Jump to content

På tur alene, kontra kompistur?


Gullars

Recommended Posts

Hei!

 

Vil gjerne lufte en tanke!

 

Siste årene har jeg opplevd at mine tidligere tur kammerater har begynt å svikte. Folk gifter seg, folk får andre typer jobber, folk vimser vekk fritiden sin i jag etter vind!

Resultatet av dette blir at folk legger fjellsko, gevær og fiskestang på hyllen og jeg klarer kanskje å dra i gang 1 fellestur i løpet av året. Siste jaktturene og fisketurene har jeg endt opp alene. Jeg SKAL ut!

 

Merkelig nok har jeg begynt å trives med dette. Trives i mitt egent selskap. Naturopplevelsene blir utrolig mye sterkere og du får se mer naturliv enn vanlig føler jeg. Etter hvert faller det en skikkelig ro over meg, og jeg begynner endelig å forstå litt hvordan Lars Monsen har det på turene sine selv om han er noe spesiell.

 

Skremmende nok har jeg i det siste nesten foretrukket å dra på tur alene enn med kompis gjengen. Mest fordi jeg ikke gidder å mase mer!

 

Noen som har noen tanker og erfaringer rundt dette?

 

osteryhyttelp3.jpg

 

img0804ay1.jpg[/img]

Link to comment
Share on other sites

:D

Hvor gammel er du?

 

Du skjønner - det er noe med at en mann har det med å utvikle "det surmaga grinebiter-genet" for fullt i det han runder 35-40 år. Deretter har han det best i eget selskap noen år, før han etterhvert begynner å bli såpass gammel at han blir det man kaller "rund i kantene". Da samles gamlekara :D

 

Jeg er forøvrig enig i at naturopplevelsene ofte er mer intense når man er alene. Kanskje det er fordi man da er mer årvåken?

Link to comment
Share on other sites

Jeg liker meg på tur både alene og med kompiser, men er nok enig at det er noe spesielt å gå aleine. Men den mest positive opplevelsen jeg har hatt var når jeg hadde med meg bikkjevalpen på telttur for første gang i sommer, det er jaggu noe eget og spesielt og ha en bikkje som turkamerat!

Link to comment
Share on other sites

Guest graahund

Jeg syns turer med de gamle gode gutta er best. Da er vi en sammensveisa gjeng som forstår hverandre godt og humoren er på topp. Men derimot på bukkejakta opererer jeg mest alene. Har masse flotte oplevelser da og, og er fornøyd med det.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er veldig mye aleine i skog og mark, med børse eller fiskestang. Det er veldig fint, og jeg er veldig glad for å kunne trives i eget selskap, da nettopp mange av kompisene ikke er til "å stole på" ,det er mange ting som dukker opp og mange hensyn og ta. Når det er sagt, så syns jeg det er veldig trivelig og reise på tur med jaktkompisene også. Kanskje spesiellt nå senhøstes, da det blir kortere dager og lengere kvelder. Da er det trivelig med litt "verdensproblemløsing" på koia :)

Link to comment
Share on other sites

Det er hyggeligmed selskap, men på ni av ti turer med børse eller stang er jeg alene. Det er noe med det å slippe alle forpliktelser for en liten stund som gir en frihetsfølelse. Det å kunne nyte noe som blir mitt eget.

 

Jeg husker ikke hvem som sa det, og jeg gidder ikke å google det, men likevel, så er det godt sagt; "Jeg er sjelden ensom. Derfor er jeg ofte alene"

Link to comment
Share on other sites

Ja takk, begge deler.

 

Jeg kjenner meg absolutt igjen i resignasjonen over å mase og herje for å drasse med kompisene på tur og ikke minst bli enige om hvor og hvordan man går. Som regel er det mye enklere å pakke sekken, snøre støvlene, finne fram børsa og gå dit man sjøl vil. På den andre siden kan det bli for mange aleneturer også. Det er greit å ha noen å juge med over kaffebålet eller kveldsdrammen av og til, og det blir fort litt tyngre å drasse seg ut i drittvær og bli svett, sliten og blaut når man ikke trenger å "bevise" for de andre (og seg sjøl) hva for en helsikes tøff type man er ;)

Link to comment
Share on other sites

Jeg har funnet "mine" jaktkompiser jeg trives med..... :wink:

Ellers trives jeg utmerket alene også....med en av bikkjene, eller begge....

