Rino Hals Posted January 2, 2015 Share Posted January 2, 2015 Finnes det noen som kan "flammeherde" i norge/skandinavia ? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
amatør Posted January 2, 2015 Share Posted January 2, 2015 Vågsland Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
kay arne Posted January 2, 2015 Share Posted January 2, 2015 send en mail hit http://www.bossmakargillet.se/ der finnes det en god del mere kompetanse en her i norge Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
mannlicherman Posted January 9, 2015 Share Posted January 9, 2015 (edited) Jan-Erik Johansson i Munkfors. (Inte så långt ifrån gränsen förövrigt) Tel +46 (0)563-518 13 Edited January 12, 2015 by Guest Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
amatør Posted January 9, 2015 Share Posted January 9, 2015 send en mail hit http://www.bossmakargillet.se/" target="_blankder finnes det en god del mere kompetanse en her i norge Mener du med dette at det finnes bedre kompetanse i Sverige, eller att det er flere med kompetanse i Sverige? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
E.J Posted January 9, 2015 Share Posted January 9, 2015 Mener å huske at det var Vaagsland som flammeherda kassa på Svein Solli sin Ruger nr.1 Ble jo veldig pent. Og kassene til Ruger er visst ikke de enkleste å flammeherde Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
DoctoRoy Posted January 9, 2015 Share Posted January 9, 2015 send en mail hit http://www.bossmakargillet.se/" target="_blank" target="_blank" target="_blankder finnes det en god del mere kompetanse en her i norge Mener du med dette at det finnes bedre kompetanse i Sverige, eller att det er flere med kompetanse i Sverige? TS spør jo etter kompetanse innenfor Skandinavia Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
M14E2 Posted January 9, 2015 Share Posted January 9, 2015 Har sett en jobb på en rolling block kasse som var utført av vågsland. synes det så veldig fint ut. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Rigby Posted January 10, 2015 Share Posted January 10, 2015 Det finnes flinke børsemakere i Norge.Salige Peter Rasmussen var kanskje en av de beste....han jobbet jo som de fleste vet sammen med Vågsland på slutten.Jeg så noen av hans flammeherdingsjobber,og det var vakkert.Generelt sett mener jeg det er bedre kompetanse\vilje i Sverige.Jeg tror man skal slite med å finne noen her hjemme,hvor man kan legge inn en bestilling på en sidelås dobbeltrifle drilling laget fra scratch....det kan man gjøre flere steder i Sverige Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
kay arne Posted January 11, 2015 Share Posted January 11, 2015 vil si det er flere med mye kompetanse i sverige en i norge da det gjelder børsemakere, noen veldig flinke her i norge og men ikke så mange som i sverige. børsemaker navnet synes jeg er litt misbrukt, våpenmekaniker er vel rette navnet på mange.. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Nyati Posted January 16, 2015 Share Posted January 16, 2015 Mener å huske at det var Vaagsland som flammeherda kassa på Svein Solli sin Ruger nr.1Ble jo veldig pent. Og kassene til Ruger er visst ikke de enkleste å flammeherde ??? Hadde Svein Solli en Ruger der kassa var flammeherdet? Kan ikke huske å ha sett den omtalt. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Buhunden Posted January 18, 2015 Share Posted January 18, 2015 Tror det må være en misforståelse? Kassene på Ruger NO1 kan så vidt jeg vet ikke flammeherdes? Svein Solli hadde en NO1 i kaliber .270W som fikk nytt løp i kaliber 6,5X55. Denne jobben ble utført av Ragnar Hansen og kassa ble helt sikkert ikke flammeherdet. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Erlend Meyer Posted January 18, 2015 Share Posted January 18, 2015 I teorien skal en vel kunne flammeherde det aller meste av stål, prosessen er omtrent som for oppkulling men med tilsatt kalsiumfosfat i kullet. Utfordringen er at den innebærer bråkjøling i vann, og det er ikke alle stål som liker det. I tillegg kommer problemet med anløping, for et moderne herdbart stål vil det kreve ganske høy temperatur som igjen vil kreve inert atmosfære om en ikke skal oksidere overflaten videre. Og nå har jeg ikke engang vært innom problemene ved gjentatt varmebehandling og sprekkdannelse. Jeg har både ovn, teoretisk kunnskap og interesse for å bryne meg litt på flammeherding, men enn så lenge ikke tid til slik forskning. Om Metallurgen ikke vet så mye om flammeherding (det er jo i det minste en teoretisk sannsynlighet for at det er noe han ikke kan) vil jeg tippe han likevel kan svare på dette med varmebehandlingen. Og jeg ser som sagt en del ekle utfordringer med dette, spesielt på moderne stål med eksisterende varmebehandling. PS: At noen gjør det betyr ikke automatisk at det er en god ide. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
E.J Posted January 18, 2015 Share Posted January 18, 2015 Denne jobben ble utført av Ragnar Hansen og kassa ble helt sikkert ikke flammeherdet. Neivel? Og da kan du sikkert forklare hvorfor Solli nettopp beskrev denne som flammeherdet så er du snill! Støpegodset i kassa er visstnok ikke det enkleste å flammeherde, men kassa ble gravert og så flammeherdet! Grunnen til at jeg husker dette er at ganske mange kompiser satt med Nr.1 og fler vurderte å flammeherde etter å ha sett artikkelen om Solli sin. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
E.J Posted January 18, 2015 Share Posted January 18, 2015 Nå har jeg kansje tråkka i salaten mtp eier av flammeherdet Ruger nr.1 Ringte en kompis og han mener den tilhørte Dag Sundseth. (Ikke Solli sin) Men Rugern var gravert og flammeherdet fikk jeg bekreftet. Beklager surr mtp eier! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Buhunden Posted January 18, 2015 Share Posted January 18, 2015 Sundseths Ruger ble ikke flammeherdet! Fabrikken fraråder dette på denne ståltypen. Viser til Våpenjournalen nummer 2 - 1993. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Metallurgen Posted January 19, 2015 Share Posted January 19, 2015 Om Metallurgen ikke vet så mye om flammeherding (det er jo i det minste en teoretisk sannsynlighet for at det er noe han ikke kan) vil jeg tippe han likevel kan svare på dette med varmebehandlingen. Det blir ikke brukt så avanserte stål i disse komponentene at anløpningstemperaturen blir et problem, men de eneste ståla som trygt kan flammeherdes er enkle konstruksjonsstål og settherdingsstål. Prøver man å flammeherde (som er det samme som settherding) et seigherdingsstål som AISI 4140/42CrMo4, og herde det i vann vil det sprekke. Det trenger ikke bli synlige sprekker, så bare at det ser greit ut er ikke godt nok. Man må vite hvilket stål det er, ellers risikerer man at kassa sprenger i ettertid. Vi har oppnådd flammemønster på deler vi har settherda i vår produksjon, men om målet er et spesielt pent mønster er det ikke noe vi kan ta på oss. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Erlend Meyer Posted January 19, 2015 Share Posted January 19, 2015 Det var også min forståelse. Det er vel ofte seigherdingsstål som brukes, og da blir bråkjølingen et alvorlig problem. Selv om vanlig herding kan gi en flammefinish bruker ekspertene vistnok kalsiumfosfat, i de tradisjonelle blandingene ble det jo også brukt ting som benmel. Lenge siden jeg leste om det nå, men det er svjv en reaksjon mellom avsetninger fra dette sammen med damp/luft som er ønskelig. Men det er fremdeles noe omhyllet i voodoo og annen mystisisme. En eller annen gang skal jeg sette av tid til å prøve litt, det er en usedvanlig lekker finish når alt matcher. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
