Hundeførerrifle, hva er det?

[Arrowmaker]

Hundefører rifle er jo blitt et begrep som også flittig brukes i markedsføring for å nå gruppen hundeførere blant oss jegere.

Men hva skiller en hundeførerrifle fra andre rifler?

Slik de blir fremstilt i reklamen, stort sett ingen ting, bort sett fra et nedkappet løp. Ellers kan det være montert en kikkert med liten forstørring, men ofte av samme fysiske størrelse som andre konvensjonelle kikkerter.

 

Så hva skiller hundeførerens behov fra postskytteren på for eksempel elgjakt? Svaret er vel innlysende, han/hun bærer våpenet hele dagen, mens postskytteren kan sitte med det over knærne eller lent opp mot en trelegg, alt etter graden av beredskap.

 

Så hvordan kan bærbarheten/håndterbarheten av ei rifle forbedres?

Svaret for meg er ei rifle basert på Scout prinsippet.

I hovedtrekk er ei scout rifle en liten lett karabin, men det som skiller den vesentlig fra konvensjonelle rifler er siktene.

 

Åpne sikter i form av et jaktdiopter med såkalt ”ghost” ring, dvs stort hull i diopteret, og et stolpekorn foran.

 

En 2x-3x kikkert med lang øyeavstand montert foran mekanismen.

 

Eller som jeg også bruker, et lite rødpunkt sikte montert foran på løpet.

 

Hvilke fordeler gir så dette. Først og fremst gir det fordeler i bærbarhet/håndterbarhet. Du får nå tilgang til riflas balansepunkt (litt avhengig av løpslengde/profil og skjeftets utforming) som stort sett ligger ved fremre låskasseskrue. Du kan gripe rifla i neven og bære i en neve med vekta jevnt fordelt foran og bak.

Du har fri adgang (og oversikt) til mekanismen ved lading/tømming.

 

I utgangspunktet virker kanskje ikke som revolusjonerende forbedringer i bærbarhet/håndterbarhet på papiret, men det er faktisk en betydelig forskjell.

 

Når Cooper skulle beskrive systemet, kalte han det en gang ”friendly”, altså vennlig. Vennlig da i den forstand at det er lett og håndtere og bruke. Selv vil jeg kanskje også beskrive det som forskjellen på om du banner eller smiler etter ei lang økt med våpenet i skogen.

 

Når du nå som hundefører skal smyge deg inn de siste meterne på losen kan du stramme opp reima (om du bruker en Brownells Latigo Sling) eller du kan demontere den fra rifla og putte den i lomma. Med rifla komfortabelt i en hånd har du den andre fri til å skyve unna kvist osv samtidig som du lettere kan konsentrere deg om hvor du setter beina. Jeg går ikke med hund, så mine erfaringer er mer fra smygjakt enn å gå på los, men prinsippet blir det samme. Jeg gikk for resten inn på en los i høst og måtte gjennom et plantefelt som var ryddet for noen år siden. Med tørr småbjørk hulter til bulter gikk det dog bra og jeg kom meg innpå bare for å fastslå at dyret ikke var skytbart.

 

Å ja, jeg er fullstendig klar over at det skytes mest elg i los med konvensjonelt utstyrte rifler, men en del loser blir jo støkt også da. Djevelen er i detaljene sies det ofte, og jeg mener og tror at en scoutrifle kan øke suksessraten.

Siktemidlene. Generelt sett bruker jeg å si at de åpne siktene holder ut til 100m, rødpunktet til 200m og kikkerten til 300m. Selvfølgelig er det avhengig av lys og størrelsen på målet.

 

Når det gjelder skyting og presisjon med disse våpnene og siktene vil jeg henvise til brukeren Malles utmerkede test og beskrivelse av Rugers Scoutrifle her inne. Det kommer nok mer om emnet i den tråden.

 

Ellers kan jeg nevne at Svein Solli bygde seg og testet en scoutrifle som han skrev om i VJ nr.4-1990. Testen gikk over 200 skudd og egenskapene ved hurtigskyting på 50m ble målt mellom åpne sikter, scout kikkert og en konvensjonelt montert kikkert satt på samme forstørrelse som scoutsiktet. Forskjellene er ikke revolusjonerende store, men konklusjonen var at først åpne sikter, så scoutsiktet var raskest i bruk.

