Jump to content

HJORTEJAKTA 2012


Hjortetrekk

Recommended Posts

  • Replies 999
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Jeg har nok sett flere lignende "gevirer" opp igjennom årene. Vanligvis har jeg ment at det er hormonforstyrrelser utifra andre tegn på kroppen, lukt m.m. Men noen kan nok ha mistet geviret under veksten mens der er relativt mykt. En tanke kan være påkjørsel, en annen at dyret kan ha gått utfor et stup/skrent om sommeren o.s.v.

 

Det er jo et eks. av arten kronhjort på bildet, så eies har jo rett. Der er nok litt forvirring angående navn på de ulike alder og kjønn på hjorten, lokalt og nasjonalt.

Link to comment
Share on other sites

:mrgreen: arten kronhjort? hjort heter arten! :wink: kronhjort er betegnelsen for en hjortebukk med krone i toppen av trofeet dvs eldre hjorte bukk.....har selv sett slike missdannelser på rådyr bukker og der har det kommet av alder og hormonforstyrelser....forøvrig ett morsomt trofe å ha... :wink:
Link to comment
Share on other sites

:mrgreen: arten kronhjort? hjort heter arten! :wink: kronhjort er betegnelsen for en hjortebukk med krone i toppen av trofeet dvs eldre hjorte bukk

 

Siden du kverulerer så fælt : hjortebukk skrives i ett ord !! Da vi i Norge kun har en viltlevende hjorteart så blir navnet i dagligtale forenklet til HJORT men arten heter KRONHJORT da p.g.a. at bukkene normalt har kroner på begge gevirstengene når de er voksne.

Lokalt enkelte steder blir en bukk større en spissbukk, kalt kronhjort, det er jo litt rett siden arten da heter det. I norsk litteratur nevnes begrepet en ekte kronhjort, da som en bukk med 12 (eller flere) takker og krone (m/minst tre takker i hver) på begge sider.

Kanskje vi skulle laget en tråd om navn og begreper på f.eks. norsk storvilt.

Link to comment
Share on other sites

Siden du kverulerer så fælt : hjortebukk skrives i ett ord !! Da vi i Norge kun har en viltlevende hjorteart så blir navnet i dagligtale forenklet til HJORT men arten heter KRONHJORT da p.g.a. at bukkene normalt har kroner på begge gevirstengene når de er voksne.

Lokalt enkelte steder blir en bukk større en spissbukk, kalt kronhjort, det er jo litt rett siden arten da heter det. I norsk litteratur nevnes begrepet en ekte kronhjort, da som en bukk med 12 (eller flere) takker og krone (m/minst tre takker i hver) på begge sider.

Kanskje vi skulle laget en tråd om navn og begreper på f.eks. norsk storvilt.

 

Nei sier du det!!!kverulerer :roll: !!!jaja er du norsklærer!!hvis du ikke tåler å bli rettet på en pen måte så ja så er det greit!!ærlig talt hr lærer så har nå jeg også jaktet noen hjort i gjennom tiden og her hvor jeg bor så stemmer ikke den oppramsinga di av navn på hjorten!spiss bukk er 1,5 åring eller ungdyr og kronhjort er ja en hjort med krone !!dvs 3 eller flere spir i toppen!bare å lage en tråd det!!sikkert mange som har forskjellige navn på hjorten omkring i landet......

Link to comment
Share on other sites

Det var da veldig, først så er jeg IKKE lærer. Jeg skriver at der er mange lokale navn som brukes rundtomkring. Er det noe å ta så veldig ivei for??

Selvsagt skal men bruke sine lokale navn men der finnes et norsk skriftspråk som må være likt for hele landet. Det var vel bare det jeg innledningsvis viste til angående artsnavnet på hjorten vår som er kronhjort. At kronhjort er et lokalt navn på stor bukk er helt greit men dermed er det ikke sagt at det er det nasjonale navnet på slike bukker. Eller er det det???

