Jegermeistern

- og det har du all grunn til å synes. I følge en dom i en sak fra Molde-traktene, ble jegeren først dømt for "uforsvarlig jakt", jakt i tusmørke. Saken ble anket, og retten hadde åstedsbefaring under tilsvarende lysforhold. Da fikk de, ved selvsyn, se at det var lys nok i jegerens (kvalitets-) kikkertsikte. Men retten kom til at noe av dette lyset kom fra veibelysningen, og jegeren ble i stedet dømt for å skyte i kunstig lys. Jakt i lysløype er åpenbart ulovlig.

Problemene og kostnadene med "rovdyrsikre gjerder" blir MYE større, hvis enhver med beiterett skal sette opp sitt eget gjerde rundt eiendommen/beiteområdet. Da blir det gjerder, på kryss og tvers, i utmarka. Slike gjerder gir, uansett hvem som setter dem opp, og hvorfor, mange lokale arbeidsplasser - vedlikehold av dem, i vekstsesongen, er krevende. Men "noen"TM er visst villig til å bruke mye av samfunnets midler på store rovdyrstammer, så da så - . Man regner med at en ulveflokk bruker ca. 1.000 km2. Et av områdene som "hainn Stat" kjøpte fra Borregaard, var tett innpå 900 km2 - altså et ideellt område for et par med unger. Så trenger vi, i teorien, to slike områder til - hvis vi da ikke regner med dyreparkene, da er faktisk bestandsmålet oppnådd (Bern-konvensjonen, som ikke gjelder for ulv i Norge, skiller ikke mellom "ex situ" og "in situ"). Man må selvfølgelig ta ut produksjonsoverskuddet, da som (man burde gjort) nå, og evt. sette noen av valpene inn i andre "hegn", for å mixe genene. Men dette blir liten endring i forhold til dagens rovdyrpolitikk - de store rovdyra blir jo overvåket, merket, fotfulgt, nå og da bedøvd og tatt blodprøver av, skiftet batterier etc. - og flyttet, så de får vise at de har stedssans, ved å gå tilbake dit de ble transportert fra. Med andre ord - disse "ville og uberørte" bestandene er bare det i rovdyrtilhengernes fantasi - en situasjon med en del "rovdyrhegn" vil gjøre lite fra og til, for dyrenes del (faktisk til det bedre, ville jeg sagt - hvertfall hvis jeg var med i NOAS og lignende dyre"vern"organisasjoner).

En av "løsningene" for beitenæringa er jo såkalte "rovdyrsikre gjerder". Disse skal de beiteberettigede få sette opp, alle steder de har beiterett (fri ferdsel i utmark, sa du?), for å holde rovdyra ute. I korridorene mellom alle disse gjerdene skal vi da ha "frittgående rovdyr". Løsninga er egentlig veldig enkel - sett opp skikkelige, rovdyrsikre gjerder - og ha rovdyrene PÅ INNSIDA! Staten kjøpte nettopp flere tusen km2 av Borregaard-skogene - velegnet for en ulveflokk. Skulle det bli for lite elg til mat for rovdyra på vinteren, sørger NSB for at det blir plenty kadavre av elg og rein tilgjengelig som støttefor.

Det stemmer. Men Biltema/Europris/Clas Ohlsson selger noen "kroker" til å feste på presenningen.(Skal se om jeg får lagt ut et bilde av herligheita). Det er "plastmaljene" fra Biltema jeg har brukt - anbefales!(Artikkel 26-768 på Biltema, koster 49,90 for en 4-pakning).

- og det tror også mange andre av oss, ser jeg. Jeg bruker Norma-hylser fra Jaktmatch-patroner. Hylser som er skutt i mitt eget våpen, halspresser jeg, dvs. bakker helpresse-dia ut slik at ca. 3/4 av hylsehalsen blir kalibrert. Jeg har aldri hatt problemer, verken med kamring eller klikk.