Enten jeg drar på hytta eller tar en tur i skauen, i gluggen eller på vidda.

 

Men på vidda alene med Bella eller Dina....... Ingen jaktkompis på 2-bein kan noen gang konkurere med mine to 4-beinte jaktkompiser.

Tusle med bikkja i sælan forran meg.... Sekken på ryggen, rifla overskuldra kikkerten rundt halsen....og "verdens tak" forran/under meg..... Vidundelig!!!

Søke tilflukt i ly for vind, regn og sludd bak en fjellhylle i fjellduken, kjenne varmen fra bikkja samtidig som man venter på at maten skal bli klar.... eller legge seg i lyngen med ei ildkule over seg og knall blå himmel med ei bikkej som krøller seg sammen inn til en... og ta en liten blund mens fluene surrer og myggen biter... :roll::lol:

 

Gosj......nå fikk jeg "hjem lengsel".... :|:cry:

Og behovet for en tur på hytta med bikkjene kjenner jeg er til stede.....

Link to comment
Share on other sites

Jeg elsker å jakte alene, og labber gjerne til fjells over flere dager alene..eller dvs jeg har alltid med meg hund.

Men klart kompisturene er utrolig hyggelige de og, og ville ikke valgt bort disse.

Men turene for meg selv gir meg følelsen av å leve mer, og egoisten i meg kommer og fram, mere fugl/vilt å skyte på for meg når jeg går alene en når jeg må dele med flere :P

 

Har siden jeg var 15år jaktet mye alene, og har spesielt fra ungdomstiden mange minner fra mine turer i fjellet.

Husker og at jeg tok dagsturer alene, satt i fjellet å så på skolebussen og tenkte der skulle jeg vær nå (skulket :P )

Måtte lure muttern en del, men hva gjorde man ikke for jakten, i dag vet jo mine foreldre dette, og det kommer ofte opp, mer for å vise hvor glad jeg alltid har vært i å jakte/vandre i fjellene og skogen.

 

Davy Crokett følelsen :P

Link to comment
Share on other sites

En skikkelig langur alene med laikaene er tradisjon for meg på sommeren, det blir liksom ferien min det.

I år var jeg åtte dager i fjellet nesten uten å se folk... Deilig!

En bestemmer akkurat når og hvor en har lyst å gå, lett å finne overnattingsplass.

Jeg fisker så lenge jeg vil, lager den maten jeg vil, og sover når jeg er trøtt, en kan ikke ha det bedre på "ferie"

 

Har en liten fjellbåt for en person, den er så lett at den er med på det meste av turer, Alpackaraft kalles den og veier under 4 kg med åre og alt. Der har jeg plass til sekken og kløven, kan også ta med en hund hvis det er rolig vann, i stryk må dem springe på land.

Utrolig praktisk sak til fisking og turer, har en tråd på den fra tidligere her.

http://www.kammeret.no/forum/viewtopic.php?f=79&t=3949

 

Jeg er vel en sosial kar som trives godt alene tror jeg.

Link to comment
Share on other sites

:D

Hvor gammel er du?

 

Du skjønner - det er noe med at en mann har det med å utvikle "det surmaga grinebiter-genet" for fullt i det han runder 35-40 år. Deretter har han det best i eget selskap noen år, før han etterhvert begynner å bli såpass gammel at han blir det man kaller "rund i kantene". Da samles gamlekara :D

 

Jeg er forøvrig enig i at naturopplevelsene ofte er mer intense når man er alene. Kanskje det er fordi man da er mer årvåken?