 

Fatter egentlig ikke at jeg gidder å være en del av denne barneh......!

Link to comment
Share on other sites

Er vel land i Norden som bruker ordet kronvilt som samlebegrep for ulike hjortedyr, eller kronhjort for en bestemt art. Dette er så vidt meg bekjent ikke et utpreget brukt begrep i Norge. Ikke i dagligtale, ikke i litteratur. Hjort i norsk sammenheng refererer til arten CEA. Kronhjort er det vi bruker på CEA med tre eller mer i toppen på geviret.

Link to comment
Share on other sites

Vi uttaler jo dette som hjort som skrevet tidligere her, fordi vi har kun en viltlevende type.

Og alle vet hva som menes når noen snakker "hjort" i Norge. Men det er garantert lokale varianter. I Sverige har de to og de benevnes kronhjort och dovhjort. I Danmark har de tre og benevnes kronvildt, sikavildt, dåvildt, her er hjort en hann utgave, hind er hunn - og kalv er kalv. Kronhjort er fra 12 tagger +. Men det brukes jo også ulik 12 tagger i benevnelse. Hva er det da kammerater ? :mrgreen:

 

Fått smaken på Red Deer og Stag du hjortefot 8)

Link to comment
Share on other sites

de kan kanskje gi et svar uten høy faktor av synsing

 

Men uten synsing blir jo heile moroa borte !

 

 

men abnormitiet går kanskje begge veier.

 

Kva (pokkern) meiner du med det ?

 

 

 

At enkelte bukker kan få kjempestore gevir, mens andre kan får det stikk motsatte :D

Om det er gener eller en skade som ligger bak er det kanskje forskerne som kan svare best på.

 

Johan Trygve er kanskje rett mann å spørre?

Link to comment
Share on other sites

Det er jo et eks. av arten kronhjort på bildet, så eies har jo rett. Der er nok litt forvirring angående navn på de ulike alder og kjønn på hjorten, lokalt og nasjonalt.

 

njaa,, er nok enig med donner her om at arten heter hjort på norsk.. Inntil motsatte bevises påstår jeg det :wink:

Link to comment
Share on other sites

Ok, eg gir opp "abnorme-gevir-prosjektet" mitt, og kastar meg inn i den diskusjonen som tydelegvis fengjer.

 

"Hjort" er vel ei fellesnemning på "den raude hjorten" (norsk hjort), dåhjort, sikahjort, kvithalehjort med fleire. So "hjort" må i alle fall vera ein svært upresis betegnelse over kva dyr me meinar/viser til.

Link to comment
Share on other sites

I utgangspunktet er jakta over for min del grunna eksamener framover. Er dyr å jakte på endå. Kunne lagt ut ein del bilder fra årets fellinger.

 

Likevel, kjenner eg meg sjølv rett så kribler det så mykje etter tre veker pause at bøkene får ligge i fred :D

 

Ellers var det møte i eine storvaldet eg jaktar i for to veker sidan. Der var det ein frå politiet også. I 2011 var det 92 påkjørsler av hjort i Flora kommune. I år er det 14 fram til no. Eit tydeleg tegn på at gullalderen er over, og at ein bør redusere kvotane no. For å være føre var kverrulantar, så meiner eg ikkje dette kun med grunnlag i mindre påkjørsler.

Link to comment
Share on other sites

Angående kapitale gevir så fant jeg noe vår kanskje største hjortekjenner igjennom tidene skrev i 1947:

 

Hos en velutviklete norske fastlandshjort er 12-enderstadiet normalt. Blir det flere ender, kalles hjorten i jegerspråket kapital

 

Da er det vel så at en med mer enn 12takker er en kapital.

Link to comment
Share on other sites

Eit tydeleg tegn på at gullalderen er over, og at ein bør redusere kvotane no.

