Skadeskutt rådyr - tips?

[Helgenen]

Hei,

Hadde en skikkelig shit opplevelse i helgen.

Smygjakt på rådyr, så et enslig ungdyr/geit gikk og gresset i jordekanten. Snek meg nærmere til 80-90 meter, fikk lagt meg godt ned og kikket. Rådyret gikk rolig og uforstyrret. Sto fint med bredsiden til. Fikk god tid til å sikte, og trakk rolig av. Ingen skuddreaksjon, annet enn at det løp noen meter og så seg rundt. Jøss, rart. Nytt skudd mot dyret fortsatt i fin siluett- hvoretter rådyret kaster seg rundt, hiver seg inn i skogen, raser ut igjen, over jordet på 3 bein (høyre frembein henger ikke med), og inn i noe kratt. Stor fart, og jeg fikk ikke dratt av noe mer.

 

Hva f... skjedde nå, tenkte jeg. IKKE en god følelse kan man si.

Bort til skuddplassene. Mørkt blod på siste. Ikke beinrester. Shit shit shit.

10 minutter: Bort til krattet. Mer mørkt blod. Mer gloser.

 

Ventet litt (10 min?), fulgte blodsporet. Gikk ganske greit, tok litt tid, men ble 200 meter.

Har tidligere ringt etter ettersøkshund ved påskutt rådyr, men lå da 40 meter fra der jeg skjøt og så det sist. Tipset var da - bare følg blodsporet, vær tålmodig, så ligger det der. Men, nei, ikke denne gangen. Kom frem til en blod"pøl", hvor dyret tydeligvis hadde ligget og reist seg når jeg kom nærmere. Etter dette sporet var det umulig å finne mer blod.

 

Ringte da samme valdleder/ettersøkshunden, kom etter ca 1 time.

Erfaren bikkje. Problemet var at vi menneskene var bedre til å følge sporet enn bikkja (var kaldt og langs en bekk, sporet fryst på, ikke lukt igjen?).

Bikkja er dessuten vant til terreng med få rådyr, her mysser det av rådyr så mye spennende vitring.

Holdt totalt på i ca. 9 timer lørdagen. Opp og ned og rundt og tilbake. Sjekket langs hele bekken for å se om rådyret hadde lagt seg ned der etter å ha mistet mye blod.

Bikkja var det ikke hjelp i, selv om den var ivrig etter all vitringa. Vurderte å slippe, men kunne da endt opp med 5 andre rådyr.

Var ute å kjørte langs og på jordene (ja, med lys...) på kvelden og natta. Så flere dyr, men ingen som haltet. Gikk gjennom terrenget noen timer på søndagen, og nye kjøreturer søndag kveld - uten å se noe. Ingen ansamling av kråker eller annet i den omkretsen jeg gikk.

Skal ut igjen i kveld, får ikke helt roen på dette.

 

Dette var en skikkelig dritthistorie, og jeg vet at mye sikkert burde/kunne vært gjort annerledes. Ringt tidligere til hund f.eks. Ikke noe skrytehistorie som får flere på jakt. Men er det noen som har vært i samme situasjon, som har tips til hvor et skadeskutt dyr vil legge seg, eller andre tips, tar jeg gjerne imot det... Helt ræva følelse dette.

 

Hører med til historien at jeg sjekket børsa på søndagen, med patroner fra samme eske som oppskytinga (BSA 308win, Fusion patroner, Vortex kikkert, fastmontert lyddemper). La meg ned på skuddplassen, blinker der jeg skjøt på rådyret. Skudd etter skudd kom 20 cm under, 5 cm til høyre, for blinken. Ingen skader på montasjen eller demper som jeg kan se. Tipset fra ettersøksmannen var bare å skyte den inn igjen, men merker jeg blir ganske usikker på hele driten. Har jo vært noen turer i fjell og skog og mark i høsten, men har ikke slått geværet eller noe som skal tilsi at løpet skal ha slått seg. Skjønner det egentlig ikke helt, har hatt dette oppsettet i flere år. Ja, selv om dette bare er shit, så prøver jeg å tenke at det hvertfall er litt bra at det var noe rart med børsa (også). Men oppsummert: Skikkelig dritt hele greia.

[Rausheim]

Har du pusset løpet etter at du skjøt inn rifla?

