alias

Her maa der pumpes. For øvrig skal Jackass og jeg være til stede, i UNL- klassen, med brems og fra benk.

Rett skal være rett og i den grad Skaubjønn føler seg tråkket på beklager jeg det på det sterkeste, men ”hårsårheten” som jeg synes det gis inntrykk av og ”alarmberedskapen” som synes å forefinnes i rikt monn synes meg overraskende. Nå er det å beklage at noe alias sorti skulle være mulig å missforstå. En lille rettelse er innført for ”det verste” slik at det bør gå an å forstå at ”sparkinga” var rettet til alias og ingen andre. Ellers synes jeg Fulmens og Fossdals tilnærming er ryddig, ærlig og konstruktiv. Om bare resten av prosessen hadde ligget i samme gate, ville alias sin avskjed fremdeles vært en realitet, men den ville ha foregått med betydelig mindre støy.

Egentlig burde jeg ikke si et pip. Egentlig……… . Egentlig hadde jeg bestemt meg nettopp for det. Siden jeg ikke forstår hva jeg kan bidra med egentlig ……… Egentlig føler jeg at jeg burde ha skrevet om da kryddergutten alias nesten ble sjekket opp av en av hvitløksjentene, og om at han da, nesten med sikkerhet, ville ha fått en kukk i hodet sitt….. , men siden alias ikke er av den sorten, ville det med all sannsynlighet ha medført seg Dagbladoverskrifter. Egentlig er den historien for god til å hoppe bukk over, men den for vente til et annet passende forum – eller en psykolog f.eks. som sikkert kan forløse mye av det uforløste i meg. Egentlig………… Og for dokk av dokker som lurer på kem av dem det va er svaret: Den fiiiinaste selvfølgeliiiiiiiig! I stedet for historien om forløsning av det skulte og uforløste blir dette derfor en historie om det aldeles åpenbare; for Kammeret.no om Horer og Pontius Pilatus Sannheten er ei hore med mange ansikter som for et øyeblikk tilhører den best betalende. Hvilket av disse mulige ansikter som tilhører Kammeret skal jeg ikke utale meg om på annen måte enn at jeg skal skissere de to som danner kontrovers mellom Kammeret og alias. (Hvilken hore alias egentlig er….. ? Egentlig kan dere jo forsette å spekulere i det.) I tilegg ønsker han å påpeke det skuffende i at i stedet for å ta itu med virkeligheten – uansett hva den måtte være – er både moderatorer og styre mest opptatt av å vaske hendene – akkurat som han Pontius (eller som alle andre som er mestere i å vaske hender, f. eks. NJFF som han selvfølgelig ikke er medlem av). Så derfor denne overskriften; mine damer og herrer. Fossdal kommer med en grunngitt etterlysning. Når man leser etterlysningen og svarene som blir gitt, undres man på hvilket inntrykk Fossdal sitter tilbake med. Bamrud påstår (etter det alias kan lese) at det er vanskelig å forstå forsvinningsnummeret i seg selv siden alias holder kortene tett inntil seg. Det betyr muligens at det inntrykket som gis er at alias er en surpomp med hengegjeip – uvisst av hvilken grunn - ”siden alias forsvant uten en grunn som Kammeret kjenner til og i så måte kan Kammeret ikke holdes til ansvar”? (Egentlig…, i den virkelige virkeligheten, kan ikke Kammeret, alias eller andre holdes til ansvar, regnskap eller annet, enten Kammeret vasker hendene, alias er en surpomp eller annet, siden det – egentlig - er virkeligheten knekkende likegyldig hvorfor alias forsvant.) I kommunikasjon med alias derimot, sier Bamrud at han, så langt han vet, har sett hele saksgangen. Det betyr at Bamrud og alias vet like mye om de faktiske forhold, har de samme kortene på hånden, men spiller de noe forskjellig, og at Bamrud på Kammeret foretar en liten handvask i full fart. Nå er vel ikke det helt nytt. Handvasken ble vel i hovedsak gjort unna i Kammerets felleskap i februar eller så? Eller ikke helt, eller hva? Vestlandsjeger iler til med en hurtigvask av blekkflekker (får vi håpe) på kompromitterende dokumenter? Eller hva skal man si til dette innlegget rettet mot Fossdal og hans likesinnede. ”Det ligg ikkje i moderatorjobben å true med sanksjonar. Vi modererer ut frå retningslinjer i forumreglement og