Jump to content

Rypejakten ødelagt for alltid


Ptarmigan

Recommended Posts

En voksen fugl overlever bedre enn en kylling fordi den har erfaring.

Den legger ikke flere egg enn sine døtre,men det er en forutsetning å

overleve vinteren for å få lagt noen egg i det hele tatt.

Det er akkurat her jeg ramler av lasset.

Om en fugl skal kunne bli voksen, kan den ikke skytes som kylling.

En rype blir dessuten i snitt ikke mer en rundt halvannet år, så det er en kort periode den kan kalles erfaren.

 

selvsagt overlever noen kyllinger ellers hadde de dødd ut etter få år.

Men tallet er lavere enn en skulle tro.Sannsynligvis ned mot 10-20%.

Det betyr at vi i en ideell verden kunne spist 80-90% av dem og

likevel bevart stamfuglen.

Jeg vil heller påstå at om vi knertet 80% av rypene, så ville flesteparten av de resterende 20% dø av andre årsaker.

Dette vil igjen si at dersom vi skyter 80% av kyllingene, ville kanskje 2% av totalen overleve første vinteren.

Da begynner det plutselig å bli et tynt grunnlag for videre reproduksjon.

Regneeksempel:

100 ryper tripper rundt i terrenget.

Vi skyter 80 av dem.

20 stykker blir ikke skutt.

Noen blir mat for andre dyr, noen dukker under av sykdom, sult, kulde osv...

Når våren kommer er det kun 2 igjen.

Rypeparet får 10 egg.

Samtlige overlever både ruging/klekking (heldige ryper)

Vi sitter altså igjen med totalt 12 ryper istedenfor 100.

Ikke et regnestykke som ser greit ut, spør du meg.

 

Jeg mener det eneste logiske er å ta ut færre kyllinger, ikke flere.

Da vil kyllingene ha en sjanse til å overleve vinteren og bli stamfugl.

 

 

Småfugl og rovfugl har det likedan.Jeg har sett tallet 90% dødelighet på

hønsehauk første vinteren.

Klarer de å overleve den er sjansene mye bedre for at de vil bli gamle nok

til å fortsette slekten.

My point exactly.

Derfor må også flere rypekyllinger få en sjanse til å komme deg gjennom vinteren.

Da nytetr det ikke å skyte flere.

Man må skyte færre.

 

 

Er det fremdeles uklart.Jeg sier ikke at du må være enig med meg,

men er det tydelig nok?

mvh

Ptarmigan

Nei, som du ser over, klarer jeg ikke se det logiske i at man får flere ryper av å skyte flere.

De eneste tilfellene jeg kan komme på der noe slikt kan fungere, er rettet avskyting av syke dyr, eller der en av f.eks. genetiske årsaker må tynne ut visse individer.

Da snakker man om viltstell, og ikke alminnelig jakt.

På rypejakta skyter man helt vilkårlige fugler, og da blir det en mer direkte sammenheng mellom uttaket og hva man sitter igjen med neste år.

Link to comment
Share on other sites

  • Replies 202
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

"Merkingsforsøk viser at jakt og fangst tar ca.10% av

bestanden"

 

"Gjennom alle tider har det vært skiftninger i rypebestanden,

og på slutten av forrige århundre ble det som i dag hevdet at

den siste rype er skutt."

 

Direkte sitat fra Atlasprosjektet,Norsk Ornitologisk Forening(-94)

 

mvh

Ptarmigan

Link to comment
Share on other sites

Jeg er i alle fall en mye større tilhenger av fredning av rypa i år enn de totalt idiotiske små bag limitene som de har hatt mange steder i flere år nå.

Det er mye mer voksent og ansvarsfullt av grunneiere å velge å ikke selge jaktkort på rype og gå glipp av tildels store inntekter fra dette, enn som de har gjort tidligere, ved å selge tildels dyre jaktkort med meget strenge restriksjoner om hvor mange ryper man får lov til å skyte pga. lav rypebestand.

 

Det har blitt tydelig bevist ved mye forskning at diverse predatorer er ansvarlig for en høy til meget høy prosent av det årlige bortfallet av rype.

Mengden varierer en del avhengig av smågnagerår eller ikke.

Man kan fort tro at smågnagerår er positivt for rypa.

Det er det akkurat det året, men det fører fort til en kraftig baksmell året etter.

Og det er nettopp en baksmell av dette vi har fått i år.

Sammen med en bedrøvelig vår og forsommer, har dette medført en særdeles svak rypebestand mange steder.

 

Jeg er overhode ikke i tvil om at en betydelig reduksjon av predatorer vil medføre en mye større og mer livskraftig rypebestand.

Det er også uten tvil på tide at enkelte rovfuglarter bør bli fjernet fra fredningslista. I alle fall i enkelte områder.

Desverre er det ytterst vanskelig å få åpnet jakt på en art når den en gang har blitt fredet.

Selv om arten uten tvil både tåler beskatning og kanskje også absolutt bør beskattes.

Link to comment
Share on other sites

Blir det lettere å få tilbake rypejakta etter at den blir fredet da?

Gjelder dette bare hauken? Får vi tilbake vår kjære alkejakt

om disse mot formodning skulle øke i antall?

Bag limit er inaturs triks nr.1 for å selge flere kort,men

iallefall bedre enn freding som er å gi fanden lillefingeren.

Hvordan skal vi argumentere når vi har godtatt dette?

Blir rypene utryddet i Sverige i år,mens vi går mot bugnende

vidder til neste år?

Vi ser starten på et paradigmeskifte i forvaltningen som ødelegger

en fantastisk tradisjon.Hadde det enda vårt nyttig.....

mvh

Ptarmigan

Link to comment
Share on other sites

Mye bra som er skrevet. Og skal ikke diskutere for eller i mot. Men jeg håper det kommer noe godt ut av dette elendige rypeåret sørpå. Annen forvaltning en i dag. Effektive måter å holde nede rovviltet på. Og at man slutter å si at det de driver med i Skottland og England ikke vil funke i Norge.

Tror vi må lage gode biotoper, kanskje til og med ha "oppdrettsanlegg" for å ta bøygen på dårlige år.

Tror det er på tide å våge tenke nytt. Hva kan vi gjøre for å øke rypebestanden!!