 

Hei truls! Jeg nærmer meg 25 med raske skritt! :D

 

Jeg vil ikke velge vekk kompisene mine, MEN man blir lei av å måtte organisere og styre på. Så er det en nisse som er forsen, en som avlyser, en som forsover seg! Så kommmer man aldri igang! Tror kanskje det er der det ligger.

 

Ellers har jeg slevd etter en Alpackaraft, ser ut som jeg og fattern komer til spleise på en! Jeg kan padle innover vannene så kan de andre trege nissene i gjengen få svette seg igjennom tungt vestlandsterreng. :mrgreen::mrgreen:

 

Nå har jeg ikke hund lengre, men tror nok en hund kan være veldig godt selskap. Ellers så er jo dette med å sitte koien og drikke skotsk myrvann med gutta veldig trivelig når alt kommer til alt. Fjellduken er alltid med Skautussa! ALLTID!! :wink:

 

Blir nok en tur snart igjen føler jeg! Fjellet lokker!

Link to comment
Share on other sites

Absolutt ingen av mine nærmeste kamerater bryr seg om jakt(eller friluft generelt), men jeg har heldigvis en far som er utrolig glad i jakt.

Pleier som regel å være oss to som drar på turer sammen, og det er stort sett kun i elgjakta vi jakter med flere. Hender selvfølgelig at jeg jakter alene, men synes fortsatt at det er triveligere med selskap :) Han er også erfaren og kjenner terrenget bedre enn sin egen bukselomme(bokstavelig talt).

 

Har ikke vært på noen langturer enda, men prøver å få til en tur til Sverige på toppjakt i vinter. Hadde vært utrolig moro å ha en uke i skogen på jakt etter tiuren.

Link to comment
Share on other sites

Mulig jeg er sær, men hvorfor iallverden skal man slutte med å dra på tur pga. et giftemål? Ektefeller bør vel kjenne hverandre såpass godt at man vet hvilke interesser man har før man går opp kirketrappa.

Og du er ungkar eller ?? :mrgreen:

 

On topic, det kommer ann på hva man skal gjøre.

Noen typer jakt krever nesten at man har folk med seg på post andre er like greiest alene dvs med en hund eller to selvsagt ;)

Link to comment
Share on other sites

Nyt tida i fjellet aleine, før du blir gift :?

Mulig jeg er sær, men hvorfor iallverden skal man slutte med å dra på tur pga. et giftemål? Ektefeller bør vel kjenne hverandre såpass godt at man vet hvilke interesser man har før man går opp kirketrappa.

 

Tja, finnes vel ikke så mange kjerringemner nå til dags som velvillig sitter heime med ungeflokken 200 dager i året. Har jo ikke slutta å jakte akkurat, men må proritere de potensielt beste turene i stede for å få med seg alt :|

Link to comment
Share on other sites

Føler jeg har vært med å bidra til at denne tråden har blitt en smule kvinnefiendtlig. Det vil jeg jo gjerne rette opp igjen. De er jo greie å ha av og til. Jeg har alltid lurt på hvordan klærne mine kommer pent brettet inn i klesskapet en dag etter at jeg heiv de på baderomsgolvet (av og til treffer jeg den dunken med krøllete klær som står der og). Men her om dagen så oppdaget jeg hvordan det henger sammen. Jeg kom litt tidligere heim fra jakt en dag, og der stod jammen meg dette kvinnemennesket jeg deler hus med og bretta klær inni skapet mitt. Etterpå det så har jeg tenkt litt mer, selvom jeg ikke har godt av det, og kommet fram til at det må være en sammenheng på flere områder også. Jeg har lagt merke til at når jeg labber inn på jaktstøvler så blir det litt rusk og rask på golvet, ja, da jeg var ungkar så kunne det faktisk bli ei lita myr med tida. Men etter at jeg gifta meg så pleier golvet å være som nytt igjen etter kort tid. Og etter enda litt mer tenking så kom jeg frem til at det må være dette kvinnemennesket som står bak.

