Per-S

En ting jeg aldri har sett noen stor undersøkelse på er hvor mye blyrester de ulike jaktkulene legger igjen i viltet. Det er mange påstander men lite fakta. Om vi antar at de kulene som gjenfinnes i vilt er de som har blitt utsatt for de største påkjenningene og har mistet mest av sin vekt vil en veiing og måling av kuler funnet i vilt gi pålitelige data. Her er det mulig å få hjelp fra kammerets medlemmer til å samle data. Får du kuletype, kulevekt, restvekt, vilttype, maks ekspandert diameter og minimum ekspandert diameter fra de kulene som er funnet vil det nok bli et datasett som er såpass stort at det har verdi. I noen tilfeller vil treffområde og om det er truffet store bein være av interesse. Det er for øvrig like verdifullt med samme data for blyfrie kuler.

Bortsett fra de problemene jeg tidligere har skrevet om ballistisk gelatin så mener jeg det er en litt dårlig ide, ikke fordi det er uinteressant, tvert i mot, jeg har ikke sett slike forsøk og det ville gi oss litt viten. Innvendingene mine går mer på taktisk spill for å få en god karakter. Ekspansjon på så langt hold vil være litt fy jaktetisk sett, og sensor kan fort tro at du vil drive langholdsjakt. Noe som kan svekke din kredibilitet.

Er ikke det en selsom konklusjon? Ellers tror jeg det er greit at man ikke treffer på 2-300 m. Den som ble skutt på kunne jo bli sint, hva skal man da stille opp med om den som ble beskutt var bevæpnet. Om denne patronen skulle blitt vurdert til jakt ville den vel bli tillatt til dyr opp til rottes størrelse.

Originale M/25 er ikke vanlig da mange av dem ble bygd om til M/30 konfigurasjon. Verdien er høyere om den har originale deler og originalt sikte, men hvor mye en samler er villig til å betale vil jeg ikke prøve å anslå. Kongsberg våpenhistoriske selskap har nok noen som kan dette bedre enn meg så du kan ta kontakt med dem.

For samlere er dette et attraktivt våpen, og er langt mer verdifullt enn en vanlig militær modell.

Rikosjett fra ulike overflater og vinkler er undersøkt både fremme og bak så der er lite å hente. FFI har gjort forsøk, og de har beregningsmodeller, men om dette er frigitt som ugraderte rapporter vet jeg ikke.

Ballistisk gelatin blir fort et feilgrep, det er for ressurskrevende å benytte uten en godt utstyrt testbane. Vann er et enklere medium å bruke og gir nesten identiske resultater i høyhastighetsområdet, totalpenetrasjon blir noe lengre (jeg husker ikke hvor mye lengre, men det kan jeg sjekke om det er av interesse), men det skyldes at vann gir mindre motstand i lavhastighetsområdet. Vann gir også den fordelen at testene kan repeteres av andre og at de da vil gi samme resultat. Skyt også flere skudd av hver kuletype da det kan bli store variasjoner. Jeg har tidligere foreslått et testopplegg som kan brukes og som er enkelt og billig. Finn et vann der du kan skyte skrått ned i vannet på et sted der vannet ikke er for dypt. Legg en stor presenning på bunnen der kulene havner og slik at du kan måle hvor langt de penetrerer i vannet. For å få kulene til å entre vannet noe under overflaten og noenlunde vinkelrett lager du en vanntett kasse med en gummimembran som lett kan lappes i enden. Når du senker kassen ned vann kan du skyte ut enden 15-20 cm under vannoverflaten. Lag et stativ du setter våpenet i slik at skuddvinkel blir den samme for alle skudd. Da kan du enkelt skyte ti eller flere skudd og måle opp penetrasjonslengden på bunnen, kulene kan samles opp og måles. Så er det bare å gå videre med neste kuletype/vekt. Oppsettet er så enkelt at du lett kan skyte mange skudd. Dette vil gi deg et statistisk grunnlag med varians og standardavvik. De fleste "tester" du finner fra produsenter er av et enkelt skudd, og ingen vet hvor mange skudd som ble avfyrt før det kom et som passet. Ignorant postet en link til noen danske tester som virket mye mer seriøse, han kan muligens hjelpe med kontakter om det. Edit: Jeg kom på at du er i primærnæringen og muligens kan ha tilgang til en tank som er lang nok. Da kan du ha membranen i enden og få samme oppsettet hjemme. Skyting i vanntank var svært utbredd i ballistiske laboratorier tidligere, og brukes fremdeles noen steder Det brukes og har blitt brukt mer enn 5 ulike typer ballistisk gelatin, det har også blitt brukt ulike temperaturer ved påskyting. Alt dette påvirker resultatet og gjør at sammenligninger i ballistisk gelatin er verdiløse om type og forsøksbetingelser ikke er kjent. Jeg skal fort summere litt om dette og gi grunnen til at jeg fraråder ballistisk gelatin. Det finnes to typer gelatin som brukes, de kalles A og B. Det brukes ulike mengder gelatin, noe som påvirker resultatene. Tilberedingsmåte for ballistisk gelatin er kritisk for resultatet. Temperatur, blandehastighet, avkjølingshastighet og mer til vil påvirke kvaliteten og testresultatene. Temperatur ved lagring og lagringstid kan påvirke resultatene. Temperaturen ved påskyting er kritisk for resultatet. Standard temperatur ved kalibrering og påskyting er 4 grader, det krever stor kjølekapasitet om du velger å bruke ballistisk gelatin. Den best spesifiserte ballistiske gelatinen er Faulkner's 250A, og følges blandemetode og testtemperatur vil resultatene kunne sammenlignes med andre forsøk. Det er denne typen som nå er mest vanlig.

