Per-S

Dersom det åpenbart er lek så er det vel ikke noe å bry seg med uansett.

6,6-06 AI, da kan man brotsje opp en sauerpipe og få tilgang til billige piper, de varer tross alt ikke mer enn 3500-4000 skudd. Hylser blir gratis fra kassen på skytebanen.

Skal vi bli litt pirkete som kjemikere så er det ikke utlekket bly fra skytebanene som er problemet for vannlevende organismer. Antimon som brukes som legeringselement i blyholdige kuler er mye giftigere for vannlevende organismer og det er antimon som blir det største problemet ved avrenning fra skytebaner. For mennesker er det nok motsatt. Kuler med stålkjerne skutt i samme kulefang som blyholdige kuler øker også utlekking av bly under noen betingelser. Både kobber, bly og antimon finnes i store mengder i berggrunnen i Norge. Det er et naturlig forekommende grunnstoff, og uansett hvor reguleringskåte politikere blir så er det ikke mulig å forby bly. For de som er troende så kan man si det slik at Gud har skapt både bly kobber og antimon og da må vi leve med det. Å leve med det er nettopp det menneskene har gjort fra tidenes morgen, og slik tilpasset seg det naturlige nivået av disse metallene i sitt habitat. Kobber er faktisk et essensielt metall, kroppen vår fungerer ikke uten, men for mye blir giftig. Det er ikke utenkelig at bly også har en funksjon i kroppen, det er ikke alle slike sammenhenger som er oppdaget. Men, får kroppen mer av tungmetaller enn det mennesker er konstruert for blir det giftig. Det er derfor ingen grunn til panikk bare en finner noe bly i vannet, det hører hjemme der, og blir ikke farlig for mennesker før mengden blir for stor. Derfor finnes det noe som heter grenseverdier. Dessverre har både norske og andre lands miljøvernmyndigheter ikke alltid sett på giftigheten når disse grenseverdiene skal fastsettes. De har sett på analysemulighetene, og satt grenseverdiene på det nivået der det er mulig å oppdage et stoff i en prøve. For bly er nok grenseverdien nokså godt begrunnet og med en rimelig sikkerhetsfaktor. Så uansett hvor mye vi vrir på oss må vi iverksette tiltak om vi skal fortsette med skyting av både bly og kobber. Det vi har rett til å forlange er at begrunnelsen for restriksjoner skal være vitenskapelig begrunnet og fundamentert på kunnskap. Dessverre er ECHA mer katolsk enn paven og er kjent for å ville innføre omfattende tiltak som ikke alltid er vitenskapelig holdbare, men er styrt av reguleringskåte politikere. ( Og til de som stiller spørsmål om dette. Ja, jeg har jobbet både med og mot ECHA og kjenner deres politiske agenda fra mange saker.)

I 1953 var dette en god salongrifle, og dersom du skal bruke den til jakt er den fremdeles helt grei. Om du planlegger å drive jakt ville jeg tatt jegerprøven og fått den som jaktvåpen. Husk på at du slipper gebyr for søknad når det er arv.

Det blir ofte avrevne biter fra kobberbaserte kuler og de ligger normalt tett ved sårkanalen. Det mest ekstreme tilfellet jeg har opplevd er en liten elgokse som jeg ga nakkeskudd forfra på 10 m avstand. Jeg fant 4 avrevne "vinger" men ikke hoveddelen av kulen. 2 år senere skulle en av indrefiletene fortæres og mitt under oppskjæringen ble det motstand og der dukket en sylinder av kobberlegering opp mitt i kjøttet. Da hadde den knust nakken og deler av ryggen før den fant roen i indrefileten. På hjort har jeg også funnet enkelte avrevne biter, men da er det kort hold og høy hastighet.

@asterixJeg er ikke uenig med deg i det meste du skriver, behovet for å skjære vekk så mye kjøtt mener jeg er unødvendig mye. Jeg må ofte skjære vekk like mye ved blyfrie kuler som blyholdige, har jeg over 95 % restvekt så er bly i slaktet et ikke eksisterende problem. Det er nok mer komplekst enn som så, men jeg vil gjerne ha muligheten til å velge den kulen som er best egnet til min jakt, og om det ikke medfører uakseptabel risiko for folkehelsen ser jeg ingen grunn til å forby blyammunisjon og tillate annen blyforurensing som utgjør en større trussel. Jeg har sett tegning og bilder, om du søker på Forsvarsbygg eventuelt Forsvarets forum så finner du nok informasjon.