"Ulvesone" eller ikke er et omdiskutert tema. Den "gode" tanken bak var at "jegern79" og de andre innen "ulvesona" skulle ha alle ulempene med ulven - men så skulle de til gjengjeld slippe problemer med andre rovdyr. Vi andre skulle få vår rikelige del av problemene med bjørn, jerv, gaupe, og konge- og havørn. Dette var altså teorien. Men hvordan er praksis? Joda, overskuddet av ungulv fra de "norske" revirene (i tillegg til all innvandrende ulv) sprer seg over landet - og skal selvfølgelig ikke felles der heller, hvertfall ikke før de danner revir, eller kverker masse husdyr eller tamrein. Og de som lever innen "ulvesona", får selvfølgelig besøk av andre "store rovdyr" også - men får selvfølgelig ikke kverke dem, sjøl om de er utenfor sin "egen sone". Og for de religiøse rovvilttilhengerne, som "definerer" denne debatten i media ("ARR", "FVR" og hva de nå kaller seg), er jo de påståtte 3 ynglende ulveflokkene bare en delseier, og en begynnelse. Alle rovviltstammer skal jo få vokse eksponensielt. Rovvilttilbederne gir seg ikke, før forholdene over hele landet er blitt slik "jegern79" beskriver. Det ble nevnt "empati". Jeg vil også nevne "solidaritet". Når vi nå ser hvordan rovviltpolitikken virker i praksis, og ikke ut fra skrivebordsteorier om "naturmangfold", eller romantiske drømmer om "uberørt natur", bør jegerne solidarisk motarbeide "rovdyrismen".

Det skal du ikke sørge altfor mye over. De originale skjeftene til disse våpna var spinkle og smekre, dvs. svært lette. Når man legger til svært krum kolbe, med "bayersk svinerygg", metall kolbekappe, og et pistolgrep og et forskjefte som er for tynt til å holde i, gir et slikt skjefte en "rekylopplevelse" som de fleste nok kan unnvære, sjøl med beskjedne ladninger i 6,5. Jeg drev prøveskyting av en original Oberndorf i 10,75 x 68, og hovedkonklusjonen var at slike våpen er fine å ha, på veggen. Men at man må skifte til et moderne, rett og tungt, gjerne laminert, skjefte, med en skikkelig dempende kolbekappe, når man skal ut i skogen eller på skytebanen.

Gnagsår på helen/opp mot achilles-senen er en oppgave for sportstape/Tensoplast. Legg ei lang remse fra midt på leggen, og til midt under foten. Husk å strekke foten opp, når du legger tapen på. Gnagsår mellom tærne/foran på tærne fixes med Artiflex. Jeg vet ikke om Artiflex (i bredder 5 - 7 eller 10 cm) selges i Norge (spør på apotek), men tilsvarende produkter, i form av tepper, brukes for å motvirke liggesår hos pleiepasienter.

Hvor på foten får du gnagsår? De av oss som går mye, f. eks. den årlige lemenvandringen som kalles 4-dagersmarsjen i Nijmegen, bruker å plastre hele eller deler av foten fullstendig. Og som oftest ha samme sportstape på samtlige 4 dager, eventuelt skifte etter 2 marsjdager. Sportstape tåler godt både marsjering og dusjingen etterpå - så en dugelig jakttur bør den kunne holde. Vi bruker også en slags bomullsbånd som kalles Artiflex, særlig mellom tærne. Talkum i sokkene gjør at friksjonen mellom sokker og hud eller tape blir mindre.

Dette minnet meg om en tråd jeg startet helt i "Kammeret"s barndom - og den må da være aktuell akkurat i disse dager? Den handlet nemlig om "Alternativ julemat" - og inneholdt ei oppskrift på "kokt ulv". Velbekomme!

Javelnei? Og hvordan VET du i tilfelle det? Grunnen til at jeg spør, er at skytetida på Stang-skytinga nå er 2 x 25 sek. Til utpå 90-tallet var skytetida 2 x 20 sek. Da skjøt Jan Erik Olbergsveen 2 x 16 skudd med Kragen. Med 5 sekunder lenger skytetid, bør en skytter som trener spesielt på dette, klare å få ut en hurtiglader til. Dette er sikkert mulig å få til med Sauer også, for de som er lange i armene (så ikke holde-arma kommer i veien for omladinga).

