Jegermeistern

Nei, ka du sei, ha'n Martin Kvænnavika fått sæ jåbb i VeGe? Æ som truddj' hanj va jæktskipper! Særegne språkformer er en effektiv måte for å holde "uvedkommende" utenfor! Derfor er jeg ikke så stor tilhenger av skriftlig dialekt - vi har tross alt en skriftlig fellesnevner for de norske språkformene, nynorsk. Skal en på død og liv skrive dialektpreget, må en legge mye arbid i det - da kan resultatet bli fremragende, som hos Olav Duun, Einar Skjæraasen og Alf Prøysen. Tilbake til topic - kjører kanskje gjennom Stiftstaden fredag 9. på ettermiddagen.

Det er dette som er dilemmaet for ulvetilhengerne: Det er ikke (og har sannsynligvis aldri vært) noen egen "skandinavisk" ulvestamme. I "ulvetider" har en fått plenty påfyll østfra. Derfor er det ingen grunn til å ta spesielt vare på de ulveindividene som i dag sysselsetter en masse forskere, forvaltere og oppsynsfolk. Tvert i mot taler mye for at de bør utryddes. Når/hvis vi vil ha ulv igjen (når vi har opprettet store, inngjerdete reservater, f.eks.), kan vi kjøpe inn et tilstrekkelig antall friske individer av samme genetiske opphav fra Russland for en brøkdel av det ulveforvaltningen koster i dag. Men da mister kanskje rovdyrvennene noe av den ny-religiøse mystikken de omgir seg med i dag!

Det blir da gjort ute i lagene - og som vanlig når man den målgruppa som trenger det minst. De som møter opp til slike opplegg, er de som trener uansett. De som burde trent mer, vil ligge for seg sjøl og skyte disse skuddene, uten kommentarer fra oss "forståsegpåerne". Hva intensjonen bak disse treningsskuddene var, skal jeg ikke uttale meg om, men den praktiske nytten er liten!

Et lite tips: Legg et sitteunderlag (hvis det passer) eller klipp til en bit av et liggeundelag, og legg det i kløven, inn mot ryggen/sidene på hunden. Da vil ikke kantete ting gnage så mye. En elghund går ofte med nesen i bakken, og da kan innholdet i kløven stues sammen i lengderetningen, og vekta ende over halsen på hunden. For å unngå det, kan en bruke store matbokser/oppbevaringsbokser i kløven. Det beskytter også innholdet noe (kikkert/fotoapparat på eget ansvar!).

Den "hvite" elghunden oppsto etter en tjuvparring mellom jemthund (mor) og samojed. Dermed er det genetiske grunnlaget temmelig tynt. Jaktprøvemessig har de vel heller ikke så mye å vise til. Men de er lette å se i skogen, hvis de brukes som løshund! En bandhund/ledhund skal ikke dra i bandet - men de fleste glemmer det når de nærmer seg dyr. Du er nok sikrest på å få en god bandhund hvis du velger ei svarthund-tispe. Hvis hunden er under 50 cm, er den ikke særlig egnet til kløv/pulk. Men en liten, lett hund har også mange fordeler.

Det er (eller skal være) munningsdiameteren i millimeter. Ei 67-cm pipe er altså både kortere og slankere enn ei 70-cm. De gamle Krag-pipene levertes både i 15, 17, 19 og 21-mm dimensjon, vekta og balansen i våpnet ble selvføgelig også forskjellig. Jeg begynte med 67 cm pipe på Saueren (bl.annet pga. skifelt/skogsløp), men har ikke problemer med å skyte stående med 74 cm pipe og 3 mellomstykker før kolbekappa, jeg er 1,77/67.

Den første pipa varte fra Saueren ble "innviet" (feltsesongen -90) og ble utskiftet før LS -92, den neste varte også omtrent 2 år. Aner ikke skuddtall, jeg regner meg ikke som særlig aktiv, men 1000-eskene med kuler varte ikke så lenge! Heym-pipa varte mye lenger, og da skjøt etterhvert avkommene også noen tusen rekrutt-skudd gjennom den. Den første Sauer-pipa i deres våpen varte i 5-6 år, Heym-pipa har vart siden. Noe av grunnen til at pipene varer lenger, er nok maten de får. 7 g Lapua Scenar med 39,5 grs NC-96 M, ca. 855 m/s, er ei mild og fin ladning, og likevel kan det bli en og annen feltomgang!

