Jegermeistern

Jeg kuttet, med vilje, sitatet av ditt utsagn der! Jeg mener faktisk det er bevist, ut over rimelig tvil, at dyr som ikke får mat, vil sulte i hjel. Men det er visst forskjell mellom tamdyr og rovdyr? Hvis en dyreeier ikke gir dyra sine mat, blir h*n anklaget for dyremishandling. Hvis man gjør som røverne i Kardemomme by, og stjeler "litt biff til løvemat" fra slakter'n, blir man anklaget for tyveri. Men når "myndighetene" bestemmer at det skal være store rovdyrbestander, som MÅ ha mat, kan de altså "stjele" denne maten fra tamdyreiere og/eller jaktberettigede, uten å ende i kasjotten til politimester Bastian av den grunn. Hvis den sør-samiske tamreindrifta plutselig sluttet, og ingen sauebønder i samme område slapp sauene sine utafor sikkert gjerde, ville mange jerv sulte i hjel - ville da "myndighetene" bli tiltalt for dyremishandling?

I dine studier av nordlandsbåten, har det kanskje gått deg "hus forbi" at det aller, aller meste, både av internasjonalt og "særnorsk" opphav, er utprøvd - og ikke har virket. Den enkle fasiten inneholder nemlig svaret: "Rovdyra må ha mat". Klarer man å unngå at rovdyra tar sau, tamrein, jaktbikkjer og "matnyttig"vilt - ja, så sulter de ihjel - og så er man kommet akkurat til samme punkt, som om man besørget turen over til de evige (rov-)jaktmarkene med dertil velegnete skytevåpen.

Hund angrepet av ulv i Østmarka. Som (tidligere) SV-er gleder det meg at SVs slagord - "Del godene!" - ser ut til å gjelde på flere områder!

USA-ianerne sender ikke krigsrelaterte varer, som bukseseler med jaktmotiv, til farlige steder i verden som Norge, der det befinner seg notorisk upålitelige terrorister som nordmenn. Hi-Tec våpensystemer til Al-Quaidas islamske fundamentalister i Syria, derimot - .

Jeg kan bare uttale meg med bakgrunn i Zoli-en, med loddet pipe (som nevnt, 20/6,5x55). Den går "hull i hull", uansett hva jeg forer den med. Jeg har riktignok bare brukt storviltkuler, fra 9 til 10,4 gram, og "normale" (noe under max) heimeladinger, samt noen "rester" av fabrikkammo (mest Norma Elite). Den "klatrer" selvfølgelig, hvis man ikke lar metallet få tid til å utvide seg. Jeg TROR haglepipa virker som "stabilisator" på den tynne riflepipa, slik at den holder blinken på normal 100-meters-skive med god margin.

Mørning og forråtnelse er to forskjellige prosesser, og må ikke blandes sammen! Mørning er nedbryting av cellene "innenfra" - når cellene dør, aktiveres deres innebygde "sjølmordsbombe", lysosomene, og sørger for at cellestrukturene blir oppløst. Råtning er vektst av forråtnelsesbakterier. Det forutsetter: 1 - at bakteriene har kommet på det aktuelle næringsmidlet (det er blitt "kontaminert"), og 2 - at det er miljø for bakterievekst, dvs. fuktighet og en viss temperatur, og 3 - at bakteriene har noe å leve av, for å kunne formere seg - i vår sammenheng at celler har gått i oppløsning. Hvis man har vært renslig med slaktinga, og slaktet har fått tørke, så overflata ikke gir særlig mulighet for bakterievekst, kan slaktet gjerne henge i minst 80 døgngrader. For et vanlig helslakt, som henger etter bakføttene (og som selvfølgelig har fått spilt ut brystkassen, så det tørker innvendig), er nakken et kritisk sted. Ryggmargen vil holde seg fuktig, og gir derfor mulighet til vekst av uønskede bakterier. Følg derfor med nakken - når den ikke lenger lukter riktig friskt, er slaktet mørnet (mer enn) nok. NB: Jeg forutsetter at alt rundt skuddhullet er skåret vekk. Parterer man slaktet, må man være påpasselig med at alle delene tørker. Igjen er ryggbitene mest kritisk - margen tørker ikke godt nok. Ei sjølopplevd historie om mørning av viltkjøtt: Jeg skjøt (i 1996) en elgkalv sist i elgjakta, og hengte lårene ut på overbygd balkong for mørning. Etter ca. en måneds tid tok jeg det ene låret, saltet det (med en fuktig klut rundt), røyket det etpar timer, og hengte det ut igjen som fenalår. Under VM på ski i Trondheim i (mars?) 1997 hadde jeg med låret som "niste" for folkedansgruppa fra Namdalsringen. Der traff jeg på skipresident Jan Jenssen, som viste rundt en delegasjon japser fra OL-komiteen i Nagano. Jeg spurte om han ville la japsene smake elglåret (sjøl om jeg hadde smuglet en jaktkniv inn gjennom sikkerhetskontrollen!), og det syntes han var en god ide. De 5 Naganerne åt opp nesten halve låret! De lovet meg plass på ærestribunen, hvis jeg kom til OL året etter! Det andre låret hang ute helt til jul. Da hadde det tørket utvendig, så det var ca. 1/2 cm "skorpe" på det. Innafor dette tørre laget var kjøttet nesten så man kunne spise det med skje - men det var absolutt ingen usmak av det - det smakte omtrent som nyskutt elg. Gjett om vi hadde fine, møre elgsteiker den jula!

