Jump to content

Selbiff/kjøtt, noen som har gode oppskrifter?


raggen

Recommended Posts

Jeg har funnet ut at selkjøtt smaker best grillet. Det passer jo også så bra nå i sommer. ;) Krydres godt, men pass på å renskjære det helt fritt for spekk/fett, det er nemlig der den beryktede transmaker sitter. Syns selkjøtt er det beste kjøttet av de viltartene jeg jakter på. ;)

 

Ellers en god saus, basert på vin/cognac gjør susen pluss dampede grønnsaker. ;)

Link to comment
Share on other sites

Jeg prøvde her om dagen å grille kobbekjøtt. Marinerte kjøttet noen timer i forveien. Det var helt greit, men ikke mer.

Personlig syntes jeg kobbekjøtt gjør seg best i ren tradisjonell stil som hvalgryte.

Men det er sikkert flere områder kobbekjøtt utmerker :)

Link to comment
Share on other sites

Jeg prøvde her om dagen å grille kobbekjøtt. Marinerte kjøttet noen timer i forveien. Det var helt greit, men ikke mer.

Personlig syntes jeg kobbekjøtt gjør seg best i ren tradisjonell stil som hvalgryte.

Men det er sikkert flere områder kobbekjøtt utmerker :)

 

Jeg prøvde også å marinere kjøttet noen timer og grillet det etterpå, helt greit.

Har steikt det på steikepannen med salt og pepper, helt greit.

Har steikt det på steikepannen, så kokt det i brun saus, helt greit.

Samboeren hadde det i steikeovnen, litt bedre enn "helt greit".

 

Jeg finner ikke den helt gode smaken i dette kjøttet. Det finnes ikke noe transmak, er nøye med fjerning av spekket. Det jeg har merket er at kjøttet innholder mye blod, kan det være uheldig? Hva kan jeg evt gjøre med det?

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Har spist mye av det kjøttet i det siste, hjertet hopper av glede(mye omega 3+endel annet) :D Må spise opp det jeg har i frysen før jeg skyter flere dyr.

Jeg har kommet til at det beste er det enkle, eller omvendt. Steiker det på steikepannen slik jeg gjør med annen biff, med salt og pepper!

Dette kjøttet bruker man litt tid på før man sakte men sikker begynner å like det.

Link to comment
Share on other sites

Raggen!

Det er at par gamle triks på å fjerne bold ut av kjøtt.

Gamlingene brukte å legge kjøtt av fugl/hval/sel som va druknet i garn i eddik vann over natta, ville prøvd med ei blanding ala det en bruker på råkost blandingene minus sukkeret.

Den andre måten er å legge det i melk over natta, har kun prøvd det med hare som har gått i rypesnarer.

Link to comment
Share on other sites

  • 5 months later...

Tar opp denne tråden igjen...........

 

Er det noen som kan gi meg deres favorittoppskrift på selkjøttet??

Enten det er tradisjonell biff, gryte....eller annet.

 

Kom med hvordanhva dere gjør med kjøttet (ligge i melk, eddikk...annet over natt??), hvilket tilbehør dere bruker.

 

Har noen bøker eller linker til noen oppskrifter fra havet som inkludeer sel som gjerne det også....

Link to comment
Share on other sites

Sako - et lite tips i så måte, kan kanskje være å "glassere" kjøttet, på samme måte som f.eks laks?

 

Altså - en fryser ned kjøttet, tar det ut, og dypper det raskt ned i kaldt vann, slik at det leger seg ei ishinne utenpå, og pakker deretter kjøttet ned i frysern igjen. Poenget er å hindre kontakt med luft, slik at harskningsprosessen starter for tidlig. Så tipper jeg at temperaturen gjør mye?

 

Har du laks/ørret i frysern på -18 grader, bør du spise den etter 3-4 mnd. På - 25 grader, tåler den sikkert fra 6-10 mnd, og under -30 grader, holder den godt inntil 2 år, vel og merke innpakket i plast, i tillegg til glasseringen.

Link to comment
Share on other sites

Se i boka "Kystsel - havert og steinkobbe", utgitt av Gunnar Henriksen og Nils Røv, Tapir akademisk forlag.

Her er mange fine oppskrifter.

