet ut fra våpenet, og svært høy BC som igjen fører til en tung kule for kaliberet. Da det i praksis ikke er mulig å få særlig mer enn 900 m/s i utgangshastighet på et system som skal være brukbart er høy BC et av de viktigste kriteriene. Da må det bli en tung kule, og kaliber minimum .338 og helst høyere. Trådstarter bør bruke et beregningsprogram og se på betydningen av BC og hastighetsvariasjoner for høydespredning på 1000 m. Da vil det vise at langsomme kuler får mye større høydespredning enn raskere kuler. Jeg er usikker på om det finnes kuler som ekspanderer pålitelig på 1000 m, men det kan utvikles.

Jeg tror denne var i bruk som kanon på franske pansrede kjøretøyer.

Vann er alltid reproduserbart, i høyhastighet oppfører det seg svært likt vev og ballistisk gelatin 250A som er den mest brukte og best standardiserte typen. Ved lavere hastighet gir det litt mindre motstand slik at total penetrasjon i vann er ca 50% mer enn i 250A. Om du fryser flere blokker med is blir det ulikt sprekkmønster i hver av dem og de kan gi ulikt resultat. Skyter du på naturis er det enda vanskeligere. Moro, men ikke vitenskapelig.

Her jeg bor er isen ikke så sky at vi behøver å skyte den, det er mer motsatt, den er helvetes vanskelig å få vekk. Spøk til alvor, testing av kuler i is er morsomt, men har ingen verdi ut over det. Test i is kan aldri reproduseres fordi is har ulike egenskaper fra dag til dag, og ut fra forholdene den er frosset under. Det eneste testmediet som er tilgjengelig for å sammenligne kuler er vann, det er likt over alt. Ballistisk gelatin brukes profesjonelt, men det finnes 5-6 ulike typer som er eller har vært i bruk slik at de fleste tester i ballistisk gelatin er verdiløse fordi det ikke er oppgitt type og temperatur. Måten den blandes på har også stor betydning for resultatet. Kort sagt ingen ting en hobbytester kan bruke om testene skal sammenlignes med andre tester.

6,5x55 oppnådde sitt gode rykte med de tunge rundnesede kulene. Det som er det merkeligste med 6,5x55 for jakt er at det i mange år var forbudt å bruke tyngre kuler enn 120 gr (tror jeg det var) også på elgjakt. På reinsdyrjakt var det regler om minste kaliber på 10 mm (tror jeg det var). Jeg har ikke disse reglene i hodet, dersom noen har nøyaktige tall så kom frem. Men uansett fant man på mange rare begrensinger.

Dette er nok ikke helt sant. Miljøtiltak begrunnes ofte i forskning utført av forskningsinstitusjoner finansiert av det offentlige. Så lenge de er upartiske og leverer pålitelige rapporter er jo det en fordel for alle involverte. I bly i ammunisjon og viltkjøtt føler jeg at det offentlige finansierer rapporter som ensidig fokuserer på mulige ulemper og ikke på uavhengige rapporter som består "fagfelletesten". Ref diverse professorer som har fått offentlig støtte til rapporter om bly i viltkjøtt. En ganske enkel summering av antall jaktkuler som brukes på storvilt i Norge viser klart at det ikke er skuddene som brukes på jakt som er et problem, og om alle skytebaner kan samle opp bly så vil det ikke være noen gevinst i å forby blyholdige kuler til jakt. Naturlig utlekking fra bly i berggrunn vil være så mye større enn utlekking fra årlig antall jaktskudd at bidraget er ubetydelig.

De fleste av oss som har skutt mye på innendørsbaner har vel kjent søtsmaken fra blyet, og dårlig ventilerte baner er nok absolutt en risiko. Jeg har prøvd å få tatt blodprøve for å finne ut om jeg har høyt blyinnhold i skrotten, men det er problematisk for fastlegen min å få dette gjort. (Det er noen som påstår at jeg er blitt så tung å snakke med at det må skyldes blyforurensing) Er det noen som har erfaring med hvordan det best gjøres?