Slutte å si at det og det går ikke..og det har noen andre prøvd før. Alt går!! Og det de andre prøvde før og ikke lyktes med kan kanskje andre lykkes stort med om man får prøve.

Link to comment
Share on other sites

Det er ikke rart at de finner lite rype når de takster. de går på de samme linjene år etter år. Rypa flytter seg, og når de da går de samme linjene så er det ikke rart at de ikke finner fugl. De hadde merket en rypestegg og den flyttet seg 7mil. Dette synes jeg er dumt. Ikke beregn bestanden ut fra taksteringen. De kan gått takstere, men ikke bergn bestanden ut i fra det de taksterer.

Link to comment
Share on other sites

Rypa har svært kort gjennomsnittlig levealder, noe som tilsier at det er kyllingene som er stamfuglen.

 

Det må være svært diskutabelt hvilken effekt man oppnår av å stormhøste kyllinger i ei uke eller to før rovfuglen tar dem. Det meste av predasjonen foregår vel mens kyllingene er egg eller ikke flyvedyktige?

 

Kan det være slik at jakt med stående fuglehund selekterer ryper som trykker dårlig? Det å trykke er rypas fremste overlevelses-strategi. Men de som trykker best blir skutt, mens de som trykker dårligst overlever jakta. Tar tidligjakta da ut feil fugl? Vil dette påvirke rypas genetikk negativt slik at predasjonen øker?

 

Det er mange ting som tyder på at klimaendringene kan være årsaken til bestandsnedgangen, og at vi ikke lengre får oppleve slike store bestander som før.

Link to comment
Share on other sites

Jeg har ingen tro på at klimaendringer har ført til noen nedgang i bestanden.

De klimatiske variasjonene vi har her hjemme i Norge er tross alt på langt nær utenfor normalen ennå.

 

Jeg er overbevist om at det først og fremst predasjon som i gjennomsnitt over flere år som står for veldig mye av nedgangene i rypebestandene som vi har sett gjennom flere år.

I år er det spesielt dårlig ved at rypa har fått en ekstra trøkk ved at det har vært en særdeles miserabel vår og forsommer, og at man har fått ekstra stort predasjonstrykk pga smågnageråret vi hadde i fjor.

 

Det kunne være store klimatiske forskjeller fra år til år tidligere også, og man opplevde smågnagerår da også.

Den store forskjellen fra da til nå, er at vi har fått en enormt mye større bestand av predatorer.

Både blandt de 4 beinte og de med vinger.

Dette var både pga sterkt jakttrykk på predatorene og også senere pga reveskabben.

Rypebestandene var da veldig mye bedre enn de er de fleste steder i dag.

Og det var selv om man enkelte steder drev ganske kraftig beskatning med snarefangst i stor skala i enkelte områder.

 

Vi som jegere har direkte en forsvinnende liten innvirkning på rypebestanden dersom den er på et godt nivå, men dette er ikke tilfelle dersom bestanden er så liten at hver eneste overlevende fugl frem til hekking, er av stor viktighet for bestanden.

Der vi som jegere faktisk har størst innvirkning, er ved jakt og fangst av de artene som utfører predasjon av vesentlig grad på rypa.

Man behøver ikke å være rakettforsker for å forstå hvor stor innvirkning en stor predatorbestand har på rypa, når man faktisk ser hvor mye egg, kyllinger og voksne ryper hvert enkelt individ tar i snitt gjennom et år.

 

Det behøver ikke å hjelpe rypa mye om man skyter en ungrev på høsten, men det hjelper med stor sikkerhet rypa mye om man skyter ei revetispe i mars-april.

Det samme gjelder evt. uttak av kråke, ravn, mink, røyskatt mm. på senvinteren/vårparten.

Myndighetene burde også kunne tillate begrenset uttak av enkelte rovfuglarter i enkelte områder.

 

Det største problemet er at å jakte predatorer i dag har ingen verdi for de fleste.

Skinnprisene er for det meste så lave at det ikke er verdt å både bruke en patron, og i tillegg tid og penger på å flå og berede skinn for salg.

I tillegg er skuddpremier enten alt for lave eller ikke tilstede overhode.

Resultatet er at man ikke har noe insentiv til å drive predasjonsjakt annet enn for entusiastene.

Og de er det desverre alt for få av.

I tillegg har mange av entusiastene hverken kunskap, erfaring og mulighet til å drive en effektiv predasjonsjakt.

Link to comment
Share on other sites

Norwegianwoods

Jeg tror det er umulig å være uenig i noe av dette.Fornuftig og

nøkternt alt sammen.

Jeg er vel kanskje ennå større pessimist hva angår predatorbekjempelse

i praksis.

Å utrrydde større deler av rødrevbestanden ville kun være mulig med

enorm statlig deltagelse.Jeg har heller ingen tro på den jevne jeger her.

Det inkluderer meg selv.

Felling av enkelte rovfugl som du sier,ville i praksis bety Hønsehauk og

Jaktfalk hvis det virkelig skulle monnet for hhv skogsfugl og ryper.

Det er neppe en gjenomførbar plan i dagens klima ( :D )

Som du påpeker er det akkurat nå en ugunstig svingning i flere faktorer

på en gang.

Men jeg tror ikke det er undergangen for fuglen, men jeg er redd det kan

bli undergangen for jakta hvis vi påtar oss skylden for dette og godtar at

våre motstandere kverner og kverner på usannheter.

Fuglen kommer tilbake.Dette er ikke noe nytt. Ingen av oss husker så

langt tilbake at vi kan hevde noe som helst om hverken klima eller

bestandsvingninger gjennom tidene.

Det er ikke vår skyld! Ikke la dem gi oss skylden.

Mvh

Ptarmigan

Link to comment
Share on other sites

Mye bra refleksjoner.

Har uansett tro på dugnad og økt status for «predasjonsjakt» med større bredde. Det hjelper ikke bare for rypa. Er vel vanskelig å måle noen endring i klima her i Norden som har påvirket rypeproduksjonen i forhold til tidligere. Det er områder i år der våren har vært ekstremt dårlig, men allikevel en produksjon med store fine kull. Det mest merkelige er fagpersoner som år etter år går ut i media og svartmaler tilstandene som kritisk ved minste anledning. Er det bare for å oppnå midler til forskning eller bygge opp under den propagandalignende rødlista der jaktmotstanden tydelig florerer. Hva om alle disse utsagnene i tillegg er basert på en overraskende stor andel ukorrekte rapporter i fjellstyrene.

http://www.njff.no/nyheter/Sider/Bedre-utsikter-for-svensk-rypa.aspx

Link to comment
Share on other sites

Ja, det er undrlig hvor lite desperate svenskene virker stilt

overfor denne store katastrofen.