moderatorreglement. Moderatorane tar heller ikkje initiativ til å gå ut med eventuell personlig kommunikasjon mellom moderator og brukar.” Jo da, det viser rene pene hender og horas sanne ansikt. alias har i tidligere tider mottatt følgende; ”Etter å ha mottatt fleire klager frå brukere på deg, forpliktar eg meg til å opplyse deg om dette. Det er måten du i diskusjoner ordlegg deg på, som ser ut til at enkelte reagerer negativt på. Mauser68”, Det må da være lov å spørre seg: Hva i all verden er det Vestlandsjeger formidler? Formidler han det samme til alias som til Fossdal. Hva er det Kammeret formidler? Formidler Kammeret det samme til dokker som til alias, eller har hora plutselig fått to ansikter? For å ta det enkle; hvem i all verden er det som tar initiativ til kommunikasjon om ikke moderatorer – og takke fanden for det, det skulle ta seg ut om de ikke gjorde det – enten det er på vegne av styret eller på vegne av egen funksjon. Men utsagnet ”Det ligg ikkje.....” etc. etc. er etter alias' mening en helt konkret beskrivelse av den styggeste hora han (ikke) kan tenke seg og et dypdykk i Pontius Pilatus sitt vaskevannsfat. VestlandsJeger bekrefter Kammerets (unisone?) holdning, den samme som Bamrud presenterte alias i et p.m. Og alias er i prinsippet enig, og slutter seg til dette, i den grad Mauser 68 sender ei meiningsløs melding eller har en jobb som moderator som er meningsløs og innholdsløs. alias er også enig i den grad Mauser 68 melding er en høflighetsvisitt, nærmest på linje med et julekort fra en handelsforbindelse i Hong Kong – siden disse har en tendens til å ”bukke seg inn døra i tide og utide”. alias er også enig om disse høflighetsvisitter fortsatte å være høflighetsvisitter – i en meningsløs uendelighet, siden det så langt fra var snakk om sanksjoner, selv om alias klart gjorde merksam på at stil og innhold hadde han slett ikke tenkt å endre på. Men dette tror alias slett ikke på. Derfor sendte han bl.a. dette til Bamrud . ”Likevel er jeg ikke ening i at sider av denne korrespondanse ikke er å anse som en ”trusssel”, for om den ikke var det, hva i all verden var da poenget med henvendelsen? Da har man et moderatorkorps som er pålagt meningsløse roller. Det ligger i moderatorens rolle å være et oppførsels og meningspoliti. Uten sanksjonsmuligheter har denne rolle ingen betydning. Det ligger derfor i sakens natur at enhver henvendelse betinger et ønske om forandring, og om det ikke skjer, vil man ta affære. (Eller mener Bamrud at en slik oppfatning er feil?) Nå var det også slik at jeg i prinsippet ikke kunne se å ha forulempet et eneste menneske. Det ble rettet klager mot meg som i hovedsak gikk på at jeg blandet meg inn i saker som jeg ikke hadde noe med – altså: Det forelå et ønske om sensur, som ble varslet av moderator og anmodet om å følge. Hvordan mener Bamrud at man skal forholde seg til slikt eller oppfatte innholdet? Mener virkelig Bamrud at en slik henvendelse er å oppfatte som en helt alminnelig høflighetsvisitt på linje med julekort eller liknende. Mener Bamrud at ved gjentatte høflighetsvisitter av denne type, ville moderator komme bukkende inn ad min dør med større og større grad av ydmykhet og høflighe anmodninger; i det uendelige? Ja da er jeg enig med deg, da forelå det ingen ”trussel”. Men om det på den andre siden er slik at gjentatte visitter fra moderator – etter påtrykk av ungdommer - ville ha ført til utestengelse, for eksempel, fordi jeg i min stupiditet nekter å endre på stil eller innhold, ja da lå det og ligger det et trusselbilde i bunnen for enhver henvendelse av denne type. At man ikke har kommet så langt i prosessen at sanksjoner er innført eller trusler om sanksjoner er eksplisitt utrykt, betyr ikke at trusler om sanksjoner ikke eksisterer. Trusselbildet ligger implisitt i sakens natur og moderators oppgaver.” Altså: I bunnen på det hele lå det et ønske fra Kammeret om endringer, etter påtrykk fra noen ungdommer, som alias på ingen måte hadde