Når dere nevner "å skyte inn jula", så har vi faktisk hatt flere tråder om den saken. Denne tråden for 5 år siden, og denne tråden i fjor, blant annet. Dette er altså en gammel tradisjon - man M. B. Landstads julesalme "Nu flinteskud og klokkeklang forkynder jul", er kanskje ikke kommet med i den nye salmeboka.

Da er et år gått - og det er igjen tid for å ønske alle "kammer-ater" GOD JUL! Som vanlig vil jeg gjøre det, ved å la en "englestemme" synge - denne gangen er det Barbara Bonney som bringer julehilsen med fra "juledelen" av Händels "Messias". Barbara Bonney er (kanskje? Hvem er/var bedre?) uovertruffen som oratorie- og konsertsangerinne. Musikken, og den poetiske teksten fra King Jame's Bible utgjør en perfekt enhet. Utrolig at Händel komponerte hele oratoriet (det er egentlig tre laaange kantater) på bare tre uker. Opptaket er gjort i Freiburg-katedralen, og det er selvfølgelig Freiburg barokkorkester som akkompagnerer, på tidsriktige instrumenter.

I forhold til privatbiler (som kom omtrent samtidig som "moderne" våpen, laget for patroner med røyksvakt krutt) og mobiltelefoner (de "slepbare" kom på 80-tallet), har det skjedd mindre "nyvinninger" på våpenfronten. For biler kom bilbeltet og to-krets-bremsene for vel 50 år siden (Volvo først med begge deler?), og for jakt-og konkurransevåpen er den tilsvarende "forbedringen" sluttstykker som låser direkte i pipa. Det aller meste "nye" ellers på jaktvåpen er lite "matnyttig" (OK, da Blaser-fantaster - Blaser skal få poeng for at de har "låskassa", og dermed kikkertfestene, fast montert til pipa). Mens mobiltelefoner kommer med mer datakraft, og tilpasses massevis "nye" bruksområder, og biler utstyres med nye, avansesrte elektroniske sikkerhetsdetaljer (og alt står i stein, hvis "data-hjernen" slutter å funke). Jeg tror det er 6. pipa til STR 200 jeg sliter på nå (og da har jeg vært lite aktiv en periode). Jeg kan ikke se hvordan "nyheter" skal gjøre den umoderne, til å skyte DFS-program. Den vil faktisk også kunne gjøre nytte som "post-rifle" på jakt - særlig hvis en bytter pipe og skjefte (spikersuppe-oppskrift). Jeg TROR den rigide registreringsplikten for jakt- og konkurransevåpen begrenser "bruk-og-kast"-utvikling. I stedet for lange runder med "onkel", bruker man det man har et år til.

Det har jeg - helt OK kuler til trening. Vil sannsynligvis også kunne legge vilt, hvertfall hvis de lades et stykke under max (i 9,3x57-hastighet). Men det finnes mange bedre alternativer til jakt.

- ja, da er en Bonanza absolutt det beste! Du smetter diene (eller andre vektøy) ut og inn av pressa, på tidels sekunder! Alle presser du må skru diene inn i (alle andre - eller er det, om sider, noen som har kopiert Co-ax'en?) er fryktelig irriterende, når du skal lade et eller noen få skudd, og særlig hvis du veksler mellom flere kalibre. Og kruttmengde - et "vanlig" kruttmål, og ei mekanisk vekt, virker OK - hver gang. Og - for å gjenta Tretvoll - kjøp nøkternt utstyr, og bruk resten av pengene til mer treningsammo!

Hvis du ikke har ladeutstyr fra før, vil jeg råde deg til å begynne med noe enklere enn karusell-/progressiv-presser. Lee har jo enkle sett (vet ikke hvordan kvaliteten på deres eventuelle 9,3x62-dier er). Og jeg kan aldri få fullrost min gamle Bonanza (er vel nå overtatt av Pacific?) Co-Ax-presse - lader like fort på den, som på 550-en. Og mye mer nøyaktig og kontrollert.

