Per-S

Hva er det du vil oppnå med å måle patroner og hylser? Jeg ser på det som bortkastet tid om du ikke har topp utstyr for BR og konkurrerer i toppen.

Det er stor risiko for at ammunisjonen ikke går inn i kammeret. Med standard die set og vanlig jaktrifle har du ingen kontroll over dimensjoner, og toleranser. Kammeret kan være for romt eller ovalt, støtbunnen skjev. Kalibreringsdien kan også ha feil. Både usymetri og skjevheter, ekspanderknappen kan ha feil dimensjon og i verste fall drar den hylsen skjev under pressing. Alle disse faktorer påvirker resultatet og dimensjonene når du presser hylsen Den eneste matrisen du har for å kontrollere ammunisjonen er kammeret, og dersom ammunisjnen går inn i kammeret med så lite overmål som mulig så har du ikke mer å hente. Presser du mer så er det unødvendig bearbeiding av messingen, presser du mindre får du ikke patronen inn i kammeret. Levetiden på messingen blir også så lang som det er mulig å få til. Det er ikke nødvendig å gjøre hjemmelading av patroner vanskeligere enn nødvendig.

Sa lenge patronen har "mothold" slik at du ikke får hylseseparasjon er det uproblematisk om du setter skulderen litt tilbake. Når du har et diesett og hylser som er skutt i et våpen så må du presse hylsen til den går inn i kammeret, ellers får du ikke ladd ammunisjon. Ved å presse så lite som absolutt mulig får du den optimale løsningen på å lade ammunisjon til dette våpenet og du får utnyttet presisjonspotensialet på våpenet. Levetiden på hylser blir også maksimalt utnyttet. Husk også på at hylsene halspresses til de går tregt i kammeret. Til ditt spørsmål om jeg forstår hvordan måleverktøyet brukes så behøver du ikke bekymre deg om det. Skal du bruke reduksjon av avstand til datumlinjen som kriteriet for riktig pressing av hylser for en jaktrifle med standard die sett vil du fort ende med ubrukbar ammunisjon og en rekke problemer i tillegg.

Husk på at de hylsene du nå har presset er presset for mye og bør kasseres. Start på nytt med hylser du ikke har helpresset. Glem alle tolker og måleverktøy det er bare til å skape forvirring. Skru pressedien ut slik at hylsen ikke kamrer etter at den er presset. Skru dien ned til hylsen såvidt har motstand når du kamrer den. For å få rette følelsen med motstanden må du ta ut innmaten i sluttstykket. Når du så vidt kjenner litt motstand når bolten lukkes helt er hylsene riktig kalibrert for ditt kammer, og det er den pressingen som gir deg lengst levetid på hylsene. Alle tolker og måleinnretninger er basert på standard kammerdimensjoner og er et verktøy du kan bruke om du skal lage patroner innenfor standard toleranser for flere våpen, skal du tilpasse ammunisjonen til ditt våpen og din ladedie er de verdiløse. Du får bedre ammunisjon ved å presse hylsene så lite som mulig.

Ikke prøv å justere på noe. Fyll den opp og prøv deg frem med hvor på fjæra du skal trykke. Du skal ofte trykke lengre bak på fjæra enn du tror.

Bildene tyder på at du har et romt kammer og eventuelt et romt presseverktøy og at hylsen ikke presses helt tilbake til opprinnelig dimensjon. Det ser ut som om hylsen har ekspandert kraftig 7-8 mm fra bunnen (trykkringen). Legg to hylser ved siden av hverandre (tett inntil) og mål mellomrommet mellom bunnen på de to hylsene. Da får du en indikasjon på hvor mye trykkringen har utvidet hylsen. Det er også et blankt parti litt nedenfor skulderen, det kan også være årsak til at de kamrer tregt. Kan hylsene ha blitt utsatt for overtrykk? Er tennhettelommene utvidet slik at hettene kan settes inn med liten motstand er det et tegn på at hylsene har blitt utsatt for høyt trykk. Det kan også forklare problemene.

9 mm kamrer på hylsemunningen. Sett inn en tomhylse og se om det er hylselengden eller kulen som er årsaken. Uansett virker det som om løpet ikke er brotsjet ferdig for patronen.

Det har jeg da gjort. Eneste som begrenser dette er forbud mot blyhagl og eventuelle begrensinger i haglstørrelse på grunn av sikkerhetsavstand. Hvilke ammunisjon du skyter dine duer med på trening er det vel ingen som bryr seg om så lenge den er innenfor banegodkjenningen. Om de bryr seg så er det en sutregjeng.

Jaja, hver har sine prioriteringer. Men foresten, pils er godt!