Nikkel og kobber sammen kan bli et problem i høye hastigheter. Om det blir et reelt problem gjenstår å se. I de dage (det er nesten så lenge siden) kobbernikkel ble brukt som mantelmateriale viste det seg som uegnet og farlig ved høye hastigheter. Det ble store ansamlinger og klumper av nikkelholdige avsetninger i løpet som førte til trykkøkning. Avsetningene var også svært vanskelig å fjerne.

Dobbelpost

Dobbelpost

Det er jeg uenig i, jeg har enda ikke sett en patron der det ikke finnes blyholdige jaktkuler som er bedre enn blyfrie alternativer. Det betyr ikke at blyfrie kuler ikke er gode nok, men før en forstår fordeler og begrensinger med kobberbaserte legeringer i kuler blir det for mye synsing og for lite kunnskap om terminalballistikk. Det er slik at om en kommer med noe som oppfattes som kritikk av monolittiske kuler blir en behandlet på samme måte som om en kommer skitfull og bannende på et møte i indremisjonen. Mange er så opptatt av å være politisk korrekte at de mister gangsynet. I en tråd ble det til og med påstått at Newtons lover ikke gjelder for slike kuler. Et eksempel som tussehaugen har nevnt er varmintkuler. Kan du vise til blyfri ammunisjon for 17 HMR som er et godt alternativ for revejakt? Dessverre ser det ut som om vi mister valgfriheten for til enhver tid å bruke den ammunisjonen som vil gi oss raskest avliving av viltet. Da er det av offentlig interesse å dokumentere at forbud mot blyholdig ammunisjon faktisk er et folkehelseproblem før forbudet iverksettes.

Det er ikke så mye forskjell i ladedata på de to kildene at det er noe å bry seg med. Ulike kilder vil alltid ha noe forskjell. Begynn med den kilden som har lavest vekt og start med en kruttmengde litt over startladning. Startladning er normalt der kruttet begynner å brenne korrekt i patronen, og maksladning er der trykket er nær tillatt makstrykk i det våpenet som er brukt til utvikling av ladedata. Ditt våpen vil ikke være identisk, og derfor skal du aldri lade til du får oppgitt hastighet, du skal ikke bruke mer krutt enn oppgitt maks. Velg et krutt som ikke er det raskeste som er oppgitt i tabellen, og ikke det langsomste, men midt i. Det er et greit utgangspunkt. Både kulen og kruttet er OK, det er bare å gå i gang.

Noe feil argumentasjon. Det som er viktigst er å redusere eller unngå menneskelig eksponering for bly. En diskusjon om i hvilke forurensningskilder blyet gjør mest skade på mennesker er derfor en naturlig del av en vitenskapelig tilnærming til problemet med blyforurensing. Alle tiltak for å redusere utslipp av bly har en kostnad, og prioritering av de forurensningskildene som har størst skadepotensiale vil gi mest effekt i forhold til kostnader. Vårt problem er at kostnaden ved å forby bly i ammunisjon ikke bæres av offentlige myndigheter, men av enkeltpersoner. Derfor vil vi være et lett bytte for byråkrater som skal skryte av at de har redusert blyforurensing med x antall tonn pr år, men uten at tiltakene har nevneverdig effekt på folkehelsen. Den målestokken som skulle blitt brukt er hvilke tiltak som gir størst effekt på menneskelig eksponering for bly. Da ville de forurensningskilder som tilfører miljøet blyforbindelser som lett tas opp av mennesker og dyr komme høyt opp på forurensingslisten. Så får skytterorganisasjonene på den andre siden prøve å finne løsninger der kuler kan gjenvinnes fra kulefang som ikke lekker ut bly. Teknisk sett enkelt. Kulefanget tilsettes kalk og legges i "basseng" der sigevann renses i ionebytter eller tilsvarende. Og det bygges tak over kulefanget for å hindre nedbør.

Og sett det med åpent sluttstykke så får en skorsteinseffekt i løpet.

Hvorfor skal storken alltid få skylden for noe som en gjøk har gjort?