[Hakonoeb]

Leit å høre. Aldri gøy med skadeskyting.

 

Ang treffpunkt, kan det ha noe med temperaturen å gjøre?

[Helgenen]

Nei. Ble pusset før jeg skjøt inn, men ikke etterpå...

[Helgenen]

Takk for svar.

Treffpunkt: Kan sikkert ha NOE å si, men så mye som 20-25 cm kan det vel aldri være snakk om...(?)

[fredrik]

Du skal ha for at du virkelig har lagt inn en stor innsats for å finne dyret!

[Wolverine67]

Skikkelig uggen følelse dette. Har vært der selv flere ganger. Det eneste tipset jeg kan komme på er å fortsette søket langs bekken du nevnte. Skadde dyr har lett for å gå langs vatn og oppholde seg ved vatn.

[Kuli]

Skudd i bein trenger ikke være dødelige, og dyret kan leve videre som "normalt" etter ei tid. Det er desverre endel lidelse likevel. Jeg fikk et tips om at dyret ofte fluktet mot vinden eller tilbake der det kom fra opprinnelig.

Jeg skøyt på en liten bokk i august. Viste tegn for skudd, snudde meg til kompisen og sa "der fikk vi den". Jeg er av den usikre sorten til vanlig, men her hoppet bokken i været som med lungeskudd, og hastet i vei. Jeg fant ikke blod på skuddsted, tilkalte ettersøk. Ettersøk fant heller ikke blod, og hunden var uinteressert. Måtte slå meg til ro med bom, men gikk en større runde neste dag likevel, ingenting. Jeg så alltid etter dette dyret i ukene som fulgte, med et ønske om å få se den slik at jeg kunne få ro i sjela.

En måned senere skøyt jeg en liten bokk. Denne hadde en gammel skade midt på brystbeinet(kul med blodansamlinger o.l.) Jeg hadde truffet for lavt, bukken viste tegn, men ikke dødelig skudd. Jeg var meget tilfreds med denne bokken, selv om det er en av de minste jeg har skutt.

Fortsett å se etter dette dyret du. Har det overlevd vil det mest sansylig dukke opp igjen.

Hadde ellers fulgt rådet om å følge bekken og lete i de verste buskassene du kan tenke deg. Det er der skadde dyr søker seg til. Husk at et rådyr er utrolig dyktige til å stikke seg vekk.

Lykke til

[Erebor]

Dyra er utrolig gode på å gjemme seg når de har blitt påskutt, under skjørtegraner f.eks. Har selv gått å lett etter et rådyrkje på et lite, lite område med det som skulle være en god hund, i godt over en time. Jeg passerte dyret mange ganger, og plutselig fant jeg det.

 

Utifra det jeg leser så fant du, ved å følge blodsporet, en plass hvor dyret hadde lagt seg. Neste gang du, eller noen du jakter sammen med er så uheldig å skadeskyte, så vent mye lenger før du/dere begynner å følge blodsporet, da rekker dyret å stivne til, også finner du/dere det dødt/døende etter x antall meter.

[Guest]

Har du informert kommunen/politiet om skadeskytingen?....

[FNJ]

Sjekk at lyddemperen er fast. En løs lyddemper kan gi store avvik slik du beskriver.

[Erebor]

Nå er det vel strengt tatt ikke noe krav til å informere politiet i dette tilfellet.

 

Link til forskrift: http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2002-03-22-313" target="_blank

 

Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst - §27

 

§ 27. Ettersøksplikt, forfølgingsrett og avliving av såret storvilt

 

I det tredje ledd i forskriftens §27 står det følgende: "Dersom pliktig ettersøk første dag er uten resultat, skal jeger eller jaktlag uten opphold underrette jaktrettshaver og kommunen eller nærmeste politimyndighet om de faktiske forhold. Jeger og jaktlag som har deltatt ved skadeskytingen av viltet, skal uten godtgjørelse bistå viltmyndighet eller politi i det videre ettersøk."

 

Understrekning av ordet "eller" er gjort av meg.

 

Men det er altså riktig at rettighetshaver, i de aller fleste tilfeller grunneier, og kommunuen skal underettes om skadeskytningen dersom ettersøket har vært resultatløst.

