Per-S

I tillegg er magasinet med sin roterende spole upålitelig og gir lett forkiling. Begge deler er et eksempel på at plast ikke alltid er den beste løsningen. Jeg mener også å huske at løpet er presset fast og ikke gjenget, slik at skifte av løp er en fabrikkjobb.

Denne patronen heter 30-06 i originalutgaven. Da Forsvaret modifiserte mauser M-98 til denne patronen ble den europeiske nomenklaturen brukt. Patronen heter 7,62x63 i Europa. Modifiseringen som var nødvendig var åsmi magasinet litt lengre og slipe til materampen tilsvarende. For å kunne lade med klips ble det frest ut en halvmåneformet åpning i bakre øvre del av låskasseringen. Du har helt rett i at denne patronen er populær.

Du bør da kunne vise til en BMI som er i det øvre sjiktet, det er et sikkert tegn på matglede.

Diameter på røret har kun betydning for hvor mange klikk i høyde og side det blir plass til. Diameter på objektivet har sammenheng med utgangspupillen og evne til å "samle" lys. Lite objektiv og stor forstørrelse gjør siktet vanskelig å bruke fordi det blir kritisk med øyeplasseringen. Enkelt og litt upresist forklart er arealet av objektivet er den flaten som mottar lys fra målet, og større areal gir mer lys i siktet og større utgangspupill som gjør det lettere å utnytte lyset i øyet. Dobler du arealet dobler du lysmengden. Åpne justeringstårn er en fordel, men det er kun et for sidestilling.

Jeg vasker hylsene i vannbasert industrivask og varmt vann etter pressing, da blir de helt rene, men ikke blanke. Lanolin finnes i flere varianter. Noe bruker jeg til kaldpressing av kuler, den er relativt ren. Det finnes også typer som er beregnet for understellsbehandling av biler, de er billigere og suverene til både smøring og preservering av våpen. Jeg kjøpte hos et firma i Rogaland som het Rettedal biletterannet.

Bruk en kule til alt, det forenkler logistikk og innskyting. Det som dreper en elg vil nok virke på rådyr også. Skal du bruke blyholdig ammunisjon så er Swift A-frame og Scirocco gode kuler, samme er Woodleigh, Rhino og Bear Claw. Swift og Woodleigh er lett tilgjengelig og er mine favoritter. Jeg vil anbefale kulevekt på 180-200 gr dersom du skal bruke det til elg og skyte andre skudd enn rette sideskudd bak bog. Med disse kulene får du god effekt og de holder sammen og gir normalt restvekt på mer enn 90-95 % Velger du blyfritt er Barnes variantene med ulikt antall T,S og X gode alternativer. De er like gode som de andre og lett tilgjengelig om du er fornøyd og vil kjøpe flere av samme type. Bruk kulevekt på 165-180 gr. Lettere kuler gir ofte mer søl og dårligere penetrasjon. Når det gjelder Newton og tverrsnittsbelastning så slipper du ikke unna. De er som den berømte nissen på lasset, de er med og uten at du har dem med virker ikke kulene.

Dårlig ide, denne blandingen vil trekke inn mellom mantel og blykjerne og skape mer korrosjon innvendig selv om den utvendige blir borte.

Enten er dien altfor trang eller kammeret i riflen er for romt. Lån et standard die sett og prøv det, om det fremdeles må brukes makt for å presse hylsene er det kammeret som er for romt. Da er børsemaker neste. I ekstreme tilfeller kan overtrykk pga trangt løp gjøre at hylsene utvider seg så mye at de blir vanskelig å presse. Om du ser på engangsskutte hylser fra fabrikkpatroner kan du ofte se om kammeret er for romt. Ser du en tydelig "knekk" i hylseveggen 5-7 mm fremfor bunnen er det et tegn på at hylsen utvider seg for mye under skyting. Legg en linjal langs hylsen, om det er mye luft mellom hylsebunnen og linjalen er det et tegn på romt kammer. Jeg bruker oftest den gamle typen hylsesmøring som er oljebasert, med den presser jeg alle typer hylser uten stort kraft, en del av de vannløselige og lettvinte typene smører mye dårligere, da anbefaler jeg å bruke lanolin.

1. Skytestilling. Øyet er ett av de organene i kroppen som er mest avhengig av oksygentilførsel for å fungere. I liggende skytestilling med "knekk" i nakken blir ofte blodårene presset sammen slik at blodtilførselen til øyet reduseres. Da ser en ikke at siktebildet endres, oppdateringen av bildet fra øyet blir forsinket. Derfor er det mange som får uforklarlige skudd på liggende. Se på jaktfeltskyttere der svært mange av de gode veteranene kun skyter sittende. Om liggende hadde vært mye bedre så kan en være sikker på at de hadde brukt liggende skytestilling. Når en kan bruke rem ligger en så rolig at effekten av synsforstyrrelsene blir mindre merkbar, en rekker ikke å komme for langt ut før en oppdager det. 2. Skyteprøven. Skyteprøven og obligatoriske prøveskudd er grei nok. Den tvinger jegere til å skyte 5 skudd med jaktvåpenet og å produsere 30 tomhylser, verken mer eller mindre. Det er mer en funksjonstest enn en ferdighetstest og om en ikke treffer innenfor en 30 cm sirkel må man ta grep. Enten med våpen eller med operatør. Om vi skal teste ferdigheter må hele systemet endres og det bør skytes flere tester for å verifisere at det ikke var flaks som gjorde at de fem første satt innenfor.