 

Så, fremdeles fra VJ, kommer Geir Wollmann med en test av den da nye Steyr Scout i nr 4-1998. Han beskriver skyting på kvartfigurer i stål på henholdsvis 100,200 og 275m. I følge forfatteren ble skytingen på de to nærmeste holdene etter hvert kjedelig og treff i figurens hodeboks på 275m meter var heller ikke så stor utfordring.

 

Selv har jeg litt sans også for et lite rødpunktsikte. For meg selv har jeg satt praktisk begrensning til 200m med dette. Til praktisk jakt har det ingen betydning, men på bana og særlig på svarte blinker som bjørn, elg og rein er det lettere å skyte tettere samlinger med kikkerten. Dette har litt med forstørrelse å gjøre, men og ikke minst med at du har hjelp fra de horisontale og vertikale stolpene til å sikte deg inn på samme punkt.

Noen synes også at en 4MOA dot dekker for mye av målet på 100m og utover. Jeg ser ikke så stor betydning av dette til praktisk jakt, all den tid kula er sentret i dotten ved innskyting.

 

Cooper spesifiserte totallengde på våpenet til 1m. I praksis betyr dette en løpslengde på 47-48 cm. Selv har jeg jaktet med 61cm løp uten problem, men har satt minimumslengden til 56cm på mine våpen. Det gir en fornuftig balanse mellom håndterbarhet og effekt/hastighet i standardkaliber.

 

Vekta ble også spesifisert til 3-3,5kg av Cooper. Men, han nevner selv også at hvis du kan holde våpenet ut fra kroppen i en hånd i 60 sekunder uten å bli utmattet, ja så har våpenet riktig vekt for deg.

 

Så, er en rifle på scoutprinsippet revolusjonerende bedre enn alt annet. Neeei, det er vel ikke det, ellers hadde vel alle hatt en scoutrifle i skapet.

Men, alt etter som hvordan og hva du jakter på mener jeg den har enkelte fordeler. Poenget er kanskje at du må være litt nyfiken og åpen for å prøve og så være villig til å håndtere og bruke våpenet nok til å lære å kjenne og sette pris på de vennlige egenskapene denne våpentypen har både som hundeførerrifle og til generell bruk.

Edited November 11, 2012 by Guest

[SittingDuck]

Du har glemt lyddemper. Alle med interesse av at bikkja skal beholde hørselen bør bruke demper.

[Arrowmaker]

Nå har jeg vel snart 40år på jakt uten lyddemper og har ikke i løpet av den tiden opplevd at hørselsskader på hund har vært et tema.

[Erebor]

Akkurat det samme sier mange jegere også, men plutselig en dag så kommer smellet som gir deg plager ut livet, vil tro at det samme gjelder hunder. Løshunder på elgjakt er jo ofte oppe i fellingssituasjonen og blir utsatt for høye smell, hvis du tenker på din egen hørsel og tar hensyn til den i forhold til tiltak som hørselvern e.l kan du like så godt ta hensyn til bikkja sin hørsel også, ved å bruke lyddemper. Finnes vel ikke så mange negative sider ved lyddempere!

[Varj]

Bra post, men du har aldri hørt om tunghørte jakthunder? For noen år siden (før lyddempere) var vel det snarere regelen enn unntaket.

[Truls]

Tunghørte jakthunder? Jeg tror det fenomenet har mer med dressur å gjøre, enn med manko på lyddempere

[Arrowmaker]

Nei, på de jaktlaga jeg har vært på og andre elgjegere jeg har snakket med har jeg ikke opplevd hørselsskadde hunder som noe tema.

 

Uansett, jeg lagde ikke denne tråden for å starte en diskusjon for/mot lyddemper, men å gi en beskrivelse av et våpensystem.

 

Hvis temaet lyddemper og hund opptar dere så mye, vær vennlig å start en egen tråd om temaet.

[SittingDuck]

synes bare det er en naturlig del av et hundeførervåpen.

 

At gamlegubba tror at lydstøy over 140db ikke skader bikkjer får være deres problem.

Vi lever i 2012, lyddempere er en naturlig del av jaktutstyret.

[H.K.]

"Hundeførerrifle" er i alle fall delvis eit oppkonstruert behov. For meg er det viktigaste at børsa er god å skyte med og lett å råke med. Om vekta er 3, 3,5 eller 4 kg er mindre viktig. Børsa mi er 4,2 kg og 115 cm inkl dempar, men eg tenker sjeldan over at ho er i vegen. Ein viktig faktor i så måte er reima. Eg brukar ei brei Niggeloh neoprenreim, og eg trur nok børsa ville vore verre å ha hengande på skuldra med ei smal nylonreim.