Er nok litt uenig med @magnum_mauserher. Sikter med 56 mm objektiv finnes og er ikke vesentlig dyrere enn de med 42 eller 50 mm. Fordelen er at kikkertsikter av samme kvalitet med 56 mm gir mer lys inn i øyet slik at en ser dyret bedre. Med 56 mm objektiv kan en også øke forstørrelsen uten at det går ut over utgangspupillen, det bidrar til at en ser dyret bedre. Denne økte ytelsen kan en bruke til å sitte lengre, eller en kan bruke den til å gjøre identifisering og jakt sikrere.

Kikkertsikter er et verktøy for å utøve jakt. Som for annet verktøy så kjøper "mannen" det mest sofistikerte som finnes av batteridrevet superverktøy for enhver jobb uansett reelt behov. Sånn er det å være "mann" og kunne fikse "alt". De fleste stjernekikkerter med lysende taktisk juletre retikkel, 8x zoom og maks forstørrelse på 40x er etter min oppfatning totalt ubrukbart til normal jakt og de som kjøper dem til jakt er offer for god(?) markedsføring som klarer å skape et kunstig behov. Til praktisk dagjakt på elg, hjort og rein i Norge er en god 1,5-6x42 et ideelt valg. Liten nok forstørrelse på 1,5 gjør at den kan brukes på trange poster og 6x forstørrelse er nok til alle forsvarlige hold på disse dyrene. Vekt og volum er passe for å dra med seg i skogen eller på fjellet. Jakt i skumring og måneskinn krever stort objektiv, men det er ikke mulig å utnytte mer enn ca 12x forstørrelse, alt over det er bortkastet. Årsaken er diameter på utgangspupillen. Sikter med 12x forstørrelse og 56 mm objektiv er vel det mest brukte. De fungerer i dårlig lys, men etter min smak er de for store til å drasse rundt med på vanlig jakt. De har også ofte 3x som minste forstørrelse, og da er de ikke gode på trange poster.. En bør ha to sikter om skumringsjakt er målet, en brukt 8x56 av god kvalitet er nær optimal, og finnes brukt til greie priser. Retikkelet bør være grovt slik at det er synlig også mot mørk bakgrunn, jakt er ikke finskyting mot skivelapper på 100 m. Tysk nr 4 er min favoritt. Blir det for mange streker og merker er det kun et tidsspørsmål når man bruker feil strek. Lys bør være ett lyspunkt i senter, ikke et juletre. Så trådstarter har satt fingeren på et interessant tema.

Gorillafaktor har liten betydning, den takler du om resten stemmer. Det som er viktig er lengden på halsen din, avstand fra kinnbeinet til øyet og fallet på kolben. Når du setter kolben i skulderen skal sikteskinnen være i høyde med øyet, og kinnet skal ha god kontakt med kolben. Må du bøye hodet for å få kinnkontakt og øyet ned til planet for sikteskinnen er kolben feil for deg. Det samme om du må strekke hals for å se sikteskinnen. Jeg antar du er relativt ung, og da vil jeg anbefale å kjøpe et billig brukt våpen av god eller noenlunde kvalitet. Kroppen din vil endre seg slik at et våpen som passer nå vil ikke gjøre det om noen år. Når du har skutt litt og kroppen er utvokst er tiden for å kjøpe en hagle av topp kvalitet som passer deg perfekt. Da har du litt erfaring og det blir lettere å finne en som er passe. Et annet moment er at ungdommer er mykere i kroppen og klarer ofte å skyte godt med hagler som ikke passer helt. Etter noen år blir det vanskeligere og tilpasset hagle blir viktigere for å treffe. En brukt hagle av god eller brukbar kvalitet kan du selge igjen uten å tape noe. Kjøper du ny hagle som ikke passer etter noen år kan du tape mye når du skal selge. Prøv å få hjelp av en hagleinstruktør når du tar jegerprøven, da har du et utgangspunkt. Der jeg skyter har vi gode hagleinstruktører som vil hjelpe både under jegerprøvekurs og på treningskvelder. Våpen kan du leie slik at du får prøvd ulike kolber og merker. Vent til du har hatt hagleinstruksjon på jegerprøvekurset før du kjøper hagle.

Her blander du kortene, 24 g er max brukt i konkuranser, skal du trene er det fritt frem for alle typer du ønsker å teste eller bruke påjakt.