 

Reknar med at du med "gullalder" meiner det optimale antal dyr i større område, utan at størrelsen på dyra går drastisk ned og/eller det vert ekstra stor vinterdaude. Hjå dykk har kanskje gullalderen vore, andre stader har me nok eit stykkje att.

Link to comment
Share on other sites

Savner bilder her, ingen som jaktar?Eller legger folk kun ut på facebook? :roll:

 

Det kan virke som enkelte tror at det bare er de som jakter fordi de har et veldig behov for vise det for allverden. Tenk hvor mange hjortejegere der er i kongeriket og hvor ytterst få som må legge ut alt som skjer på forumet her. Men teller vel disse eksponeringskåte på ei hand?

Ikke vondt ment men tenkte noen kanskje trengte å bli minnet om dette.

Jeg jakter nesten hver dag men jeg hverken skriver om det eller snakker om det, annet enn til den aller nærmeste krets. Prøver ellers å svare høflig om ståa om noen som fortjener å få vite noe, spør.

Og ikke minst : Jeg er ikke på trynebok.

Kanskje der er 5000 andre slike som meg?!!

Link to comment
Share on other sites

veidinn grunnen til at vi har et forum som kammeret er at folk kan diskutere og ja ikke minst legge ut bilder og historier om jakta si!å kalle folk eksponeringskåte bare fordi de legger ut bilder vitner om slett kammerkultur...fra din side...at du ikke vil legge ut om dine jeger bragder er helt greit men ikke kom med slike kommentarer om dine kammer rater her på forumet. :silent:

Link to comment
Share on other sites

Da slår jeg heller til med et jaktrelatert innlegg i tråden igjen. Satser på at det kan løse opp stemninga.

 

Fikk meg en ettermiddagstur fredag, og tenkte hele kjøreturen på en halvtime hvilken hei jeg skulle gå gjennom. Gjorde heldigvis et lykkelig valg.

Hadde feil vind for å smyge ut heia fra veien, så bestemte meg for å gå inn langs med denne heia, snakker svær hei her, for så å smyge tilbake igjen.

 

Idet jeg skulle runde og gå tilbake får jeg øye på dyr i siluett på toppen av heia. På akkurat samme sted jeg har sett dyr tre-fire ganger før. Tar meg i å skulle stanse for å sikte på dyret da jeg ser det er altfor tett, så jeg rusler veldig rolig videre mens jeg tar av meg børsa fra skuldra. Heldigvis stikker ikke hjorten. Istedet fortsetter den langs med meg, med vinden, i mitt tempo. Tydeligvis ville den ikke at jeg skulle få riktig vind på den, og trodde nok den hadde kontroll.

 

Etter å ha ruslet en 50-60 meter ved siden av hverandre slik, gjør den et lite utras på skrå ned mot meg, ca ti meter før vi begge stopper opp. Tipper avstanden er 30-40 meter. Tar børsa opp i rolige bevegelser og finner et akkurat stort nok hull mellom grove greiner til å slippe kula like bak bogen på den. Bestemmer meg kjapt for at det er nå eller aldri...

 

I smellen gjør bukken et skikkelig hopp, slik de gjør når man treffer hjerte- lungeregionen. Så er rimelig sikker på godt treff. Ser at det er blod når jeg kommer opp i stien den sprang i, og får se en brun klump like bortenfor. Kommer meg temmelig kjapt bort dit, og har en aldri så liten jubelseanse for meg selv mens bukken allerede har trukket sitt siste åndedrag.

 

Ekstra moro å skyte den første bukken på hjemmebane på Sørlandet, etter flere heldige episoder på Østlandet de siste årene. Og det en opplevelse jeg ikke kommer til å glemme, der jeg og bukken hadde en aldri så liten mental tvekamp der vi gikk ved siden av hverandre før det smalt.