eller har tenkt å etterkomme. alias tar konsekvensen av denne situasjon. Gjør Kammeret? Er så alias så suveren at han kan anse seg som fritatt for enhver revisjon, mulighet for sensur og sanksjoner fra Kammerets foresatte? Selvfølgelig ikke, men en gjennomgang av alle treff der alias er forfatter gjør at alias er skeptisk til den kritikk som Kammerets foresatte reiser. Han synes rett og slett at det ikke er grunnlag for kritikken og vil derfor ikke finne seg i den. Han spør seg selv om hva i all verden man skal si og tenke om moderatorkorpset. Videre synes han at det er rart at unger skal kunne skrike seg til sine ønsker og at Kammeret ikke er mer kritisk til sutrende småunger: Burde man ikke gå inn å se etter at det virkelig er grunnlag for slike klager? Eller for å snu på flisa. Om man går inn og ser på de angjeldende tråder, bør det gå frem at om det var noen som ble overhøvlet, så var det vel alias. I den grad det var noen som ble moderert så var det ikke alias. Og i den grad det var noe som ikke klaget så var det alias. Man kan spørre seg: Hadde virkeligheten vært enklere for moderatorkorpset om det var alias som hadde sutret som en unge og hadde klaget over behandlingen han fikk? Hadde vi da unngått denne konflikt? Hadde hora fått et annet ansikt? I den sammenheng, eller med den vinkling, tror alias at det hadde hun ikke. Og det betyr i all enkelhet at alias, i sin paranoia, ikke har tillit til styre eller moderatorer siden de ikke evner å skille baker for smed. Det eksisterer en konflikt som går svært dypt mellom alias og enkelte aktører. Det er noen som irriterer seg grenseløst, klagene ville ha kommet uansett og ville blitt behandlet på samme måte. Så sett i dette lys; har alias i realiteten noe valg? Om noe hadde spurt alias, ville han ha sagt omtrent: alias har i sitt liv også jobbet på arbeidsplasser styrt av ”kjærringer”. Beklageligvis er slike arbeidsplasser, i tillegg til den offisielle agenda, styrt av lag på lag av skult agenda. Og nåde deg mann om du ikke dekoder det skulte, men styrer etter offisielle dagsorden! Og sjelden eller aldri har alias sett større sprik mellom ønsket om og evnen til å fremstå enn på Kammeret. Men for å være grei, kan man også si: Så la gå da! La oss si – for eksperimentets skyld – at meldingene fra moderator angående alias’ oppførsel på Kammeret ikke var en trussel. Hvilket ansikt viser Kammerhora da? Da viser hora et ansikt bundet opp av fetisjer og dominans i en slik grad at det i aller høyeste grad strider mot alias krav til en ”fri sexualitet”, ubundet av fordommer og sosiologisk sensur. Da er det rett og slett ikke høyt nok under taket for den kos, puss & kram som alias er eksponent for. Det betyr at uansett vinkling er Kammeret og alias i en uløselig interessekonflikt. Siden langvarig støy er plagsomt i alle forhold og alias ikke akter å gå på akkord med seg selv, gjør han, som i alle skilsmisser, går sin vei for ikke å komme tilbake. Og i den grad Kammeret måtte ha ønsker vil han si: Dokker vil itj kjøss mæ i kvitlaukspias hovedinteresseorgan- vil dokker? (Jeg kan ta han på ”ækt” nordlandsk også, men det vil i vertfall ikke gå gjennom sensuren.) Uansett er det vel ingen som i ettertid kan vaske hendene ved å påstå at alias holder kortene tett inntil brystet. Hva horas ansikt måtte være? Ja det får de utale seg om de som kjøper og selger, for er det noe alias ikke gjør så er det nettopp det. Og for alias er dette ganske lett å leve med videre siden alias var på tilbudssiden for Kammeret – gratis, men ikke for ”betaling”. alias har ingen eksponeringsbehov. Det finnes ingen ting ved Kammerets ”kunnskapsbase” som alias har behov for - med unntak av ei og annen personlig melding til spesielt kompetente folk. Denne kontakttjeneste er det greit om jeg får beholde. Og Jackass, tja, en feit jævel som forsvant i ei røyksky på grunn av noen sutrende småunger, men ansvaret ligger selvsagt hos styret som var de minste barnene. So long, no see alias