NJFF ser ikke ut til å reflektere over dette i det hele tatt,

men skriver artikkelen som om det skulle vært i en annen

verdensdel og ikke rett over hekken hos naboen.

For sikkehets skyld med bilde av en fjellrype.....

Ja,jeg tror også det finnes folk med en skjult agenda som

vil bruke rødlista som middel.

Snakket i dag med flere kjente i ornitologisk forening som mente,

som jeg, at modellen med minus 30% på ti år =nær truet,

er ubrukelig på en art som har så enorme svigninger som

rypa.

mvh

Ptarmigan

Link to comment
Share on other sites

Ja, jo, kanskje, hvem vet?

 

Isolert forskning viser mange ting, bl.a. at det er mere storfugl i biotoper med hønsehauk enn uten.

 

Det er mye som henger ihop i naturen, og det er mye vi ikke forstår. Små forandringer kan gi større endringer enn hva vi forutser.

 

Variasjonene og den nå langsiktige nedgangen er helt klart naturlig, siden jegere uansett hvordan vi vrir og vender på det står for en forholdsvis liten innvirkning totalt sett. Det som skjer nå kan vi temmelig sikkert konkludere med er at en rekke negative forhold for rypa slår til samtidig.

 

Som alle er enige i er begrensning i jakta det eneste positive tiltaket for rypa vi i praksis kan iverksette. Det er det forvaltningen nå gjør, selv om det ikke er noen garantier for at det er bedre enn å gjøre ingenting.

Link to comment
Share on other sites

Ja, det er undrlig hvor lite desperate svenskene virker stilt

overfor denne store katastrofen.

 

Ut fra hva jeg leser på robsoft er det ikke et videre bra år over grensa heller. Ordet "katastrofalt" har vel vært nevnt en gang eller to.

 

Selv syns jeg det virker som god forvaltning å droppe jakta et år hvor alt har spilt på lag for å gi rypa et bunnår. La oss håpe at neste vår blir bedre for kyllingene så bestanden kan hente seg opp igjen.

Link to comment
Share on other sites

Nei det er aldeles ingen garantier.

Historisk er det ingenting som viser at freding av hønsefugl

gir noen effekt på sikt.

Det kommer ikke til å være en rype fler, til neste år eller om

ti år,i de terrengene som fredes i år,sammenlignet med naboene.

Ikke en eneste.

Derfor er det for galt at det nå skapes tradisjon for å stanse

jakta helt.

Forutsetningene er så vage og kvasivitenskaplige at disse folkene

selvfølgelig vil gi seg selv rett uansett hvordan det går. Blir det et

dårlig år i 2016 var det rigtig å frede i 2015.

Blir det et godt år, var det like riktig.

Det er Erasmus Montanus som er kommet hjem fra høyskolen i

Hedemark og Mor Nille er stadig en sten..... :)

Mvh

Ptarmigan

Link to comment
Share on other sites

Jeg antar han mener hekkende hønsehauk og ikke hønsehauk generelt.

Rovfugl eter rovfugl.

En kan vel godt tenke seg at et dominant par vil fordrive eller fortære

andre predatorer, deriblandt annen hønsehauk.Kanskje dette letter trykket

totalt sett.

Den er også predator på mårvalper,røyskatt og mye annet.

Vi har hubro i vårt rypeterreng.Den tar nok noen ryper,men på slakteplassen

har jeg funnet rester av fjellvåk,spurvehauk og ravn,for å nevne noe

.Hubroen tar alt unntatt kongeørn.Jaktfalk,vandrefalk,fiskeørn og fra Finland er småskrikeørn kjent

som bytte.

Kongeørna er vår største predator av rødrev og mår.

Det er ikke bare å tukle med disse økosystemene som om det

skulle være innlysende hvordan det fungerer.Det er det ikke.

Mvh

Ptarmigan

Link to comment
Share on other sites

Jeg bor midt i en biotop med både storfugl og hønsehauk. Nesten daglig svever haukene over hodet mitt i sommerhalvåret. Jeg vet godt hva de spiser. Og ja..... De liker seg i de samme områdene som skogsfuglene, og det er nok ikke tilfeldig. Den heter ikke Hønsehauk fordi den er kompis med hønsefuglene.

Link to comment
Share on other sites

Ja sammenhengen er slik Ptarmigan sier, hønsehauken predaterer på en hel rekke skogsfuglpredatorer. En ting kan alle være helt sikre på: Ung hønsehauk og hubro er de beste og mest effektive kråkejegerne vi har, og de er gull verdt! Tilbakegangen av hønsehauk og hubro er altså en av hovedgrunnene til at vi har unormalt mye kråke.

 

Det var nettopp et innslag på nyhetene der ornitologer sier det meste av småfugl i Norge har hatt det dårligste hekkeåret som er registrert. De ser det på den lave fangsten av trekkfugl i sine fangstanlegg for ringmerking. Alle våre småfugler er fredet, med unntak av noen trostearter, slik at ingen tiltak finnes.

 

Reguleringen i norske statsterreng er nettopp forvaltet etter samme modell som benyttes i Sverige for deres statsterreng. Det er t.o.m. den samme programvaren som benyttes til jaktkortregistrering. Breisjøberget har adoptert systemet, og baserer forvaltningen sin på forskning som viser at jakt har en negativ innvirkning lokalt på små bestander.

 

MEN det vil etter all sannsynlighet være en grense en eller annen plass, ut fra de forutsetninger som måtte finnes, for hvor LITEN en kullstørrelse må være FØR begrenset jakt vil ha en effekt. Jfr. hjortevilt med kullstørrelse 1-3, hvor begrensing i jakt er helt nødvendig. For en art med kullstørrelse 8-12, som at på til har evnen til nytt kull hvis det første blir røvet, skulle etter all sannsynlighet være langt utenfor mulighetene for å skape en effekt på sikt uansett hva vi gjør.

 

Våre fredede arter har alle lav reproduksjon, det er derfor de er sårbare. Svært få, om noen(fjellrev), av disse har vel en kullstørrelse som er over 4?