 

Her er den. Ikke den største, men du verden så stort for meg :D

 

259897_10151168629421687_731624699_n.jpg

Link to comment
Share on other sites

Leste på facebook at det er alt for mye hjort her i Lillehammer-området... Vel, når skogeiere slår alarm fordi det er barkgnag på 5 av 50 000 grantrær så er det sikkert for mye hjort :roll: Poenget er vel at hjorten står i ro ved mye snø og sterk kulde, derfor blir det lokalt litt barkgnag :?: Merkelig rart at hjorten ikke har begynt på innmarka mi hvis det er så mye av den. Hadde feit og fin hå i høst, men kun ei elgku med tvillinger var innpå.

 

Tok en liten runde i dag, og det hadde vært hjort i min skog også:

2mfaglz.jpg

 

Langs veien hadde det gått 2-3 dyr:

2reqhxk.jpg

 

For den som har bodd på vestlandet så synes jeg ikke at det er mye hjort her nei :wink:

Fellingsresultater hittil i området: http://www.faaberg-vestfjell.no/index.php?mact=News,cntnt01,detail,0&cntnt01articleid=174&cntnt01returnid=163

Link to comment
Share on other sites

En fantastisk jakt høst sluttet 15/11. Som fersk jeger, 3 år med lisens, har jeg fått en eventyrlig jakt lykke. Med 1 hjort første, 2 andre og fantastiske 8 dette året! :D .I tilegg har jeg vært så heldig å fått være med to elgjakt-lag i røros-trøndelag området, og jeg hadde faktisk skuddsjangs, men tvilen kom elgen til gode!!! :( . Har nok hatt litt flaks, men oppskriften min er nok å være utholdene på post(opptil 10-12 timer flere netter) bruke tid, og selvfølgelig 3-12x56 kikkert m/rødpunkt.

Link to comment
Share on other sites

Forrige helg var eg på hjortejakt sammen med 3 gode venner fra studietida. Vi ankom kaia i grålysning med store forhåpninger. Lite viste vi da om kva som ville møte oss kort tid etterpå...

 

Etter at vi hadde fordelt all maten og drikka i sekkane, tok vi fatt på den første stigninga opp mot Medgarden på ca 350 moh. Her skulle vi oppholde oss dei neste tre dagane når vi ikkje var ute på jakt. Lite er det å klage på utsikta:

 

1326630.jpeg

 

Det var pappa som skyssa oss ut med båt denne morgonen. Før vi ankommer Medgarden passerer råsa gjennom ein anna gard, Seljeflot, som ligger omlag 70 moht. Etter knappe 7-8 minutter skimter vi Seljeflot rett over oss som består av et hus og ei løde omtrent 15 meter ifrå kvarandre. Rundt huset er det satt opp gjerde for at ikkje saudene skal komme seg inn. Vanlegvis går vi i normal gange uten å tenke over at det kan vere dyr her, ihvertfall ikkje så tidlig i sesongen og med snøgrensa høgt til fjells.

 

Men som ein gammal vane løfter eg kikkerten opp mot huset og fjøset. Med stor forbløffelse ser eg eit dyr som står rett på oppsida av huset og ser ned på oss. I luftlinje kanskje på 250-300 meter. Vi alle stivner til. Kort tid etterpå forsvinner hjorten nedover og bak husveggen. Vi tar stille av oss dei store pakkrammesekkane og lirker fram skudd i kammeret. Vi sitter 4 mann i knestilling og avventer situasjonen. Kvar blei det av dyret? Sprang den den i hagen?? I rein impuls legger eg på sprang oppover langs elva for å komme meg nærare inn på huset. Med høg puls etter den korte men intense løpeturen, stikker eg haudet opp bak ein hammar...Kva ser eg?? Ein kalv står midt inne i tunet mellom huset og fjøset :shock::shock: Holdet var ikkje meir enn 30-40 meter og mens eg løfter rifla opp i posisjon stikker det opp to hjorteører opp mellom meg og kalven. "Der ligger vel kolla", tenker eg, og skjønner at ting må skje kjapt for ikkje å bli avslørt. Eg finner bogen på kalven i trådkorset og trekker av. PAANG! men ingen skuddreaksjon :o Kva skjedde? Nytt ladegrep, og på nytt finner eg bogen: PAANG! og kalven vipper framover og utfor ein murkant rett i mot meg og kolla. Kolla kjem seg fort på beina og fyker av gårde før eg rekker å ta nytt ladegrep. Kalven detter heilt inntil gjerdet på nedsida av huset.