Mye bra og mye ”dårlig”, som vanlig. Det meste er ikke så galt og viser sunne evner til improvisasjon, avhengig av hva man ønsker å bruke slaktet til. Jeg synes viltkjøtt er verd å ta vare på - på den aller beste måte. Ikke alle har den nødvendige kunnskap, men man har ikke lenger ”fri” adgang til slakterier eller ”Bagatelle’s” kjøkken. Man har ikke mange å lære av. Derfor avviker jeg en smule fra mitt asylum, og vil presentere en liten serie hvor man viser fraskilling av lår – på korrekt måte- uten gjennomskjæring av et av de mest delikate stykker – mørbraden – i motsetning til den i aller høyeste grad ukorrekte, som på den aller mest groteske måte, skjærer både i mitt hjerte og rundt hoftekula, og findeling i mørbrad, rundbiff, flatbiff og lårtunger. Metoden er ellers gyldig for alt vilt. Lovnaden gjelder i den grad bukker og annet ikke lurer meg i fortsettelsen på en særdeles uvant måte. Litt unnskyldt er jeg dog i og med det faktum at gaupa allerede har spist det meste.

og Jackass er klare!

med Jackass i respektiv klasse!

Korsen du trur det går………? I forhold til Kammeret og dets interessesfære har alias lagt ned Prosjekt Jackass, alle andre nåværende og fremtidige prosjekter, andre bidrag og innspill. Ut over det eksisterer både alias og hans prosjekter til beste for den nære krins.

Hei folkens! Nå er det slik at en donge folk ikke liker trynet mitt. Det har ført til trussler om sankjoner. Inkvisisjonen slår mest sannsynlig til innen kort tid etter anklager om trollskap. Så om prosjektet (og annet) faller helt bort, kjenner dere grunnen. Jeg har svart tilbake at jeg ikke akter å endre hverken stil eller innhold, av den enkle grunn at om det er noe jeg ikke trenger og noen velger å ta det bort, så går det helt greit og om det er noe Kammeret ikke trenger som jeg kan bidra med, så går det helt greit det også. Kos dokker!

Bevise – mja, mjo? Hva i all verden mener Høggeren med det å bevise? Bevis kan føres innen matematikken og logikken. I tillegg fører rettsvesnet bevis, men i mine øyne av en annen type enn det jeg snakker om som bevis. I forhold til problemfeltet ovenfor, følger resultatene som logiske deduksjoner fra første prinsipp med medfølgende nødvendige og begrunnede tilnærminger, og testet mot forsøk. Første prinsipp kan ikke bevises, men er et av fysikkens erkjente aksiomer. Vi godtar at eplet ikke faller langt fra stammen, at de faller ned og ikke opp. Alle av oss er vokst opp med følelsen og erkjennelsen av at begge ben sitter fast til jorden – i alle fall periodevis? Om det er et godt nok bevis for Huggeren, ender saken her, med den fysikk sir Isack Newton la grunnlaget for. Om Huggeren ikke er fornøgd med det og ønsker å trekke inn Einstein, som selvfølgelig klarte å finne ut at Newton tok feil, og betrakte det hele fra en relativistisk referanseramme, så synes jeg Huggeren begynner å bli krevende. Men det lar seg selvfølgelig gjøre. Det lar seg også vise at feilen vi gjør under våres betingelser er innsignifikant. Men siden Huggeren snakker om bevis, kan det henne at han kjenner til ”Det Franske Eksperiment” som beviste, bortenfor enhver tvil, at Einstein også tok feil? Kan det hende han sitter på informasjon ut over det? Selv om jeg kjenner godt til eksperimentet, må jeg innrømme at på dette nivå strekker ikke utdannelse og evner til. I så måte må jeg melde pass og overlate bevisførselen til Huggeren. Men jeg gleder meg selvfølgelig som en unge til å få være tilskuer. Hilsen Han-som-kjemper-alene

Sjokkbølga ligger på tuppen, derom hersker ingen tvil. Det er Eulermodellen som gir aviket du ser. Det er greit nok når man vet hva man holder på med, men blir hakke galt om man bruker slikt i bevisføring.

