Jump to content

Øyvind

Members
  • Content Count

    144
  • Joined

  • Last visited

Community Reputation

23 Excellent

About Øyvind

  • Birthday 05/06/1978

Recent Profile Visitors

669 profile views
  1. Det er nokså sikkert et 18-lødig kammerladningsgevær Modell 1855 laget på Kongsberg Våpenfabrikk for den norske Hæren. Dersom det har tre messingbånd for å feste pipen til skjeftet, så er det originalt. Dersom det har to bånd så er det kortet ned etter 1859. De korte geværene ble brukt av jegersoldater og underoffiserer. For en sikker identifisering må du legge ut bilder.
  2. Jeg har også tatt en kjapp kikk. Systemet med bildene var for tungvint til at jeg orket å se noe nærmere på det. Blankvåpen er ikke min sterkeste side, men nr. 4 ligner på en Modell 1833 kavalerisabel. Disse ble laget på Kongsberg. Nr. 6 er to sabelbajonetter Modell 1860 laget på Kongsberg Våpenfabrikk. De høye serienumrene viser at de har tilhørt et 12 mm Remington rolling block-gevær. Nr. 23 har opprinnelig vært er slikt gevær, men det er bygget om til hagle. Nr. 17 er en Modell 1864/98 mannskapsrevolver laget for det norske kavaleriet av Eugène Lefaucheux i Frankrike. Du kan lese mer om denne i denne artikkelen: https://svartkrutt.net/artikler/vis.php?id=65 Nr. 20 er et Modell 1846/55 kammerladningsgevær laget på Kongsberg Våpenfabrikk i 1848 og bygget om med nytt sikte en gang etter 1855. Nr. 24: Jegerrifle Modell 1803. Denne har lik avdelingsmerking: https://digitaltmuseum.no/011022702311/jegerrifle-22-lodig-m1803 Heller ikke mitt felt, men skjeftet ser sekundært ut. Det mangler blant annet kinnbakke. Messingskruen som roterer hanen på låsplaten er heller ikke original. En M/1803 med OJR B-merking ble solgt på auksjon for 56 000 kroner i 2010. Nr. 25 er et sivilt perkusjonsgevær laget av trønderbørsemakeren Carsten Hesselberg. Han finner du mer informasjon om her: https://forum.svartkrutt.net/index.php?mode=thread&id=28608
  3. Du skal nok til Sverige og Husqvarna heller enn Harpers Ferry og USA. For meg ser det ut som et glattløpet perkusjonsgevær Modell 1840 for den svenske hæren laget på Husqvarna i 1841. Verdien er ikke mange tusenlappene. Den mangler også noen deler på låsen, blant annet sikringshaken.
  4. M/1849/55 er den vanligste kammerladervarianten og enkel å få tak i. Det ligger en nokså grei Kongsberg M/1849/55 på Blomqvist nå som er vurdert til 8000–12000. Verdien på din antar jeg vil ligge på rundt 6–8000. Jeg ville ikke betalt mer enn maks. 6000, men jeg er kanskje en gjerrigknark.
  5. Dette er et belgisk kammerladningsgevær Modell 1849/55 laget ved A. Francotte i Belgia med skjefte fra Kongsberg Våpenfabrikk. De 2000 geværene av Modell 1849 som ble laget i Belgia hadde opprinnelig valnøttskjefter, mens dette er av bjørk. Jeg antar at geværet er omskjeftet ved KV i forbindelse med forandring til spissprosjektilsikte etter 1855. Det var ganske vanlig. Hevarm og hevarmskrue med nr. 8523 er ikke nummerlik til resten av geværet, og er fra et rent Modell 1855 kammerladningsgevær fra Kongsberg Våpenfabrikk. Hevarmen kan være byttet etter at geværene ble solgt ut til sivile. Bajonetten er laget på Kongsberg Våpenfabrikk, og nummeret ser for meg ut som 9014. Den ser ganske sliten ut. Jeg skimter også en klikningsstopper under hanen. De er ganske sjeldne og er verdt en del. R.M.C C 28 på kolbekappen er et avdelingsmerke som står for Romsdalske nationale musketerkorps' thingvoldske kompani, soldat nr. 28. Verdi får andre vurdere, men det trekker nok ned at geværet ikke er nummerlikt.
  6. Jeg bruker en relativt lav ladning med raskt krutt, typisk 50–55 grains med sveitser 2 (FFFg), men du kan også bruke større ladninger med sveitser 5 eller Fg. Fordelen med det raske kruttet er at kula forlater løpet raskt og at det slammer veldig lite. Det siste er en fordel i klassen Miquelet, for det er ikke tillatt å pusse mellom skuddene i militærklassene. Den vanligste kulediamateren for .75 kaliber Brown Bess er .735", men du kan også bruke ned i .69" og likevel få god presisjon. Med mindre kuler må du selvsagt bruke en tykk lapp. Presisjonen er så som så, men klarer du å holde svarten på muskettskiva 50 meter er du på god vei. Jeg har skrevet litt om skyting med glattløpet muskett her, så der finner du kanskje noen tips: https://svartkrutt.net/artikler/vis.php?id=55