[H.K.]

Hvis temaet lyddemper og hund opptar dere så mye, vær vennlig å start en egen tråd om temaet.

Du stiller eit spørsmål i trådtittel: "Hundeførerrifle, hva er det?". Ønskar du ikkje svar på dette spørsmålet?

[kongle]

Helt enig med siste taler. Bruk lyddemper!Hunder har bedre hørsel enn oss, ville tro at kanskje er enda mer utsatte enn oss.Har opplevd at hunder har dårlig hørsel, men dette i form av enten alder eller dårlig dressur... Ikke hørt om dauhørte bikkjer? Meg bekjent er det problemet med dyr, de kan ikke si ifra hva som feiler dem på samme måte som oss mennesker, ting hadde blitt lettere da. Samt at jeg tviler på at det er så mange som har tatt med bikkja til dyrlegen for hørseltest/sjekk for skader på øret..En jaktkamerat som bikkja utgjør bør også tas vare på etter min mening. Ikke ute etter noen diskusjon, bare mine tanker rundt temaet på en slakk søndag..

Kan selvfølgelig forså problem med åpne sikter og lyddemper, noen som har erfaring eller tanker rundt dette?

[Arrowmaker]

Hvis temaet lyddemper og hund opptar dere så mye, vær vennlig å start en egen tråd om temaet.

Du stiller eit spørsmål i trådtittel: "Hundeførerrifle, hva er det?". Ønskar du ikkje svar på dette spørsmålet?

 

For all del, hvis dere mener at lyddemper er en obligatorisk del som må være på såkallte hundeførerrifler og alle andre rifler, ja så er dere i deres fulle rett til å mene det.

 

Ellers var poenget med tråden å få fram andre egenskaper ved våpenet, hovedsaklig håndterbarhet/bærbarhet/bruksegenskaper, og der kan jeg ikke se at lyddemperen er til noen hjelp.

 

Om noen mener at demperen er så viktig at de er villige til å gi opp praktiske bruksegenskaper eller ignorere emnet er fritt til en hver, men å la denne tråde bli en tråd om for/mot demper som sådan er altså ikke ønskelig.

[Truls]

OK, trådstarter har visst fått med seg at en del mener en hundeførerrifle skal være utstyrt med lyddemper.

MIn er ikke det, og den er en hundeførerrifle fordi jeg er hundefører. Ellers er det en ganske ordinær rifle. Men siktet er 1-4x24 og kaliberet er 9,3x62, og så har den oppspenner. Dette synes jeg er en bra miks når jeg skal stille på losen.

Edited November 11, 2012 by Guest

[Erebor]

Om noen mener at demperen er så viktig at de er villige til å gi opp praktiske bruksegenskaper eller ignorere emnet er fritt til en hver, men å la denne tråde bli en tråd om for/mot demper som sådan er altså ikke ønskelig.

 

En bruksegenskap ved lyddemper må jo være dempet rekyl og lydsmell. De fleste skyter bedre med mindre rekyl, så det er jo egentlig en veldig god bruksegenskap. Jeg taper ingen ting ved å kappe løpet på børsa mi og sette på en demper, heller tvert imot. Jeg fikk ei bedre balansert børse med en langt mer behagelig rekyl.

[Kammerherren]

Nå drar jo denne tråden 90 grader rett til siden. Det trådstarter tar opp er nettopp nytten med en kort, lett og hendig rifle. Dette er ikke forenlig med lyddemper, da den ikke lengre er kort og sjelden fremdeles lett. Jeg har selv en scoutrifle jeg benyttet for første gang som hundefører i høst, og jeg er helfrelst. Benyttet ei anna rifle noen dager, som er betydelig tyngre og lengre, (med demper faktisk), og jeg så frem til å få byttet den ut med scoutrifla hver gang jeg gikk med denne. Enkelte tar opp nytten av rekyldemping ved bruk av lyddemper. Hvem pokker trenger ei superpresis rifle med stjernkikkert for å skyte elg innenfor 40 meter? Låvedør kaller jeg den blinken! Vi skal ikke så mange år tilbake før alle benyttet rifle med skur og korn til både postering og som hundeførerrifle. At vi i nyere tid har fått så god økonomi at vi kan kjøpe oss den beste, største optikken som er tilgjengelig på markedet betyr ikke at den er ideel til alle jaktformer. Til de som er over snittet opptatt av å dempe lyd, ta på deg noen elektroniske hørselsværn. På den måten kan du også koble opp radioen til disse, så det ikke plutselig spraker i radioen når en stiller innpå. Hunder lever betraktelig kortere enn oss mennesker, om en unngår å skyte direkte rett over hunden har jeg vondt for å tro at jakthunder er nevneværdig plaget med dette før de er plaget av alder som oss.