Med .308W og et mindre antall skudd på jakt vil de minste demperne være gode nok, og valget bør styres av lengde/vekt/diameter. Jeg synes det kan være forstyrrende med en demper som har diameter slik at den er godt synlig i kikkertsiktet på lavest forstørrelse. Jeg er ikke bekymret for lengden på våpenet fordi jeg alltid går med våpenet i hånden. Om du har våpenet i reim over skulderen blir lengden viktigere. Jeg anbefaler at du tilpasser utstyret til din måte å jakte på og til det terrenget du jakter i. Hør gjerne på råd, men du behøver ikke følge dem.

Når det blir trange poster er 2x forstørrelse for mye. Det er ofte samspillet mellom begge øynene som er viktig, for å finne siktepunktet raskt må du ha kontroll på dyret med venstre øyet når du løfter våpenet og sikter med høyre. Det blir ofte vanskelig med 2x forstørrelse, og blir mye lettere med 1,5. Det ideelle er 1x, da har du oversikt på dyret og følger det med blikket slik at du behøver bare løfte opp våpenet og skyte på samme måte som ved skyting med hagle. Jeg bruker en Leica Magnus 1,5-10 der jeg har fullt synsfelt på 1,5x. Optikken på den er god nok til å strekke jakten godt inn i skumringen.

Når jeg leste tittelen på denne tråden lurte jeg umiddelbart på hvor på hundeføreren lyddemperen skulle monteres. Du bør opplyse om hvilke patron du bruker, og løpslengde på våpenet, da blir det lettere å gi gode råd om hvilke lyddempere som har kapasitet nok. Det er nyttig å vite om du krever god demping eller om det kun er for å kunne jakte uten hørselvern. De minste demperne er mindre effektive enn de som er større og jo større krav til demping du har jo større må demperen være.

Jeg skjønte nok hva du mente, mitt viktigste poeng var at politiet ofte stokker begrepene og da må vi passe på at slike feil brukes til vår fordel.

En kan ikke skifte kaliber på en pipe, da må du bore opp og rifle på nytt. Du blander sammen kaliber og patron. Det gjør politiet også, men leser du i våpenkompendiet er definisjonen krystallklar.

Både 6,5 og .222 er gode patroner men jeg mener de er lite brukbare til det bruksområdet trådstarter skisserer. 6,5 i en steinrøys etter mink er ikke min definisjon på sikker våpenbruk. Fragmenter og rikosjetter vil gå langt. En lett .22 kule blir sikrere med høyere hastighet og mer fullstendig knusing av kulen slik at de ikke går så langt. .222 er også en meget god patron, men de fleste våpen har en riflestigning som ikke virker med kuler tyngre enn 55-60 gr, det utelukker de gode jaktkulene som jeg ville brukt både på bever og grevling. Til toppjakt ville jeg også brukt en tyngre kule med bedre ballistikk og mindre vindavdrift. Får en et våpen med 1.7 riflestigning vil .222 være likeverdig med .223.

Først, mener du patron eller kaliber? Jeg antar du mener patron og svarer ut fra det. Det du ønsker finnes ikke, du må dessverre alltid godta kompromisser. Størrelsesmessig er det så stor forskjell på grevling og mink at det som legger grevlingen flatt før den kommer i hi er overkill for mink og vil nok ødelegge mye pels. Det som passer for mink vil gi deg mange grevlinger som du må grave ut. Når det gjelder kravet om mindre kjøttødeleggelse så er da spørsmålet mindre enn hva? Uansett er det ikke patron eller kaliber som styrer kjøttødeleggelse, men ditt valg av kule. I dagens marked er det beste kompromisset .223 Remington, det oppfyller de fleste av dine ønsker.

For meg ser det ut som boltmuffen ikke er skrudd helt inn. Ta ut sluttstykket og skru bakerste delen en omdreining inn. Du må muligens trykke inn den fjærbelastede pinnen som stikker ut før du får skrudde den forbi hevarmen. Da skal det virke.

Lee kruttmål med utskiftbare hullplater, 1,26 er vel volumet på doseringskammeret.

Det er helt rett. Utgangshullet blir alltid større enn inngangshullet og det blør ut bedre. Det gjør det også lettere å følge et skadd dyr. I tillegg kommer det luft inn i lungene slik at de kollapser og stopper oksygenopptaket.

Det er SSG 69 jeg har problemer med, men magasinene er stramme nok, det er dimensjonene som ikke stemmer. Jeg har vel hatt 4-5 magasiner og samme problem med alle. Derfor stoler jeg ikke helt på den sneglehusløsningen. Ellers er våpenet av god kvalitet.

I tillegg er magasinet med sin roterende spole upålitelig og gir lett forkiling. Begge deler er et eksempel på at plast ikke alltid er den beste løsningen. Jeg mener også å huske at løpet er presset fast og ikke gjenget, slik at skifte av løp er en fabrikkjobb.