 

Ei lita stund fikk jeg litt dårlig samvittighet, men så konkluderte jeg med at ho vel kjeder seg etter enkle dager på jobb i helsevesenet. Men nå blei jeg sliten av all denne tenkingen, får gå inn å vekke ho så ho kan masere de ømme skuldrene mine litt :wink:

Link to comment
Share on other sites

Nyt tida i fjellet aleine, før du blir gift :?

Mulig jeg er sær, men hvorfor iallverden skal man slutte med å dra på tur pga. et giftemål? Ektefeller bør vel kjenne hverandre såpass godt at man vet hvilke interesser man har før man går opp kirketrappa.

Dæven idag er vi enig om det meste :mrgreen:

Hvis det er et problem å være gift, er det enten nå feil med deg eller den du er gift med,å da er det ikke noe å satse på uansett :D

Før jeg gifte meg ga jeg beskjed om at 10/9 er jeg vekk i ei uke, har ikke hørt ei klage på 14 år :mrgreen:

Link to comment
Share on other sites

Nyt tida i fjellet aleine, før du blir gift :?

Mulig jeg er sær, men hvorfor iallverden skal man slutte med å dra på tur pga. et giftemål? Ektefeller bør vel kjenne hverandre såpass godt at man vet hvilke interesser man har før man går opp kirketrappa.

Dæven idag er vi enig om det meste :mrgreen:

Hvis det er et problem å være gift, er det enten nå feil med deg eller den du er gift med,å da er det ikke noe å satse på uansett :D

Før jeg gifte meg ga jeg beskjed om at 10/9 er jeg vekk i ei uke, har ikke hørt ei klage på 14 år :mrgreen:

 

Ei uke? 10/8-28/2. Pluss litt beverjakt på våren. Må bli mer enn ei uke det...

Forøvrig gav jeg samme beskjeden, men tror ikke ho fattet omfanget, for den gang var svaret positivt :roll:

Link to comment
Share on other sites

Når mi får spørsmål om hun godtar at jeg er så mye ute, sier hun bare: Hun vil heller ha en lykkelig mann som er mye ute, enn en sur en som er mye hjemme.

Jeg synes det er helt topp jeg, og hvem blir ikke glad i sånne? :D:D:D

 

Da hadde jeg blitt skeptisk til hva ho dreiv med aleine heime. Men som en kompis sa, jeg er skeptisk til alt som blør ei uke i måneden og overlever. 8)

Link to comment
Share on other sites

Når mi får spørsmål om hun godtar at jeg er så mye ute, sier hun bare: Hun vil heller ha en lykkelig mann som er mye ute, enn en sur en som er mye hjemme.

Jeg synes det er helt topp jeg, og hvem blir ikke glad i sånne? :D:D:D

 

Da hadde jeg blitt skeptisk til hva ho dreiv med aleine heime. Men som en kompis sa, jeg er skeptisk til alt som blør ei uke i måneden og overlever. 8)

Du burde vel ha vert mer skeptisk hvis hu ikke var alene hjemme!!!!

Men med 5 unger og 3 hunder er det små muligheter for alene hjemme.

Link to comment
Share on other sites

Hmmm, ja takk begge deler på meg også.

Har fast ei helg med ein kompis i fjellet, og har gjort dette kvart år i 10 år. Må vel sei at ting forandrer seg på 10 år. Stemningen er ikkje 100% den samme, men kanskje kome ned på 80-90%.

Men me har det garantert moro i fjellet, med fiskestanga, god mat og drikke. Dette kjem me nok til å fortsette med, så lenge begge synst det er moro.

Men må vel sei også at å reise til fjells åleine, med litt godt i sekken, fiskestanga/våpenet, og nyte friheita, stillheita og sette seg ned å nyte den flotte naturen, gjer ein fantastisk følelse. Desverre ein følelse min kjære frue ikkje deler 100%. Men ho veit eg har ofra ein del av tida til å være heime etter at me fekk oss småfolk i huset, og veit at ting bygger seg opp av og til. Så ho har nok ikkje sagt noko negativt i den forstand, men skjønner ikkje kva eg får igjen når eg trasker rundt i fjellet der åleine.