G.Larson Posted January 20, 2015 Share Posted January 20, 2015 http://www.forum.svartkrutt.net/index.php?mode=thread&id=1994 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Erlend Meyer Posted January 20, 2015 Share Posted January 20, 2015 Finner ikke den siden, havner bare på forsiden til forumet. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Metallurgen Posted January 20, 2015 Share Posted January 20, 2015 Det var også min forståelse. Det er vel ofte seigherdingsstål som brukes, og da blir bråkjølingen et alvorlig problem. Det finnes ulegerte seigherdingsstål og noen legerte som kan vannkjøles, men ved settherding ønsker man ikke at kjerna skal ta noen herding i større grad for å beholde seigheten. Selv om vanlig herding kan gi en flammefinish bruker ekspertene vistnok kalsiumfosfat, i de tradisjonelle blandingene ble det jo også brukt ting som benmel. Lenge siden jeg leste om det nå, men det er svjv en reaksjon mellom avsetninger fra dette sammen med damp/luft som er ønskelig. Men det er fremdeles noe omhyllet i voodoo og annen mystisisme. En eller annen gang skal jeg sette av tid til å prøve litt, det er en usedvanlig lekker finish når alt matcher. Det kan ha en katalyserende eller kontrollerende effekt på oksideringen, men tror ikke det er nødvendig. Har hørt om mange rare blandinger i disse kassene, og mye er nok bare tull. Skal se om jeg får lagt ut noen bilder av det vi har gjort. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Øyvind Posted January 20, 2015 Share Posted January 20, 2015 Finner ikke den siden, havner bare på forsiden til forumet. Du må være innlogget for å få tilgang til Børsemaker-kategorien. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Erlend Meyer Posted January 20, 2015 Share Posted January 20, 2015 I utgangspunktet er vel "flammeherding" egentlig en oksidasjons-prosess, så om settherdingen ikke er nødvendig eller ønskelig burde det være mulig å få til dette uten vesentlig oppkulling. Det er jo bare å kutte holdetiden så mye som mulig. Det er vel heller ikke noe problem om kjernen herdes så lenge den anløpes riktig, her er jo ikke målet selve settherdingen. Litt usikker på hvor heldig det er med ekstra kull i et allerede herdbart stål, selv i anløpt tilstand blir det vel sprøere? Her er forøvrig en artikkel som omhandler flammeherding uten for mye voodoo: http://www.doublegunshop.com/doublegunj ... v7i4_9.htm Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Metallurgen Posted January 20, 2015 Share Posted January 20, 2015 I utgangspunktet er vel "flammeherding" egentlig en oksidasjons-prosess, så om settherdingen ikke er nødvendig eller ønskelig burde det være mulig å få til dette uten vesentlig oppkulling. Det er jo bare å kutte holdetiden så mye som mulig. Mener flemmeherding i børsemakerforstand er en settherdeprosess hvor man beholder overflata. Var man kun ute etter overflatefinishen ville det ikke være riktig å ikke kalle det for "herding". Man kan selvsagt herde seigherdingsstål med en prosess der man kontrollerer oksygentilførselen i overflaten for å få et "flammemønster". (Nå er det ikke riktig å kalle flammeherding for "flammeherding" heller, da flammeherding egentlig er en prosess der man herder overflaten lokalt ved å bruke en flamme.) Det er vel heller ikke noe problem om kjernen herdes så lenge den anløpes riktig, her er jo ikke målet selve settherdingen. Litt usikker på hvor heldig det er med ekstra kull i et allerede herdbart stål, selv i anløpt tilstand blir det vel sprøere? Jo, dette er ikke bra. Ved settherding er man ute etter to ting; en hard slitesterk overflate med en seig kjerne for å beholde en sikrere konstruksjon, og trykkspenninger i overflaten for å øke utmatningsmotstanden. Om man ikke trenger seigheten i kjernen bør man gå for høykarbonstål og gjennomherde. Settherder man herdbart stål får man en veldig sprø overflate uten å ha den seige kjernen som kompenserer for dette. Man får i tillegg utvidelse av kjernen når denne herder slik at man ikke får trykkspenninger i overflaten, og dermed ikke den økte utmatningsmotstanden. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Rino Hals Posted January 20, 2015 Author Share Posted January 20, 2015 Mausere kan flammeherdes? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Rino Hals Posted January 20, 2015 Author Share Posted January 20, 2015 Og hvordan vedlikeholder man en slik overflate? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Erlend Meyer Posted January 20, 2015 Share Posted January 20, 2015 Det er litt grumsete bruk av begreper her, jeg er enig i det. I dette tilfellet er jo hovedmålet kosmetisk, vi burde vel heller bruke begrepet "flammefinish" selv om det ikke involverer flamme. Tradisjonelt skapes denne finishen ved settherding, men det bør i teorien være mulig å skape samme overflate uten vesentlig oppkulling så lenge holdetiden kuttes til et minimum. Men om man har et gjennomherdbart stål,vil litt ekstra kull i overflaten være noen krise? Selvfølgelig er det ikke noen vits i å settherde et slikt stål, men så lenge delen ville vært sterk nok ved vanlig gjennomherding er vel ikke manglende seighet eller trykkspenninger lenger et argument. Målet med settherdingen er da kun å gjenskape betingelsene som gir flammefinish. Det eneste jeg ser da er at økt karbon i overflaten gir et sprøere materiale enn ønskelig, men vil det by på problemer i praksis? Jeg forutsetter da at holdetiden er kort så evt oppkullet sjikt er tynt, si max 0,1mm. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Metallurgen Posted January 20, 2015 Share Posted January 20, 2015 I dette tilfellet er jo hovedmålet kosmetisk, vi burde vel heller bruke begrepet "flammefinish" selv om det ikke involverer flamme. Tradisjonelt skapes denne finishen ved settherding, men det bør i teorien være mulig å skape samme overflate uten vesentlig oppkulling så lenge holdetiden kuttes til et minimum. Du kan gjøre det helt uten oppkulling da det kun er oksidering som gir overflaten. Bruk herdefolie, og eksperimenter med hvor tett du legger folien, eller stryk olje eller fett på bladet. Finishen på det øverste bladet her er gjort med den metoden: http://knivforeningen.dk/old/www.danskk ... 600x-w.jpg Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Erlend Meyer Posted January 20, 2015 Share Posted January 20, 2015 Mjoa, det er også en måte. Nå er det bare ett eksempel og resultatet ble jo svært kledelig, men jeg synes ikke den matchet klassisk flammeherding spesielt godt. Dessuten er det en liten purist i meg som sier at mønsteret skal oppstå naturlig og ikke være designet. Men om en kan få til en "autentisk" finish med slike triks er det nok det greieste, boksherding og bråkjøling av moderne stål slår meg ikke som en spesielt god prosess. Hvordan er holdbarheten på slik oksidering sammenliknet med "ekte vare"? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Per-S Posted January 20, 2015 Share Posted January 20, 2015 @Metallurgen - Hva er det du har kommet med bilde av, stekespader? Flammemønsteret er for så vidt pent, men det er noe med mønsteret som "skurrer" i mine øyne, men det går nok å få pene mønstre på denne måten. Kan teknikken anvendes på et våpen? F eks en mauserkasse? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Metallurgen Posted January 20, 2015 Share Posted January 20, 2015 Om du har en kasse med kull eller en mer tettsittende folie skal mekansimen være den samme: En begrensa mengde med oksygen kommer i kontakt med ståloverflaten og oksidere slik at det blir dannet et tynt, transparent oksidsjikt som gir en fargeeffekt. Diverse skrot i settherdingskassa, eller hvor tett folien ligger, vil gi varierende oksidering av overflaten som gir mønsteret. Man får denne effekten uten olje/fett, det var bare noen eksempler på at man kan styre dette noe om man ønsker. Så sant det er en ren oksideringseffekt burde slitasjemotstanden være den samme. Skal ikke uttale meg så mye om knivdesignet der (det er danskt) , men kjenner karen som lager de og hva han gjør for å få mønsteret. Denne teknikken vil fungere best med lavlegerte stål, siden folien vil hindre den hurtigere kjølinga som er nødvendig på karbonstål. På karbonstål bør man eventuelt klippe opp folien slik at delen detter rett ned i kjølebadet. Om kassa er i 4140/42CrMo4 er dette en mulig metode. Endel eldre mauserkasser skal være settherda, så de vil være mer egna til en vanlig "flammeherding". Dette blir en omherding av kassa. Det er alltid en risiko for sprekker ved herding. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