Ja, som "Mikkel" sier - unngå rillepatron, anskaff deg et kaliber med krage! Jeg har en Antonio Zoli kaliber 20/6,5x55, med rifleavtrekket på bakre avtrekker. Det var et "tilbud", fra et firma som hadde overtatt et svensk konkursbo. Omlading av rifleløpet er plundrete - ville nok heller hatt f.eks. 7x65R, hvis jeg skulle valgt i dag. Kaliber 20 er utmerket - unødvendig med 12-er til det aller meste unntatt gås - og der duger rifleløpet bedre uansett. Jeg ville gjerne ha hagleavtrekket på første avtrekker - men vær klar over at da får du et temmelig "rått" rifleavtrekk - det er ikke plass til avansert avtrekkermekanisme for bakre avtrekker. Tyske kombier har nesten alltid rifla på fremste avtrekker, ofte med snellert. PS: Den Merkel-en er et funn - synd jeg har full "garderobe". Det ligger også ute en Merkel med 8x57 IRS i rifleløpet.

Bly er et svært vanlig mineral (grunnstoff). Det er nok heller fokuset på giftighet som har gjort at det er innført mer effektiv innsamling av blyprodukter, og dermed har gjort resirkulert bly konkurransedyktig i pris. Andre projektilmetaller, f.eks. Wolfram, er sjeldnere/dyrere å framstille. Det er fordi USA-ianerne ikke bruker piper med tilstrekkelig snurr til å stabilisere projektiler på 9 - 10 gram i så små kalibre. Forskjellen i diameter mellom kal. .250 (rifling .257) og kal. 6,5 (rifling .264) er så liten at det ikke er noen praktiske problemer med å bruke 10 g kuler i .250 - hvis man har tilstrekkelig krapp riflestigning. Og "drar du den, så drar du den" - ei 10 grams kule vil nok drepe omtrent like effektivt når den kommer fra en 25-06, som når den kommer fra tvillingen 270 Win.. Eller at de ser at man ikke kan/bør lage flere særregler for kal. 6,5x55, men utforme generelle regler/retningslinjer.

Hvilken/hvem sin muffe-konstruksjon er det du har brukt?

Et gevir som er "reparert", eller "fikset" på noen som helst måte, kan ikke bedømmes.

Det stemmer. Men Biltema/Europris/Clas Ohlsson selger noen "kroker" til å feste på presenningen. Dvs., man "trykker" presenningen fast, omtrent som en trykk-knapp. Med disse holdt Biltema-presenningen i storm! (Skal se om jeg får lagt ut et bilde av herligheita).

Jeg har ikke prøvd dette vidunderet, men - : Når det gjelder optikk, gjelder regelen om at man får det man betaler for - ned til en viss grense. Under det, får man bare søppel, uansett hva som står på prislappen. Mine erfaringer med Biltema sine "rasende billige" egne merkevarer har heller ikke alltid vært så veldig positive.

Vi diskuterer svineriet i en annen tråd også. Det kan jo også stilles spørsmålstegn ved påstanden om at villsvinet ble "utryddet" for ca. 2.500 år siden. I perioden BP 3500 - 2000 hadde vi ei kraftig klimaforverring. Villsvina foretrekker edelløvskog, og tåler ikke at det går mye tele i bakken. Det ble rett og slett for kaldt, både for svina og biotopen deres - og det er det nok fremdeles, i størstedelen av landet. "Norsk Villsvin Forening": Lær dere vanlig norsk rettskrivning, og gi heimesiden en språkvask.

I all beskjedenhet - jeg har bare oversatt den, og endret den tilstrekkelig til å gjelde rovdyr. Jeg skrev den første gang etter at frimerkesamleren i Vallsjøbyn ble drept og spist av bjørn.