Hadde Sauer-piper til å begynne med, de ble fort utskutt. Men de fikk da også noen heftige ladninger enkelte feltsesonger. Anskaffet ei Heym 70-cm pipe med riflestigning 1:220 mm, siden jeg bare bruker 7 g Lapua. Anskaffet maken til midterstemann sin Sauer, og den første ble etter mange år byttet ut med ei 74 cm, ellers samme spesifikasjoner. NB: Dette er vel 4-bommers-piper, mulig 6-bommers er mindre slitesterke. Det er også mulig S&L tåler enda flere skudd, de gamle Krag-pipene hadde jo nesten "evig liv". Yngstemann kjøper vel Sauer snart, i tilfelle blir det også kjøpt Heym-pipe, og originalpipen blir solgt ubrukt. 67 - 70 eller 74 cm pipe? Smak og behag, og så kommer det an på program (3-5 eller bare kne/ligg). Våpnet blir framtungt med lang pipe, det kan en bøte litt på ved å legge inn avstandsstykker av jern mot kolbekappa, bruker ei til 70 cm, og 2 til 74 cm løp. NB: Maksvekt av våpen i DFS er 6,5 kg,

Det mener jeg også. Men dersom noen insisterer på at skudd skutt f.eks. i konkurranse med AG-3 skal skrives som obligatoriske treningsskudd, vil jeg nok oversende saken til "høyere instans". Så får de avgjøre den, og kanskje også redigere instruksen sin, og skrive den i et noenlunde forståelig språk. "Det uklart skrevne er det uklart tenkte" - det er nok det som er tilfellet her!

Jeg mener nå at jeg har gjort dette rimelig klart, da, men jeg kan jo sitere hele regelen i sammenheng: Hvis man leser bestemmelsen etter vanlige regler for skriftlig norsk, peker "dette" i nest siste periode tilbake på "riflens kaliber". Dvs. det står at du må skyte med storviltkaliber, men dersom du bruker militærlignende våpen, klarer det seg med kaliber .22 LR, f.eks. en AG-3 med innleggsløp! Dette er vel et eklatant eksempel på hva språkslurv kan føre til! Det er overveiende sannsynlig at "utstederne" av overnevnte retningslinjer ikke har hatt til hensikt å regelfeste noe slikt! Et annet moment er at klasse AG-3 i DFS ble innført etter at disse reglene ble (så elendig!) formulert. Så jeg vil nok ikke skrive under på treningsskudd for skyttere i klasse AG-3, men sende saken over til Skytterkontoret eller DN for avgjørelse.

Slik jeg tolker deg mener du det ikke er tillatt å skyte treningsskuddene med AG-3. Men det Jegermeistern her sier: tolker jeg dithen at de som skyter DFS-konkurranse klasse AG-3, og kan fremlegge skytebok på dette fra et eller flere stevner ved skyteprøven, eller kan dokumentere gjennomført dugleiksmerke, selv om det er med AG-3, tilfredstiller kravet til 30 obligatoriske treningsskudd. Nei, jeg har ikke hevdet dette - tvert i mot! Jeg skrev bare ikke hele bestemmelsen, siden den var sitert før. Så til mitt sitat kan det føyes til, etter - "og andre godkjente arrangører godkjennes": "Riflens kaliber må tilfredsstille anslagsenergikravet for jakt på de overnevnte viltarter. Dette gjelder ikke våpentyper som er forbudt til jakt, for eksempel AG-3 og lignende. Skytingen må foregå samme jaktår". NB: "Andre godkjente arrangører": Det er arrangører som DN har avtale med, f.eks. DFS og NJFF. DN har ikke (så vidt jeg vet) noen avtale med f.eks. Heimevernet, så om du skyter Dugleiksmerket med Sauer eller M/59 i HV, teller ikke det som treningsskudd!

Fra den overnevnte "Instruks om skyteprøven for storviltjegere": "For de som ikke deltar i konkurranse, skal disse skuddene gjennomføres over minst 2 forskjellige dager - " "All konkurranseskyting med rifle i regi av lokale lag og foreninger tilsuttet Det frivillige Skyttervesen og Norges Jeger- og Fiskerforbund og andre godkjente arrangører godkjennes - " Konkurrasne er konkurranse, og skyter en 30 skudd eller mer med godkjent kaliber/våpen, er treningsskudda unnagjort. Jeg vil benytte anledningen til å gjøre reklame for skytingen om "Dugleiksmerket" - da får du 30 godkjente treningsskudd - se terminslista til ditt lokale skytterlag!