 

Det kan i og for seg være greit for alle og enhver å være kjent med, slik at ting gjøres riktig ved en eventuell skadeskytning, men jeg mener det er enda viktigere å sørge for største muligheter til å få avlivd påskutt vilt ved å hvert fall vente tilstrekkelig lenge nok til dyret har mest sannsynlig fått lagt seg ned i sårleie og stivnet. Hvis dette gjøres, blir det færre tilfeller hvor man må underette rettighetshaver og kommune, eller nærmeste politimyndighet.

[Norwegianwoods]

Beste rådet jeg kan gi, er å prøve å få tak i en bedre ettersøksekvipasje og prøve å spore dyret en gang til med dem.

 

Normalt vil dyr med avskutt fremben ungå å bevege seg oppover i terrenget de første dagene.

[doghunter]

Du skal ha for at du gjør en så stor innsats som du kan for å finne dyret, det er flott.

 

Til en annen gang er det beste tipset fra meg å alltid vente en times tid ved skadeskyting av hjortevilt, da stivner de til og man finner de sannsynligvis nærmere skuddstedet. Bedre hunder er nok også en løsning, da en god ettersøkshund vanligvis følger blodspor fremfor andre ferske spor. Nå er det nok etter mitt skjønn mindre vits i å prøve å finne dyret, da det enten har dødd av skadene eller lever videre uten blødninger.

[Guest]

Legg merke til at jeg skriver varsle kommunen/politiet... og det er mange steder enklere på kveldstid/helg og varsle politiet (som igjen varsler kommunen...)...

 

Og det er slik TS beskriver saken kommunen/politiet som skal avgjøre hva som skal gjøres...

 

 

Om spekulasjonene om årsak til at skuddet gikk feil...ja så er faktisk lyddemperen sterk mistekt i saken...Lyddemper på praktisk jakt er dessverre en sterk potensiell årsak til treffpunktsendringer...

[Andreasv]

All ære til deg for å fortelle historien! Du har gjort det som kan forventes av deg som jeger. Sånne ting lærer vi av.

 

Lykke til med videre jakt! Ta noen kontrollskudd innimellom.

 

Andreas

[Stihl Crazy]

Har opplevd det der med lydemper selv. Rifla var innskoten med demper, eg skaut på ei gås og bomma sjekka rifla og ho gjekk temmelig annleis no enn når ho var innskoten, begge ganger med demper. Etter det har eg alltid skote hjort uten demper.

[Blaser]

Hei, skadeskyting er noe dritt.

Men alle som jakter vil dessverre oppleve det, fint du forteller historien din.

Våpnet kan ugjøre seg, så det å ta kontrollskudd iløpet av sesongen er lurt. Man får sjekket våpnet samtidig som det er litt trening og gøy.

Selv jakter jeg med hund så da har vi med ettersøkshund hele tiden. Det som jeg/vi gjør når vi jakter er at vi stopper alltid hund om det går etter å ha skutt på et dyr. Alle situasjoner behandles som om det er skadeskyting selv om vi tror det er et godt skudd eller nesten helt sikre på at det var bom. Dersom et skadet dyr forlater sårleie kan det bli vanskligere, ligger det dødt er jo alt topp, men er det skadet har man startet riktig og sjansen for at det blir bra er mye større.

Plikten vi som skyttere har er at vi skal gjøre alt som står i vår makt for å finne og avlive dyret, det har du gjort.

Stå på videre.

[JegerWSM]

Her har du fått mange gode svar og tips. Jeg stiller meg kritisk til at hunden ikke hadde større iver enn du beskriver.

 

Det finnes mange såkalte godkjente ettersøkshunder rundt om i landet, men det er stor forskjell på prøven og å opperere i praksis.

 

Det var fint du delte dette med "oss".

 

http://www.viltsporing.com/

[Jacob84]

Det fint at du deler historien med oss,spesielt siden den er langt i fra rosenrød.

 

Tips: skadeskyter du rådyr, så er det bare å skyte det en gang til. (jeg er en fleipete apekatt)

[Helgenen]

Hei, og takk for mange gode tips!!! Og støtte. Utrolig bra.

 

Demperen sitter godt fast, og er veldig tilhenger av demper ifht. tinnitus, rekyl og stikkflamme. Skjøt noen rev på lokk med børsa før jeg fikk satt på demper, og gikk med øresus en uke etterpå. Så demper har jeg lyst å ha, selv om jeg forstår at det kan være forskjellige meninger om dette. Tror heller jeg bare må skyte flere skudd i sesongen...