At bly ikke er helsekost er vi vel enige om. Men kommer blyet som finnes i mennesker fra ammunisjon brukt på jakt eller fra skivevoller? Finnes det andre mulige kilder? Det er ikke så lenge siden vi sluttet å bruke blytilsetninger i bensin. Det var blyforbindelser som lett ble tatt opp i kroppen, og som vil bli i kretsløpet lenge. Det var også store mengder. Bly i glasur på keramikk var vanlig, og det ble en daglig dose fra kaffekoppen. Blymønje var vanlig for rustbeskyttelse, og hvor mye av den ligger det rester av i bebygde strøk. Bly i lodding på vannrør var vanlig, og varmtvannet inneholdt ofte mye bly slik at de som tok snarveier med kaffevannet fikk mye bly inn. Blykapsler på vinflasker var vanlig, og på flasketuten kunne du ofte se blysalter. Bilbatterier som spres i naturen inneholder bly. Industriforurensning sprer fremdeles mye bly som lett tas opp av planter og dyr som vi spiser. Skal det være fornuft i forvaltning bør en se på om bruk av bly i ammunisjon kan være et reelt problem eller om det kun er teori. Hvor mye bly finnes det i viltkjøtt sammenlignet med annet kjøtt, det er ikke en vanskelig oppgave å analysere det. Hvor mye bly lekker ut fra skytebaner, er det en signifikant mengde i forhold til andre kilder? Vil blyet fra ammunisjon spres slik at det lett ender i mennesker? Jeg oppfatter dette som symbolpolitikk der en ønsker en statistikk som viser at mengde bly som slipper ut er redusert med x antall tonn, uavhengig om det har betydning for folkehelsen eller ikke. Da kan en fortsette med bly i de tilfellene der mennesker blir eksponert, og der det er dyrt å fjerne bly.

Grunig & Elmiger er jo enda bedre, men komplett ubrukbar til jakt. Det gir vel mer utbytte å sammenligne våpen med omtrent samme tiltenkte bruksområde og noenlunde samme pris. Jeg synes mange salongrifler virker som barnerifler, og ville gjerne sammenlignet våpen som har "voksen" stokk og som egner seg til trening for voksne.

Nummeret stemmer med modell 622 produsert i 1953. Bildet stemmer med det. Våpenet skal ha 6 skudd magasin.

Det finnes lister på nettet, søk på Husqvarna så finner du dem. Jeg har nylig sett dem. Om du vil gi meg serienummeret så har jeg den originale kilden som er en bok "Husqvarna jaktvåpen 1870-1977" der jeg nok vil finne noe. Men nummerseriene er ikke helt å stole på, de rotet endel.

@M67Som jeg skrev i mitt første innlegg så finnes det rene stålprojektiler der riflingen griper i stålet. Krever noe mer av legeringen i løpet, men fungerer. Når det gjelder finnestabiliserte projektiler så er det en annen verden, på stridsvognkanoner tror jeg britene er de eneste som bruker riflede rør. Alle andre bruker glattborede. Men trykket i disse patronene er også tilsvarende høyt, fritt etter hukommelsen så går det opp mot 7000 bar, omtrent det dobbelte av en 308.

Da kommer det vel ferdig som kuler, men hvilke kaliber?

Hva mener du med jern, og hvor får du kjøpt jern? Forsvarets blyfrie ammunisjon for 5,56 og 7,62 NATO inneholder kjerne(r) i bløtt stål. Kulene har en tykkere enn normalt tambakmantel og sliter ikke særlig mye mer enn normale kuler på løp som er beregnet for denne ammunisjonen. ) 9 mm miljøammunisjon har en kjerne av kobberlegering og en tambakplettert stålmantel. Selv etter mer enn 20 000 skudd holder Glock pistolen tilfredsstillende presisjon. Det finnes også ammunisjon som har kule av rent stål, det fungerer også greit nok. Tidligere ble nesten all ammunisjon produsert med nikkel eller tambakplettert stålmantel. Levetiden på løp var nok noe mindre enn i dag, men konkurranseskytterne skjøt 5-7 000 skudd før de skiftet pipe i kragen. RWS brukte plettert stålmantel frem mot 80 tallet på jaktammunisjon, men i DFS ble det slutt på stålmantel noe før 1970. Ser du på en highspeed video av et løp under skyting vil du se at løpet utvider seg der kulen er, det ser ut som en slange som svelger en mus. Det er ikke umulig å lage kulene av stål, men da blir løpene dyrere og så lenge både BC og penetrering er proporsjonalt med tverrsnittsbelastning vil en kule i stål få mye dårligere flygeegenskaper på grunn av lavere tetthet. Rikosjettfaren blir større, og krav til kulefang vil måtte justeres.