 

Eg vinka på dei andre. Dei trudde eg hadde skote på kolla og at den kanskje var skadeskoten. Frå vinkelen deira var det ikkje mogleg å sjå kalven. Pappa hadde knapt komt seg ut i fjorden før vi ringte han og fekk han til å snu og hente kalven. Vi hadde fortsatt mange høgdemeter igjen til terrenget vi egentlig skulle i, så da var det greit å sleppe å bære kalven opp dit :roll:

 

1326660.jpeg

 

Mens vi vomma ut kalven, skulle eg hente noko fra sekken som låg inntil gjerdet. Eg blir oppmerksom på at strengen som går vannrett med gjerdet (øverst) var kappa rett av. Og joda, ganske riktig hadde kula truffe midt på strengen uten at eg såg det sjølv. Kva er sannsynligheten for å treffe noko slikt med ein omkrets på ca 2 mm??

 

Uansett hadde vi ein pangstart på langhelga vår og gjekk med ein god følelse vidare i retning Medgarden. samme dagen hadde vi enda ein sjanse på ein bukk, kolle, kalv og eit fjorsdyr lengre inne i dalen, men denne gangen var det dyra som trakk det lengste strået. Uansett ein minnerik oppleving også det :)

 

Her er eit bilde med huset og strengen i bakgrunnen:

 

1326667.jpeg

Link to comment
Share on other sites

Tragisk med slike saker som dette. Men satt litt på spissen så er det faktisk positivt for oss jegere at det kjem fram i lyset.

Det fins mange jaktmotstandere og dyrevernere som då er meir takknemlige for at jegerane oppdager slikt og gjer til at dyra slepp å lide.

 

Utan oss hadde nok kun toppen av isfjellet komt fram i lyset når det gjeld hjort som er påkjørt og ikkje meldt til viltnemda.

Link to comment
Share on other sites

Ok da..., hadde ikke tenkt å poste her men for å holde liv i tråden

 

Ikke måneskinn, men var en tur til skogs i dag. MYE spor høyt oppe og langt inne i terrenget.

Litt lite snø og et underlag som ikke var frosset skikkelig gjorde at det ikke var lett å gå stille.

Etter en stund observerte jeg en nydelig kolle med det jeg trodde var en kalv og en 6 tagger. Skjøt 6 taggeren på noget hold og fulgte på med " kalven" da bukken stupte i smellet. "Kalven" var en liten spissbukk på ca 40 kg.

TTSX kulen fortsetter å imponere med god presisjon, skuddreaksjon og lite kjøttødeleggelse.

 

1zq4qgw.jpg

 

Siden jeg var alene ble det 5 timer med slit gjennom brake, myrer og krevende terreng før dyra var klar for motorisert transport frem til flåbenken.

2myp6c6.jpg

Link to comment
Share on other sites

Helt sikker en grei måte å dra den som er nevnt over. Etter å ha dradd ut et betydelig antall hjort alene over veldig mange år, så er det aller viktigste å løfte den underste bogen så mye opp at den er avvisende mot underlaget. Ellers helt enig at man må ha full kontroll på hodet og frambeina.

 

Når det er sagt så finnes der ikke noe som kommer i nærheten av dette akebrettet :

 

 

http://www.finn.no/finn/torget/tilsalgs ... e=33823890" target="_blank

Jeg har brukt det endel ganger og det er en helt ny verden, særlig på flate områder og myr. Men fortreffelig under alle omstendigheter. Legges ut i terrenget og kan ligge hele vinteren om man glemmer det.

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...