 

Var ellers ute igjen i går kveld. Så 3 dyr, men ingen som haltet.

Har blitt noen turer i skogen/krattet nå, skal jeg kikke under hver skjørtegran er jeg redd jeg ikke er ferdig før en gang i 2014.

Så ellers at det var aktivitet i reve/grevlinghiene i området, så mulig noe kan havne der etterhvert... Evt. har jeg god oversikt over jordene, så kommer den igjen skal jeg nok få den ned, lidelsene inntil da er jo langt fra bra, men lite å få gjort noe med nå.

 

Igjen takk.

[Luxus Lungemos]

Mitt råd til trådstarter er å tenke fremover. Vev ditt nett rundt folk med ettersøkekompetanse, gi dem muligheter til å trene i terrenget ditt.

 

Dette er et typisk eksempel på hvorfor mye ettersøksarbeid i Norge ikke fungerer. Sitter jegeren og ettersøksekvipasjen på hver sin tue blir det som den blinde som skal lede den døve.

 

Trådstarter skal ha honnør for å diskutere ubehageligheter, og blottstille sin manglene kompetanse. Han er dessverre ikke alene om å bli rådvill i en fortvilet situasjon.

 

Ønsker man å drive skikkelig jakt er eneste farbare veien og bygge kompetanse og trene ettersøk i eget lag.

[Linduvarri]

Eh, javel Mr. Lungemos. Det måtte vel koma eit slikt innlegg. For det første tykkjer eg trådstartar ikkje er spesielt inkompetent, men ærleg og grundig. For det andre er eg lei av betrevitande hundefolk som alltid verkar å vera på leit etter nokon/ noko å rakka ned på om dei får høvet (eg har sjølv godkjend ettersøkshund). Skulle jakta i Noreg vore lagt opp på desse sine vilkår hadde det blitt eit utrivelig byråkrati utan sidestykke. Der eit kvart ettersøk hadde starta med 2 timar skotplassgransking, kryssavhøyr i plenum av skyttaren og eg veit ikkje kva anna. Men å samarbeida med gode hundefolk med praktisk sans og -røynsle er sjølvsagt noko anna. Men eg oppfattar ikkje deg slik.

[JegerWSM]

Etter min erfaring har "Helgenen" opptrådt upåklagelig. Skulle jeg sette fingeren på noe, så har han fulgt dyret litt for langt fra skuddplassen. Anbefales en radius + - 100 meter før en kontakter sporhund, med mindre man er 100% sikker på at skuddet satt der det skulle. Jeg har ved flere anledninger funnet dyr med velplassert skudd opptil 300 meter fra skuddsted.

 

Her på Vestlandet hvor jeg bor, finnes det en ettersøksring som fungerer utmerket. Jegerene har et mobilnummer å forholde seg til og en koordinator videreformidler oppdraget til ettersøksekvipasje. En velfungerende ettersøkshund skal takle alle værforhold, når som helst på døgnet og alle tenkelige former for terreng. Kan ikke se noe fordel med å la ettersøksekvipasjen trene i "Helgenens" terreng. Jeg vet ikke hva "Luxus Lungemos" tenker på med det forslaget. Hva er forskjell på jordsmonnet innad i en kommune eller fylke? Kan forstå at en hund som er vant til ettersøk i de danske skoger, kan slite i Sunnmørsalpene, men det er å trekke det for langt. Utfordringen er at alt for mange godkjente hunder får for få oppdrag! Min personlige mening er at det også skulle vært krav til at hundefører i ettersøksevipasjen selv er aktiv jeger.

 

"Linduvarri" snakker om ettersøksekvipasjer som starter med 2 timers skuddplassgransking og kryssavhør.... og har tydligvis liten tillit til den jobben som blir gjort. Skuddplassgransking er det første en gjør etter at jegeren har fått den tid han trenger til å forklare hvordan situasjonen oppsto. Her er det viktig å operere profesjonelt. Jeg har ved flere anledninger måttet bite meg i tunga, der det er utført totalt uforsvarlige skudd mot dyr. Dette kan være skudd på lange hold, vinkel dyret sto i, objekter mellom våpen og dyr eller dyr i bevegelse. Det er ikke dette jeg ute etter. Jeg har kun fokus på å spore opp, finne og om nødvendig avlive dyret.