Link to comment
Share on other sites

Når det gjelder forholdet mellom hønsehauk og skogsfugl, så er dette meget kompleks og med store geografiske variasjoner.

I mange områder er spesielt kråkefugl og mår i tillegg til reven, ansvarlig for en stor del av predasjonen på egg og kyllinger.

I disse områdene vil tilstedeværelsen av hønsehauk, og da spesielt hekkende hønsehauk være til fordel for skogsfuglen, da kråkefugl og mår vil være en høy prosent av hønsehaukens matinntak.

Og dette uttaket vil mer enn kompensere for den skogsfuglen de evt. tar.

 

På slike områder kan hønsehauken være en stor fordel i forhold til skogsfuglbestanden.

Men i områder med lite kråkefugl og mår, kan hønsehauken være til ulempe for skogsfuglbestanden, da skogsfuglen vil utgjøre en større prosent av hønsehaukens meny.

 

Når det gjelder predatorbekjempelse generelt og på rypefjellet spesielt, så er det ingen tvil om at det krever et klart økonomisk insentiv for at det virkelig skal monne.

Dette kan enten skje ved at staten stiller opp med midler og ressurser og/eller at grunneierforeninger og fjellstyrer faktisk bruker deler av eller hele jaktleieinntekten sin til slikt arbeid og/eller skuddpremier som virkelig monner.

Jegere strømmer ikke til fjellet for å skyte rev med en skuddpremie på 2-300 kr per rev, eller ei kråke til 20-30 kr stk.

Link to comment
Share on other sites

Jeg bor midt i en biotop med både storfugl og hønsehauk. Nesten daglig svever haukene over hodet mitt i sommerhalvåret. Jeg vet godt hva de spiser. Og ja..... De liker seg i de samme områdene som skogsfuglene, og det er nok ikke tilfeldig. Den heter ikke Hønsehauk fordi den er kompis med hønsefuglene.

 

Akkurat. Du må lære deg å takke hønsehauken hver gang du ser den, Storfuglens beskytter!

 

Svenskene kaller hønsehauken duvhøk, selv om det er vandrefalken som er den store duepredatoren og hønsehaukene i Sverige som i Norge først og fremst tar kråker, skriker, ekorn, røyskatt og mår.

Link to comment
Share on other sites

"Men i områder med lite kråkefugl og mår, kan hønsehauken være til ulempe for skogsfuglbestanden, da skogsfuglen vil utgjøre en større prosent av hønsehaukens meny."

 

Det er her du bommer: Det er nettopp p.g.a. hønsehauken du har sike områder med lite kråkefugl og mår. Skyt hauken og du får kråke og mår sporenstraks tilbake.

 

Hønsehauken er en "overraskelsesjeger" som skogsfuglen har tilpasset seg: De trykker og hønsehauken suser forbi og tar det som forsøker å stikke av. Hønsehauk tar aldri egg og unger i reiret, noe som røyskatt, mår og ekorn er ekspert på.

Link to comment
Share on other sites

Etter at Heiberg hadde kjøpt opp det som kalles Njardarheim Veidemark (et pompøst norrønt

navn satt av Quisling da han annekterte det) satte han i gang en storstilt utryddelse av

rovvilt.

Flere jegere var engasjert og de fanget enorme mengder ,særlig rovfugl, i sakser.

Jeg har an kopi av jaktjournalen for en bit av denne Norges største private eiendom,

1 000 000 mål.

Denne journalen viser med tydelighet hvor mye som ble fanget og avlivet.

Det virket over all forventning.

Heiene bugnet av ryper og engelske adelsmenn skjøt hundrevis av fugl i uka.

Bare Sirdal kommune eksporterte et år over 100 000 ryper fanget i snare.

Det var selvfølgelig for godt til å være sant.

Etter få år kollapset hele rypebestanden av sykdom, prosjektet gikk av

andre årsaker konk og rovviltet fant snart tilbake.

Mvh

Ptarmigan

Link to comment
Share on other sites

Ja, kongeørn er hovedpredator på voksen tiur. Men det utgjør minimalt da predasjon på egg og unger av kråkefugler, røyskatt, mår og ekorn er langt større.

 

Det virker selvsagt meget godt og fjerne alle hovedpredatorer (90 % av predasjonen), men det er uaktuelt da stortingsvedtakene for det er umulige å få.

Link to comment
Share on other sites

"Men i områder med lite kråkefugl og mår, kan hønsehauken være til ulempe for skogsfuglbestanden, da skogsfuglen vil utgjøre en større prosent av hønsehaukens meny."

 

Det er her du bommer: Det er nettopp p.g.a. hønsehauken du har sike områder med lite kråkefugl og mår. Skyt hauken og du får kråke og mår sporenstraks tilbake.

 

Hønsehauken er en "overraskelsesjeger" som skogsfuglen har tilpasset seg: De trykker og hønsehauken suser forbi og tar det som forsøker å stikke av. Hønsehauk tar aldri egg og unger i reiret, noe som røyskatt, mår og ekorn er ekspert på.

 

Jeg er nå ikke helt sikker på om jeg bommer her :)

Naturen fungerer ikke i sort og hvitt, hvor en art nødvendigvis alltid er av det gode og en annen art nødvendigvis alltid er av det onde.

Dette gjelder bl.a hønsehauken.

Jeg har faktisk reist rundt i store deler av Norge og Sverige gjennom mange år, og da har jeg vært ute i naturen det aller meste av tiden tilegnet meg en del erfaringer.

I mange år hadde jeg over 100 jaktdager i året.

 

Det er meget store variasjoner rundt omkring.

Både når det gjelder bestander av forskjellige predatorer og deres byttedyr og variasjoner fra år til år.

En av de aller største predatorene på mår, er f.eks rødreven.

Når vi fikk reveskabben, fikk vi også en enorm økning av mårbestanden de fleste steder, hvilket førte til at skogsfuglbestandene de fleste steder ikke fikk noen økning.

Dette gjaldt både i områder med og uten hønsehauk.

Bortfallet av rev, førte til en stor økning av rådyrbestanden de fleste steder og det hadde også en delvis positiv innvirkning på harebestanden, men det medførte også oftere utbrudd av harepest, hvor man så gjerne hadde større topper og dypere fall av harebestandene fra år til år.

 

Når det gjelder hønsehauken, er det ikke selvsagt at kråkene kommer tilbake eller etablerer seg ved bortfall av hønsehauken.