Men det er den beste rekreasjonen for meg, nest etter skyting/våpen/lading....

 

Og Gullars, det er ikkje umulig at du får ta deg ein tur i området her, om det blir jakting, fisking eller rett å slett ei flatfylle, he, he, det får tida vise... Skjønner godt det der som du har opplevd. Har nok opplevd det samme sjølv. Og det er litt frustrerende av og til. Spesielt når ein planlegger ting i god tid, og som 2 dager før avreise, skjærer seg pga et eller anna. Men du ser ut til å klare deg utmerket i eige selskap, og nyter det også.

Link to comment
Share on other sites

Jeg for min del har ingen jevnaldrende jaktkamerater. Av en eller annen grunn har jeg bare jaktkamerater som er eldre enn meg. Vet ikke hvorfor. Men, jeg har alltid trivdes i godt selskap (mitt eget..). Fra jeg i 14-15 års alderen stavret meg før lysning en drøy kilometer inn til barhytta på orremyra, og deretter på skolen....

 

Idag er jeg også veldig glad i å være alene. Har dog ikke forsøkt lengre turer på egenhånd. Jeg er så heldig at min kone delvis deler min interesse for natur, jakt og fiske. Og ikke minst hunder! Jeg er nok dog litt mindre vær-følsom enn henne. Som forrige helg da vi var ute når regnet kom. Vind hadde det vært hele dagen, og da det begynte å regne ble det ett skikkelig vær. Vi var ikke langt fra bilen, og hun ville helst gå dit direkte. Regnet hølja etterhvert ned, og vinden tok skikkelig tak i oss. Hunden hadde imidlertid noe i nesa, og jeg sa at dette var jammen spennende! Fikk ikke noe svar, men hun hadde tenkt at "det er det faen meg ikke !" Heldigvis var vi ved bilen like etterpå, og i hytta enda litt senere.

 

Min kjære kone har også fulgt meg på diverse små og lengre fiske / fjellturer, og vi koser oss på disse. Hun er også med når vi jakter, og holder den ene hunden mens jeg følger opp den andre. Helt ideelt. Hun har tatt jegerprøven, men har nølt litt med å jakte selv. Iår vil hun gjerne være med på en rådyrjakt, og til våren håper jeg hun blir med på beverjakt. Som observatør har hun vært med på det meste allerede, bortsett fra elgjakt. Nå begynner hun imidlertid å bli litt mettet av fuglejakt og gåing for ei stund, og blir heller hjemme med den ene hunden.

 

Jeg må innrømme at når jeg går alene med en hund, føler jeg virkelig frihet. Går hvor jeg vil, stopper hvor jeg vil, tar akkurat så lange (eller mere korrekt, korte..) pauser som jeg vil. Ingen hund som maser bak, og ingen hensyn å ta. Bare følge med en hund, gjøre det som faller meg inn, og som er best for jakten der og da. Eller fisket, dersom det er på fisketur.

 

Jeg har dog skjønt etter jeg ble gift, at jeg ikke kan jakte HVER dag HVER helg helt til jul. Julegave-handel skal ikke begrenses til en kveld på ett storsenter (som jeg gjorde før). Jeg er dog såpass takknemlig for at hun deler mine interesser ellers, at jeg stiller opp et par lørdager / søndager på slik aktivitet.

 

Jeg har heldigvis en av mine (noe eldre....) jaktkamerater i Sverige, som er vennlig nok til å by meg på elg/rådyrjakt i Januar..... Jeg har også familie-medlemmer med harehund, og det er ofte ikke mye snø i Januar.

 

Mvh Dagl

Link to comment
Share on other sites

Nyt tida i fjellet aleine, før du blir gift :?

Mulig jeg er sær, men hvorfor iallverden skal man slutte med å dra på tur pga. et giftemål? Ektefeller bør vel kjenne hverandre såpass godt at man vet hvilke interesser man har før man går opp kirketrappa.