Vil også tro at det gjennom prosjektet "Sel - fra problem til ressurs" kom fram en rekke oppskrifter. Let på nettet.

 

Som en digresjon min erfaring med kjøtt av grønlandssel for 25 år siden:

Det første året med stor invasjon av sulten grønlandssel og ringsel til Nord-Norge.

Iskanten lå like nedenfor huset vårt og da disse selartene liker å ligge på isen, våknet jegeren til dyst.

Noen seler ble skutt og tatt vare på etter fattig evne. Og fattig evne var vel akkurat det det hele var.

Jeg hadde fra de gamle hørt at stekte kobbsveiver skulle være en delikatesse. Det måtte selvsagt prøves.

Det ble invitert til fest på stekte kobbsveiver. Maten ble tilberedt etter "alle kunstens regler", gjestene ankom og benket seg rundt bordet og maten ble servert med diverse standsmessig tilbehør.

-Det ble stille rundt bordet.

- Det ble enda stillere rundt bordet, inntil noen forsiktig spurte om vi kanskje hadde noe annet å spise.

Dette var i tiden før microbølgeovnen, så det tok litt tid før kriseløsningen var klar.

I kjøkkenet var det en strihårvorsteh som foruten å være en fantastisk jeger også oppfylte en funksjon som kompostkvern: alt gikk vanligvis gjennom den skrotten. Hunden ble presentert for gourmetmaten, og til vår store overraskelse ville den ikke ha.

Reveåta var neste stasjon for den flotte maten. Resultatet her ble at reven skydde. Det kom absolutt ikke mer rev på åta den vinteren.

 

Men det ble noen fine skinn. Jeg husket på at det var en gammel mann fra min heimbygd som hadde vært på selfangst i gamle dager. Han ble kontaktet og ble minst 20 år yngre da han fikk besøk av meg med en stamp skinn som skulle spekkes.

Der og da lærte jeg å spekke selskinn, og samtidig fikk jeg en gjennomgang på sel som mat.

 

Jeg må også nevne at grønnlandsselene var meget magre. Spekklaget var bare 2 -3 cm, mens fangstmannen sa det normalt skulle vært 10 - 12 cm. I magesekkene var det en halvliter med noe som hadde farge og konsistens som tjære. Oppi det levde det av ferdig utviklet kveis. Huff for tragedie for kysttorsken. Den kom omtrent bort, og de få som var å få var og er fremdeles full av kveis.

Link to comment
Share on other sites

Det som har smakt best så langt etter tilberedning av kobbekjøtt er finnbiff/sjømanssbiff/småbiff/biffsnadder (kjært barn har mange navn). Har aldri hatt selkjøtt liggande lenge i frysen, stortsett har det blitt tilberedt maks 2 dagar etter dyret er skutt. Og det er forøvrig en del oppskrifter i boka som Dadden linker til her, den er grei å ha uansett, fin bok.

Link to comment
Share on other sites

Selkjøtt

 

Selkjøtt er kanskje det kjøtt som lettest passerer grensen fra delikatesse til gastronomisk katastrofe. Dette skyldes i hovedsak to forhold; det oksygenbærende proteinet myoglobin og spekk.

 

I tillegg har vi kulturelle vaner som er bestemmende for hva vi liker eller ikke. Det er derfor ikke til å undres at man må venne seg på selkjøtt og kanskje spesielt lukta ved tilberedning.

 

Til sist bør man ha i mente at ved forhold hvor ”nød lærer naken kvinne å spinne eller hvor sult er den beste kokk” medfører at luksus den ene dag er temmelig lite smaklig den neste.

 

I forhold til tidligere beskrevne retter er det å si at de er greie alle sammen; varianter av finnbiff, småbiff, stroganov, sjømannsbiff eller kjøtt i mørke. Ingen av dem er suksess med spor av spekk. Felles er også en spesiell ”selkarakter” som man må venne seg på.

 

Riktig er også beskrivelsen av at enkelhet er det beste: Kjøtt pepper og salt. Jeg vil gjette at den avanserte selspiser har lagt merke til at; kortest mulig tid, med lavest mulig varme, gir best smak.

 

Her er vi fremme ved sakens kjerne og inngangsporten til avansert selspising.