Dette var lett å observere den tiden hønsehauken var langt mer sjelden å se enn nå.

Da kunne man i flere områder langt fra folk, observere like mye kråke i områder med hønsehauk som i områder uten hønsehauk.

Ut fra din påstand, skulle man da tro at områder med hønsehauk ville enten være tomme for kråke, eller i det minste ha mye færre kråker enn andre steder uten hønsehauk, men slik var det ikke alltid.

 

Det er heller ikke selvsagt at hønsehauken prioriterer kråke og mår som byttedyr.

Den tar gjerne det som er lettest å fange og som det er mest av, som de aller fleste rovdyr.

Mao. er det mye kråker i området, vil den ta mye kråke, men om det er mer skogsfugl i området, vil den heller ta mer skogsfugl.

Jeg har også flere ganger observert kråker som hekker ganske nærme hønsehauker som hekker, hvilket man ikke skulle tro ville være mulig, dersom man legger til grunn din påstand om hønsehauk og kråker.

 

Er det veldig mye kråke i området pga. f.eks en søppelfylling, så har hønsehauken minimal eller ingen innvirkning på kråkebestanden.

Og selv under slike forhold, vil hønsehauken ta en del andre byttedyr enn kråke, selv om den nærmest "drukner" i kråke.

 

Den arten som hønsehauken etter min erfaring har mest innvirkning på, er ekornet.

 

Nå mener jeg hverken at hønsehauken er noen stor "synder" i forhold til skogsfuglene, eller at den er noen stor " frelser i forhold til dem heller.

Det er andre predatorer som i dag har en mye større innvirkning på skogsfuglbestandene.

Kråkefugler, mår, røyskatt og i enkelte områder, mink, har en enorm innvirkning på skogsfuglbestander rundt omkring i landet.

Og vår mangelfulle beskatning ved jakt og fellefangst av disse, kombinert med oppforing av enorme mengder av kråkefugler ved diverse søppefyllinger om vinteren rundt omkring i landet, gjør at vi får som forventet.

En skogsfuglbestand under meget sterkt press fra diverse rovdyr.

 

Når det gjelder rypa, som denne diskusjonen startet med, så får vi den samme situasjonen pga de samme grunnene.

En art som er under enormt press fra store til meget store bestander av rovdyr pga. mangelfull beskatning og oppforing av disse ved diverse søppelfyllinger gjennom vinteren.

Lokalt blir også rypa utsatt for mye større predasjon fra jaktfalk enn det skogsfugl blir utsatt for fra hønsehauk.

Dersom man ikke hadde hatt så stort predasjonstrykk på rypeegg og rypekyllinger fra rev, kråkefugl, måker, røyskatt og enkelte steder, mink, så ville ikke jaktfalkens predasjon på flygedyktig rype, hatt noe stor betydning, hvilket den i enkelte områder virkelig har.

Et annet faktum, er at den store predasjonen på rypeegg og kyllinger fører faktisk til en trussel for jaktfalkbestandene som er enormt mye større enn om vi jegere skyter noen ryper.

En del ornitologer gjerne skal ha det til, at vi jegere, skyter så mange ryper at ikke jaktfalken får nok mat, og dermed bør rypa fredes for jakt.

Dette vil i realiteten ikke hjelpe jaktfalken overhode, da man ikke gjør noe med de enorme bestandene med smårovvilt som forsynes seg meget kraftig av rypeegg og kyllinger, som er den virkelige trusselen mot rypebestandene.

 

Vi mennesker, har skapt en enorm ubalanse i naturen med våre søppelfyllinger, som holder liv i enorme mengder med kråkefugler og måker om vinteren.

Disse kråkefuglene og måkene vil så når våren kommer, fly langt av sted fra søppelfyllingen for å etablere revir hvor de kan hekke.

De vil ikke da fly til søppelfyllingen for å finne mat, da den ligger for langt unna.

De er da nødt til å finne nok mat til seg og sine avkom i nærområdet rundt hekkeplassen.

Hvilket da gjerne vil bestå av egg og fugleunger av diverse arter.

Det eneste som så kan skape en balanse igjen, er at vi mennesker beskatter kråkefuglene så kraftig at den er på et mer naturlig nivå igjen og/eller sørger for at de ikke kan benytte vår søppel som matfat.

Link to comment
Share on other sites

Det forskes og vris på alt mulig.

Faktisk har det - såvidt det kommer fram i denne tråden - at rovfuglen hjelper til høyere bestander av rype/skogsfugl..... :roll:

 

Ett sted må forhåpentligvis galskapen ende.

Rovvilt - deriblant rovfugl - livnærer seg på kjøtt, og tar (ikke kun - men deriblant) hønsefugl. Om den kan velge, vil jeg anta at den heller slår og spiser ei rype enn en røyskatt...

 

Jeg har sett en forskningsrapport som viste at hønsehauken jaktet lite rundt sitt eget reir, og skogsfugl i nær omkrets til reiret ble "fredet". Men den tok rikelig for seg rundt dette igjen. Forskning på varaldskogen viste tydelig at hønsehauken var den verste predator på voksen fugl - spesielt storfugl. Jeg vil tro at det er det samme forholdet med jaktfalk/rype.

Det er henvist til "eksperimentet" i Njardarheim med stor reduksjon av predatorer. Det fungerte! At rypene ble FOR mange og fikk sykdom, kan ikke endre det faktum at reduksjon av predatorene ga økt rypebestand i utgangspunktet. En lang tradisjon og sågar "kampanje" av NJFF i starten på forrige århundre resulterte ikke i utryddede bestander av rovfugl. Men de ble redusert. Og småviltet ble belønnet. Rart at man klarer å få det for seg at økte bestander av rovvilt skal bidra til økte småviltstammer nå - snaut 100 år senere...

Etter fredningen av rovfugl har småviltbestandene gått sakte men sikkert tilbake. Rovfuglen har ikke ALL skyld, men en del av det - er jeg overbevist om. Jeg tror ikke fortsatt vern av rovfuglen fører til høyere bestander av hønsefugl. Jeg tror en reduksjon av rovfugl - sammen med reduksjon av andre predatorer - er løsningen.

 

Så er det vel heller ingen her i tråden som har sagt at man skal utrydde noen art, men at man bør åpne for jakt på rovfugler. Altså en middelvei - det blir noe annet!