[SittingDuck]

og jegere synes det er rart at NOAH synes vi er slemme mot dyr.....

 

"En hund lever bare 12 år, derfor driter jeg i hørselen dens"

 

300gram ekstra skal jeg klare, hver jævla dag.

[Arrowmaker]

OK, jeg skjønner at lyddemper er veldig viktig for mange.

 

Det jeg har prøvd å beskrive er en våpentype med bruksegenskaper hvor etter min mening en lyddemper ikke hører hjemme.

 

Det er mulig jeg har vært litt uheldig med denne tråden, men våger meg til å spørre om hvorfor for eks, tråder om klassiske rifler til Afrikajakt, ikke blir oversvømt med kommentarer om lyddemper og hvor heller ingen bekymrer seg for hørselen til innfødte sporere og bærere?

 

Jeg skal prøve å gi et eksempel på en test til de av dere som ikke har erfaring eller fantasi nok til å sette seg inn i hva jeg skriver om. Ta rifla di med reim, kikkert og lyddemper, heng rifla på skuldra å gå 10 ganger rundt huset. Hver gang du passerer et hjørne hiver du rifla til skuldra og gjør klar for skudd mot en imaginært mål eller punkt du har sett deg ut.

Ferdig med det så demonterer du demper, kikkert og reim, tar rifla i neven og gjør samme øvelsen en gang til. Jeg går ut fra at du har åpne sikter på rifla, ellers får du late som.

Så kan du ta en evaluering for deg selv, var det behagelig og kontrollert å bære rifla i neven? Kom du raskere til skudd med rifla i neven, enn hengende over skuldra i reim? Var det raskere og føltes det mer naturlig å montere rifla med eller uten demper?

 

Post gjerne resultatet i tråden.

[sirhitalot]

I mine øyne er følgende den optimale hundebørsa:

Blaser R93 i 9.3x62, 40cm pipe, Zeiss Compact point og en hausken kompakt. Har kjent på en sånn, og den var UTROLIG hendig.

[SittingDuck]

safarijakt foregår meg bekjent uten bikkjer. Sporere og bærere kan holde seg for ørene. De står vel også stortsett bak skytter.

 

Ei rifle tiltenkt jakt med hund bør ha lyddemper, for bikkja sin del! Og skudd på stålos er ikke en travel situasjon. Jeg har riflesekk og har rifla i den til jeg er godt innpå losen. Hvis man ikke har tid til å sikte skikkelig bør man heller ikke skyte.

[Jibrag]

Tunghørte jakthunder? Jeg tror det fenomenet har mer med dressur å gjøre, enn med manko på lyddempere

 

Jeg er ikke i tvil om at jakthunder blir tunghørt av skuddsmell, har to nå som er hhv 9 og 10 år, og gamlebikkja som gikk bort for noen år tilbake var 13 og praktisk talt døv. Dauskudd når hunden er på dyret er kanskje det verste, etterfulgt av skuddsmell når løshunden står helt oppi elgen.

 

Så jeg er absolutt av de som mener ei hundeførerbørse skal være både kort, lett og være utstyrt med demper. I utgangspunktet assosierer jeg hundeførerbørse med et eller annet stutt-tjukt kaliber. En "krattknuser" som er presis ut til 100 meter holder lenge.

 

Hundeførerens spesielle situasjon er jo nettopp korte hold, trange poster, oftere litt kratt i siktebildet, og et våpen som bæres mye, mye mer enn det avfyres. Jeg har omtrent samme børsa som "sirhitalot" beskriver, men inntil videre i et noget mindre kurant elgkaliber, maxim-demper som jeg korter ned til 3 moduler, og jeg har også brukt en Trijicon RMR under elgjakta. Da er denne rimelig hendig...

[H.K.]

Så kan du ta en evaluering for deg selv, var det behagelig og kontrollert å bære rifla i neven? Kom du raskere til skudd med rifla i neven, enn hengende over skuldra i reim? Var det raskere og føltes det mer naturlig å montere rifla med eller uten demper?