 

Når det gjelder skuddplassgransking, så kan den gi utrolig viktig informasjon. Det du finner der kan fortelle deg en hel del om hva du kan forvente av det kommende ettersøket. Funnene kombinert med en god dialog med jegeren er gull verd. Funn kan være vominnhold, blod med forskjellig farge, hår, kjøttslinser og beinsplinter eller overhode ingenting.

 

Saken til "Helgenen" gjelder det vi kaller en "trefoting". En "trefoting" hjort eller rådyr, blør en hel del i starten. Etter 1 - 1,5 time stopper blødningen nesten helt. Det aller beste som kunne vært gjort på grunnlag av funn og jegerens observasjon, ville vært å la dyret få fred i 3-4 timer for å legge seg ned i det vi kaller et sårleie. I den forbindelse får dyret gjerne sårfeber som resulterer i stivhet i muskulatur. Når en da nærmer seg dyret, har det vansker mer å reise seg og det er bedre muligheter for å få inn skudd. Ellers er en "trefoting" noe av det mest utfordrende en ettersøksekvipasje kan komme ut for. Det gjelder spesielt hvis dyret er mobilt. Da anbefales det å sette ut posteringer før en sporer opp dyret igjen.

 

Håper dette kan være til hjelp, ønsker ikke å rette noen pekefinger.

 

Legger ved et par bilder. Bilde nr. 1 viser en "trefoting" jeg avlivet på oppdrag. Dette er et ungt rådyr som havnet under en bakhjulsdrevet bil. Den ene bakfoten ble vridd rundt akslingen. Dyret avlivet jeg 2 dager etterpå. Den sprang da raskt rundt på tre bein, men blødde ikke. Bilde nr.2 viser et dyr som er avlivet dagen etter og den blødde ubetydelig, men sprek som en "fole".

 

 

[Linduvarri]

Einig med siste talar. Var kanskje litt krass i formuleringane i stad, det er klart at god undersøking i starten samt dialog med skyttar er veldig bra.

 

Mvh Lindu

Edited November 27, 2013 by Guest

[Balder1979]

Synd å høre at det gikk gale, men det har/vil alle oppleve.

Jeg har selv gått en del ettersøk, men min erfaring er at rådyr på 3 bein er veldig mobile. De gangene jeg har gått etter dette, har jeg kommet inn på dyret flere ganger, men det toger avgårde når man nærmer seg.

 

I disse tilfellene har jeg til slutt sluppet hunden, som etter ikke alt for lang tid har resultert i at hunden tar igjen dyret og at det legger seg. Dette igjen har gitt det utfallet man ønsker. Godt mulig dette ikke er etter læreboka, men det har fungert godt, ETTER at vi først har forsøkt å spore over lengre avstand. Dette er forsøkt mest på påskutt rådyr, men også trafikkskadet dyr.

 

Legger til at jeg har benyttet Basset, som jager i relativt godt tempo. Usikker på om dette ville fungert like godt med en dachs......

[Luxus Lungemos]

JegerWSM skrev:

Kan ikke se noe fordel med å la ettersøksekvipasjen trene i "Helgenens" terreng. Jeg vet ikke hva "Luxus Lungemos" tenker på med det forslaget.

 

Sett i lyset fra et sitat fra trådstarter:

Bikkja er dessuten vant til terreng med få rådyr, her mysser det av rådyr så mye spennende vitring.

Hunden var åpenbart ikke forberedt på utfordringene som møtte den. Den type problemer slipper man dersom hunden blir trent i laget og møter utfordringene i trening og praktisk jakt. Hadde trådstarter hatt et tettere samarbeid med en ettersøksjeger hadde han også hatt større innsikt i ettersøk og slippet å støkke dyret ut av sårleie.

[woodleigh]

Problemet var at vi menneskene var bedre til å følge sporet enn bikkja (var kaldt og langs en bekk, sporet fryst på, ikke lukt igjen?).