Dersom det skiller med noen grain er du i trøbbel, pluss minus en tiendedel gr eller to er OK og har normalt liten betydning. Edit, allerede annet svar med samme budskap, leste ikke langt nok ned i tråden.

@AustergårdenJeg argumenterer vanligvis som en akademiker. Det ser du om du leser mine innlegg. Når det gjelder SteinarBM så gjør jeg et unntak, og om du vil forstå grunnen bør du lese noen tidligere tråder der han har kommet med ganske mange uttalelser om meg og uten å bidra med noe teknisk. Jeg er vanligvis tålmodig men det går en grense for hvor lenge jeg gidder å være tålmodig, og den grensen ble nådd da SteinarBM nektet å akseptere at Newtons lov gjelder og kom med en del andre bemerkninger om meg. I tidligere tråder har jeg skrevet en del om penetrering, hastighet og ekspansjon for å belyse ulikhetene mellom blyfrie og blyholdige kuler og hvordan en med enkle midler kan verifisere noe av det. Dersom du er uenig i noe av det jeg har skrevet så argumenter som en akademiker og påvis hvor jeg tar feil. Du er vel klar over at din karakterisering av meg er like mye drittsekkoppførsel som det jeg skriver om SteinarBM. Generelt er det vanskelig å få en meningsfylt diskusjon om blyfrie kuler. Ibsen skrev en gang "om man tar livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske" og slik virker det å være i debatt om blyfrie kuler. I denne tråden har jeg stilt spørsmål om hvorfor et hull i dyret lagd av en kobberbasert kule er mer dødelig enn et hull lagd av en kule som inneholder bly. Jeg har også skrevet at det er uomtvistelig at en får redusert penetrasjon når en reduserer kulevekt og opprettholder energi. Årsaken er at mer av energien brukes til bortkastet kavitasjon. Dersom du ønsker en akademisk diskusjon så er dette et gode utgangspunkt.