 

Det er definitivt meir behageleg å bera rifla i reim, i alle fall over tid. Det er opplagt raskare å få avgarde skotet med børsa i handa enn i reim, og det er raskare å montere ei børse utan dempar enn ei med. Kva som føles naturleg handlar i stor grad om vane, og kva som er mest treffsikkert er òg veldig avhengig av kva ein er vant til. Men kor fort ein greier å montere børsa er etter mitt syn lite relevant for eit hundeførarvåpen. Ein hundeførar har langt betre tid på seg enn ein postjeger.

[Arrowmaker]

safarijakt foregår meg bekjent uten bikkjer. Sporere og bærere kan holde seg for ørene. De står vel også stortsett bak skytter.

 

Ei rifle tiltenkt jakt med hund bør ha lyddemper, for bikkja sin del! Og skudd på stålos er ikke en travel situasjon. Jeg har riflesekk og har rifla i den til jeg er godt innpå losen. Hvis man ikke har tid til å sikte skikkelig bør man heller ikke skyte.

 

Jeg er sevfølgelig ikke tilhenger av å plage hunden, men finnes det noe vitenskapelig grunnlag for dine påstander om at hunden lider av skuddsmell?

Jeg vet ikke hvor du tar den siste kommentaren din fra, men ved all skyting må man jo sikte for å treffe. Hvor lang tid man vil bruke på prosessen er jo litt opp til skytterens enskaper, våpen og siktemidler.

 

Jeg ser også kommentaren om 9-10 år gamle tunghørte elghunder. I den alderen er vel, kanskje litt etter bruken, karrieren på hell. Om hundene så har hørselstap, har de gitt utrykk for at dette hemmer og plager dem, på jakt, sosialt hjemme eller ellers sammen med andre hunder?

[SittingDuck]

Det er ren logikk. Ørene til ei bikkje fungerer på samme måte som på et menneske, de er bare mye mer følsomme.

Jeg har nedsatt hørsel etter skyting, og mine ører er stortsett bak smellet.

 

http://www.msstate.edu/web/media/detail.php?id=1812

 

sånn, her er iallefall en vitenskapelig undersøkelse.

[Arrowmaker]

Så kan du ta en evaluering for deg selv, var det behagelig og kontrollert å bære rifla i neven? Kom du raskere til skudd med rifla i neven, enn hengende over skuldra i reim? Var det raskere og føltes det mer naturlig å montere rifla med eller uten demper?

 

Det er definitivt meir behageleg å bera rifla i reim, i alle fall over tid. Det er opplagt raskare å få avgarde skotet med børsa i handa enn i reim, og det er raskare å montere ei børse utan dempar enn ei med. Kva som føles naturleg handlar i stor grad om vane, og kva som er mest treffsikkert er òg veldig avhengig av kva ein er vant til. Men kor fort ein greier å montere børsa er etter mitt syn lite relevant for eit hundeførarvåpen. Ein hundeførar har langt betre tid på seg enn ein postjeger.

 

Jeg er enig med deg i det siste du skriver. Trådtittelen sier hundeførerrifle, men i teksten så nevner jeg også rifla til generellt bruk.

Generellt sett kan jeg ikke motsi at det over tid er mer behagelig å bære rifla i reim, men når den henger i reima er du en mindre effektiv jeger om sjansen skulle by seg. Alt dette er selvfølgelig situasjonsbetinget, men poenget er at ei rifle som kan bæres rundt balansepunktet og i en neve gjør det atskillig lettere og mindre slitsomt når du jakter. Du går for eks ikke med hagla over skuldra på støkkjakt hvis du har håp om å skyte noe.

[Olesøn]

Bra post Arrowmaker!

Likte artikkelen godt, spesielt siden jeg sikler på scout-børse sjøl.

 

 

Og jeg synes det er snodig at trådsarters ønske om å holde lyddemperdiskusjonen unna denne tråden ikke tas til etterretning... Voksne folk skulle vel klare å holde fred når det blir sagt i fra på en pen måte?

[sirhitalot]

Hadde det ikke vært rom for diskusjon hadde dette vært en blog og ikke et forum. Folk som ikke selv er i stand til å skjønne at et riflesmell kan skade hørselen til bikkja bør kunne bli opplyst om det, det gjelder ikke bare trådstarter men andre som er på utkikk etter hundeførerbørse og leser tråden.