Ta det helt med ro - ekspertene vil nok uttale at dette ikke er noe å bry seg med. For sikkerhets skyld har jeg allerede innhentet en slik ekspertuttalelse: Ekspertuttalelse. Sannsynligheten for ulveangrep. Etter Tage Danielsson: ”Sannolikhetsteorin”. Sannsynlighet, det betyr noe som ligner sannheten. Men riktig like sant som sannhet er det ikke, selv om det er sannsynlig. Det er imidlertid ikke i alle sammenhenger vi har tilgang på absolutte sannheter, og da må vi nøye oss med sannsynlighetsberegninger. Det kan man kanskje beklage, da slike beregninger ofte har en tendens til å ha en noe lavere kvalitet enn sannheter. De er ikke alltid like pålitelige. Sannsynlighetsberegninger har for eksempel en tendens til å være svært forskjellige før og etter. Jeg kan jo nevne at før Grangärde, så var det jo ytterst usannsynlig at en slik hendelse skulle inntreffe, men straks det hadde hendt, så ble det plutselig så hundre prosent sannsynlig, at det nesten var sant at det hadde hendt. Men bare nesten sant. Det som hendte i Grangärde var jo så utrolig usannsynlig at egentlig har det nok ikke hendt. Nå går jo nesten hele regjeringen og opposisjonen, Miljødirektoratet, fylkespolitikerne og ordførerne i rovdyrkommuner og venter på å få vite om det som hendte i Grangärde har hendt eller ikke, så de kan bestemme seg for om rovdyr er så farlig som de vil være, hvis det som hendte i Grangärde virkelig hendte. Og man skjønner jo godt at de er i tvil, for en slik hendelse som den som hendte i Grangärde inntreffer jo, i følge alle sannsynlighetsberegninger, bare en eneste gang på mange hundre tusen år, og da er det i alle fall ikke trolig at den har hendt allerede nå, det er jo mye mer sannsynlig at den heller har hendt noen tusen år fram i tid. Og da kommer jo saken i et helt annet lys. Og så er det jo også det at om det som hendte i Grangärde virkelig hendte, mot formodning, så er jo sannsynligheten for at det skal hende en gang til, den er jo så uhørt latterlig knøttliten, at på sett og vis kan man si at det var nesten bra at det som hendte i Grangärde hendte, om det nå gjorde det. Jeg mener, da kan man jo nesten helt sikkert si at det ikke kommer til å hende igjen. I hvert fall ikke i Grangärde. Trolig ikke, i hvert fall. Risikoen for at noe slikt skulle hende igjen, er jo så liten at man helt kan se bort fra den. Det vil si at den ikke finnes, bare bittelite. Nå er dette en ganske vanskelig materie for den gemene hop, derfor kan man ikke høre på diverse sammenraskede bønder, rovdyrmotstandere og jegere. Folk flest tenker på sitt primitive vis at det som hendte i Grangärde virkelig har hendt. De tar det som – en sannhet! De har ikke den nødvendige faglige bakgrunn til å kunne innse at når en sak ikke er sannsynlig, da kan den jo i enda mindre grad være sann. De har jo lært av sine foreldre at man alltid skal si sannheten. Vi må vise at vi har kommet lenger i utviklingen, og lære den oppvoksende slekt å heller snakke om sannsynligheten! Slik at de innser at det som hendte i Grangärde, aldri kan hende her, etter som det heller ikke kunne hende der, hvilket jo hadde vært langt mer sannsynlig, særlig når man tar i betraktning at det var akkurat der det hendte!

Det er (visstnok) ei grense på 100 dollar i USA, for å sende varer utenlands. Sjekk heimesida til Boyds - de har hvertfall laminatskjefter til de fleste våpen til nettopp 99 dollar - og da sender de direkte til deg. Skal du ha annet, må du nok gå via JetCarrier.

Det minner meg om ei historie som skal stamme fra en eller annen rep-øvelse: En nyutdannet løytnant møter en godt voksen menig soldat, som går forbi han uten å hilse. Løytnanten gir han en "oppstrammer" for det, men gubben svarer rolig: "Du kainnj kjøss mæ i rævva". Løytnanten rapporterer selvfølgelig denne utilbørligheten, og på oppstillingen neste dag blir soldaten kalt fram til kompanisjefen, der løytnanten står med et sleskt smil. "Er det sant at De har bedt løytnant NN om å kysse Dem et bestemt sted", spør kompanisjefen. "Ja", svare gubben, og så snur han seg til løytnanten. "Mæn no e de fer seint, løytnant. Æ hi ombestæmt mæ".

I sted holdt det med brigadenivå - nå måtte saken til Hærstaben. Er du helt sikker på at det ikke var den nyutnevnte (eventuelt i samråd med den avgåtte) forsvarsministeren som tok avgjørelsen? Eller Kongen i statsråd på Slottet? Fantastisk trolle-tråd! Men, da militær dumskap er mer uendelig enn verdensrommet, KAN det jo være sant! Jeg skal ikke spørre deg om avdeling - for det skal du ikke oppgi under forhør som krigsfange. Men du kan jo oppgi det eneste du skal, nemlig: Grad - nummer - navn og fødselsdato.