Nå er det noen som har puttet penger på @SteinarBM. Sist vi diskuterte dette påsto du at Newtons lov ikke gjaldt for homogene kuler og at du hadde dokumentasjon for det. Jeg håper du nå har satt deg litt mer inn i terminalballistikk og at du forstår Newtons lover. Hvis ikke bør du skrive en artikkel om dine beviser og sende til et anerkjent vitenskapelig tidsskrift, for eksempel "Journal of Applied Physics". Holder bevisene får du nok Nobelprisen i fysikk. Hvis ikke blir du ledd ut. Du viser også tegn på det som juristene høflig kaller "bevisst erindringsforskyvning" når du nå påstår at jeg har moderert mine standpunkter og skriver "under like forhold". Dersom du går tilbake til forrige gang vi diskuterte så påpekte jeg svært mange ganger betydningen av dette. Jeg skrev vel også at du i din argumentasjon sammenlignet epler og bananer. Jeg ba deg flere ganger om å svare på konkrete spørsmål, men det klarte du ikke. Jeg mener at jeg skrev at du vrei deg som en makk i en maurtue for å unngå å svare på noe konkret. Nå kommer du med noen sure kommentarer om de referansene jeg oppgir. Når jeg oppgir en boktittel og en forfatter bør vel det være greit, eller mener du jeg skal lese boken høyt for interesserte?. Hadde du hatt et minimum av kunnskap om dette fagfeltet hadde du vist at Faulkner er en anerkjent bidragsyter og at han bruker oppgitt referanse for det meste av det han publiserer og mange av artiklene hans er relevante. Er man vant å søke i faglitteratur vil man ved å lese en artikkel finne kryssreferanser til andre artikler innen samme fagfelt, og slik nøster en opp de artiklene i oppgitt referanse og i andre publikasjoner. Som leserne nå forstår oppfatter jeg SteinarBM som en flue i suppen. Den påvirker ikke smaken men er til irritasjon fordi den tar fokus bort fra det som er viktig. Men det er andre innlegg som er langt mer interessante. Det var en som litt spydig spurte om hvorfor jeg brukte tid på Kammeret. Svaret er enkelt, våpen, skyting, ammunisjon og ballistikk er hobbyen min og etter å ha drevet testing og utvikling av ammunisjon i ganske mange år har jeg fremdeles interesse for dette. Kammeret er et av de mer seriøse nettfora innen dette feltet. @asterixhar noen interessante problemstillinger. Jeg har andre erfaringer med blyholdige kuler, men jeg har alltid benyttet gode kuler. Av noen hundre storvilt skutt med blyholdige kuler har jeg svært sjelden funnet kuler i dyret. De jeg har funnet har fra 70-95 % restvekt. Jeg heller ikke funnet mye blyfragmenter, og de jeg har funnet er i umiddelbar nærhet til sårkanalen og i det kjøttet som skjæres bort etter etter treff i bogen. Altså liten fare for bly i maten og motsatt erfaring til det som finnes et sted i Østerdalen. Med blyfrie kuler har jeg omtrent samme prosent med kuler som ikke gir gjennomskyting. Ofte har jeg funnet "vinger" som ligger tilbake i dyret, og mange kuler er revet i stykker. Stort sett er det ved treff i grove bein så det er ikke noe uventet, men det virker som om blyfrie kuler lettere blir revet i stykker enn gode blyholdige ved treff i bein (med samme patron og våpen). Det skyldes nok høyere hastighet. Et enkelt skudd er av liten betydning som test. Asterix har gjennomskyting av Eland med 120 gr, jeg har hatt gjennomskyting med 250 gr A-fame, men med samme våpen og en 215 gr blyfri var det ikke gjennomskyting på Kudu. Dette er bare tilfeldigheter, enhver test av kuler krever et stort antall, 10-20 skudd under samme betingelser gir et grunnlag for å konkludere. Et enkelt skudd er verdiløst. Derfor har de fleste kuletester bare underholdningsverdi, et skudd og ingen informasjon om testbetingelser er bingo. Så til noe mer interessant, hvor mye skal til for å drepe et dyr? Engelsk hjort dør greit med .243 Win, norsk krever 6,5x55. Sideskudd på hjort gjennom lungene krever lite penetrasjon, en stor hjortebukk skutt i bogen krever langt mer. En stor elgokse er 2-3 ganger større og stiller større krav til ammunisjon, villsvin er også store og hardskutte. Min oppfatning er at ammunisjon godkjent til storviltjakt i Norge skal være effektiv på elg og store villsvin uansett skuddvinkel, og skal gi en tilstrekkelig stor sårkanal lang nok til fullstendig penetrering av dyrets vitale organer fra alle vinkler. Da er det bare å teste 10-20 skudd av hver patron/kule i identisk vevsimulant og måle ekspandert diameter og penetrasjonslengde. Så vidt jeg vet er dette ikke utført, og det blir dyrt. Derfor brukes beregninger med finite element programmer og Monte Carlo tilnærming for å få mer kunnskap om kuleoppførsel.

Disse patronene ble utviklet for å penetrere kroppsbeskyttelse og politiet ønsker ikke at slik ammunisjon skal være tilgjengelig for andre enn militært personell og eventuelt politiet. Som @Ei tohi varjataskriver er dette fullstendig irrasjonelt og forteller noe om hvilke kompetanse som finnes ved POD. En avkappet spiker og en sabot i .223 er vel farligere, for ikke å snakke om hva en .308 vil yte med tilsvarende løsninger. Hadde disse patronene blitt utviklet sivilt ville de ikke blitt særlig populære, ytelsene er så dårlige at få ville ha kjøpt dem. 4,7 har vel ytelse så vidt bedre enn en en Stinger i .22 LR.