Dette er min oppfatning også - var medlem i ett år, og det var det.... Men du står sikkert fortsatt i medlemsregisteret.... Jeg var til og med dobbeltmedlem i flere år! Sendte beskjed om det, men det kom purring på kontingent til "min splittede personlighet" til forskjellige tider på året - og jeg betalte! Tanken bak forbundet var jo god. Jeg hadde til og med planer om en storoffensiv med medlemsverving på LS. Men etter diverse utspill som vel må sies å ligge et godt stykke utenfor mitt samfunnspolitiske revir (og som det med rette kan spørres om hensiktsmessigheten i), ble planene lagt på is. Og jeg er i grunnen glad for at jeg ikke har fått tilsendt flere kontingentkrav!

Skulle ønske det var slik på jaktfeltkonkuranser. Ett hull i skiva, betyr 5/5... Får du to treff i skiva når du skyter på elektroniske skiver også, da?

I klasse Aspirant kan en skyte med eller uten støtte, men spesialbygd skytterjakke er ikke tillatt. Men en "loppemarkedjakke" med påsatt krok eller feste for reim er greit. Når en aspirant er stabil innenfor 9-eren med støtte, er skyting uten støtte neste utfordring. Men det er opp til den håpefulle sjøl å bestemme når en vil gå over til klasse Rekrutt. Husk at det ikke er noen vei tilbake til Aspirant!

I andre sammenhenger har jeg et bestemt inntrykk av at vi som er sosialister (i betydningen at samfunnet bør ha kontroll over vesentlige innsatsfaktorer) er i mindretall her inne - ? Holland & Holland-produktene er nok langt utenfor rekkevidden av min lommebok (med mindre jeg blir kapitalist på mine eldre dager!), så for så vidt vedkommer ikke dette meg. Men dersom minstekravet på elefantjakt blir BERETTA 375 Belted Rimless Magnum Nitro Express, er det tid for et protesttog!

DETTE STEMMER IKKE! Er du sikker på at du ikke blander sammen NC-96 og NC-96 M? Den tåpelige navnsettingen på det nye "rekrutt-kruttet" resulterte i en del farlige overtrykk, folk ladet som de var vant med fra NC-96 når de brukte NC-96-M. NC-96 tilsvarer N-160 i langsomme loter, de raskeste lotene kommer kanskje ned mot N-150. NC-96-M tilsvarer N-135! 35 gr. skal gi 800 m/s med 100 grs rekrutt-kule, i følge "Ladeboken" gir 36 grs. N-135 837 m med 100 grs. Lapua FHJ.

Denne tråden ligger under "Våpen i samfunn" - kanskje burde den ligget som egen tråd, under "OT", eller som eget emne under "Kammeret"? Uansett, jeg "flesker til" med to linker fra Dagbladet, som ikke angår "våpen i samfunn", men kanskej mer jakt - rovdyr - "dyrevern" etc. Den ene tråden gjelder en elefant som gikk amok. I den andre artikkelen er det en bjørn som opptrer i samme rollen.

Kragen har usymmetrisk (og litt svak) låsing, derfor reagerer den med stor treffpunktendring dersom trykket mot støtbunnen endres. Dette kan skyldes fett på hylsene, så friksjonen mot kammerveggen blir nedsatt. Du kan smøre alle flatene som ikke kommer i kontakt med hylsa. Legg merke til hvordan hylsa kommer opp fra magasinet, den må ikke berøre flater med olje (eller vann i regnvær). Ved Stang-skyting må en bruke smurning/"glidemiddel", men på sand-standplassene på Landsskytterstevnet må en smøre lite, så ikke sandstøv fester seg i smurningen.

Et sluttstykke eh, unnskyld, en BOLT kan være lei å finne igjen. Tror dere et underbeslag til AG-3 er noe enklere? "Det hendte i de dage" da A-pressens landsskyting fortsatt eksisterte. På forsommeren en gang skulle vi skyte heimebaneskyting, og jeg hentet fram AG-en fra innerst i våpenskapet. Men den var uten underbeslag! Og hvor var det? Jeg hadde sikkert kommet passe trøtt fra manøver, og som en dobbelsikkerhet tatt av underbeslaget, og lagt det på et smart sted - men HVOR? Jeg måtte skyte med lånt underbeslag (da fikk jeg skylde på et skrekkelig avtrekk). Men til "årets trening" om høsten måtte jeg finne det! Jeg endevendte det meste, uten resultat. Men om sider fant jeg det - stukket inn mellom noen feltfigurer med stang, slik at treverket skjulte at det var noe der inne. Kombinasjonen "sikker våpentransport / -oppbevaring" og "Altzheimer light" vil nok føre til mange leteaksjoner i tida framover!