Heiseberg snur seg i graven nå. Dette har da ingenting med Heisenbergs usikkerhetsrelasjon å gjøre. Kaos (teorier) ha og tja. For den interesserte kan jeg anbefale begynneboka: Strogatz: Nonlinear Dynamics and Chaos Den er enkel og lettlest. Der klarlegges betingelsene for kaos. De er kort sagt et sett (minst 3) ikkelineære differensialikninger. Det klarer vi ikke å løse analyttisk. De må reknes på maskin. De fleste maskinalgoritmer benytter seg av lineariserte utrykk. Da mister vi kaosaspektet umiddelbart. Men det finnes en trøst. Vi kan sjekke våre reknestykker med eksperimenter. Om da det er rimelig samsvar, var ikkelineariteten ubetydelig. Om det ikke er samsvar, var ikkelineariteten betydelig og vi må søke andre prosedyrer. Nå har det seg slik at McCoy, som jeg lener meg tungt mot, har støtte med basis fra tester. Disse tester viser glimrende overenstemmelse med berekninger. Det er foretatt nødvendige tilnærminger og lineariseringer - for i det hele tatt å komme i mål, kvalifisert juks med andre ord. Dette viser at kaos ikke finnes i disse systemer og at vi prinsippielt kan glemme Strogatz her. Men boka er anbefalelsesverdig! Så til per-s, ja kraften er stor, 0- ca.700 N. Tiden er ekstremt kort, så det mulige arbeidet går mot ingenting omtrent, og det sannsynlige arbeidet går mot ingenting, men det kan jo dokker storrekeran rekne på! (Eller høyest mulig tenkelig påvirkning ca 2 Nm for et av ca. 10000 skudd. Så nå Vinje kan du vel komme med dine tall!)

Enig med du, høgger'n.

Joa, men får litt angst skønner du. Vinje likte ikke statistikken din selv om jeg syntes den var "fin", og jeg syntes at det var et spørsmål helt uten interesse, for skyttere, siden ingen plages. Derfor var det hele av "akademisk" interesse og kun av "betydning" for meg. Så jeg var egenlig ment på å la det hele ligge. Men så tar altså folk helt av og forlanger å gå den tunge veien. Jeg kan vise dokker den veien, fortelle hva man må løse for å kunne si noe om sannsynligheter for kollisjon. Men kollisjon er ikke bare kollisjon. Det finnes alle grader av kollisjon og med en tilhørende sannsynlighetsfordeling - og da begynner det å bli komplisert. Virkningen av en kollisjon er et kompleks som er avhengig av sannsynlighetsfordelingen, dimensjoner, hastighet, tid, materialkonstanter, rotasjon, arealmomenter, form, motstandskoeffisient, løftkoeffisient, normalkraftkoeffisient, Magnuskraftkoeffisient, "overturning"momentkoeffisien, Magnusmomentkoeffisient.... og deres respektive derivater. (Enda er det litt til av mindre betydning - og deformasjonsaspektet til Vinje har jeg da ikke begynt på.) Så jeg veit ikke helt jeg, som før sagt tror jeg ingen skjønner bæra, og gjør de det så hvorfor ikke la andre ta opp ballen. Selv skulle jeg gjerne sett Vinje's ball. En annen ting er at vi mangler alle koeffisientene ovenfor. Det eneste vi kan finne en tilnærming for er motstandskoeffisienten. Så sako 30-06, hva er det egentlig du spør om? Venter du at jeg skal sette meg ned med de matematiske utrykkene i tre dimensjoner med "variabelmengden" ovenfor for å fortelle deg hvor du tar feil og hvorfor, når du vet at du ikke fatter bæra av det jeg allerede har sagt her. Jeg synes ikke du er tjent med denne tilnærmingsmåten, og jeg synes det er litt ufint å kreve konsistent bevisførsel fra min side. Det vitner om en mangende realitetsorientering og forsøk mistenkeligjøring. På en måte tar du på deg kvitfrakken samtidig som du krever at jeg skal gjøre jobben som store laboratorier normalt holder på med. Ut over det, og for min og alle andres del, skal jeg bidra i forhold til det som dukker opp. Foreløpig har det ikke dukket noe opp som det går ann å forholde seg til. Det som skulle ha dukket opp fra deg sako 30-06 var en sannsynlighetsprofil for kollisjon og kollisjonstørrelse relatert til dråpestørrelse og dråpefordeling i rommet. Da hadde vi hatt en ball oppe å rulle. Ellers kan jeg bidra med tilbud om eventyr på sengekanten. Passer det? P.S. Eller så jeg at Loddfåvne var innom. Kanskje vi skulle appellere til han for deformasjonsaspektet; be han pent om å ta seg av det "utpå høsten engang"? Hurra jeg så Vesper var innom også. Kanskje vi får opp kvaliteten på kranglene våre`?