Har opplevd i noen tilfeller at hunden ikke vil følge sporet selv om man ser bloddråpene. Nesemidd er det ene tilfellet, sikkert ikke aktuelt her. Det andre er når det er noen kuldegrader og lufta er kaldere enn bakken, typisk ved synkende temperatur. I dette tilfellet er løsningen å vente noen timer til bakken er like kald eller kaldere enn lufta og prøve igjen, om nødvendig vente til temperaturen begynner å stige dagen etter.

[Norwegianwoods]

Synd å høre at det gikk gale, men det har/vil alle oppleve.

Jeg har selv gått en del ettersøk, men min erfaring er at rådyr på 3 bein er veldig mobile. De gangene jeg har gått etter dette, har jeg kommet inn på dyret flere ganger, men det toger avgårde når man nærmer seg.

 

I disse tilfellene har jeg til slutt sluppet hunden, som etter ikke alt for lang tid har resultert i at hunden tar igjen dyret og at det legger seg. Dette igjen har gitt det utfallet man ønsker. Godt mulig dette ikke er etter læreboka, men det har fungert godt, ETTER at vi først har forsøkt å spore over lengre avstand. Dette er forsøkt mest på påskutt rådyr, men også trafikkskadet dyr.

 

Legger til at jeg har benyttet Basset, som jager i relativt godt tempo. Usikker på om dette ville fungert like godt med en dachs......

 

Når jeg har gått ettersøk på et trefota rådyr med en dachs, har jeg alltid sluppet hunden dersom jeg ikke har klart å skyte dyret på sårleiet.

Det går som oftest ganske kort tid til hunden har fått fatt i dyret.

Den gangen det har tatt lengst tid, var en los på ca 45 minutter på en trefoting før jeg fikk skutt. Det dyret hadde fått skutt av en fremfot 3 dager tidligere, men jeg ble ikke spurt om å prøve å finne dyret tidligere da en annen ettersøksekvipasje hadde blitt tilkalt først.

 

For nesten 20 år siden hadde jeg en Langhåret Vorsteh som gikk sammen med meg og dachsen jeg hadde da på ettersøk.

Dersom jeg ikke fikk skutt dyret på sårleiet, sendte jeg Vorsteheren etter. Da gikk det veldig kort tid før dyret var i bakken.

 

Dette fordrer selvsagt at du har en hund som er spornøye og kun følger det skadede dyret og ikke bytter dyr dersom noe annet plutselig skulle sprette frem rett foran nesa dens.

[I.E]

Dette med å vente en time eller to før man går etter med hunden har alle jeg kjenner som går en del ettersøk sluttet med. Er dyret så dårlig at det ikke kommer seg på beina igjen om det ligger i fred en time, så får man det uansett om man går på det med en gang. Ofte er det ikke så dårlig, da har man bare kastet bort både dagslys og vitring ved å vente. I tillegg øker sjangsen for kryssing av av andre dyr. Dette er sikkert litt annerledes med rene sporhunder som ikke bryr seg om andre enn det skadde dyret, men det er langt mellom slike her. De langt fleste ettersøkshundene er aktive jakthunder som man gikk opp til prøve med når de var unge. Da er det som oftest bedre å gå på med en gang postrekka er klar.

[chmeland]

Trist å høre, og kjenner følelsen selv om jeg ikke har mistet noe større vilt (trodde jeg gjorde det en gang, men fant dyret etter 45 min....på skuddplassen)

 

Du har fått så mange råd at jeg neppe kan gi noen nye, men kanskje en liten trøst. Rådyr klarer seg overraskende bra uten framfot. Broderen tok ei geit ett år. Da hun kom i drevet la han ikke engang merke til at framfoten manglet. Tyngste geita vi har skutt, ca 18 kg.

 

Når det er så kaldt som nå er faren for infeksjon betydelig lavere enn på høsten.

 

Mvh Chr M

[amarok]

Ha en Strihåret Vorstehund med ordentlig hårvilt innterresse.Slipp den løs på skuddstedet så ordner det seg.Sett på Garmin astro så finner du rådyret hvis hunden ikke rapporter.

[balter]

Har sett strhår v som absolutt ikke ville sette tenna i 3-beint rådyr, så alle er ikke så skarpe. Rådyret gikk til det var tomt.

Kan foreslå å ta noen test skudd innimellom turene iløpet av høsten, hender ting endrer seg på rifla, og da kan det fixes før problem oppstår på jakt.