Dette er ikke diskutert i styret, og blir det sannsynligvis heller ikke "på det nuværende tidspunkt". Men kanskje med tid og stunder? Et innspill til diskusjon, i det minste! Det følgende er for egen regning: Jeg FATTER OG BEGRIPER IKKE hvorfor ikke DFS dro fram "Dugleiksmerket" da det ble aktuelt med 30 treningsskudd for riflejegere? Skytterlagene kunne stille våpen (masse krag og M/67 rundt omkring) til disp. for jegerne. Da ville man fått en peiling på hvor god man var i vanlig rifleskyting. Klarer man ikke bronsekravet, 150 p, på "Dugleiksmerkeprogrammet" (for kl. 1: 15 ligg og 10 kne), bør man vel vurdere litt ekstra trening før man går ut i skogen? "Grunnlaget" på reinsfiguren er greit - man da burde den hatt 3 sirkler. Den vanlige for stående-skuddene, en på 20 cm. for kne/sittende, og en på 10 cm. for liggende. Jeg ser at noen forteller om at de har skutt sånn-og-slik samling på beste serien. Men hva var den dårligste? Og evt., hva var gjennomsnitt- og medianresultat? Sier vel også sitt om våpen/ammo/skytter?

Jeg har hatt litt blandet erfaring med 18,5 g Oryx i 9,3x62. Noen kuler har oppført seg fint, mens noen har ekspandert for mye. Jeg mistenker Norma for å skjele litt til "pottitkastaren" 9,3x57, og lage kula litt mykere enn godt er for 62-en. Dersom den nye kula ikke eksanderer så mye, må det være prima elgmedisin, og den er kanskje også brukbar på større vilt, hvis en har tilgang til det. Og bedre i 9,3X64 / 9,3x66. Jeg skal jakte med 286 grs. Oryx en sesong til - er jeg ikke 100 % fornøyd, blir det nok 250 grs A-frame senere.

Min kombi er en Antonio Zoli fra rundt 1990. Den hadde endt opp hos Adler Sport på Hamar, som vrakgods etter en svensk konkurs. En medfølgende lettmetallmontasje holder kikkerten på plass. Den er i kaliber 20/76-6,5x55, og lett og fin. Den har rifleavtrekket på bakre avtrekker, så en unngår å slenge A-framen etter ei tilfelding rype. Førsteskuddet sitter der det skal, uansett ladning/kule (siden går det opp og opp). Sjøl om jeg bærer den med meg adskillige mil hvert år, har jeg til nå ikke oppdaget noe som helst "sexy" med den. Kan det være at min eventuelle slibrige fantasi har avtatt med alderen?

Nei, diskusjonen går på at pila oftest ikke dreper så smertefritt som jaktkula. Et treff i brystregionen fra et høyhastighetprosjektil kjennes ut som et knyttneveslag, uten ytterligerere smertefølelse. Den kommer først etter 5 -15 minutter, hvis man lever så lenge. Dette er det overveldende militærmedisinsk dokumentasjon på. Treff av ei jaktpil vil kjennes som et stikk fra en kniv - smertene tiltar etter som sårflatene belastes (også mye dokumentasjon fra akuttmedisin). For de som måtte leve mer enn 5-15 minutter etter treff, vil vel smertene være hipp som happ - kanskje er pilskadene minst smertefulle. Pilsår har i alle fall større muligheter til å gro sånn noenlunde, enn sårkanalen etter ei ekspandert jaktkule. Ved et perfekt bogtreff dør dyret såpass fort, at dette i beste fall har akademisk interesse. Men ved et mer "normalt" treff, der dyret lever, skal vi si, mellom 30 sekunder og 5 minutter, vil jeg mene at buejakt påfører dyrene mer smerte enn riflejakt. derfor er jeg skeptisk til den jaktformen. Men som det er nevnt i flere av innleggene her - de fleste norske buejegere er framifrå riflejegere, som synes det er en ekstra utfordring å skyte dyrene på en tiendel av normal rifleavstand (men det er jo ingenting som hindrer deg i å snike deg inn på 15 meter, sjøl om du skyter med 30-378!). Om jeg vil prøve buejakt sjøl? "I can resist everything, exept temptation", sa Oscar Wilde, så jeg skal intet forsverge - !

Eller kanskje viktigere (de blir ikke så blakke som meg uansett): De bidrar til å holde de beste børsemakertradisjoene i hevd! Men den O/U-en på filmen så ikke særlig elegant ut - det må mye placebo-effekt til for å overbevise meg om at den skal koste 50 - 200 ganger mer enn et helt OK italiensk våpen!