[Ranger]

Om hundene så har hørselstap, har de gitt utrykk for at dette hemmer og plager dem, på jakt, sosialt hjemme eller ellers sammen med andre hunder?

Fin og nyttig artikkel du har skrevet, det er bra med slike tråder. Til det jeg har sitert her, så er det dessverre slik at bikkjer hverken har forståelse for at de er døve, like lite som de klager på det. Likefullt er det en selvfølge at dette er et handicap for dem i det daglige, og bruksverdien i skogen går selvsagt ned. Gitt at hundeførerbørse = et våpen som først og fremst brukes til å stille innpå dyr som bikkjer har stålos for, så synes jeg at lyddemper absolutt hører med til utrustningen. Det finnes smarte bærereimer som tillater deg å ha våpenet skrått over brystet, og som på et øyeblikk tillater børsa til skuldra uten å ta av reima. Vi hadde noe i dette konseptet til AG3 da jeg var i Forsvaret.

[Kammerherren]

Når en hund i størrelseorden NEG er 9-10 år, så er den kommet opp i en alder der vi mennesker også ofte hører dårlig, og det uten at vi nødvendigvis har løsnet et skudd med rifle. Alder i seg selv er meg bekjent også en årsak til sviktende hørsel.

 

Som jeg påpekte i mitt innlegg, om du unngår å skyte direkte over hunden, men passer på at den er til siden, så vil de normalt klare seg fint. Vi skal ikke glemme at lyddempere er et ganske nytt "fenomen" på norske jaktrifler, det er faktisk ikke så lenge siden de var forbudt. Om dette var et så stort problem som enkelte hevder skulle jeg mene at en hver elghund som har vært benyttet på elgjakt frem til ca år 2000 var stokk døv i løpet av få sesonger på jakt...? Samtidig burde vi rett og slett anmelde samtlige hundeførere som har skutt elg i stålos uten lyddemper, siden det er så enormt til dyreplageri.

 

Nei, demper er fint på mange rifler det, men la nå folk få bestemme om de vil ha det på selv! Ikke anklag dem for dyreplageri for å ikke bruke det.

[Arrowmaker]

Igjen vil jeg gjerne få be om at diskusjonen kan dreie seg om et våpens brukeregenskaper og ikke problemstillingen hund og hørselsskader.

 

Jeg skjønner at det er et tema som opptar mange, så igjen vil jeg oppfordre om en egen tråd på temaet.

 

Som min siste kommentar til dette. Jeg av den oppfatning av at hunder har et ganske tydelig kroppspråk hvis de er utilpass eller lider. At jaktevnen til hunden går ned stiller jeg meg noe uforstående til, da mitt intrykk er at både iver og evne øker på helt til alderdommen setter inn. Ellers så har vi vel alle noen fysiske skavanker etter et langt arbeidsliv uten at det går ut over hverken humør eller livskvalitet.

 

Så, vennligst, tilbake til scoutrifler

[Arrowmaker]

Så, at raske skudd ikke er en egenskap hundeføreren har bruk for kan vi være enige om. For han/hun er det slik jeg ser det egenskapene med bærbarhet/håndterbarhet som teller mest.

 

At rifla kommer raskt til skuldra og at siktemidlene gjør at du er raskt på målet er en bonus for hundeføreren og til fordel for smygjegeren eller postskytteren.

Veldig ofte er det jo slik at jeger og bytte oppdager hverandre tilnærmet på likt, og den tiden byttet bruker på å avgjøre om det er fare eller ikke, kan du bruke på å få avgårde et raskt og kontrollert skudd.

[Yhaug]

Hundeførerbørsen her er fortiden en Blaser med 45cm løp med en liten Leupold på toppen og med en A tec Maxim i enden. Denne kan bæres i reim eller i neven. Når den bæres i reim bæres den på venstre skulder med kikkerten frem.

Demperen er for å spare hørselen til bikkja og meg selv.

 

Har hatt en del forskjellige børser med like mange forskjellige sikter og Blaseren er til nå den beste komboen jeg har vært borti. Aimpoint er jeg ferdig med. Greit nok på korte hold og på en Scoutrifle, men på hold over hundre meter mener jeg aimpoint er så godt som ubrukelig. Da er jaktdiopteren bedre.