Dersom du kan bruke hjelpemidler så ja. Skal du skyte som på jaktfelt er det ikke alltid slik, uten støtte fra remmen blir liggende mye vanskeligere. Derfor er det mange som skyter sittende i stedet for liggende på jaktfelt. Men prøv det selv. Sittende trening er mye mer verdifull for jaktmessig trening enn liggende. Der jeg jakter er det for mye grønnsaker til at liggende kan brukes.

Jeg har en Leica Magnus 1,5-10, den duger til alle typer jakt. Den har topp optikk og størrelse og vekt er akseptabel. Retikkelet er også brukbart til leking på lengre hold. Justeringen på lys er nesten trinnløs i praksis, men påliteligheten på bryteren er et minus.

Med det gjengepartiet er det ikke sikkert det var overtrykk i patronen. Det så svært spinkelt ut. Når løpet skytes ut blir det stort areal som gassen virker på og det kan oppleves voldsomt.

Det er nettopp med gamle øyne 56 mm er viktig for å se så godt som mulig. Dersom det er storviltjakt du skal bruke den til er det ingenting som er bedre enn 1,5-6 x 42 av et anerkjent merke. Det storviltet du ikke kan se med 6x forstørrelse er på uforsvarlig langt hold. Et slik kikkertsikte vil også passe riflen bedre enn et topptungt monster. Husk også på at når du får dyr på kort hold så har du ikke tid til å stille på zoom.

@tussehaugenProsedyren du beskriver er nesten identisk med det som jeg gjør, unntaket er urinblæren, den lar jeg være til jeg flår, da tar jeg ut tarm, blære, ovarier og penis sammen med skinnet. Tarmen skilles ikke fra skinnet før jeg eventuelt skal ta vare på skinnet. Da får en aldri avføring i kontakt med kjøttet. Unntaket er om jeg skyter dyr i dagleie, da er blæren som regel så full at den må fjernes innenfra, det regner jeg som en risikojobb, det kan fort bli søl om dyret ligger vanskelig til. Jeg har unntaksvis "melket" ut urin om dyret ligger håpløst til i en bratt krattbevokst li. Klips og strips er helt unødvendig om en kutter spise og luftrøret over strupehodet, da blir det ikke lekkasje. Kutting av spiserøret ved mellomgulvet ser jeg på som risikabelt, det blir fort søl av det.

Dersom 8 mm hadde vært vanlig i USA hadde noen lagd 8-08 for lenge siden. Europeere er nok litt mer fornuftig før de lager seg en villkatt som skal løse alle verdens skyteproblemer.

Noen av disse (de nyere) var med forniklet hylse. De er hardere i overflaten og fungerer generellt bedre i rufsete kammer på automat. De ekstraherer lettere, så om noen har en halvautomat med funksjonsproblemer er dette den beste ammunisjonen.

Stort sett alle fornuftige patroner er allerede utviklet. Det vi ser av "nye" patroner er stort sett kopier av gamle kreasjoner med nytt navn, eller høyhastighetspatroner som har lite praktisk nytteverdi. De er fremkommet fordi noen har et markeringsbehov av markedsmessig årsak. Da må man enten kopiere noe om det skal være fornuftig, eller lage en patron som er større og raskere og brenner ut et løp før en er ferdig med å finne ladninger. Altså ufornuftig, men mange lar seg lure, og defor finner en mange slike billig på Finn.

De gamle europeiske patronene var ofte gjennomtenkte og effektive jaktpatroner. Moderne kreasjoner fokuserer ofte på høy hastighet og høy anslagsenergi, begge deler er egentlig totalt bortkastet for jakt, med unntak på langt hold der vindavdriften blir lettere å vurdere. Gamle 6-7-8 og 9 mm patroner fra England og Tyskland var ytelsesmessig velbalanserte patroner, og mange av dem er kopiert i USA. .243 Win for eksempel er kopi av 240 magnum rimless fra H&H rund 1920, 6 mm Remington er kopi av 6x57 som ble introdusert i 1895, 35 Whelen er en kopi av 9x63 introdusert rundt 1910 og tilsvarende for 9x57. Ytelsen er nær lik fordi Whelen har mye lengre hals. 7mm Rem mag er kopiert fra H&H sin 275 belted magnum introdusert 1 1912.