 

Vel, du har vel hørt det gamle ordspillet:

 

Mann gifter seg med kvinne, tror aldri hun vil forandre seg- det skjer.

Kvinne gifter seg med mann, tror han vil forandre seg- det skjer ikke.

 

:D:?:(

Link to comment
Share on other sites

De siste årene har jeg kun jaktet alene. Gidder ikke mase lenger, enkelt og greit :( . Men jeg synes det er synd, VIRKELIG synd. Når vi menn kommer i et forhold dauer de aller fleste helt, og blir max tøffelhelter. Det er merkelig å se hvor forskjellig vi menn og kvinner er det. Kvinnen er flinke til å opprettholde kontakten med venninder, og gjøre sosiale ting. Det er ikke vi menn med våres venner, og der går mange menn på en smell. Mange har merket det etter et samlivsbrudd, meg inkludert!!! :oops: ... Jeg har prøvd å "vekke" mine kammerater til live som er i et forhold, men no good. Blir gjerne med et ja i begynnelsen, så et tja, og deretter at man er for sliten og vil ha tiden forran tv`n den helgen.

 

Skulle gjerne ønske at jeg hadde en gjeng å reise på tur med som før, og det trenger jo ikke bli en dyr greie... Det har man virkelig godt av, og for ikke å snakke om forholdet man er i med sin partner. Ikke mange pengene som skal til for å komme seg ut å jakte litt, og ha det gøy. Men tydeligvis er steget opp fra stressless`n ei hard kneik....

Link to comment
Share on other sites

Eg liker begge deler. Det er artig og reise på tld jakt eller fisketur sammen med ein eller fleire gode venner. Men dersom det har vert mykje stress og mas, og eg føler behov for og lufte forstanden og fylle opp energilageret igjen, da reiser eg aleine.

 

Pøh! Det er bare noe du sier for å slippe å kjøpe nye termoser hele tida, det :mrgreen:.

 

Men må bare si meg enig med det store flertallet her inne. Det er best med begge deler. Utrolig godt å være bare mann og hund, og samtidig flott å kunne dra på tur med kompiser. Og av og til er vi to-tre kompiser på tur, som har med barn. Bare mannfolk og unger. Ungene syns av en eller annen grunn at det er kjekt, og det er egentlig de beste turene.

Link to comment
Share on other sites

De siste årene har jeg kun jaktet alene. Gidder ikke mase lenger, enkelt og greit :( . Men jeg synes det er synd, VIRKELIG synd. Når vi menn kommer i et forhold dauer de aller fleste helt, og blir max tøffelhelter. Det er merkelig å se hvor forskjellig vi menn og kvinner er det. Kvinnen er flinke til å opprettholde kontakten med venninder, og gjøre sosiale ting. Det er ikke vi menn med våres venner, og der går mange menn på en smell. Mange har merket det etter et samlivsbrudd, meg inkludert!!! :oops: ... Jeg har prøvd å "vekke" mine kammerater til live som er i et forhold, men no good. Blir gjerne med et ja i begynnelsen, så et tja, og deretter at man er for sliten og vil ha tiden forran tv`n den helgen.

 

Skulle gjerne ønske at jeg hadde en gjeng å reise på tur med som før, og det trenger jo ikke bli en dyr greie... Det har man virkelig godt av, og for ikke å snakke om forholdet man er i med sin partner. Ikke mange pengene som skal til for å komme seg ut å jakte litt, og ha det gøy. Men tydeligvis er steget opp fra stressless`n ei hard kneik....