 

Mvh Dagl

Link to comment
Share on other sites

Siste taler ligner mer på min skole.

Mange interessante observasjoner her inne der det virkelig kreves innsikt, lang erfaring og mye innsats. Har selv jobbet med skogsfugl i mange år i visse sammenhenger. Men synes at materien blir gjerne uoversiktlig eller meget komplisert når for eksempel attraktive skogsfuglbiotoper upåvirket av jakt nærmest legges øde/tom for fugl, og bygges raskt opp igjen til mange store kull. Dette sammen med iakttagelser på hvordan mange predatorer og andre småviltarter svinger i antall.

 

I dag er det også verdt å legge merke til de nyere/moderne flatehogstene på svensk side, når det er bunnår og toppår på storfugl og orrfugl. Det registreres også at svingningene i småviltbestandene kan få bedre topper på svensk side.

Link to comment
Share on other sites

Etter fredningen av rovfugl har småviltbestandene gått sakte men sikkert tilbake. Rovfuglen har ikke ALL skyld, men en del av det - er jeg overbevist om. Jeg tror ikke fortsatt vern av rovfuglen fører til høyere bestander av hønsefugl. Jeg tror en reduksjon av rovfugl - sammen med reduksjon av andre predatorer - er løsningen.

Er mange teorier som florerer her. Men jeg har også en :roll: (eller flere)

Når jeg er i fjellet, så ser jeg meget sjelden de rovfuglene som dere hevder spiser opp rypa, jaktfalk, vandrefalk, hønsehauk. Jaktfalk vet jeg ikke om jeg har sett overhodet, men jeg har sett noen musvåker. Ugler flest holder til under tregrensa, så de spiser iallefall ikke fjellryper. Jeg har noen bilder av hønshauk og vandrefalk - dere som ser så utrolig mye av disse - få se noen bilder?

Kongeørn har jeg sett hva, 5-6 ganger på 10 år. På sørlandet og i fjellet her, ryper fins likevel knapt. På Oppdal, hvor jeg holdt til en del før, vet jeg av et reir, og så kongeørn daglig - og gjett hva. Når vi gikk i fjellet der, så var det da godt med rype.

 

Det jeg ser her er en utellelig mengde kråker og ravn, og rev. Jeg har sett langt flere rever enn store rovfugler til sammen, og når en tenker på hvor vanskelig det er å observere en rev, kontra en fugl høyt på himmelen. Så får det meg til å tro at det relativt mye rev. 4-5 av disse revene har jeg sett på elgjakt, under eksplisitt forbud mor å skyte annet enn akkurat den elgen vi skal ha den dagen, det samme gjelder kråker og ravn - men man skal jo ikke løsne skudd... Reven støvsuger bakken for reir. En annen "predator" som er tallrik, og som jo må leve av et eller annet, er måsen. Det er hauger av måse overalt.

 

Rype ser jeg aldri så og si - aner ikke hvor den er.

 

Istedenfor å gnage om disse "hellige" rovfuglene, hvorfor ikke skyte for fote av de vi kan skyte? Jeg tror nemlig at rev, kråke og måse spiser langt mer rypekyllinger og egg enn kongeørna kan drømme om å få i seg.

 

Det er det samme i skjærgården, man kan høre folk klage om at havørna spiser det ene og det andre, men på snart 20 år her har jeg sett havørn kanskje 10 ganger - mens man snart kan gå tørrskodd mellom holmene på mett stormåse - og kråkene sitter tett i urene. Samtidig skriker ornitologene om at måsen er trua, fiskemåken, den kanskje mest tallrike, den vil de ha rødlista, og fredet er den uansett.

 

Begriper jeg noe som helst - nei.

 

K

Link to comment
Share on other sites

Skiller rovfuglene mellom rype og måke for eksempel? Kan det være at rovfugler regulerer måke og kråkebestanden i fjellet og derfor er positive for rypebestanden?

 

Måke spiser helt sikkert rypeunger og egg.

 

Det er mye rovfugl mange steder, men jeg tror det er mye mer av måke kråke rev.

 

Forresten ser jeg at "hvor mange rype man skyter ikke har noensomhelst innvirkning på bestanden" tankegangen fortsatt lever i beste velgående hos mange.

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Litt avsporing, men 10 havørn på 20 år skal jeg love deg ikke er representativt for store deler av Norge. Her ser en gjerne 10 ulike havørner på en dag på sjøen. Ser også endel under gåsejakta og i skog i nærheten av åker eller sjø/vann.

Når det gjelder ornitologer er jeg ikke imponert av deres generelle kunnskap om natur og sammenhenger. Kanskje ikke så rart siden de virker til å ha angst for å gå lengere en 100 meter unna vei/bil. Syns dermed deres uttalelser blir lagt alt for mye vekt på. Strandfugl og småfugl som en kan observere fra vei/bil har de greie på, men skog/fjell er for de fleste jeg har møtt skremmende dårlig. Har også til gode å treffe en ornitolog i skog og fjell.

Link to comment
Share on other sites

Litt avsporing, men 10 havørn på 20 år skal jeg love deg ikke er representativt for store deler av Norge

Jeg vet da det. Jeg har vært på Helgelandskysten mange ganger, du ser ei ørn når du ser opp like sikkert som du ser himmelen omtrent. Likevel er det mer av alt annet vilt jeg kan komme på der enn det er her på Sørlandet, hvor havørn er like vanlig som tenner på ei høne.

Poenget mitt var at mange skylder på de store rovfuglene uansett, og uansett om de fins eller ikke, og at det er trangsynt tøv. En lokal kar, da jeg undret på hvorfor det er så lite hare her, svarte straks: "havørna"... eller kanskje det ikke er ørn her fordi det ikke er hare den kan spise?

 

K

Link to comment
Share on other sites

Jeg må innrømme at jeg ikke tar bilde av all rovfugl jeg ser...

Men jeg har ett bilde - som er fra 2012 - der jaktfalken henger over bikkja mi. Den venter vel på en stand den også.... Nå er ikke dette så nært - man kan nok ikke med sikkerhet si at det er jaktfalk. Men hva med å tro på det andre sier de observerer?