[eies]

For meg betyr vekt det meste. Bøylerifle er eit alternativ, men dårleg avtrekk og plundrete mekanisme trekkjer ned. Når eg får råd, vert det ei Tikka 6,5x55 helst med ope sikte, men for min del vert det nok eit 1-4 kikkertsikte med lys.

[Arrowmaker]

At Blaseren kan være et hendig våpen å bære tror jeg på, men da helst i en scoutkonfigurasjon i denne sammenhengen synes jeg. Da slipper du å gå undre kikkerten for å operere oppspenneren også.

 

At du finner diopteret bedre enn rødpunkt ut over 100m synes jeg er litt spesiellt. Min erfaring er at du må bruke ganske lang tid på å plassere kornet nøyaktig på såpass lange hold. Men jeg har ikke all verdens erfaring med åpne sikter ut over 50-60m. Ellers er vel mitt lengste skudd med rødpunkt på vilt ei voksen elgku hvor avstanden var 147m. I høst gikk det en kalv hvor avstanden var 110m. Jeg opplevde dette som problemfritt, og personlig ville jeg ikke valgt diopteren i disse situasjonene.

[eies]

Beklagar, men: Kva er ei scoutrifle ?

[Arrowmaker]

Dette omhandler Steyr Scout, men gir også da generell spesifikasjon på systemet. http://www.steyrscout.org/scouthis.htm

[AR15]

Att: Arrowmaker

 

Du høres ut som en bra mann.(Ikke for at dere andre ikke er det, og jeg smisker heller ikke for å få noe info?hehe)

Bilde nedre i venstre hjørne, ahemm, Kan du PM noen nærbilder.

Hjemmelaga(?), og meget funksjonell konstruksjon, det dær.

[Yhaug]

Nå skal ikke jeg uttale meg om hva du driver med, men jeg skyter ikke kjappe skudd på lange hold.

Dersom du velger ett litt mindre hull i jaktdiopteren så skyter du rimelig greit ut til 200 meter iallefall langt mer presist enn med en aimpoint med 4 moa dot.

 

Å gå under kikkerten for å spenne opp er heller ikke noe problem. Tommelen på høyre hånden er på en måte i rett område før skuddet går........

[Arrowmaker]

Nå skal ikke jeg uttale meg om hva du driver med, men jeg skyter ikke kjappe skudd på lange hold.

Dersom du velger ett litt mindre hull i jaktdiopteren så skyter du rimelig greit ut til 200 meter iallefall langt mer presist enn med en aimpoint med 4 moa dot.

 

Å gå under kikkerten for å spenne opp er heller ikke noe problem. Tommelen på høyre hånden er på en måte i rett område før skuddet går........

 

Det har du helt sikkert rett i. Når jeg snakker åpne sikter her tok jeg utgangspunkt i siktene på riflene mine og der har diopteret en åpning på 4,7mm.

At Blasereiere finner seg til rette med oppspenner og konvensjonellt montert kikkert er jeg ikke i tvil om.

Men uten at det er et kjempestort poeng vil jeg anta at jeg i hvert fall ville satt pris på tilgang på samme måte som jeg liker tilgangen på en boltmekanisme til magasin og sikring i scoutkonfigurasjon.

Når det er sagt så bruker jeg ikke bare scoutrifler jeg heller da.

[AR15]

Glemte å skrive hva , Diopter`n din.

[Arrowmaker]

Glemte å skrive hva , Diopter`n din.

 

Diopteren til venstre fikk jeg hos Ragnar Hansen. Antar den er egenprodusert, vet ikke om han har flere. Den andre er fra XS.

 

Det er egentlig et slit å finne gode jaktdioptere om dagen. I hvert fall av typen med beskyttelsesører og som er tilpasset spesifikke mekanismer.

[ulf]

Jeg skulle gjerne hørt andres erfaringer rundt det med siktemidler på løshundjakt. Det er ikke så veldig mange elgene jeg har skutt i stålos, og når jeg har gjort det har jeg hatt en 1,5-6x42 eller 3-9x36 på toppen av rifla. Og det har jo fungert greit.

 

Likevel er det sånn at tanken på et bittelite rødpunktsikte eller kanskje åpne sikter er en forlokkende tanke. Børsa bæres så mye mer enn den skytes med, og det er SÅ mye bedre å bære børsa når du kan holde rundt låskassa. Det kan man ikke med kikkertsikte.