 

Du plukker ordene fra munnen min! AKKURAT slikt! Dessverre gjelder dette single kompiser også! Når jeg må mase flere måneder i forveien. Planlegge alt, hvor, hvorfor og hva. Så når folk trekker seg i siste øyeblikk eller begynne å pakke 1 time før avreise uten pakkliste så blir eg litt matt. Forhåpentligvis får eg bestilt Alpachraften snart og lånt med meg naboen dachs. Jeg merker jo også at det sliter på min egen motivasjon. Har forøvrig bestemt meg for at fra nå av skal eg si at jeg reiser den datoen, påmeldingsfrist er den og den datoen. Om folk ikke kan ta slikt seriøst så fortjener de ikke å bli med! En liten fjelltur koster jo ikke mye penger, mye billigere enn en bytur. God mosjon og ro i kroppen får man også! Det daglige slite om å prestere max bare forsvinner og alt går i et egent tempo. Enste du trenger er basis behovene. Mat, varme og ly for vinden!

 

Forøvrig har jeg merket fordelen ved å gå på skogsfugl jakt alene!

Link to comment
Share on other sites

Både og her også. I år var vi to stk på rypejaka, lavvo langt inn i fjellet. Topp! I fjor dro jeg alene, lite telt langt inn i fjellet. topp det også. Morro med elgjakt og morro med rådyrjakt med hund. Men smygjakta alene er ikke bare morro, den er hellig. Jeg forsvinner litt, utvider meg, går opp i naturen på en sær og ofte litt melankolsk måte når jeg siger rundt i skogen, på jakt etter vare rådyr.

De fleste av mine jaktkompiser har også falt fra. Virker som det er en del som har mistet interessen rett og slett. Og det er mange som synes jobben er hellig, som vil passe alt annet inn til jobbens rytme. Både jakt og kompiser, og for noen familie. Jeg ser dem på en vei hvor de kan bli ganske så alene på sikt.

 

Men, jeg har da også fått noen nye jaktkompiser! Også her fra kammeret. Var på vinterjakt med Gordon Setter i vinter, og jeg tenker a vi to er jaktkammerater, og kommer til å jakte mer sammen. Samme med Graahund, og flere andre. Og det er jo en kul ting! :D

Link to comment
Share on other sites

Blir noen dager med elgjakt og rådyrjakt sammen med kjensfolk i året, og det er veldig trivelig.

 

Men det er noe spesiellt å jakte alene. Da er du din egen herre, bestemmer alt selv. Prøve nye ting. Jeg har mange timer etter bukken, tiuren, haren, reven og beveren de to-tre siste årene, og jeg kan ikke si at jeg savner noen å være i skogen med der og da. Alt rundt en er stille, du spiser da du er sulten, sover da du er sliten, skyter da du føler for det og lar pusen gå hvis du ikke syns at hunden har strevet hardt nok for den.

 

Jeg kan godt gå på jakt med andre, det er veldig trivelig. Men måtte jeg velge, så blir det meg alene i de store skoger, sammen med bikkje og børse, for ikke å snakke om tyrivarmen..

Link to comment
Share on other sites

De siste årene har jeg kun jaktet alene. Gidder ikke mase lenger, enkelt og greit :( . Men jeg synes det er synd, VIRKELIG synd. Når vi menn kommer i et forhold dauer de aller fleste helt, og blir max tøffelhelter. Det er merkelig å se hvor forskjellig vi menn og kvinner er det. Kvinnen er flinke til å opprettholde kontakten med venninder, og gjøre sosiale ting. Det er ikke vi menn med våres venner, og der går mange menn på en smell. Mange har merket det etter et samlivsbrudd, meg inkludert!!! :oops: ... Jeg har prøvd å "vekke" mine kammerater til live som er i et forhold, men no good. Blir gjerne med et ja i begynnelsen, så et tja, og deretter at man er for sliten og vil ha tiden forran tv`n den helgen.

 

Skulle gjerne ønske at jeg hadde en gjeng å reise på tur med som før, og det trenger jo ikke bli en dyr greie... Det har man virkelig godt av, og for ikke å snakke om forholdet man er i med sin partner. Ikke mange pengene som skal til for å komme seg ut å jakte litt, og ha det gøy. Men tydeligvis er steget opp fra stressless`n ei hard kneik....