Dette er jo en øvelse i teknisk analyse av et våpensystem. Krav: Systemet skal levere et dødelig projektil innenfor en sirkel på 30 cm på 1000 m. Da følger: Projektilet må kunne lage en sårkanal på 14-15 mm gjennom dyret på 1000m. Variasjon av Vo må være så liten at høydespredning på grunn av hastighetsvariasjon blir mindre enn 15 cm på 1000 m og teknisk presisjon må gi mindre enn 15 cm spredning på 1000 m som tilsvarer 15 mm på 100 m. (Jeg deler dette opp i to deler fordi de fleste tester presisjon på 100 m der hastighetsvariasjoner har svært liten påvirkning) Det må utarbeides skytetabeller som inkluderer luftrykk, lufttemperatur og ammunisjonstemperatur. For å få oppfylt disse kravene må: Projektilet ekspandere, et strømlinjeformet projektil gir svært liten sårkanal og vil ikke være effektiv på jakt. Projektilet ha svært høy BC slik at det kommer til 1000 m med høy hastighet. Det er viktig for å få ekspansjon, og for at forskjell i hastighet skal få så lite innflytelse på høydespredningen som mulig. Vindavdrift må reduseres til et minimum for at skytteren skal kunne vurdere vindavdrift pålitelig, det krever svært høy hastighet ut fra våpenet, og svært høy BC som igjen fører til en tung kule for kaliberet. Da det i praksis ikke er mulig å få særlig mer enn 900 m/s i utgangshastighet på et system som skal være brukbart er høy BC et av de viktigste kriteriene. Da må det bli en tung kule, og kaliber minimum .338 og helst høyere. Trådstarter bør bruke et beregningsprogram og se på betydningen av BC og hastighetsvariasjoner for høydespredning på 1000 m. Da vil det vise at langsomme kuler får mye større høydespredning enn raskere kuler. Jeg er usikker på om det finnes kuler som ekspanderer pålitelig på 1000 m, men det kan utvikles.

Jeg tror denne var i bruk som kanon på franske pansrede kjøretøyer.

Vann er alltid reproduserbart, i høyhastighet oppfører det seg svært likt vev og ballistisk gelatin 250A som er den mest brukte og best standardiserte typen. Ved lavere hastighet gir det litt mindre motstand slik at total penetrasjon i vann er ca 50% mer enn i 250A. Om du fryser flere blokker med is blir det ulikt sprekkmønster i hver av dem og de kan gi ulikt resultat. Skyter du på naturis er det enda vanskeligere. Moro, men ikke vitenskapelig.

Her jeg bor er isen ikke så sky at vi behøver å skyte den, det er mer motsatt, den er helvetes vanskelig å få vekk. Spøk til alvor, testing av kuler i is er morsomt, men har ingen verdi ut over det. Test i is kan aldri reproduseres fordi is har ulike egenskaper fra dag til dag, og ut fra forholdene den er frosset under. Det eneste testmediet som er tilgjengelig for å sammenligne kuler er vann, det er likt over alt. Ballistisk gelatin brukes profesjonelt, men det finnes 5-6 ulike typer som er eller har vært i bruk slik at de fleste tester i ballistisk gelatin er verdiløse fordi det ikke er oppgitt type og temperatur. Måten den blandes på har også stor betydning for resultatet. Kort sagt ingen ting en hobbytester kan bruke om testene skal sammenlignes med andre tester.

6,5x55 oppnådde sitt gode rykte med de tunge rundnesede kulene. Det som er det merkeligste med 6,5x55 for jakt er at det i mange år var forbudt å bruke tyngre kuler enn 120 gr (tror jeg det var) også på elgjakt. På reinsdyrjakt var det regler om minste kaliber på 10 mm (tror jeg det var). Jeg har ikke disse reglene i hodet, dersom noen har nøyaktige tall så kom frem. Men uansett fant man på mange rare begrensinger.

Dette er nok ikke helt sant. Miljøtiltak begrunnes ofte i forskning utført av forskningsinstitusjoner finansiert av det offentlige. Så lenge de er upartiske og leverer pålitelige rapporter er jo det en fordel for alle involverte. I bly i ammunisjon og viltkjøtt føler jeg at det offentlige finansierer rapporter som ensidig fokuserer på mulige ulemper og ikke på uavhengige rapporter som består "fagfelletesten". Ref diverse professorer som har fått offentlig støtte til rapporter om bly i viltkjøtt. En ganske enkel summering av antall jaktkuler som brukes på storvilt i Norge viser klart at det ikke er skuddene som brukes på jakt som er et problem, og om alle skytebaner kan samle opp bly så vil det ikke være noen gevinst i å forby blyholdige kuler til jakt. Naturlig utlekking fra bly i berggrunn vil være så mye større enn utlekking fra årlig antall jaktskudd at bidraget er ubetydelig.

De fleste av oss som har skutt mye på innendørsbaner har vel kjent søtsmaken fra blyet, og dårlig ventilerte baner er nok absolutt en risiko. Jeg har prøvd å få tatt blodprøve for å finne ut om jeg har høyt blyinnhold i skrotten, men det er problematisk for fastlegen min å få dette gjort. (Det er noen som påstår at jeg er blitt så tung å snakke med at det må skyldes blyforurensing) Er det noen som har erfaring med hvordan det best gjøres?