Selvfølgelig er observasjonene riktige; Høggern's, trg'ns og alle de andres, også mine og Vinjes. Observasjoner er ikke riktige eller gale. Det er tolkningen av observasjonene som er riktig eller gale. Observasjonene er ikke empiri engang, i betydningen empirisk forskningsmetode, siden de ikke er systematisert. Likeledes er det ingen grunn til å stille spørsmål ved observasjonene dere har gjort som i sum kan sies å være; ingen effekt av nedbør. Det er den erfaring alle skyttere gjør seg; som før sagt, intet BR stevne eller langholdstevne i inn og utland er avlyst med direkte begrunnelse i nedbørens virkning på kula. Nedbør eksisterer ikke som en forstyrrende faktor i skytteres bevisthet annet enn som et forstyrrende element som vanskeliggjør sikting. Dette er bekreftet gjennom de undersøkelser som er gjort på feltet. Altså stemmer det hele bra med det de fleste har observert i praksis. Litt surt er det derfor å oppleve Vinjes stahet i forhold til målbar virkning av nedbør. På den annen side er jeg helt enig med Vinje. Problemet er også interessant i mine øyne, for noe påvirkning må det være. Det har Vinje helt rett i. Det er også et helt sett av påvirkningfaktorer som øker med prosjektildiameter, hastighet og fluktid og er avhengig av materialer. Spørsmålet er hva disse faktorer betyr og hvilken man kan neglisjere. Likeledes bør man spørre seg om vi sitter på metoder for å analysere problemet. Jeg sitter på noe. Vinje påstår også at han sitter på noe. Ellers ser det tynt ut.

Joda, Vinje. På forrige side oppfordret jeg deg til å klinke premissene. Jeg ville også ha de energibetraktninger du påberoper deg å ha. Først ble det helt stille, så repeterer du "fra forrige side". Om det er en hersketeknikk eller forsøk på utmattelse aner jeg ikke, men jeg sier igjen: Kom med den "energibetraktning" du mener du har dekning for i dine påstander om deformasjon av prosjektiler i nedbør. P.S. Jeg setter i dette øyeblikk med prosjektiler skutt i snø under stevnet i helgen. De viser tegn til å være skutt, ingen tegn til deformering i luft eller ved nedslag i snø! Men det er vel noe gæli med standarden for snø her oppe -eller?

Og fullstendig bambus. Beklager trg'n har sikkert en fremtid etter sine eksamener, men strømmningslæra har'n ikke taket på. Og jeg sier ikke dette for å være ekkel. Dessuten kan jeg tilføye at de Møllerske figurer er basert på en Eulertilnærming. Av reknetekniske hensyn, må man unngå det som kalles en singularitet. De er derfor langt fra riktige, spesielt i endepuktene foran og bak. I tilegg er det en endimensjonal analyse Jeg kan se at rekninga er gjort med et Finite Elemet Method program bereknet på undevisning. Hvem som helst av dere kan få kjøpt det fra USA for en neve dollar. Jeg vil tro at trg'n har bedre programvare på den skola han går på. Det finnes bedre metoder, men de har tydeligvis ikke Møller tilgang til. Ellers skal trg'n ha gjennomgått et statistikk kurs ved den skola han går på. Der skal han ha lært: Om avviket er lite fra ett forsøksett til et annet, må vi ha veldig mange målinger i hvert forsøksett for å kunne påvise forskjellen ved den empiriske metode disse forsøksettene er. Når forskjellen er så liten at forskningsinstitutter ikke finner de etter titusner av skudd, er ikke noen skudd i hytt og pine en forsøkserie eller empiri. Det er ikke noe annet enn en tur i skogen sammen med Jofla, og det er jo bare hyggelig.