Dette er tøv, for å sikre gjennomtrenging må man unngå splintring og oppbrekking. Ellers bør du ikke stole for mye på omtalte Lutz Mullers teorier. Du må gjerne tvile, men om du søker fagartikler på google har du litt for lite faglig kunnskap. Påstanden din om en trykkbølge viser at du ikke forstår terminalballistikk. Det er mye enklere, når kulen treffer og skal gjennom vevet skyver den vevet til side med en hastighet som er så stor at det blir et hulrom rundt kulen, det kalles kavitasjon. Vevet blir utsatt for store strekkbelastninger, men om du går inn i ettertid vil du se at blodårene er så elastiske at det kun er de som er direkte truffet som er revet av. Muskelceller blir sprengt, og vevet vil dø etter en tid. På jakt er det uinteressant, det er kun de skadene som fører til umiddelbar død som er av interesse, at dyret dør av infeksjoner i ødelagt vev betyr ikke at det er en god jaktkule. Om du vil begynne å lære om terminalballistikk og virkning av kuler kan du starte med en publikasjon som heter "Wound ballistic Rewiew" Du finner også en bok som heter "Bulllet penetration" av MacPherson. Så finnes noe som heter "Journal of Forensic Sciences". Du kan også søke opp artikler av Faulkner. Men først og fremst må du forstå fysikken rundt en metalklump som treffer vev. Hvilke krefter virker på vevet og på metallklumpen. Det er også nylig gjennomført en test av kuler i Danmark, det er en av de få testene der en uavhengig aktør tester flere kuler under samme betingelser. De fleste tester som blir publisert er lite verdt som sammenligningsgrunnlag da testbetingelsene er uspesifiserte. Generelt sett er alle tester som er skutt i gelatin lite brukbare for sammenligning. Det finnes nærmere ti ulike varianter av gelatin, og like mange varianter av forsøksoppsett som påvirker resultatet.

Det bør du ta inn over deg, du kommer med flere. Bly er mykere enn messing og ekspanderer derfor lettere, Da blir det større ekspandert diameter, det er fakta. Din påstand om at bly går i oppløsning og bare blir blystøv er jo bare sprøyt. Dine videre utledninger om anslagsenergi er heller ikke særlig givende. Jeg har i denne tråden ikke skrevet noe annet enn at kulevekt er viktigere enn energi. Hva det har med ditt eksempel har jeg vanskelig for å forstå. Var det forøvrig skutt to ganger på samme dyr, eller var de to ulike hendelser med to ulike dyr og ulike skuddforhold? Vil du diskutere terminalballistikk må du vise litt mer kunnskap. Pussig nok stemmer ikke dette med resultatene som noen av verdens fremste forskere på området har kommet til. Reduksjon av kulevekt og opprettholdelse av energikrav fører til redusert evne til å lage en sårkanal med stor diameter og stor lengde. Det er et uomtvistelig fakta. Når du henviser til forsøk i gelatin så ser alle slike forsøk imponerende ut, men de fleste lar seg lure av de store kavitetene som fremkommer ved høye hastigheter. Disse har ikke noen betydning for effektiviteten av kulene, det du ser er bortkastet energi på grunn av kavitasjon. Det er kun den permanente sårkanalen som har betydning for letalitet. Da ber det ekspandert diameter, resthastighet etter ekspansjon og restvekt på kulen som er av betydning. Lette kuler med høy hastighet mister opptil 80% av energien sin i bortkastet kavitasjon. En tyngre kule med lavere hastighet vil miste mye mindre av sin energi i bortkastet kavitasjon, jeg tipper ca 50%. Derfor blir det mer energi til nyttig arbeid med en tyngre kule og lavere hastighet. Dessverre tror jeg direktoratet har en politisk agenda for å fremme bruk av blyfrie kuler, men når dette går på tvers av vitenskapelige arbeider reduserer det troverdigheten til direktoratet. Den samme agendaen ser det ut til at mange på kammeret også har, det virker nesten som en religion. Blyfrie kuler er på alle måter bedre enn blyholdige. Det er selvfølgelig bare tøv, men det er pussig hvordan mange her ikke klarer å forstå at endring av kulematerialet faktisk har både fordeler og ulemper. Det gamle ordtaket om at en ikke får både i pose og sekk gjelder også her. Blyfrie kuler av kobberbaserte legeringer kan gi fullgode jaktkuler, men for å få samme virkning som blyholdige kuler må diameteren økes fordi de ekspanderer mindre enn blyholdige kuler.