kammerlås Posted January 20, 2015 Share Posted January 20, 2015 Lesestoff: http://www.doublegunshop.com/doublegunj ... v7i4_9.htm Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Vargen Posted January 21, 2015 Share Posted January 21, 2015 Ruger- kasser og annet i moderne stål kan gjøres visuelt likt flammeherding uten at det blir for sprøtt, ved at en langsomt senker temperaturen i ovnen til under kritisk punkt før avkjøling i vann. Dersom man bråkjøler fra temperatur over kritisk punkt vil slike legeringer sprekke. Turnbull gjør dette rutinemessig på Rugere, men eksakt hvilke temperaturer de bruker og hvor lenge det skal holdes i karbonrik atmosfære vet jeg ikke. Det jeg derimot vet, er at gammeldags flammeherding ga en nesten glasshard overflate som logisk nok er mer motstandsdyktig mot slitasje en en slik moderne seig-flammeherdet sak. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Erlend Meyer Posted January 21, 2015 Share Posted January 21, 2015 Jeg kan ikke nok om støpestål til å kommentere den metoden, men for vanlige stål vil det ikke være heldig. Varmer man til over kritisk temperatur får man en full restrukturering av stålet, da blir det en full herdeprosess. Å varme til rett under kritisk temp går heller ikke, da er stålet fullstendig anløpt. Man kan kanskje forhindre full ausenittisering med kort holdetid, men man kan ikke unngå å påvirke stålets egenskaper ved slike temperaturer. Høylegerte stål kan ha grei styrke selv etter anløping ved relativt høy temperatur, men om en kan legge flammefinish fra de temperaturene aner jeg ikke. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Rino Hals Posted January 22, 2015 Author Share Posted January 22, 2015 Jeg forsøker en gang til. Mausere kan flammeherdes? Og- Hvordan vedlikeholder man en slik flammeherdet overflate? Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Metallurgen Posted January 22, 2015 Share Posted January 22, 2015 Ruger- kasser og annet i moderne stål kan gjøres visuelt likt flammeherding uten at det blir for sprøtt, ved at en langsomt senker temperaturen i ovnen til under kritisk punkt før avkjøling i vann. Da ødelegger man eventuell tidligere herding, så om dette kan gjøres er helt avhengig av materiale og prosess kassen har vært igjennom tidligere. Men effekten av oksideringen bør bli lik. Dersom man bråkjøler fra temperatur over kritisk punkt vil slike legeringer sprekke. Det kommer an på materialet og hvordan man bråkjøler. Det vil være stor forskjell på vann og olje, men begge er bråkjøling. Det jeg derimot vet, er at gammeldags flammeherding ga en nesten glasshard overflate som logisk nok er mer motstandsdyktig mot slitasje en en slik moderne seig-flammeherdet sak. Du tenker på settherding, og det blir også gjort i dag. "Flammemønsteret" bidrar ikke på hardheten, dette er kun en overflateeffekt man velger å beholde fra prosessen. Høylegerte stål kan ha grei styrke selv etter anløping ved relativt høy temperatur, men om en kan legge flammefinish fra de temperaturene aner jeg ikke. Ser man bort ifra rustfrie kasser blir det ikke brukt høylegerte stål i slike kasser. Det går som regel i seigherdingsstål (eks. 4140 som er lavlagert og C45 som er ulegert), settherdingsstål (lavlegert) eller simple konstruksjonsstål (ulegert) som også blir settherda. Skal man gjøre noe med en våpendel som involverer varme må man hvite hva slags materiale det er og hvilken varmebehandling det har fått tidligere. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Metallurgen Posted January 22, 2015 Share Posted January 22, 2015 Jeg forsøker en gang til.Mausere kan flammeherdes? Det kommer an på hvilken mauser du har. Hvordan vedlikeholder man en slik flammeherdet overflate? Våpenolje. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Erlend Meyer Posted January 22, 2015 Share Posted January 22, 2015 Ser man bort ifra rustfrie kasser blir det ikke brukt høylegerte stål i slike kasser Det har du rett i, var bare jeg som klusset litt med terminologien. Skal man gjøre noe med en våpendel som involverer varme må man hvite hva slags materiale det er og hvilken varmebehandling det har fått tidligere. Helt enig, man skal vite mye om materialer og varmebehandling for å kødde med kritiske komponenter. Når det gjelder originale M98-kasser er vel de kun settherdet, og burde derfor være gode kandidater for flammeherding? Problemet er vel at gjentatt varmebehandling øker risikoen for herdesprekker, og med tanke på sikkerhetsmarginene på en slik kasse er ikke det noe som frister meg stort. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Yme Posted January 22, 2015 Share Posted January 22, 2015 http://www.vagslandvapen.no/mauser-30-06/category/11 Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Metallurgen Posted January 22, 2015 Share Posted January 22, 2015 Når det gjelder originale M98-kasser er vel de kun settherdet, og burde derfor være gode kandidater for flammeherding? Problemet er vel at gjentatt varmebehandling øker risikoen for herdesprekker, og med tanke på sikkerhetsmarginene på en slik kasse er ikke det noe som frister meg stort. Jeg kan ikke mye om Mausere, men har en bekjent som har hatt en ganske solid samling krigsmausere og der var det visst mye rart mot slutten. En ekspert på området kan nok si veldig mye med litt informasjon om våpenet. En slik herding vil utgjøre en risiko for sprekker, så det er ikke anbefalt å gjøre det bare for å få dette mønsteret. Man bør i det miste kjøre en MPI (magnetisk partikkel inspeksjon) og penetrant. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
M67 Posted January 22, 2015 Share Posted January 22, 2015 der var det visst mye rart mot slutten Jeg har hatt en mausersluttstykke i hendene som var nesten gjennomherdet. Det hadde sprukket på flere steder. K Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Vargen Posted January 22, 2015 Share Posted January 22, 2015 Dersom man bråkjøler fra temperatur over kritisk punkt vil slike legeringer sprekke. Det kommer an på materialet og hvordan man bråkjøler. Det vil være stor forskjell på vann og olje, men begge er bråkjøling. Jepp, men i denne sammenhengen brukes vann. En er ute etter en litt variabel men kontrollert oksydering som skjer når det varme stålet slippes nedi oksygenrikt vann. Det vanlige er å la en trykkluftslange boble ut i vannet i flere timer først, for å øke oksygeninnholdet. Olje tar ikke opp oksygen på samme måten. Kassa eller folien åpnes like over vannflata og tømmes nedi, slik at det ikke kommer luft til delen i mer enn en brøkdel av et sekund; ellers brennes stålet og en får glødeskall i stedet for flammemønster. Du tenker på settherding, og det blir også gjort i dag. "Flammemønsteret" bidrar ikke på hardheten, dette er kun en overflateeffekt man velger å beholde fra prosessen. Ja, opprinnelig ble dette gjort kun for herdingens del. Fargene var en bieffekt, som man etter hvert ønsket å ha til pynt i tillegg til det funksjonelle. Pent mønster ble vel etter hvert sett på som et slags kvalitetsstempel, det viste at delen var herdet av noen som visste hva de drev med. Jeg har en halvdød tråd om restaurering av en gamel Holland&Holland, hvor flammesettherding vil bli et tema hvis og når jeg kommer så langt. Baskylen og noen andre deler var laget av lavkarbonstål og settherdet; de få områdene som fremdeles hadde original finish var så harde at ei fil ikke biter. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Vargen Posted January 22, 2015 Share Posted January 22, 2015 Hvordan vedlikeholder man en slik flammeherdet overflate? Våpenolje. Vær obs på at mange slike våpen har et tynt strøk klarlakk over flammeherdingen, da holder fargene seg bedre. Ja, også gamle våpen. Lakken ble påført rett etter herding og evt anløping, hvis man oljer før lakkering vil ikke lakken sitte. Valget om olje eller lakk ble altså tatt på fabrikken. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Metallurgen Posted January 22, 2015 Share Posted January 22, 2015 Jepp, men i denne sammenhengen brukes vann. En er ute etter en litt variabel men kontrollert oksydering som skjer når det varme stålet slippes nedi oksygenrikt vann. Det vanlige er å la en trykkluftslange boble ut i vannet i flere timer først, for å øke oksygeninnholdet. Olje tar ikke opp oksygen på samme måten. Kassa eller folien åpnes like over vannflata og tømmes nedi, slik at det ikke kommer luft til delen i mer enn en brøkdel av et sekund; ellers brennes stålet og en får glødeskall i stedet for flammemønster. At det blir brukt vann har med grunnmaterialet å gjøre. Bruker man et legert settherdingsstål må olje brukes. Er ikke overbevist om at vann er den nødvendige variablene her. Du vil få litt oksidering både under settherdingen og i øyeblikket man tar delen opp av kassa før det kommer nedi vannet. Om man sammenligner med herding i folie, så kjøles stålet i folien slik at det ikke kommer luft til eller det er noen kontakt med kjølemediet, og dette gir effekten jeg viste bilde av tidligere. Mye oksygen i vannet vil forøvrig redusere kvaliteten på herdinga og øke faren for herdesprekker, så dette vil ikke være lurt for kvaliteten på kassa. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Vargen Posted January 22, 2015 Share Posted January 22, 2015 Du har sikkert rett fra et teoretisk ståsted, men jeg beskrev altså den tradisjonelle måten å gjøre dette på. Man bruker oksygenrikt vann, det blir visstnok ikke så skarpe farger med "dødt" vann. Videre så heter det seg at samme vannbadet bør brukes flere ganger, og at stoffer som havner i vannet fra rester av beinkull osv gir skarpere farger når det er brukt noen ganger enn når vannbadet er nytt. Eksakt hvorfor vet man kanskje ikke, men slik er altså erfaringen til de som har drevet med dette en stund. Brownells selger et enkelt men dyrt sett med alt som behøves, og bruksanvisningen til dette finnes nedlastbart på nett. Midway usa har også sluppet lignende informasjon, på youtube o.a. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Metallurgen Posted January 23, 2015 Share Posted January 23, 2015 Du beskrev en måte å gjøre det på, men det er ganske sikkert ikke den eneste måten det har blitt gjort på. Det er mange myter og misforestillinger om herding, og det er garantert ikke færre i dette tilfellet. Selv om noen gjør ting på en spesiell måte behøver ikke det bety at alle detaljene har en innvirkning. Ofte blir det gjort fordi man alltid har gjort det tidligere. At oksygenholdig vann er et dårlig kjølemiddel er ingen teoretisk vurdering, det er et praktisk erfaring som har kosta mye. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Vargen Posted January 23, 2015 Share Posted January 23, 2015 Forhåpentligvis får jeg gjort noen egne eksperimenter med dette etter hvert, må bare få ting til å roe seg litt ned i familien så jeg får tid og overskudd først. Og få lagt inn trefas i garasjen så jeg får strøm til herdeovnen... Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Metallurgen Posted January 23, 2015 Share Posted January 23, 2015 Materialet er nok også en variabel når det kommer til farge. Det finnes fargekart for oksideringsfarger/anløpningsfarger, men disse er bare omtrentlige, og man vil oppnå forskjellig farge på samme temperatur med to ståltyper som begge er lavlegerte. Man ser det veldig godt om man anløper er ferdig slipt blad som er laminert. Selv om dette er fra lavere temperaturer vil man nok ha lignende effekt ved flammeherding. Som jeg har vært inne på før; man må vite hvilket materiale man holder på med! Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Erlend Meyer Posted January 23, 2015 Share Posted January 23, 2015 Det har du nok rett i, ting som flammeherding er like mye kunst og håndverk som vitenskap. Man skal ikke bare få "litt oksidering", man er ute etter en type mønster og fargespekter som er estetisk tiltalende. Selv om man forstår kjemien og fysikken bak denne prosessen vil den likevel være så følsom for variasjoner at det ender opp som et håndverk med et godt innslag av voodoo. Man kan selvfølgelig prøve å utvikle sin egen metode, men det kan medføre veldig mye arbeid. For de fleste blir det derfor til at man må følge en oppskrift som fungerer, selv om den skulle inneholde detaljer som er overflødige. Vi snakker jo ikke om prosessering i industriell skala her, i liten skala er prosessen ofte mindre viktig enn resultatet. Når det gjelder rollen til vann tror jeg ikke man skal undervurdere det. Vann er reaktivt ved de temperaturene en opererer ved, man ender jo opp med en kompleks blanding av kull, fosfater, jern og vann som for alt jeg vet kan ha en vesentlig effekt på resultatet. Jeg tror ikke det er tilfeldig at de gamle metodene brukte vann og fosfatkilder som beinkull, selv om de ikke har noen vitenskapelig modell for det de gjør er det vanskelig å argumentere mot empiri. Og det er jo heller ikke slik at en hver idiot med en esse og en bøtte med vann klarer å lage en fin finish... Tanken på å tilpasse prosessen til oljekjøling er besnærende, men jeg vil nok starte med å replikere de gamle metodene først. Jeg vil tro at det er mulig å lage en "syntetisk" mix av trekull og ren kalsiumfosfat, det vil være med på å redusere mengden voodoo litt og gjøre det lettere å replikere resultatene. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Metallurgen Posted January 23, 2015 Share Posted January 23, 2015 Det har du nok rett i, ting som flammeherding er like mye kunst og håndverk som vitenskap. Man skal ikke bare få "litt oksidering", man er ute etter en type mønster og fargespekter som er estetisk tiltalende. Selv om man forstår kjemien og fysikken bak denne prosessen vil den likevel være så følsom for variasjoner at det ender opp som et håndverk med et godt innslag av voodoo. Man kan selvfølgelig prøve å utvikle sin egen metode, men det kan medføre veldig mye arbeid. For de fleste blir det derfor til at man må følge en oppskrift som fungerer, selv om den skulle inneholde detaljer som er overflødige. Vi snakker jo ikke om prosessering i industriell skala her, i liten skala er prosessen ofte mindre viktig enn resultatet. Alle vil gjøre prosessen på sin måte og ta sine "snarveier", så selv om man følger en oppskrift blir det aldri det samme. Man tilpasser prosessen til det man har tilgjengelig, og dermed blir det forskjeller. Noen av forandringene vil påvirke resultatet, andre ikke. Ikke glem at man gjør en herding som må til for at våpenet skal fungere skikkelig. Fokuserer man mer på finishen på overflaten enn kvaliteten på herdinga kan man ende opp med noe som er farlig å bruke. Når det gjelder rollen til vann tror jeg ikke man skal undervurdere det. Vann er reaktivt ved de temperaturene en opererer ved, man ender jo opp med en kompleks blanding av kull, fosfater, jern og vann som for alt jeg vet kan ha en vesentlig effekt på resultatet. Jeg tror ikke det er tilfeldig at de gamle metodene brukte vann og fosfatkilder som beinkull, selv om de ikke har noen vitenskapelig modell for det de gjør er det vanskelig å argumentere mot empiri. Vann er først og fremst brukt fordi man tradisjonelt har brukt enkle, billige, vannherdende kvaliteter. Og blant børsemakere i dag er det nok utstrakt bruk av vanlig konstruksjonsstål man har liggende. Her er det snakk om å herde om masseproduserte kasser som like gjerne kan være i legerte, seigherda kvalitet, og da er ikke vann eller settherding aktuelt. Man kan selvsagt gjøre mye forsøk og finne variable som gir bedre effekt, men til slutt må man tilpasse prosessen etter det man skal herde, ikke finishen man ønsker. Quote Link to comment Share on other sites More sharing options...
Recommended Posts
Join the conversation
You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.