- og på fjelltoppene ligger det flasker, bokser, og et variert utvalg poser, esker og tuber som har inneholdt diverse drikke - matvarer. Det er ganske uforståelig at f. eks. en aluminiumsboks skal være lettere å bære opp bakken, med drikke i, enn tom ned bakken

Visse nedbrytingsprosesser hemmes, eller stopper helt, ved frysing. Andre prossesser er mindre temperaturavhengige. En slik prosess er "harskning" - oksidering av bindinger i fettvev. Til denne prosessen kreves oksygen - dvs. luft - og selvfølgelig fett, særlig er fett med de helsesbringende "dobbeltbindingene" utsatt for harskning. Makrell, sild og laks, pakket i poser med luft, holder ikke mange ukene, sjøl ved anselig mange minusgrader. Derfor blir f. eks. laks som skal fryses, "glasert", dvs. frossen fisk blir duppet i vann, for å få et islag, som holder lufta unna fiskekjøttet. Når vi snakker om "frysing", tenker vi jo på at vann fryser når det blir minusgrader. En tommelfingerregel er derfor at vannholdige produkter holder seg lenger enn relativt tørre varer (bakverk, f.eks.). Viltkjøtt er lite fett, og vannholdig. Vakuumpakking er selvfølgelig best, men pakker man kjøttet i plastposer, med vann, og presser ut all luft (knyt sammen posen nede i ei bøtte vann), og lar posene ligge langt nede i fryseboksen, holder viltkjøtt flere år. I august laget jeg ei steik til et selskaps-evenement. Lårsteika (ca 4 kg, elg, ikke hjort) hadde ligget 5 år i fryseboksen. Jeg fikk en del spørsmål om den steika, ja - mange lurte på om jeg hadde tatt elgjakta på forskudd, og nettopp skutt elgen, siden kjøttet var så fint.

Hvem av "kammeratene" er det som har en signatur a la: "Fakta er meningsløst. Med fakta kan du til og med bevise ting som vitterlig er sant". Joda, det er viktig å få "vitenskapelige fakta" på bordet - men det er et faktum jeg ikke har sett på trykk, og som jeg gjerne skulle sett en "vitenskapelig undersøkelse" av: Hvor mange personer er sysselsatt, helt eller delvis, med ymse aspekter av "rovdyr", rovdyrforskning, rovdyrskader, overvåknng av rovdyr, ekstra gjeting og kadaversøk, og i "rovdyr-venne-organisasjoner"? Og hva koster all denne "rovdyrismen" samfunnet?

Hvilken rase har du, eies - kinesisk nakenhund? Mine hunder ligger ute, uansett temperatur. Det er viktig, hvertfall her ute ved kysten, at hundehuset er noenlunde trekkfritt. Og at åpningen er i ei slik retning at det horisontale regnet ikke når inn i hundehuset.

Tråden heter "Ulv i Østmarka" - da bør man fortrinnsvis diskutere det. Denne sida av tråden handler bare om hund, båndtvang etc., områder som vi tidligere har debattert ganske inngående i "Hundegården". De aller fleste innleggene hadde kanskje heller ikke blitt skrevet, hvis debattantene hadde lest "Hundeloven", særlig § 4, se også §§ 6 - 10.

Grunnen til at denne tråden kom opp nå igjen, var jo angrepet på hunden i Østmarka - der det altså er etablert et nytt ynglende par (som til og med har fått kjælenavn!).

Jeg skrev jo at jeg kuttet sitatet, så det ble "sitatfusk". Og jeg tror absolutt ikke at du hadde den meininga denne "mishandlinga" av uttalelsen din framsto som. De som innførte store rovdyrbestander, og de som mener rovdyrbestandene må bli enda større, derimot - . Det kan virke som noen mener norsk utmark er ei "Sareptas krukke", mht. tilgjengelig mat for kjøttetere. Slik er det ikke. Ulvene i Østmarka, for å komme tilbake til topic, ser hvertfall ut til å bli glade, hvis det kommer en ekstra matpakke på fire bein.