  7. Pedersolis Brown Bess er et godt våpen, men det er en glattløpet muskett, ikke rifle. Flintlåsmuskettene kan kun brukes i klassen Miquelet replika (50 meter stående for militær flintlåsmuskett). Maximilian er for flintlåsrifler (liggende 100 meter). En flintlåsrifle kan du også bruke i klassen Pennsylvania replika (50 meter stående).
  8. Det ser ut som en 18 lødig M/1849/59 laget i Herzberg med serienummer 598. Produksjonsåret finner du under pipen, skjult under stokken. Den var opprinnelig et infanterigevær med tre messingbånd av Modell 1849, men ble kortet ned en gang etter 1859 til bruk for underoffiserer og jegere. Under omgjøringen fikk den også spissprosjektilsikte av modell 1855 (den hadde opprinnelig et klaffsikte bak kammeret). Merkingen på kolbekappens øvre arm viser at den ble brukt av soldat nr. 57 av Vaaleske kompani av Numedalske musketerkops som tilhørte 2. Agershusiske infanteribrigade.
  9. For noen måneder siden publiserte jeg en artikkel om sivil bruk av de militære Remington rolling block-geværene. Følgende sitat fra artikkelen bør være en tankevekker for skyttere som ønsker å skyte røyksvakt i disse geværene: «I 1911 gikk Rikshospitalet ut og advarte mot bruk av røyksvakt krutt i Remington-geværene, etter at sykehuset på kort tid hadde fått inn fire pasienter med brudd på hjerneskallen. Samtlige var forårsaket av sluttstykkesprengninger i Remington-geværer og samtlige skyttere hadde brukt røyksvakt krutt.» I 2007 ble en svensk skytter ble drept da han ladet en Remington rolling block-rifle med feil ammunisjon. Geværet er avbildet nederst i artikkelen.
  10. Dette er en kort Modell 1860 4 linjers (11,77 mm) kammerlader for skytterlag med Landmark-sluttstykke for metallpatron produsert i 1863 på Kongsberg Våpenfabrikk. Opprinnelig så hadde geværet perkusjonskammer, men Kongsberg Våpenfabrikk begynte å tilby Landmark-sluttstykker til patronvåpen i 1868. Geværet kunne fremdeles brukes med det gamle sluttstykket med papirammunisjon. Så vidt jeg kan se er ikke sluttstykket nummerlikt til resten av geværet. Dessverre er stokken kappet, stokken sprukket og bruneringen mangler i tillegg til en del andre mangler. Alt dette trekker ned verdien. Et kort M/1860 kammerladningsgevær for skytterlag i god stand er verdt fra fra 10 000 kroner og oppover, men din er nok betraktelig mindre verdt pga. tilstanden.
  11. Ja, det er feil, men det er ikke bare KVF som feilaktig bruker betegnelsen 18XX/67 om marineomgjøringene. Jeg gjorde det også inntil for for tre-fire år siden da kom over kildedokumentene som viste hvordan det hele hang sammen. 1867 er året Hæren approberte Lund-omgjøringen, og i alle år har det vært antatt at Marinen approberte endringen av deres kammerladere samme år. Men det stemmer altså ikke. Les artikkelen jeg lenket til over, den er basert på originalt arkivmateriale. Her er kortversjonen: For Marinens vedkommende så kom Remington-omgjøringen av 4''' M/1860 først (1868), deretter omgjøringen av de 18 lødige geværene til Lund (1869), så 18 lødig Landmark (1871) og til slutt 4 linjer Landmark (1873).
  12. Får du 10 000 tror jeg du er svært heldig siden geværet ser ut til å være i nokså dårlig stand. Jeg har registrert i overkant av 80 stk. av denne modellen, og det laveste registrerte serienummeret er 2.
  13. Nei, i 1867 var ikke denne omgjøringen påtenkt. Omgjøringen ble satt i gang i 1871 og var ferdig seks år etter.
  14. Geværet ditt er en kammerlader 18 lødig for Marinen av modell 1852 som er bygget om til Landmarks system for kobberhylsepatron etter 1871. Du kan lese litt om Marinens patronombygde kammerladere her. Den skal opprinnelig ha riflet løp, men den er kanskje boret opp til hagle? Ikke la deg lure av kammeret, det skal være glatt. Dessverre ser den litt medtatt ut, men det er sikkert noen som vil betale noen tusen for den. Dersom den virkelig er boret opp til hagle synker verdien. Hva er serienummeret, forresten? Jeg samler informasjon om disse geværene til et bokprosjekt. Produksjonsåret ser ut til å være 1852.
  15. Da er registreringen fullført. 6015 lange geværer er lagt inn i databasen (fra serienummer 1 til 9679).
×
×
  • Create New...