 

Avansert spise kan deles i tre retninger: Norsk, Fransk og Japansk. Den mest avanserte er selvfølgelig inuittisk, og det er synd at en inuitt ikke tar fatt på feltet og underviser oss ignorante.

 

Gammel norsk retning er bestemt fra gamle dagers oppbevaringsmulighet.

 

Det er saltkjøtt, nærmere bestemt sveiver (framluffer). Sveivene vannes ut, og kokes med skinnmansjett og det hele, serveres med kålrotstappe og poteter. Det er ekte husmannskost og har gjort mang en fattiggutt til to meter høye kjemper i gamle dager. Det er spise med karakter. Kokekunsten har også karakter, en slik karakter at fruen antagelig vil forlange skilsmisse.

 

Folk som liker syltelabber og/eller pinnekjøtt vil mest sannsynlig like sveiver og man kan antagelig lage ”syltelabber” av sveiver. Det beste på sveivene er marmoreringen av brusk, kjøtt og spekk som man finner i handledd og hand.

 

En av mine favoritter er kaldkjøtt av sveiver dagen etter. Da går jeg nesten av skaftet.

 

I tilegg bør nevnes muligheten for stekt – ristet- selspekk. Jeg synes det er en delikatesse med ”smeltet” selspekk til boknafisk, lutfisk og liknende. Fruen(e) vil antagelig hate tilberedningen, smaken og ektemannens ånde etterpå, men for den avanserte spiser, opptatt av sundt kosthold, omega 3 og liknende (som det er lite eller ingenting av i kjøttet) kan det være interessant som et eksperiment. ( Men for all del, hold baconfettet i reserve!)

 

Ny norsk retning er like selvfølgelig frosset eller fersk kjøtt

 

Da går jeg rett på min favoritt. (Samene (noen)har en liknende variant basert på reinkjøtt som er like god.) Man tager rett og slett frosset kjøtt, skjærer det i løvtynne gjennomsiktige skiver og suger det i seg på direkten som snack eller som avansert bordsetting.

 

En mer urban retning, som garantert fører til sucsess, er graving. Det er sterkt å anbefale.

 

Ellers er det fult mulig å lage meget gode kjøttkaker, puddinger og spise beskrevet av andre.

 

I tilegg kan jeg tilføre en utviklingsmulighet, noe begrenset for de fleste siden den krever utvanning. Selv brukte jeg sjøvann til utvanning. Kjøtt lå så lenge som tre uker i sjøvann ved frysetemperatur. Da var det godt utvannet, hadde mistet mesteparten av sin karakter, og var nærmest som kalvekjøtt til sammenlikning, både i smak og konsistens.

 

Fransk retning følger naturlig etter som vi nærmer oss annen varmebehandling enn koking

 

Det er tidligere skrevet om blodmengder og utvanning av selkjøtt. Selkjøtt inneholder ingen unormale mengder blod, men myoglobin. Myoglobin kombinert med stekevarme (karamellisering) samt omdanning av trimetylamin til trimetylaminoksyd, gir stygg smak. Mye av mislykkede selanretninger er forårsaket av nettopp dette.

 

Sel og hval skal ikke stekes. De skal sauteres. Sautert sel kan brukes til hva som helst og er et svært takknemmelig råstoff. Smakstilsettinger og kombinasjoner begrenses kun av kokken.

 

Japansk retning er den som, som system, er fritatt for all varmebehandling

 

Enkel og genialt, ordet er sushi! Erstatt svindyr tunfisk eller hvalkjøtt med flortynne skiver med rått selkjøtt! Jeg sier ikke mer – untatt; japanerne er de eneste avtagere av spekk, til den samme nasjonalrett og nyttet på samme måte.

 

Nesten like avansert som den beste inuitt – eller?

Link to comment
Share on other sites

  • 3 weeks later...

Jeg steikte noen tynne biffer på søndag, salt pepper og sterk varme...

Da hadde biffene ligget i melk i natta over, fortsatt mye blod i kjøttet..

 

Smakte en blanding av blod pølse og oksekjøtt. Det falt virkelig i smak hos meg...

 

Noen som vet om det er stor forskjell på indrefielèten og ytre??