DSC_0382_zpsqx01meg6.jpg

Utover det kan jeg fortelle at i det området jeg pleier å jakte rype, så en jaktfalk forrige helg og en tårnfalk denne helgen. Når en da vet (som Ptarmigan har påpekt i tråden her) at ett jaktfalk par med vellykket hekking tar 1000 ryper i året, så blir det for min del en betydelig predasjon.

 

Selvsagt har ikke rovfuglene all skyld. Noe jeg også påpekte i mitt forrige innlegg. Men det er besnærende å lese at enkelte tro rovfuglene bidrar til ØKTE bestander av småvilt. Selvsagt må man bedrive predasjon på annet rovvilt samt måke- og kråke fugler i tillegg. Men jeg mener nå bestemt at den høye rovfugl bestanden har EN DEL av skylden for reduserte småvilt bestander. Og jeg tror ikke man trenger være redd for at rovfuglbestandene skal bli utryddet om man åpner for jakt. Når man ikke klarte å utrydde de i førsten på forrige århundre, da de ble etterstrebet nær sagt av alle og det med alle midler...

 

Mvh Dagl

Link to comment
Share on other sites

Bor "midt" i ett vandrefalk revir og bor også nærme et søppelsorteringsanlegg. Mattilgangen der er stabil hele året med måker og kråker, dermed får dette vandrefalkparet frem unger hvert eneste år. Ungfuglene får naturligvis ikke være i reviret og dermed forsyner dette paret sannsynligvis store omkringliggende områder med unge vandrefalker. Paret tar endel kråker og måker på våren og sommeren, men på høsten går de over på duene. Ser ut til at de helt klart foretrekker duer foran kråker/måker og har også hørt ornitologer si at det ser ut til at rovfugl generelt foretrekker duer og ryper foran kråker/måker. Er dermed veldig skeptisk til at rovfugl generelt skal telle positivt for matviltet. De tar ikke egg og røver reir, men for hver stegg/høne de tar på ettervinter/vår/forsommer blir det ett tomt rype revir/reir. Om reven/måren tar eggene berger som regel høna og kan eventuelt legge om eggene.

Som flere har vært inne på er dette ikke svart/hvit og sammenhengende kan nok være varierende og kompliserte. Noen ting bør allikevel være relativt innlysende. Ti tusenvis av ryper/egg/kyllinger tatt året rundt av div rovvilt i et område, er betydelig mer enn noen hundre ryper skutt på høsten der en hvis prosentandel allikevel ikke ville klart vinteren.

Link to comment
Share on other sites

Dette har utviklet seg til en interessant tråd, ser det er mye kunnskap om emnet.

 

Jeg husker spesielt ett år med vannvittig mye falk, der vi så 5-6 som kretset rundt over oss omtrent til enhver tid. Jaktet ikke rype, men så normalt med skogsfugl det året. Det var også smågnagerår det året.

Nevner det bare som info, vet ikke hva slags konklusjon man evt. kan trekke ut fra det.

Link to comment
Share on other sites

M67

Jovisst finns det ugler i fjellet.Haukugle og jordugle er to

eksempler.

Hvis vi møtes igjen på banen skal jeg vise deg bilder fra

ringmerking av hubro 970 meter over havet.

Dagl

Det der kan godt være jaktfalk.Det ser ut til å være vinterstid

og da er mulighetene egentlig bare to,og kongeørn er det neppe.

Hvis det er tidlig snø kan det være så mangt.

Mvh Ptarmigan

Link to comment
Share on other sites

Joda, det er ugler i fjellet Dagl, og vi er ikke så uenige som du vil ha det til. Jeg har sett hubro på 900m selv, men der var det skog...

Poenget mitt er at de mengdene vi ser av rovvilt som rev, kråke, ravn og måke så har ikke de store rovfuglene noen somhelst betydning omtrent, for den totale predasjonen - et jaktfalkpar (som det er kanskje 300 av i Norge) har et revir oppmot 50km2, og lager maksimalt to unger i året, spiser sikkert 1000 ryper - men hvor mye rev er det i de samme 50km2? eller kråker? Sist jeg så en hauk (ikke nær nok til å artsbestemme) så var den alene fulgt, og hetset, av sikkert 100 kråker.

Både haukugler og jordugler er few and far between, og selv den snøugla jeg så for noen år siden spiser sikkert en himla mengde ryper om du spør rett folk, jeg synes likevel vi skal ha den i fjellet vårt - men jeg tror predasjonen på igrunnen alt småvilt, er størst fra de artene det er mest av. Noe må de da spise?

Noen her er visst klare for å utrydde rovviltet til fordel for rypejakta - i mitt hode er det mye bedre, og en mye bedre opplevelse å se de store rovfuglene, og uglene, og fjellreven - enn å karre til seg noen ryper med hagla.

Et spørsmål forresten, hagla ble jo "oppfunnet" stort sett iløpet av 1800 tallet, før det fanget man ryper i snare - og såvidt jeg har forstått mye rype, hvordan kontrollerte de rovfuglene da? Eller var det faktisk en del av dem?

 

Uansett, et fjell som er spesialdesignet via lyngbrenning og andre tiltak, og kjemisk renset for rovvilt, så settermafiaen kan støvsuge det for ryper hver september, det er ikke noe jeg ønsker iallefall. Faktum er jo også at folk flest ikke jakter, og ønsker naturopplevelsen et artsmangfold gir. Men å ta kråke og revebestandene ned til 1/10 av det de er, det taper ingen på.

 

K

Link to comment
Share on other sites

Nå er det forskjellig hva folk ønsker og mener. Og den ene meningen er ikke mer verdt enn den andre.

Jeg har for eksempel ikke det samme behovet for å se rovfugler som M67. Jeg er ikke for å utrydde de - som jeg har påpekt flere ganger - men jeg vil gjerne redusere de for å øke rypebestanden. Slik at jeg kan høste mer med hagla. Du trenger ikke være enig, men min mening er like viktig som din.

Jeg sier heller ikke at det er KUN rovfugler som har skylda, og selvsagt må man bekjempe resten. Men jeg tar til orde for jakt på rovfugler fordi det tydeligvis er mange som innbiller seg at de nesten ikke spiser matvilt.

 

Bekjempelsen av rovvilt (ikke bare rovfugler) ble utført med alle tilgjengelige midler. Og de var nok mer oppfinnsomme "i gamle dager" enn vi forestiller oss. Metoder som idag er glemt fordi de for mange år siden ble forbudt på grunn av at de ikke er humane, ble den gang i stor utstrekning brukt. Stor bruk av feller, til og med gift....