Det er vel mange som har kjøpt M-18, noen av dem bør vel kunne gi en vurdering. Jeg har hørt at noen har hatt småproblemer, bruk søkefunksjonen her på kammeret og let opp tråder som omhandler m-18.

Det gjør den utvilsomt, men om det fører til at ting blir bedre er en annen sak. Reduksjon av kravet til kulevekt for bruk til storviltjakt når det er homogene kobberkuler er et eksempel på at ting blir dårligere.. Penetrasjon av en kule er proporsjonal med kulevekten når andre betingelser er like. Det fant Isaac Newton ut for ganske mange år siden, men det er åpenbart at noen "forskere" ikke har forstått det. De som utformet forrige versjon av kravene forsto at kulevekt var en viktig parameter, viktigere enn energi, og derfor ble energikravet mindre for tyngre kuler. Det er også en gåte hvorfor en kule av kobberbasert legering skal være mer effektiv enn en av bly. Det finnes ingen dokumentasjon som støtter en slik vurdering. Dyret dør av hullet kulen lager, hvilke metall som lager hullet er uten betydning for dødelighet. Det våset som fremkommer i den artikkelen trådstarter linket til om at en kobberkule gir større diameter en blyholdige kule er et eksempel på hvor dårlig denne artikkelen er. Det er gjort mye vitenskapelig arbeid for å finne hvilke faktorer som er viktige for letalitet av kuler på dyr (og mennesker), ingen av disse arbeidene har påvist at typen metall i kulen har betydning. Det som er hovedkonklusjonen er at kobberbaserte kuler ekspanderer til mindre diameter enn blyholdige, og for å få samme virkning i dyr må en bruke grovere kaliber og beholde kulevekten.

Bruk ladedata for en tilsvarende kule, Sierra, Hornady eller det som kruttprodusenten har i sine tabeller.

Kan du flytte kikkerten litt fremover har du løst problemet. Men jeg tror dette er nok klaring.

Dette ser ut som en belgisk perkusjonsrevolver inspirert av Colt. Se om du finner stemplet "ELG" på tønne pipe eller ramme (ofte godt skjult). Hva er kaliberet?

Som jeg har skrevet tidligere så drit i friflukt. Med det unntaket som @Sølvrevpåpekte med null friflukt. Friflukt er en merkelig sak, noen våpen kamres med flere cm friflukt, da kalles det "freebore". Ofte gir det svært god presisjon. De fleste våpen kamres i henhold til CIP eller SAAMI spec, og da blir det nok for standardkule. De som kan ha nytte av å få minst mulig friflukt er de som driver BR skyting. De justerer ladevekt og kuledybde ulikt for hver gang de lader fordi friflukten endres med utbrenning i løpet og de bruker enkeltskuddvåpen der patronen ikke utsettes for bøyekrefter under ladegrepet. For noen patroner og kuler endres friflukten nok til å påvirke treffpunkt/presisjon etter så lite som 50 skudd. Merkelig nok er det ofte store variasjoner i treffpunkt/presisjon med veldig små endringer i friflukt når friflukten er liten. Faktisk er dette så følsomt at mange må sortere kulene etter ogivallengde for å utnytte det lille spillerommet de har for friflukt før treffpunkt/presisjon endres. Når friflukten øker til mange mm blir følsomheten for variasjoner i kuler borte. Det er også ofte slik at presisjonen blir like god eller bedre samtidig som den er stabil over tid selv om løpet får utbrenninger som endrer friflukt. Eksperimentering med minimal friflukt er derfor tidkrevende og det krever våpen og skytter som kan skyte samlinger senter senter mindre enn en cm konsistent på 100 m, ikke bare en flaksgruppe i ny og ne. Oftest er dette kun mulig å gjøre i enkeltskuddvåpen på grunn av at patronllengden blir for lang for magasinet. Det er ikke så mange slike skyttere eller slike våpen, de fleste av oss vil ikke merke noen forskjell om vi endrer friflukt. Sett kulen så dypt at minst en kaliber lengde av det sylindriske partiet er nede i hylsen.