Link to comment
Share on other sites

Bare som en erfaringsrapport:

 

Jeg har skåret kjøttet (ytrefilet av Havert) i terninger (kubikktommer) og lagt dem i vann, og knad og eltet, knadd og eltet. Skiftet vann og gjentatt, og gjentatt!

 

Det vil ganske snart "se-ut-som" lyst og fint kalvekjøtt, men med en gang man begynner å steke, vil blodfargen komme ut, og det "vanlige" sel-preget dominerer. Noen liker det, men min erfaring tilsier at de fleste ikke utenvidere er så glade i det.

 

Men, fortsetter du knaingen nok, blir det nærmest som kalvekjøtt.

+ Selsmaken forsvinner

- Det smaker ingenting. Men med masse salt og pepper (sitronpepper) blir det "et måltid"

 

Oppsummert:

Klarte aldri å bli sel-gourmet, og har stort sett sluttet med seljakt. :(

Link to comment
Share on other sites

En liten ekstra-anekdote:

 

Vi gav et flott selbiffstykke(ytrefilet) til en svensk lege som jobbet sammen med kona.

Han grillet i hagen i Malmø sammen med et nabopar. De var imponert! Det var Nydelig!!

 

Et år sener fikk han et nytt biffstykke. Han gjentok suksessen med det samme naboparet.

 

Kona fikk mail fra legen:

"Hils din mann og si; Det var om mulig enda bedre enn sist! Og naboene er så imponert over at jeg kjenner pelsjegere fra det ytterste Norden"

 

Fikk litt eskimo-følelse, selv om jeg ikke trodde Karmøy var så utkant:-)

Link to comment
Share on other sites

  • 2 years later...

havert kjøtt er fult spiselig! i år fikk vi på land en havert på 240cm, som mest sansynlig bikka 300 kilo . når jeg kom hjem, stekte vi kjøttet sammen med kobbe kjøttet og kjørte en smaks test.

haverten var endel seigere og hadde en litt anderledes smak, men fult spiselig! kobba var kjempe mør og smakte veldig likt hvalkøtt!

tror ikke det er så stor forskjell fra kobba hvis det er en mindre havert...

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...
Jeg har kobbekjøtt liggene i fryseren fra jekta i august i fjor(2010). Er dette spisenes enda eller er det bare å kaste det?

 

Om det er spekk på kjøttet er det sannsynligvis harskt. Om kjøttet er spekkfritt er det sannsynligvis helt fint. Ta det opp og lukt på det. Om det ikke er etanes kjenner du det.

Link to comment
Share on other sites

  • 1 month later...

 

Om det er spekk på kjøttet er det sannsynligvis harskt. Om kjøttet er spekkfritt er det sannsynligvis helt fint. Ta det opp og lukt på det. Om det ikke er etanes kjenner du det.

 

+1.

Spiste selkjøtt i dag som var temmelig nøyaktig ett år gammelt.

Ungsel, godt!

Skjære i skiver, vende i mel/pepper/saltblanding, brase i smør, legge i gryte sammen med masse løk, helle over litt kokende vann, trekke i .. tja. ca 2 timer.

Rørte i rømme og litt fløte siste 20 min, samt grønnsaker.

Kan tenke meg at jeg steiker opp litt bacon neste gang.

Mørt og fint kjøtt, for en gangs skyld var jeg fornøyd med egenlaget middag.

Jeg vannet ut kjøttet ganske lenge da dyret var skytt, og la det dessuten i to runder med melk. Likevel kommer det som nevnt lenger opp i tråden blod når det stekes.

mvh Siphon

Link to comment
Share on other sites

  • 10 months later...
  • 9 years later...

Tok opp ein over to år gammal vakuumpakka havertbiff frå april 2019, ca 2 cm tjukk. Tinte vakuumpakken i  kaldt vatn. Salt og pepper på begge sider av biffen. Litt høg varme på steikepanna i starten, snu biffen ofte. Så ned på 2 og steikte i totalt 2 timar på låg varme, snudde biffen ca 10 ganger. Perfekt biff, ikkje vart den tørr heller. Og heilt super smak, ikkje beisk eller transmak, men biffen var renska for spekk før pakking. Kokte og steike spaghetti med smør, salt og pepper. Litt Mills ekte majones attåt. Heilt konge 😁👍

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...