 

Åpne sikter har jeg forkastet. I fjor holdt jeg inne et skudd på en relativt grei skuddsjans på ei kvige i bevegelse, og i år skjøt jeg rein bom på en elgkalv under et ettersøk. Skuddet hadde vært ganske greit med bedre siktemidler, og en elgkalv er jo ganske stor. Min treningsmengde med åpne sikter er rundt 10000 skudd pr år (med pistol), så det kan ikke være så mye å hente der heller.

 

Så rødpunkt må det eventuelt bli. Det som får meg til å tvile er at losen jo har en tendens til å stå inni tette kratt, og der er det både dårlig lys og vanskelig å få sett dyra skikkelig i forhold til å bestemme alder og kjønn. Så jeg vet ikke helt om jeg tør. Er ikke helt klar for å rote bort en skuddsjans til fordi jeg ikke gidder å bære skikkelige sikter på børsa. Nå går jeg som oftest med håndkikkert rundt nakken uansett, men er likevel i tvil.

 

Hva er deres erfaring? Er kikkertsikte såpass mye bedre at det er verdt å bære med seg? Er det fornuftige kompromisset en liten, lett kikkert,- typ Leupold 1,5-5?

[eies]

Prøver å googla "scoutrifle", men finn ikkje ut av det....

[HighPower]

Etter å ha lest gjennom tråden her leser jeg veldig mye jeg er enig i, og lyddemperkrangelen burde være unødvendig - der er ingen fasit. Mine kriterier på hundførerrifle:

- Kort og hendig, lett førbar i tettvkst skogsterreng

- Sikter man finner raskt

- Jeg har ikke sett noe vitenskapelig grunnlag rundt hørselsskader på hund, men har valgt å bruke en kompakt demper for å ta toppen av smellet, samt kompensere balanseendringen ved kappet løp

- Slagkraftig kaliber, helst da med tanke på ettersøk og skuddreaksjon hos skadet vilt

 

Valget mitt falt på et løp i 9,3x62 til Blaser R93 Professional, kappet til 47cm (er da også tillatt utenfor Norge) og utstyrt med Zeiss CompactPoint og en A-Tec Maxim med to moduler.

Riggen veier 3.312g og er 101,5cm lang, balansen er som beskrevet i åpningsinnlegget. Den bæres enten i QRR-sekk eller Quick Shooter rem.

 

Slik ser herligheten ut:

[Ranger#44]

Det er så deilig med slike diskusjoner når HighPower kommer med fasiten

 

Min hundeførerbørse (ikke at jeg har hund da men) er temmelig lik. Blaser R93, 8x57is, 50cm løp, maxim m/2 moduler og swaro 1-4x24.

[sindre.S.K]

Vil det og ta av moduler ha noen annen betydning enn mulig endret treffpunkt? Tenker ikke på mer rekyl og mindre demping.

 

Min hundefører rifle er tikka t3 kappet til 52cm med demper i 30.06

Ettersøks rifla er browning A-bolt i 375 med åpne sikter og 1.5-6x42 kikkert

[Arrowmaker]

Det ser ut som om Blaser kan være et godt alternativ for de som gjerne vil bruke demper. Det visste jeg vel egentlig også iom at en kompis har et tilsvarende oppsett.

[SittingDuck]

Vil det og ta av moduler ha noen annen betydning enn mulig endret treffpunkt?

 

Jeg opplever ikke målbart treffpunktendring mellom 9 og 3 moduler på sonicen min.

[sindre.S.K]

Vil det og ta av moduler ha noen annen betydning enn mulig endret treffpunkt?

 

Jeg opplever ikke målbart treffpunktendring mellom 9 og 3 moduler på sonicen min.

Da har jeg noe og forske på i vinter med kronograf. Ikke mer soting på demper eller synlig munnigsflamme heller?

[SittingDuck]

Jo mer flamme blir det. Sot, tjaaa... på de 3 mer enn til vanlig, men å vaske 3 stk går fortsatt fortere enn å vaske 9stk.

[ivara]

Likevel er det sånn at tanken på et bittelite rødpunktsikte eller kanskje åpne sikter er en forlokkende tanke. Børsa bæres så mye mer enn den skytes med, og det er SÅ mye bedre å bære børsa når du kan holde rundt låskassa. Det kan man ikke med kikkertsikte.

 

Helt klart veldig mye bedre å bære ei rifle der du kan holde rundt låskassa.

 

Har en Marlin Guide Gun med ghost ring sikte - og har også "scout" montasjer til en Leopold EER 2x20 på tur. Blir interessant å prøve!