Kikkerten vil også flekse. Det er bare å prøve, fungerer det så er alt ok. Du kan legge et blåpapir mellom to sigarettpapir under kikkerten og se om det blir merker. Får du ikke merker der så er det ikke kontakt. (Vet alle i dag hva et blåpapir er? Hvordan er det med sigarettpapir, det er vel mye slutt på rullings også. Faen, ingenting er slik som det var i gamle dager. Men, ikke helvete om jeg lengter tilbake!) Dersom det er kontakt kan du ta en 30 mm stålstang med slipepasta og slipe ned bakre ring litt. Stangen må ligge i begge montasjene, men slik at du sliper ned den bakre og bare så vidt retter den fremre. Som bonus får du en helt spenningsfri montasje av kikkerten.

Om jeg tolker målingen din korrekt så er det friflukten. Men, drit i friflukt, det har svært liten betydning hva den er. Det som er viktig er at kulen sitter godt fast i hylsen. Sett kulen slik at det sylindriske partiet på kulen går ned til begynnelsen av halsen, "boat tail" skal være nedenfor halsen. Skru fast kuleisetteren slik og ikke rør den. Pressedien justerer du slik at en hylse skutt i ditt våpen akkurat blir presset nok til at den kamrer uten motstand. Skru den fast slik og ikke rør den mer. Så lader du patroner med kruttvekt 0,5 gr mindre enn det som står på boksen. Da er det bare å lade og skyte. Ladestige kan du også drite i kruttprodusenten har testet kruttet, og det brenner jevnest omtrent ved oppgitt maks ladevekt, litt under maksvekt gir oftest best presisjon og minimalt med soting. Når du har skutt noen tusen skudd og lært å skyte presist kan du prøve litt småjusteringer om du ikke er fornøyd. Det er ingen grunn til å gjøre lading av patroner mer komplisert enn nødvendig. Det er en trend med at patroner og hylser skal måles både i hue og ræva før det lades, det er stort sett bortkastet tid om ikke lading og måling er målet og hobbyen. De fleste lader for å skyte, og da er det viktig å gjøre lading av patroner så rasjonelt som mulig.

Nå gjelder dette 6,5x55, da er det faktisk grunn til å sjekke litt mer enn bare å skru ned pressedien til kontakt. Den oppskriften passer de aller fleste patrontyper, men i vår skandinaviske verden har vi faktisk klart å lage flere versjoner av 6,5x55. Vi har Norsk Krag, Svensk mauser og vi har Scan som hovedvarianter. Dimensjonene på kammer og på ladesett er derfor større for 6,5 enn for de fleste andre patroner og det lønner seg å bruke litt tid på å finne ut hvor mye det er nødvendig å presse hylsen for at den skal kamre lett med det ladesettet og det kammeret du har. Jeg har helpressedie som jeg måtte slipe av bunnen for å få presset nok til at patronene skulle kamre. Andre sett har jeg måttet skru ut en omdreining for ikke å presse for mye.

De som har hatt problemer er ladd med tidlig utgave av progressivt krutt i kronehylser. De grønne pakkene har jeg ikke hatt problemer med, men med lagring på varmt loft går nedbrytingen fort. Om du rister på patronen skal du høre raslingen av krutt. Hører du ikke rasling og det er korrosjon mellom kule og hylsehals er det nok ubrukbart. US karabinskudd er stort sett ok, det samme er de voksede pakkene med militær 7,62x63. De kan skytes, men har harde hetter som kan gi klikk i våpen med svak slagfjær. 9mm pleier være ok, men har harde hetter og kan være hardt ladd. All ammunisjon fra 50 tallet har klorathetter og det bør pusses med varmt såpevann i løpet og fronten av sluttstykket etter skyting for å unngå rust. Dersom 52 årgangen ikke klikker er den OK å skyte, men ofte får du klikk og etterbrennere, du må nesten prøve.

Kjøp syntetisk. De holder lengden mer stabilt enn skinnremmer og de varer lengre. Jeg opplevde at en skinnrem røk under et landskytterstevne, brått og uventet. Aldri mer skinnrem tl DFS. Men bruker det på NSF programmer der remmen er mye breiere.

Løpsblanks i .45 er tilgjengelig, men hvorfor i alle dager .45 ACP? Hylsen er for liten til å få noe hastighet med kuler som er interessant for SUB i rifle. For eksempel gir .45 Winchester Magnum det doble av en .45 ACP. Det er greit at hylsebunnen skal passe i originalt sluttstykke, men det finnes mer potente .45 patroner som vil kunne gi en passe tung kule litt fart. Jeg ville kappet .308 hylser og brotsjet ut halsen, da får du sub hastighet med 400-500 gr kuler.