Som vanlig mye rart og her kommer mer! Jeg ”har hørt” at 4 riflede gir bedre presisjon enn 6 riflede, mens 6 riflede gir litt lengre levetid. Videre ”nekter” Nygård i Haltdalen å selge 6 riflede løp til sine ”venner”, men insisterer på 5 rifler. 2 riflede Lee Enfield (Metford?) skøt like bra som 4 riflede den gang, men den gang det var da og man får ingen løpsprodusent til å lage 2 riflede i dag. Ellers, er det noen av dokker som veit noe, eller mener dere bare at dere veit noe – syns noe? P.S. Om jeg får velge fra øverste hylle, vil jeg ha 3 bommer med kvasse kanter. Geometrien forøvrig er nesten uinteressant, men de bør ikke være særlig brede og heller ikke særlig høye.

Ja her får du sikkert mange fornuftige svar tenker jeg!

Korrekt igjen Fossdal, men virkeligheten er ikke helt blind. Skadede dyr krysser grenser, blir skutt og innrapporter ikke minst fordi man ikke vil ha griseriet i egen fryser. Videre er det en inført politikk, i alle fall i deler av landet, at alle falldyr skal bringes inn og obduseres. På slike og liknende vis, finner man - med visse reknemetoder som jeg slett ikke går god for- disse stygge tall - som jeg heller ikke går god for, men som jeg vet vil bli brukt mot oss.

Hvordan vet du at påstanden: 6.5% av skadeskytinger ettersøkes er feil - Ladden? Og- håper inderlig du har rett Fossdal!

Jomen vi vinner ikke frem i forsøket på å hvitevaske vår virksomhet ved å henvise til det vi synes er groteskt ved lovlig virksomhet, ratifisert av EU, matilsynet og resten av det organisatoriske kostebinderi. Det er ikke logikken i dette som er styrende, det er følesene, Bambi med store øyne, Rudolf med rød nese, Donald og Dolly, det ville frie uforstyrrede liv, naturkonservatismen etc. etc., mot den brennevinstinkende, blodtørstige, snusetende, rabulistiske psykopaten med bøsse og skarpe patroner som dreper Bambi, og ikke bare det, men Bambi blør og fyrn er jo gærn i utgangspuktet og det er for mange våpen i samfunnet slik at man helt sikkert kan rekne med at før eller siden går han amokk og skyter kjærring, unger og hele barnehagen!

Du har rett i det Fossdal, det har blitt betydelig bedre. Min mening der også er litt differensiert i det jeg mener det ble veldig mye bedre i det jegeropplæringen ble innført, mens det har glidd litt ut igjen i de senere år. En viktig ting til: Det er ikke førstegangsjegerne som er problemet. Det er Gamlingan med et renomé å ta vare på som unskylder seg og lurer seg unna! Og tallene er stygge, og raskt i ferd med å bli styggere etter hvert som DN får samlet seg og/eller prioritert slike oppgaver. Svensketallene er riktig stygge, men etterhvert informative og interesseant lesning for de som gidder å se på det. Spørsmålet mitt er om vi tror oss særlig bedre enn svenskene

Yes Ole-Johan, og da har de ikke et spyflueproblem heller, har de vel?

Om du har gjort reint "så godt du kunne" er det ikke stor fare om du får tak i orginalammunisjon. Faren er ikke større om du får tak i enhetspatroner for Krag og Mauser; som oftest blå eske med D-spiss. Rekruttammunisjon er det jeg selv ville ha brukt. Trykket er lavt og impulsen kort. En annen ting er at selv om en Krag "lett" sprenges, sprenges den ikke på en måte som er farlig. Det spretter ut et lite stykke på toppen av låskassa og så går du rundt med øresus et par dager om du skyter uten hørselsvern. Med hørselsvern vil du som oftest ikke oppdage en spregning før du forsøker å ta ladegrep. I så måte er Kragen en av de aller sikreste våpen å operere. Men vække redd du rekruttpatronene sprenger ikke bøssa de uansett, og er du redd, trekk av de par første skuddene med snor. Puss så reint og du skal se at bøssa er gulle god!

Jo det spiller en betydelig rolle fordi vi ikke klarer å tilbakevise de! Man kan vel trygt si at vi har et gigantproblem når NOAS har bedre dekning med "ryggrad i DN sitt materiale" enn vi jegere har med "kvitvaskinga" NJFF har presentert i alle år.....eller?