Jump to content

Flammeherding ?


Rino Hals

Recommended Posts

Enig, de mekaniske egenskapene MÅ ha 1. prioritet. Det hjelper ikke med fin finish om kassa er blaut som tyggis eller sprø som glass.

 

Leste litt grundigere gjennom denne artikkelen igjen: http://www.doublegunshop.com/doublegunjournal_v7i4_9.htm"%20target="_blank

Konklusjonen her ser ut til å være at det er en helt fundamental forskjell på strukturen til klassisk flammeherding og regulær oksidering ved anløping. Her er et SEM-bilde av en flate anløpt med oksiderende flamme:

dgjv7i4_pix10a.jpg

 

Og her en flate flammeherdet med trekull og benkull:

dgjv7i4_pix10b.jpg

 

Reaksjonen mellom vann, kalsiumfosfat og kull ser også ut til å være essensiell, selv om oppløst oksygen ser ut til å forsterke effekten er den ikke nødvendig. Artikkelen bekrefter også at ren kalsiumfosfat gir samme reaksjon som benkull, men prosessen ser ut til å være følsom for kornstørrelse etc. Om en ikke skal gjenskape en helt tidsriktig finish kan det godt hende at oksidering v/anløpning etc kan være mer enn godt nok, kniv-eksemplet til Metallurgen viser jo hvilke muligheter man har der. Har man litt kunstneriske evner tipper jeg at man kan lage temmelig perverse mønster med den metoden. Og når en først skal lage en bastard kan en vel like godt ta den helt ut fremfor å fake en klassisk finish.

 

 

En annen god kilde til flammeherding kan være denne tråden: http://www.marlin-collectors.com/forum/viewtopic.php?f=5&t=3732&st=0&sk=t&sd=a"%20target="_blank

Problemet er at det er 17 sider med preik, og dermed mye mer langdryg lesing enn en godt skrevet artikkel.

 

Man bør også lese grundig gjennom Metallurgens innlegg hvis en vurderer å prøve seg på moderne stål. Tradisjonell flammeherding er basert på settherding av ikke-herdbart stål, og kan ikke enkelt (om i det hele tatt) overføres til moderne herdbare stål. Det finnes etter det jeg forstår moderne prosesser også for dette (Ruger m.fl. har levert slikt), men det er kun en kosmetisk finish som ikke innebærer noen herding. Holdbarheten er vel heller ikke i nærheten av ekte vare.

 

Når det gjelder vann og oksygen, har du noen kilder jeg kunne sett på? Forstår ikke helt hva som er problemet eller hvorfor...

Link to comment
Share on other sites

Ut ifra den foreslåtte mekanismen i artikkelen forstod jeg som det var kalsiumfosfaten som var det viktigste, så det går an å gjøre forsøk med folie og kalsiumfosfat uten å faktisk settherde.

 

Kjøling i vann og andre kjølemedier er delt opp i tre trinn, dampfasen (når varmen på delen er så høy at det konstant er en hinne av damp som isolerer), kokefasen (når vann får kontakt og koker) og konveksjonsfasen (når vannet ligger tett om delen og kjøler ved konveksjon av vannet). De tre stegene kjøler i foskjellig grad. Forskjellig kjølingsgrad fører til ujevn termisk sammentrekning og martensittisk transformasjon ved forskjellig tidspunkt som gir spenninger. Man ønsker en kortest mulig dampfase da denne reduserer hardheten og kan føre til sprekker og vridning. Denne effekten forsterkes med kompleksiteten på delen.

Har man gasser i kjølemediet forlenger man dampfasen, som kan være en fordel om det skal foregå en oksidasjon i badet, men det er ikke bra for herdinga.

Link to comment
Share on other sites

Slik jeg forstår det er det en reaksjon som skjer når delen treffer vannet. Det kan hende at man kan få det til med ren kalsiumfosfat uten noen settherding, men en ender likevel opp med enten fullt herdet eller anløpt stål avhengig av temperatur og herdbarhet. Og selv om jeg alltid støtter forskning og eksperimentering ville jeg bli litt forundret om man finner en simpel fiks for herdbare stål, hadde det vært så enkelt ville nok noen ha oppdaget det for lengst. Men det er jo flott om jeg tar feil.

 

Takk for forklaringen av dette med oppløst oksygen. Om jeg forstår deg rett er det overgangen mellom film- og kimkoking som er det største problemet siden forskjell i avkjølingshastighet er så stor. I tillegg til å forsterke problemene som geometrien gir vil man vel også få forskjellig grad av filmkoking og filmtykkelse avhengig av orienteringen av delen?

Er dette også noe av grunnen til at saltlake øker kjølehastigheten? Løsligheten av gasser synker svjv om en løser andre stoffer.

Link to comment
Share on other sites

Takk for forklaringen av dette med oppløst oksygen. Om jeg forstår deg rett er det overgangen mellom film- og kimkoking som er det største problemet siden forskjell i avkjølingshastighet er så stor. I tillegg til å forsterke problemene som geometrien gir vil man vel også få forskjellig grad av filmkoking og filmtykkelse avhengig av orienteringen av delen?

Er dette også noe av grunnen til at saltlake øker kjølehastigheten? Løsligheten av gasser synker svjv om en løser andre stoffer.

 

Det er ikke direkte overgangen mellom damp og kokefasen, men varigheten på denne. Økt varighet vil gi større sjanse for at de neste stegene inntreffer andre steder på delen samtidig og gir ujevn kjøling. Her spiller geometri, størrelse, omrøring osv. inn. Den mest forutsigbare og ideele kjølingen er konveksjon, men denne er mest relevant med andre kjølemedier.

 

Saltløsninger forstyrrer dampfasen slik at denne blir kortere.

Link to comment
Share on other sites

Du tenker sikkert riktig, men det er varighet av trinna som er mest presist å si. :) På grunn av geometri, dimensjonsforskjeller, strømning i vannet osv. vil ikke kjølemekanismen ha kommet like langt på de forskjellige områdene. Man kan styre strømningen i kjølemediet, men ikke de andre parametrene, så man kan ikke unngå dette helt. Har dampfasen en lang varighet vil det ta lenger tid før områdene som kjøles saktere går videre til neste fase og delen får spenninger fra ujevn termisk kontraksjon.

Varer dampfasen lenger enn nødvendig fører det også til redusert hardhet, siden denne kjøler dårlig. Utfordringen med kjølinga er ikke å få overgangen til neste kjøletrinn til å gå samtidig, men å minimere damfasen.

 

I alle kjølemedium vil omrøring redusere dampfasen, og øke kjølehastigheten.

I vann kan man i tillegg redusere dampfasen med forskjellige tilsatser, f.eks. salt.

I olje og flytende salt kan man også utnytte konveksjonsfasen i større grad ved å øke kokepunktet på kjølemediet.

Link to comment
Share on other sites

  • 4 years later...
  • 1 year later...

Tenkte å dele/oppdatere info rundt hvem som kan flammeherde her til lands, Rafdal våpen i Etne kan gjøre dette. Vet ikke hvor lang ventetid osv, men om det skulle være nødvendig så ta en telefon dit👍
meget dyktig børsemaker!👍

Edited by HH
  • Like 1
Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...