Jeg er enig i at dette er en interessant tråd, men gjør vi det mer komplisert enn nødvendig? Som utgangspunkt mener jeg at en kule skal være som proppen i badekaret, litt større enn hullet. Vi må derfor se på forholdet mellom løpet og de kuler som brukes. Lengde, vekt og bæreflate. Jeg tror at tunge kuler stukes opp bedre enn lette, kuler med lang bæreflate stukes opp lettere enn de med kort og kuler med tynn mantel stukes opp lettere enn tykk mantel. Om kulen ikke stukes opp slik at den tetter 100% får vi utbrenninger og erosjon som fort reduserer ytelse. Jeg bruker begrepet "stukes opp" fordi det skal mye kraft til for at kulen skal deformeres så mye at den 100% fyller hjørnene i riflene, og det er der gasslekasjen starter. Det har blitt fokusert på mekanisk slitasje mellom kulen og løpet som vil øke diameter i munning. Det er et faktum at mange løp får bedre presisjon ved å kappes, men er slitasje hele årsaken. Vi vet også at kulen deformeres, og om den er litt for stor vil den presses sammen, men avhengig av duktiliteten av metallet vil den gå litt tilbake til større diameter (spring back) så det er flere faktorer involvert. Jeg er nok enig i at svakt koniske løp burde være ideelt. Hvordan alle disse faktorene henger sammen og virker totalt er vel det vi prøver å finne ut. Jeg har litt erfaring med et artillerisystem der det var i bruk to typer styrebånd, rent kobber og sintret jern. Kobberstyrebånd gav alltid høyere hastighet (10-15 m/s), og ofte mindre hastighetsavvik. Dette viser betydningen av god gasstettning, og ser en på @M67sine erfaringer med slitte piper kan variasjon av hastighet forklares ved større forskjell i gasslekasje når løpet blir slitt. I Norge har vi en erfaring som man ikke har i Danmark, vi er fanatiske skigåere. Ofte finner en at helt perfekte speilblanke ski glir dårligere en ski som bevisst er påført slipespor i lengderetningen. I et speilblankt løp vil det være nær 100% kontakt, og det kan tenkes at en da får "sugeeffekt" og mer overflatefriksjon som smelter og gnir mantelavsetning fast i løpet. Et riktig kolvet løp med slipespor i lengderetningen gir oftest mye mindre mantelavsetninger. Jeg forklarte litt tidligere hvorfor man må ha gain twist i kanoner, det har ingenting med presisjon eller ytelse. Faktisk er det mye dyrere og gjøres kun av nødvendighet.

Kulen vil alltid ha kontakt med førende flanke og således ha friskt materiale i kontakt hele veien. En mer sannsynlig teori er at denne lille økingen bidrar til å lukke det gapet på baksiden av bommene som oppstår om førende flanke sliter seg litt inn i materialet. Det kan redusere utbrenning i siste del av løpet. Men jeg tror like mye på at denne produsenten bare var svært dyktig til å produsere løp. Teorier er fint, men om de ikke stemmer med virkeligheten så trumfer virkeligheten. Det gjelde også om et løp ikke gir presisjon med en kule. Det er enklere å skifte kule enn å finne forklaring. Etter 4000 skudd er problemet borte.

Det er bra, slik skulle det vært alle steder. Dessverre er det en menneskelig svakhet å se ned på de som driver med noe annet enn det en selv bedriver. Jeg ser gang på gang at de som styrer skytebaner lager hindringer for de som driver med andre skyteformer. Det gjelder ikke bare gamle gubber i DFS som mange vil ha det til. Problemet er like stort i NJFF foreninger, pistolklubber osv. Kort og godt et universelt problem. Dessverre!

Jeg har ved flere anledninger gitt uttrykk for at jeg er skeptisk til progressiv rifling for rifleprojektiler. Årsaken er de samme som Ignorant oppgir. Progressiv rifling brukes i kanoner fordi det er en nødvendighet, ikke fordi det gir bedre presisjon. For å få projektilet til å følge riflingen er det store krefter som skal overføres mellom rifling og projektil. I kanoner er det kun styrebånd som overfører krefter og da blir det begrenset hvor mye kraft som kan overføres mellom riflingen og de smale styrebåndene. Styrebåndenes innpressing i bøssingen gir også begrensinger for kraftoverføring. Derfor progressiv rifling. Ulempene er at førende flanke vrir opp et spor som ikke har kontakt med riflingen på begge sider av bommene, og da blir det mer gasslekasje. Historisk sett kan progressiv rifling ha en fordel for rundkuler, der blir også kontaktflaten mellom kulen og riflingen svært liten. For andre typer projektiler tror jeg ikke at progressiv rifling gir noen fordeler.