Jump to content

Min (foreløpige) verste opplevelse på kjøkkenet


SNiko

Recommended Posts

Må få ut litt frustrasjon her nå... :trist:

 

I dag hadde jeg tenkt å lage en bedre middag, hovedsaklig til meg og min onkel som kommer oppover for å jakte elg. Jeg fant fram indrefilet av elgkalv og la den på kjøkkenbenken for tining. For 20 min siden, var jeg nede for å fortelle au-pairen i familien at hun ikke trengte å lage middag i dag, pga at flyet som onkelen min skulle ta, var kansellert og at han ikke kommer før sent i kveld.

 

javel sa hun, hun hadde allerede laget middag, men det fikk bare være. Jeg tenkte med en gang på indrefileten jeg hadde latt ligge på kjøkkenbenken :| . Au-pairen kjørte på butikken og skulle hente min lillebror. Jeg gikk inn i huset og på kjøkkenet. Der lå det ingen indrefilet... :shock:

 

Jeg så det stod en panne på plata med lokk over. Jeg kikket forsiktig over kanten, synet som møtte meg var forferdelig :cry:

Hun hadde tatt indrefileten av en elgkalv, skjært den i 1,5 cm- skiver og kokt det (!) :cry:

 

Har egentlig bare meg selv å skylde da jeg glemte å si fra om at jeg skulle bruke det kjøttstykket senere i kveld..men uansett..

 

Hadde heldigvis en ytrefilet liggende på lur, får håpe den tiner og er klar til ekspedering innen klokken 21.30.

 

en frustrert hilsen SNiko

Link to comment
Share on other sites

Kjerringa har laga biff av hjort 1 gong, det gjer ho aldri igjen.. Når eg fekk servert biffen, så var den grå tvers gjennom, det "skrytet" som ho fekk for den middagen der, den blir aldri glømt, og eg er i grunn oppnevnt som biffsteiker, for all ettertid... :roll:

 

Har min fulle sympati for deg SNiko... :)

Link to comment
Share on other sites

Oppstykking av kjøt er ikkje ein stor greie i mange delar av verda. I Asia, til dømes, er det ofte alt for varmt til å henga kjøt, så der et dei alt så kjapt dei kan før det råtnar i stykker. I tillegg blir kjøtet som regel laga til stort sett på to vis: anten ved lang koking, som i til dømes ein indisk curry eller ein filipinsk adobo, eller så blir det skåre fint og tynt og tilberedt kjapt, som kinesisk sháo (hurtigsteiking) eller indonesisk satayspyd. Då har det ofte ikkje så mykje å seia om ein et lårtunge eller filet.

 

På den andre sida har me jo ikkje så reint få norske ungar som aldri lærar seg meir om matlaging enn at dei må ta plastikken av grandiosaen før dei legg den inn i omnen :shock:

Link to comment
Share on other sites

Hushjelpen (au pair) som kommer til Norge kan godt få litt mer respekt enn den latterliggjørningen hun blir utsatt for her. Mest sannsynlig er det snakk om en fra ett øst-asiatisk land, slik "oysteinlarsen" er inne på. Kansje lager hun mange gode retter til familien som får ett innblikk i hennes matkultur og hun i våres. Alt må læres. Hvis hun kommer fra ett lav-inntekts land i sørøstasia sender hun sikkert også store deler av sine 4000 kroner til familien sin, enten det er egne barn eller foreldre. (kan jo også være en svenske da).

En ærlig tabbe av en hardtarbeidende hushjelp er ikke det jeg ler mest av.

Link to comment
Share on other sites

Ellers kan eg nemne ein historie frå femtitalet om ein direktør som var feinschmecker på rakefisk og hadde fått tak i to fine butter med prima vare frå ein venn, som han tok med heim og lot husholderska ta seg av. Stor og høg var stemninga i stua når ho bar inn eit digert fat med rykande varm, nykokt rakeaure.

Link to comment
Share on other sites

Eg nektar å tru det kan vera jævligare enn når min ungarske gangnabo på Sogn studentby, som var ein jækel på å frityrsteike, prøvde seg på å frityrsteike lutefisk.

 

Eg gjentar: frityrsteike lutefisk.

 

Alle hugsar frå kjemitimene på ungdomsskulen kva som skjer når du kokar saman lut og fett? Alt du treng, er ein emulgator, og det ser ut som fiskeslim gjer jobben, så har du vaskekte såpe. Stakkars mannen, eg fekk så vondt av han at eg labba heile vegen ned til Ica og handla salttorsk til han og kokte i staden, og alt blei ordna opp i. Dagen etterpå laga han verdshistorias beste gulasj som takk.

 

Men den lukta...og det synet av kokeplata dekka av skjelvande, fiskete såpeskum :shock:

Link to comment
Share on other sites

Vær ekstra obs!

Halvfull og i dårlig lys kan kanel og malt pepper lett forveksles. For min del har dette resultert i en del underlige stekeopplevelser.

Når det ligger nydelig kjøtt i pannen og lukter stekte kanelboller så går til slutt alarmen!

Link to comment
Share on other sites

Å koke rakfisk er ikke så uvanlig. Bestemor gav ofte rakfisken et raskt oppkok hvis hun syntes den var for kraftig. Mildnet smaken ganske mye.

Det er også nok av elgjegere som ikke ser forskjellen på filet og lårtunge. Har også vært borti elgjegere som maler opp alt kjøttet, og fordeler farsen med desimalvekt.

Link to comment
Share on other sites

I programmet "Reinlykke" på TV for et par år siden så vi jo at fjellf... reindriftssamene kokte indrefilet av rein når de skaut seg en nisterein.

Som han sa da; "Mange liker jo å steike indrefileten, men vi koker den!"

 

:-)

 

Du kan godt koke biff! Eller, koke og koke - det er same prinsippet som med fisk. Ein skjærar ut fine biffar av indrefilet, og samlar dei litt med å binda eit lite stykke hyssing rundt dei så dei held seg fine og runde. Så let ein dei trekka langsomt til dei er fine og rosa inni, eller koss ein vil ha den, i god, sterk kjøtkraft som ligg godt under kokepunktet. Definitivt annleis enn steikt biff, og absolutt noko for den som er glad i den gode, reine kjøtsmaken framfor noko. "Boeuf á la ficelle" kallar ein det, (biff)kjøt i snøre!

 

I tillegg er uttrykket i trynet til folk som får vita at det blir "kokt biff tell mæddas" verdt ganske mykje i seg sjølv.

Link to comment
Share on other sites

Å koke rakfisk er ikke helt ukjent i enkelte deler av landet. Jeg mener å ha hørt at det gjøres i Vang i Valdres.

 

Kokt indrefilet av elg har jeg fått servert. Jeg var vitne til hele seansen. Først bli en mengde indrefilet delt opp i biffer, deretter stekt i panne breddfull av biffer og godt saltet. Det kokte mer enn det stekte. Deretter var det opp i ei gryte med vann for en times trekking. At en indrefilet kan bli så tørr og grå sliter jeg fremdeles med å fatte. Det er til å gråte av.

 

Her er årets indrefilet:

997392.jpeg

Den lukta ikke ulikt hodene og skinnene som hadde ligget på bakken utenfor ei uke. Det skulle vært dødsstraff for slikt!

Link to comment
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Create New...