 

Mvh Dagl

Link to comment
Share on other sites

Mitt utgangspunkt med denne tråden var at vi står i fare for å

miste hele rypejakten.Uten sverdslag og på sviktende premisser.

Jeg mener vi må se dette i et historisk perspektiv,langt utover

vår egen erfaring og hukommelse.

Vi må derfor forholde oss til skrevne kilder og forskning som

er foretatt de siste to hundre år.

Jeg mener fakta blir forvrengt av åpne og skjulte jaktmotstandere.

Rypa som en truet rødlisteart er et eksempel på dette.

Jeg tror at jakten kan ha betydning helt smått og lokalt,men at rypa

som sirkumpolar art aldeles ikke er truet,og i alle fall ikke av jakt.

Jeg drar derfor til heis i morgen med den beste samvittighet.

Det vil sikkert vise seg som et labert år og jeg har derfor ingen

ambisjoner om å skyte mange fuglene. Men det er en fantastisk

tradisjon, som jeg forbeholder meg retten til å utøve.

Så får byråkratene sitte foran PC-en og vente på undergangen.

De vinner nok til slutt i vår forenklede verden,men i år skal jeg i alle

fall på jakt. :D

Takk for debatten alle sammen.Den var underholdende og frisk!

Mvh

Ptarmigan

Link to comment
Share on other sites

M67

Noen her er visst klare for å utrydde rovviltet til fordel for rypejakta
Hvor har du dette fra? Ingen som har sagt dette i denne tråden. Når noen tar til orde for jakt på rovfugl, behøver ikke det å bety en permanent fjerning av fredning. Det kan bety tillat jakt i et begrenset område, i ett begrenset tidsrom. Ja, det kan til og med være begrenset til et lite antall godkjente jegere. Dette hadde uansett vært prinsipielt viktig i forhold til den "helliggjøringen" vårt samfunn gjør av det vi kan kalle de "Majestetiske rovdyrene". Denne tråden viser at bestanden av rovfugl varierer stort i vårt langstrakte land. Og da må forvaltningen tilpasses dette. Jeg har aldri sett en havørn i hele mitt liv. Men jeg bor jo sånn omtrent på den plassen i landet som ligger lengst unna saltvannet.
Link to comment
Share on other sites

Noen eldre karer jeg har snakket med forteller om et eventyrlig rypeår høsten 1945. De fortalte at mange våpen var inndratt i krigsårene, noe som førte til at det i mange områder resulterte i 5 år uten jakt.

Jeg trekker ikke konklusjon om at rypehøsten 1945 kom kun som et resultat av 5 år med minimalt jakttrykk, men man kan jo begynne å spekulere. :)

Link to comment
Share on other sites

Enda viktigere for jaktåret 45, var at det som skjedde i årene før krigen (mellomkrigstiden). På 20-30 tallet kunne et fint reveskinn innbringe opp mot 100kr. Dette var en tid da dagslønnen til en hardtarbeidende skogsarbeider var på ca. 2 kroner og 50 øre. Prøv å regne dette om til hva dette reveskinnet var verdt med dagens kurs. :)

 

Også kan vi jo legge til at rovfugler ikke var fredet den gangen.

Link to comment
Share on other sites

Det må ikke diskuteres hvorvidt rypa blir tatt av en predator eller ikke, det blir nemlig alle sammen (unntatt de som dør i ulykker). Det man diskuterer er når. Slik er det for alle førstekonsumenter ("gressetere"). Ingen får noen lykkelig alderdom, alle bli før eller siden spist av en kjøtteter (andrekonsument) som igjen (hvis den er en liten art) blir spist av en kjøtteter (tredjekonsument).

 

Dynamikken vil videre selvsagt være slik at større skjevheter mellom 1. 2. og 3. konsument, vil slå ut på hverandre. Det er her hønsehauken i hovedsak opptrer som tredjekonsument og dermed begrenser predasjonen på storfugl. Jaktfalk er andrekonsument i forhold til rypa, og tar sjeldent kråker og andre rypepredatorer. Dynamikken vil da ikke slå likeledes ut...

 

Artskunnskapen er over det jevne forholdsvis dårlig. Selv er jeg en av de få som har fordypet meg såpass at jeg kan skille det meste ut fra karakteristika selv om jeg ikke har et klart bilde av fjærdrakt og størrelse. OG det er svært sjeldent jeg ser de mest interessante og sjeldneste artene. I dagligtalen blir tallrike arter som spurvehauk til hønsehauk, dvergfalk til vandrefalk, tårnfalk til jaktfalk og fjellvåk til kongeørn. På samme måte betegner de fleste bærplukkere alt som flyr i skogen for storfugl, rugde-jerper-duer-orrfugl. På samme måte er alle ugler kattugler. Begrepet "sekkeand" kommer også fra samme uvitenhet, dessverre.

 

Vi hadde (dessverre for reven og dens lidelser) fantastiske småviltår årene etter at reveskabben hadde knekket revebestanden i hele Skandinavia. Nå er reven selektert til å tåle midden, og bestanden er tilbake til det normale. Reven er nok den "Store Stygge Ulven" i predasjonsdynamikken for småviltet.

 

Ellers må vi huske på at bunnårene er like unormale som toppårene, eller rettere sagt normale. Begge er ytterpunkter som vanskelig kan vedvare.

Link to comment
Share on other sites

Ole Johan

Meget godt formulert.Særlig det du sier om artsgjenkjennelse.

Som lokal fugletitter har jeg fått en mengde henvendelser

om obsrvasjoner fra jegere og andre.

De stemmer nesten aldri.

Jeg vil tippe at ca 1% av befolkningen kan skille en li- fra en

fjellrype i flukt. I alle fall vinterstid.

Senest i dag satt jeg med en kollega og tvilte meg fram til bestemmelser

av trekkende rovfugl.Ikke enkelt.

Feltbestemmelse er en uhyre krevende øvelse og den såkalte gjengse

jeger er tilnærmet hjelpeløs i den disiplinen utlendingene kaller GISS

(General Impression of Size and Shape , et uttrykk lånt fra jagerflygere)

Ellers kan vel de som lengter til krigen lage sin egen tråd om dette.

Mvh

Ptarmigan

Edited by Guest
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.


×
×
  • Create New...