Eik - det er nok det tidligere Eik Sølv, , som nå visstnok bare driver med sølvgaver til barn, etter heimesida. Før leverte de f.eks. skyttermedaljer, og laget vel også sølv- eller plettbestikk. Kniven din er da, etter beskrivelsen (men det hadde vært kjekt med bilder!) sannsynligvis en bunadskniv fra Eik Sølv. Hvem som har smidd sjølve knivbladet, kan være verre å få greie på (Mora-kniv som grunnlag for sølvkniv? Grøss og gru!). Skaftet er (hvertfall utenpå) mest sannsynlig sølv, det er kanskje også sliren. Se etter sølvstempler (830 S).

Nei, det er ikke grunnlaget! Grunnen til denne rettspraksisen, har jeg fra "førstehånds" kilde: På 1920-tallet (som, på grunn av "paria-politikken", var verre enn "de harde tretti-åra) var det noen arbeidsledige unggutter i Øygarden som fant at de kunne tjene noen øre på å ta opp skjell fra botnen med ei "skjelltang" (ei tang på et langt skaft, der den ene "kjeften" er fast på skaftet, og den andre blir lukket vha. et tau), og selge dem til fiskerne som lineagn. En grunneier mente at de ikke hadde rett til dette, og anmeldte dem for tyveri. Saken kom for retten, og "dommeren bladde i sin lov omhyggeligt", men fant ingenting i "Norges Lover" som kunne si han hvor eiendomsgrensa gikk mot sjø. Men historikerne opplyste at det i Gulatingsloven, nedskrevet på slutten av 1000-tallet, sto at eierens rett gikk "så langt ut som en hest kunne vade". Dette tolket herredsretten til 2 meter under laveste lavvann (de måtte ha hatt digre hester i vikingetida!), og på det grunnlaget ble ungguttene, blant dem min gode venn Hjalmar Harkestad, dømt for tjuveri.

Vi skriver nok om to forskjellige forhold, K - jeg skriver om innskyting med et visst overslag på 100 m, slik at en kan holde midt i på viltet på aktuelle avstander, uten å tenke på kulebane. Dessverre er ikke 150-meters skytebaner helt vanlig. Man kan gjøre mye kjekt med en avstandmåler og justeringsratt - det er kanskje litt utenfor denne tråden. Når man "skimter" dyret, må man begynne å forberede seg på om det skal skytes - hvor dyret kommer ut i "åpent lende", hvilken kategori dyr det er, hvilken vinkel man ser det under, hvor drivere eller andre poster er etc. Man skyter selvfølgelig ikke på dyr man "skimter".

Kjapp ammo du bruker, M67. Jeg ladet ei tid 7 g Lapua til 1050 m/s, med RP-15 - slapp å skru så mye på feltstevnene, men sleit ut ei pipe pr. felsesong. Sikkert riktig. Men vet man sikkert at avstanden er akkurat 200, alternativt 300 meter? Hva med avstander mellom? Og hvor mye er 50 cm i høyde, i forhold til bogen på en reinskalv, eller på en elgokse? Og hvor stor er egentlig denne hjortekalven? Det jeg vil fram til, er at 100-m-innskyting er temmelig ubrukelig, hvis man skal jakte stort vilt som elg-rein-hjort, og har tanker om å skyte på avstander over de lovpriste 100 meter. Da må man skyte seg inn på en avstand opp mot den maksimale skuddavstanden, der kulebanens maksimale høyde er innafor "slingringsmonnet" for vitalt treffområde, og holde midt i. Man har nok å tenke på, når man skimter viltet i skogen (f.eks. sikker bakgrunn!), om man ikke også skal drive å beregne kulebane i hodet. Vi har mange tråder om praktisk innskytingsavstand her inne. PCB er enkelt å bruke, og bruker europeiske enheter. Skytterkontoret gir ut kulebane-/klikk-tabeller, til å klistre på kolben på våpenet.

"Hangfire" heter altså ETTERBRENNER på norsk ("Etterbreenner" har forresten ikke vært særlig aktiv på forumet i det siste). "Hvofor bruke fremmedord, når vi har legio adekvate norske synonymer".

Ingenting! Det er en tradisjon for at "første kule, og siste hagl, feller viltet" - en temmelig dårlig formulering, etter mitt syn. Den som vomskyter et dyr, som andre må ettersøke og felle, burde ikke ha krav på noe trofe. Leier grunneier bort jakta, gjør han det på visse vilkår - noen (griskinger, som min nabo Mæle) krever "trofeavgift" - men jeg har aldri hørt om noen som vil ha et trofe fra et dyr de ikke har vært med og jaktet på.

Det er vel omtrent dette vi har diskutert (så fillene fyker!) i tråden "Billig og grei optikk"?