Den løsningen med gjenger i front av låskassen slik at man kan skifte pipe er nok ikke oppfunnet av Rafdal De fleste andre rifler gir deg denne finessen ferdig fra fabrikken, det er ikke nødvendig med "ettermontering". Jeg synes Steyr er vel dyr når det er et halvfabrikat som må modifiseres etter 3000 skudd..

Dersom det åpenbart er lek så er det vel ikke noe å bry seg med uansett.

6,6-06 AI, da kan man brotsje opp en sauerpipe og få tilgang til billige piper, de varer tross alt ikke mer enn 3500-4000 skudd. Hylser blir gratis fra kassen på skytebanen.

Skal vi bli litt pirkete som kjemikere så er det ikke utlekket bly fra skytebanene som er problemet for vannlevende organismer. Antimon som brukes som legeringselement i blyholdige kuler er mye giftigere for vannlevende organismer og det er antimon som blir det største problemet ved avrenning fra skytebaner. For mennesker er det nok motsatt. Kuler med stålkjerne skutt i samme kulefang som blyholdige kuler øker også utlekking av bly under noen betingelser. Både kobber, bly og antimon finnes i store mengder i berggrunnen i Norge. Det er et naturlig forekommende grunnstoff, og uansett hvor reguleringskåte politikere blir så er det ikke mulig å forby bly. For de som er troende så kan man si det slik at Gud har skapt både bly kobber og antimon og da må vi leve med det. Å leve med det er nettopp det menneskene har gjort fra tidenes morgen, og slik tilpasset seg det naturlige nivået av disse metallene i sitt habitat. Kobber er faktisk et essensielt metall, kroppen vår fungerer ikke uten, men for mye blir giftig. Det er ikke utenkelig at bly også har en funksjon i kroppen, det er ikke alle slike sammenhenger som er oppdaget. Men, får kroppen mer av tungmetaller enn det mennesker er konstruert for blir det giftig. Det er derfor ingen grunn til panikk bare en finner noe bly i vannet, det hører hjemme der, og blir ikke farlig for mennesker før mengden blir for stor. Derfor finnes det noe som heter grenseverdier. Dessverre har både norske og andre lands miljøvernmyndigheter ikke alltid sett på giftigheten når disse grenseverdiene skal fastsettes. De har sett på analysemulighetene, og satt grenseverdiene på det nivået der det er mulig å oppdage et stoff i en prøve. For bly er nok grenseverdien nokså godt begrunnet og med en rimelig sikkerhetsfaktor. Så uansett hvor mye vi vrir på oss må vi iverksette tiltak om vi skal fortsette med skyting av både bly og kobber. Det vi har rett til å forlange er at begrunnelsen for restriksjoner skal være vitenskapelig begrunnet og fundamentert på kunnskap. Dessverre er ECHA mer katolsk enn paven og er kjent for å ville innføre omfattende tiltak som ikke alltid er vitenskapelig holdbare, men er styrt av reguleringskåte politikere. ( Og til de som stiller spørsmål om dette. Ja, jeg har jobbet både med og mot ECHA og kjenner deres politiske agenda fra mange saker.)

I 1953 var dette en god salongrifle, og dersom du skal bruke den til jakt er den fremdeles helt grei. Om du planlegger å drive jakt ville jeg tatt jegerprøven og fått den som jaktvåpen. Husk på at du slipper gebyr for søknad når det er arv.

Det blir ofte avrevne biter fra kobberbaserte kuler og de ligger normalt tett ved sårkanalen. Det mest ekstreme tilfellet jeg har opplevd er en liten elgokse som jeg ga nakkeskudd forfra på 10 m avstand. Jeg fant 4 avrevne "vinger" men ikke hoveddelen av kulen. 2 år senere skulle en av indrefiletene fortæres og mitt under oppskjæringen ble det motstand og der dukket en sylinder av kobberlegering opp mitt i kjøttet. Da hadde den knust nakken og deler av ryggen før den fant roen i indrefileten. På hjort har jeg også funnet enkelte avrevne biter, men da er det kort hold og høy hastighet.