 

Du plukker ordene fra munnen min! AKKURAT slikt! Dessverre gjelder dette single kompiser også! Når jeg må mase flere måneder i forveien. Planlegge alt, hvor, hvorfor og hva. Så når folk trekker seg i siste øyeblikk eller begynne å pakke 1 time før avreise uten pakkliste så blir eg litt matt. Forhåpentligvis får eg bestilt Alpachraften snart og lånt med meg naboen dachs. Jeg merker jo også at det sliter på min egen motivasjon. Har forøvrig bestemt meg for at fra nå av skal eg si at jeg reiser den datoen, påmeldingsfrist er den og den datoen. Om folk ikke kan ta slikt seriøst så fortjener de ikke å bli med! En liten fjelltur koster jo ikke mye penger, mye billigere enn en bytur. God mosjon og ro i kroppen får man også! Det daglige slite om å prestere max bare forsvinner og alt går i et egent tempo. Enste du trenger er basis behovene. Mat, varme og ly for vinden!

 

Forøvrig har jeg merket fordelen ved å gå på skogsfugl jakt alene!

 

 

Enkel og grei måte å gjøre det på :wink: . De som ikke er klar til avreisedato, synd for dem!!!

Link to comment
Share on other sites

Jeg drar definitivt helst sammen med noen. Må støtte sako 30-06 i det at det ikke er noe som å ha noen å båle sammen med og prate med om kvelden i hytta.

Det er etter mitt syn faktisk vel så viktig som selve jakta. Har heldigvis ikke noe problemer med kompiser som må mases på, selv om vi er småbarnsfedre hele gjengen.

Hele uka går med til å yte for familien, for så å "avspasere" så ofte min kjære tillater det. Og er jeg flink - skjer det ofte :mrgreen:

Jeg har 2 hele jaktuker ferie alene, 1 om høsten og 1 i mars. I tillegg en del helger i løpet av året. Noen ganger bare 3 timer fri, men det gjelder å benytte seg av dem..

Men, jeg må si jeg skulle ønske jeg kunne komme på storfugl jakt i områder som dere "søringa" har tilgang til...

En dag inviterer jeg meg selv :lol::lol:

Link to comment
Share on other sites

Kan dere ikke avtale noe da? Her er det jo flere som tydeligvis ønsker seg jakt- og turkompiser. Alt ligger jo til rette for at dere har en god del til felles. Se på Graahund, han dro i gang et digert jaktlag. :)

 

Er med jeg, og har gått med tanken om å finne på noe sosialt en stund. regner med at G*Zu$ stiller også, håper i hvertfall det :wink:

Link to comment
Share on other sites

  • 2 months later...

Gjenoppliver denne tråden da jeg også vil si min mening :D

 

Foretrekker i det lengste å være alene på tur enten det gjelder jakt, fiske eller villmarksliv. Men er jo også artig å være flere på tur. Har kun èn god kamerat som dyrker interessene nesten like sterkt som meg(spesielt jakt), og de gangene han er ledig er det morsomt å få til en tur, samt lengre turer i feriene gjør vi ofte sammen. Men totalt sett ligger vel styrkeforholdet på 80/20 - alene/med andre. Trives utrolig godt i mitt eget selskap. Det er det å være sin egen herre, kun tenke på seg selv og ikke ha så mange andre ting i hodet hele tiden. Kun når jeg er alene kobler jeg virkelig ut og det er da jeg har de fineste stundene. Som flere har vært inne på, er det deilig å bare gjøre ting i sitt eget tempo og på sin måte, uten å måtte rådslå om alt mulig.

 

En ting jeg derimot ser som en stor fordel ved å ha flere jaktkompiser er at man får tilgang på nye jaktområder osv. Men dette kommer vel med aldern! Er nå inne i min 17 vinter og bor i et område med så og si ingen interesse for jakt, og når dette i tillegg er en selvoppdaget interesse sier det seg selv at dette er et nettverk en må skape selv :)

 

Mvh

Knut

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...